dame på si...

[Gjest Gjest]

Man vet veldig godt at det er VELDIG feil.. Samtidig vet begge to at de er de rette for hverandre! Når situasjonen er som den er går det mest i sex, for begge parter vil på en måte holde følelsene litt på avstand siden det er barn med i bildet.. (Hun er singel, han er gift og har 2 barn). Det er naturligvis ikke bare-bare å bryte ut av et forhold da!!

Jenta sliter veldig med hva hun skal gjøre. Samvittigheten gnager voldsomt, og hun har tross alt en moral (tro det eller ei..). Likevel VET hun så INDERLIG godt at dette er mannen i hennes liv, og hun ser ikke for seg å dele livet med noen andre. Det er ikke bare en forbigående forelskelse, eller spenningen ved at han er uoppnåelig.. Hun VET bare at det er han hun vil ha.

Han har også veldig sterke følelser for henne, men sliter med tanke på fruen og barna. Han har det ikke så voldsomt godt der han er i dag, men etter et så langt forhold er det heller ikke lett å bryte...

Hva gjør man? Skal man fortsette å leve i et forhold man ikke har det bra i "bare" pga barna? Hva bør HUN gjøre? Bør hun holde seg unna selv om hun vet dette er Mannen med stor M?

(dette har pågått i nesten to år)

[Gjest Gjest]

Ingen med innspill her..?

[Asteria]

Utroskap er uakseptabelt.. Så her er det helt klart et valg som må tas.. Kan ikke fortsette slik!

[Siiw]

At det er mulig, ble forvirret!

Men dama burde bryte ut av forholdet fordi den gifte kommer ikke til og gjøre det, pga barna! og mannfolk er feige!

[Perledrøm]

Forventer du virkelig å få andre svar enn "glem ham"?

[Havbris]

Dette er utroskap - og han må ta et valg her - han kan ikke gå bak ryggen på kona si på denne måten (uansett hvor dårlig han synes han har det hjemme). Dette handler ikke først og fremst om hensynet til barna men om respekten for kona og forholdet deres. Hvis han synes forholdet er dårlig får han ta tak i det og gjøre noe med det eller så får han velge det bort. Her kreves handling. Har selv vært utsatt for utroskap og vet hvor jævlig det er.

[Gjest womenwomen]

Dette er utroskap - og han må ta et valg her - han kan ikke gå bak ryggen på kona si på denne måten (uansett hvor dårlig han synes han har det hjemme). Dette handler ikke først og fremst om hensynet til barna men om respekten for kona og forholdet deres. Hvis han synes forholdet er dårlig får han ta tak i det og gjøre noe med det eller så får han velge det bort. Her kreves handling. Har selv vært utsatt for utroskap og vet hvor jævlig det er.

Vil dere begge to ha hverandre - sterkt nok ! Bør dere heller være sammen mener jeg, for da er dere mer " ment for hverandre " . Hvorfor kaste vekk livet sitt på dårlige forhold av fornuft ? Gi meg en god grunn annet enn barna ? Mannen er jo like mye far til barna sine - selv om han ikke bor sammen med moren , han mister jo ikke ungene uansett . Er opp til deg om du vil det, bli i et ulykkelig forhold - eller vil gå for den du vil ha . Men du må velge .Du kan ikke ha begge to : )

[Gjest Gjest]

Enten så går du ut av ekteskapet og blir sammen med elskerinnen eller så avslutter du det. Grunnen er at det ikke er din rett å la dn kone utsettes for det helvete det er at hennes mann årevis puler noen andre. Er du i et forhold har du en forpliktelse og det du gjør er jævlig grusomt for noen andre. At det føles godt for deg er ikke særlig relevant. Du har ikke rett til å bedra et annet menneske på den måten. At du har satt deg i den situasjonen at den du mener du hører sammen med ikke er din kone men en annen er DITT problem og DIN sorg og er ikke noe din kone bør bære ekstra sorger ovenfor annet enn at forholdet tar slutt nå eller etter a barna er blitt store. Jeg sier ikke at du må bli. Det er din rett å gå, men du har ikke rett til å pule bak hennes rygg.

[Kjetil S.]

En gang utro...

[Gjest NewMonkey]

Å bruke barna som argument for å ikke gå fra kona er dårlig. Det er bedre at barna vokser opp med foreldre som er glade og fornøyde, enn å vokse opp med gifte foreldre som burde vært skilt...

[Gjest womenwomen]

Å bruke barna som argument for å ikke gå fra kona er dårlig. Det er bedre at barna vokser opp med foreldre som er glade og fornøyde, enn å vokse opp med gifte foreldre som burde vært skilt...

Helt enig ! Har dere mange dårlige dager sammen som par - har barna deres også mange tunge dager pga dere og den dårlige stemningen hjemme .Er ikke gøy å vokse opp med foreldre som sliter og er ulykkelige sammen , krangler osv . Da er det bedre å gå !

[Becquerel]

Helt enig ! Har dere mange dårlige dager sammen som par - har barna deres også mange tunge dager pga dere og den dårlige stemningen hjemme .Er ikke gøy å vokse opp med foreldre som sliter og er ulykkelige sammen , krangler osv . Da er det bedre å gå !

Greia med det der med gifte folk og utroskap , er at forholdet ikke alltid trenger å være "dårlig" , for at den ene parten skal være utro . Forholdet er jo ikke etter en romantisk eller etisk målestokk optimalt , hvis noen er utro , men kan være bedre eller dårligere enn andre forhold uten utroskap , på andre områder .

Endret 10. januar 2010 av Becquerel

[SMann]

Det er lett å være fornuftig når man ikke er i situasjonen. Mitt råd er å få litt avstand og tenk....

[Gjest Gjest]

Hvis en mann kan gå fra kona si for deg, hvilken garanti har du for at han ikke finner på å gjøre det samme mot deg senere?

[Havbris]

Til deg du mann som lurer på hva du skal gjøre når du har et forhold på si. Jeg kan ikke gi deg råd om det - men jeg kan råde deg til å tenke over hva du utsetter kona di for. Å bli utsatt for utroskap - det å oppleve at partneren din går bak ryggen din slik du nå gjør overfor kona di - kan utløse sterke psykiske reaksjoner som det kan ta lang tid for henne å komme seg igjennom. Det kan utløse sterke reaksjoner som går på selvfølelsen, følelsen av nedverdigelse, krenkelse og det å ha blitt til et null.

Barna deres klarer seg nok uansett - de vil jo ha en pappa selv om han ikke bor sammen med moren. Men du har hensynet til kona di å tenke på først og fremst - og du blir nødt til å gjøre et valg selv om du opplever det som vanskelig. Det å fokusere på at det er vanskelig for deg blir for egoistisk akkurat nå - dette handler om hvordan du ønsker å behandle kona di.

Jeg kan anbefale deg en bok av Frode Thuen med tittelen "Utro - kjærlighetens bakkgater" - den kan gi deg hjelp til å forstå hva du holder på med og hvilke konsekvenser din utroskap kan få for kona di, - deg selv og den tredje part.

[Ilyena]

He HE, Høres ut som litt av en mann en har skaffet seg. Det gjelder vel for begge jentene..

Han skulle ha brutt ut av forholdet med konen for lenge siden. Hadde han virkelig brydd seg om kona og barna, så hadde han tatt tingene sine og pakket eller latt vær og ha en annen kvinne på si Hvis man er gift så er man gift og da følger man de "reglene" som kommer med en slik forpliktelse. Hvis det er et problem så skulle man ikke vært gift. Det er pur egoisme. En må gjerne si: men hans følelser og det er så vanskelig for ham og det er lettere sagt en gjort. Ting er som oftest lettere sagt en gjort, emn det er ingen grunn til og ikke hoppe i det. Spesielt ikke når man står ansvarlig for den situasjonen. Hvilket forhold tror du barna ville fått til faren om han ble fersket.Hvordan ville konen følt det ved og oppdage noe slikt på egen hånd.

Hvis min mann fant en annen (vi har barn), så ville jeg hatt lettere for og komme over situasjonen hadde han dratt fra meg pga han fant en annen, Enn og sitte igjen som en idiot etter å ha funnet ut at min mann hadde hatt en affære i så mange år.

Klarer han ikke bryte ut av forholdet med sin kone og kommer med lovnader om at snart snart og masse unnskyldninger for hvorfor ikke, burde elskerinnen vurdere sin posisjon hos elskeren sin. Ikke pakke det inn i løgner og glorifisere sin egen verd hos vedkommende.

Det er ikke sikkert det er konen som er den naive parten som ikke vet noenting. Det kan og være elskerinnen som er fanget i en posisjon, der en pga følelsene ikke klarer og bryte ut men velger og sette seg som nummer to.

Det eneste som er sikkert er at mannen burde ha baller nok til og bryte ut av ekteskapet. For han skåner ikke konen og barna mved og ha et forhold på si og tie om det han holder dem for narr og frarøver konen en mann som elsker henne og bare henne og et forhold der man ikke lever på en løgn. Han skåner kun seg selv.

[Gjest womenwomen]

He HE, Høres ut som litt av en mann en har skaffet seg. Det gjelder vel for begge jentene..

Han skulle ha brutt ut av forholdet med konen for lenge siden. Hadde han virkelig brydd seg om kona og barna, så hadde han tatt tingene sine og pakket eller latt vær og ha en annen kvinne på si Hvis man er gift så er man gift og da følger man de "reglene" som kommer med en slik forpliktelse. Hvis det er et problem så skulle man ikke vært gift. Det er pur egoisme. En må gjerne si: men hans følelser og det er så vanskelig for ham og det er lettere sagt en gjort. Ting er som oftest lettere sagt en gjort, emn det er ingen grunn til og ikke hoppe i det. Spesielt ikke når man står ansvarlig for den situasjonen. Hvilket forhold tror du barna ville fått til faren om han ble fersket.Hvordan ville konen følt det ved og oppdage noe slikt på egen hånd.

Hvis min mann fant en annen (vi har barn), så ville jeg hatt lettere for og komme over situasjonen hadde han dratt fra meg pga han fant en annen, Enn og sitte igjen som en idiot etter å ha funnet ut at min mann hadde hatt en affære i så mange år.

Klarer han ikke bryte ut av forholdet med sin kone og kommer med lovnader om at snart snart og masse unnskyldninger for hvorfor ikke, burde elskerinnen vurdere sin posisjon hos elskeren sin. Ikke pakke det inn i løgner og glorifisere sin egen verd hos vedkommende.

Det er ikke sikkert det er konen som er den naive parten som ikke vet noenting. Det kan og være elskerinnen som er fanget i en posisjon, der en pga følelsene ikke klarer og bryte ut men velger og sette seg som nummer to.

Det eneste som er sikkert er at mannen burde ha baller nok til og bryte ut av ekteskapet. For han skåner ikke konen og barna mved og ha et forhold på si og tie om det han holder dem for narr og frarøver konen en mann som elsker henne og bare henne og et forhold der man ikke lever på en løgn. Han skåner kun seg selv.

FØLELSENE DINE TS - ER FORNUFTIGE !

Nå har forskere funnet ut at dine følelser er fornuftige også - les Illustrert vitenskap . Når du ikke vet hva du skal gjøre - forteller følelsene dine hva som er riktig å gjøre og vil seire til slutt .

Følg det gamle ordtaket - " velg med hjertet " . Når har også forskere ENDELIG funnet ut at det blir riktig og er fornuftig i de fleste situasjoner .

Også eks ved bilkjøp og de kan velge mellom flere . Vil dine følelser instinktivt lede deg til det beste kjøpet . Når du blir tvunget til å stole på dem og de har lite kunnskap på forhånd - seirer følelsene og viser riktig vei .

Hilsen WW

[Gjest Gjest_Rita_*]

Man vet veldig godt at det er VELDIG feil.. Samtidig vet begge to at de er de rette for hverandre! Når situasjonen er som den er går det mest i sex, for begge parter vil på en måte holde følelsene litt på avstand siden det er barn med i bildet.. (Hun er singel, han er gift og har 2 barn). Det er naturligvis ikke bare-bare å bryte ut av et forhold da!!

Jenta sliter veldig med hva hun skal gjøre. Samvittigheten gnager voldsomt, og hun har tross alt en moral (tro det eller ei..). Likevel VET hun så INDERLIG godt at dette er mannen i hennes liv, og hun ser ikke for seg å dele livet med noen andre. Det er ikke bare en forbigående forelskelse, eller spenningen ved at han er uoppnåelig.. Hun VET bare at det er han hun vil ha.

Han har også veldig sterke følelser for henne, men sliter med tanke på fruen og barna. Han har det ikke så voldsomt godt der han er i dag, men etter et så langt forhold er det heller ikke lett å bryte...

Hva gjør man? Skal man fortsette å leve i et forhold man ikke har det bra i "bare" pga barna? Hva bør HUN gjøre? Bør hun holde seg unna selv om hun vet dette er Mannen med stor M?

(dette har pågått i nesten to år)

Det er ikke mulig å ha sex uten følelser, dersom man faktisk er forelsket! Og over to år ?!

Hun er nok helt sikkert opp over ørene forelsket, han - not so much!

Høres mer ut som en klassisk "min kone forstår meg ikke", dessverre.

[Gjest Gjest]

Man vet veldig godt at det er VELDIG feil.. Samtidig vet begge to at de er de rette for hverandre! Når situasjonen er som den er går det mest i sex, for begge parter vil på en måte holde følelsene litt på avstand siden det er barn med i bildet.. (Hun er singel, han er gift og har 2 barn). Det er naturligvis ikke bare-bare å bryte ut av et forhold da!!

Jenta sliter veldig med hva hun skal gjøre. Samvittigheten gnager voldsomt, og hun har tross alt en moral (tro det eller ei..). Likevel VET hun så INDERLIG godt at dette er mannen i hennes liv, og hun ser ikke for seg å dele livet med noen andre. Det er ikke bare en forbigående forelskelse, eller spenningen ved at han er uoppnåelig.. Hun VET bare at det er han hun vil ha.

Han har også veldig sterke følelser for henne, men sliter med tanke på fruen og barna. Han har det ikke så voldsomt godt der han er i dag, men etter et så langt forhold er det heller ikke lett å bryte...

Hva gjør man? Skal man fortsette å leve i et forhold man ikke har det bra i "bare" pga barna? Hva bør HUN gjøre? Bør hun holde seg unna selv om hun vet dette er Mannen med stor M?

(dette har pågått i nesten to år)

Det der er standard problemstilling nå til dags i mange forhold.

Det beviser det moralske forfallet som dagens samfunn er i, og hvor egoistisk mange er blitt. Mannen tror at gresset er grønnere på den andre siden, imens hun jakter på det spennende og det forbudte.

Mitt tips er å holde seg unna de som er i forhold, og igjen; de som er i forhold, hold dere unna personer som dere føler dere tiltrukket av. Å bagatellisere tiltrekninen og tro at man klarer å holde det på vennestadiet er en dårlig unnskyldning for å kunne pleie egoet sitt.

De som er i dårlige forhold bør heller bruke energien sin på å løse problemene og gjenskape den gnisten som engang var, og hvis ikke det går; bryte ut av forholdet. FØRST DA er det fritt fram for andre.