Kunne du vært sammen med noen som kler seg med pels?

[Max Magnus]

Jeg er til fordi menneskene skjønte at pelsen på dyrene kunne holde dem varme, så svaret er ja - uten tvil! Jeg tror ikke hver eneste produsent av den type klesplagg voldtar og mishanlder dyrene ørtogførti ganger før pelsen rives av dyret mens det fremdeles lever.

De som mener syntetisk stoff er det beste mot kulde har aldri opplevd kulde før.

[TanteBrun]

Jeg er til fordi menneskene skjønte at pelsen på dyrene kunne holde dem varme, så svaret er ja - uten tvil! Jeg tror ikke hver eneste produsent av den type klesplagg voldtar og mishanlder dyrene ørtogførti ganger før pelsen rives av dyret mens det fremdeles lever.

De som mener syntetisk stoff er det beste mot kulde har aldri opplevd kulde før.

Enig

[Gjest Fropessor Snurre]

Ett dyr som lever naturlig ute er helt greit, men kvaliteten på pelsen dems er ikke høy nok til å brukes til dyre produkter som feks kåper, for å ha så høy kvalitet må dyret leve med nettingvegger og nettinggulv hele livet og det er og blir feil.

Går da utifra at de villminkpelsene jeg har som er arvet er ok å bruke?

Jeg har endel pels som er gjenbruk. Snittet og fasongen får man ikke kjøpt i butikker i dag, da pelsene er 50-70 år gamle.

Synes det blir feil å si at mennesker som går med pels er syke, mangler IQ eller er dumme.

Jeg kan ikke si at jeg synes at Aretha Franklin, Madonna eller Dronning Elizabeth er det overnevnte:

Aretha Franklin

Madonna

Dronning Elizabeth

Jeg synes det er groteskt at man skal drapstrue mennesker som går med pels, eller si at denne jenta med pelsforet morgenkåpe fortjener å bli flådd levende fordi hun har på seg det hun har...

Endret 12. januar 2010 av Fropessor Snurre

[Gjest Gjest]

Går da utifra at de villminkpelsene jeg har som er arvet er ok å bruke?

Nei så absolutt ikke... villmink har ikke høy nok kvalitet på sin pels til å bli brukt på kåper så du jo...

[Gjest Fropessor Snurre]

Liker ikke disse pelsene, de er laget av baby-lam!

Persianer (oppr. en tysk betegnelse, russ. karakul), pelsskinn fra lam av karakulsau. Opprinnelige produksjonsland er Russland og Afghanistan. I 1909 innførte tyske fagfolk en ren karakulrase til Sørvest-Afrika (Namibia) og startet et oppdrett som ble meget vellykket. Skinn herfra markedsføres under betegnelsen Swakara, forkortelse for eng. South West African Karakul. I alle produksjonsland er det forbudt ved lov å påvirke karakulsøya så den kaster for tidlig. Lammene slaktes i løpet av det første døgnet, senest innen 10 døgn. De små lammene har krøller eller mønster i hårkledningen som er karakteristiske for persianer og breitschwanz.

De fleste skinn er sauesvarte, en del er grå eller brune. Skinn med pen farge benyttes naturell, alle andre farges, fortrinnsvis svart. Det finnes mange lammeskinn som har meget til felles med persianer; f.eks. halvpersianer, shiras, salzfelle, bessarabiske lam, krimmer, kum, indiske lam fra distriktene omkring Multan og Delhi.

Persianerkåper ser man forresten ikke så mye av lenger, de som går med dem er enten gamle damer eller folk som har arvet. Fretex får visst en hel drøss av nettopp disse kåpene fordi de også blir sett på som umoderne. Kåpene blir ikke kastet, men gjenbrukt.

Pelsverk- klesplagg forarbeidet av skinn med hår eller dunkledning. Dyrefellen er menneskets eldste klesplagg. Gamle hulemalerier viser at Crô-Magnon-menneskene, som levde for 40 000–50 000 år siden, brukte skinn til å kle seg i, sikkert som vern mot kulden. I Det gamle testamente er ordene kappe og fell identiske. De første kjente opplysninger om pels og pelshandel skriver seg fra Egypt, Palestina, Assyria og Babylonia. På mange malerier av De hellige tre konger ser man at de bærer hermelinskåper, tegnet på høy verdighet. I de første tre hundreårene e.Kr. ble pelsverk båret av romerske patrisiere som tegn på stilling og rang. På slutten av 300-tallet ble pelsverk alminnelig mote for romerske borgere.

Særlig i middelalderen ble pelsverk flittig brukt, ikke bare som nødvendighetsartikkel, men i like stor utstrekning som smykke. Til daglig bruk ble skinn av katt, kanin og lam mest anvendt. I middelalderen var det nesten utelukkende menn som bar pels. Omkring midten av 1300-tallet begynte kvinnene for alvor å bære pelsverk.

Pelshandel er kanskje verdens eldste næringsvei, og buntmakerfaget har en like lang historie. I nyere tid økte også etterspørselen etter pelsverk i Europa. Det viste seg at Amerika var et enormt viltreservoar. Franskmennene var først ute med oppkjøp av kanadisk pelsverk, og da engelske ekspedisjoner fulgte etter i 1578, gikk allerede 150 franske skip i fast pelsfart. Da Hudson's Bay i 1670 startet sine auksjoner med pelsskinn, ble London det naturlige midtpunkt for internasjonal omsetning særlig av rå uberedte skinn, mens Leipzig med sine pelsberederier og fargerier og kyndige buntmakere ble en viktig markedsplass for handel med foredlede skinn og halvfabrikata. I Russland ble de store pelsmarkeder i Arkhangelsk og Nisjnij Novgorod etablert under Katarina 2s regjeringstid. Russiske ekspedisjoner drev fangst i arktiske strøk både av oter og arktisk rev. Da så Pribylov oppdaget øyene (Pribilof Islands) i Beringhavet, hvor pelsselen kommer for å yngle, økte fangsten betydelig, og Russland utviklet seg til å bli en av verdens største pelsskinnleverandører.

I Norge var skinnhandelen et livfullt og karakteristisk innslag på de gamle markedsplasser Grundset, Kongsberg, Fagernes, Røros og Bossekop. Skinn var et viktig byttemiddel og også en slags verdimåler.

Nå foregår så godt som all førstehåndsomsetning av pelsskinn på store internasjonale skinnauksjoner. For salg av skinn produsert eller fanget i Skandinavia foregår auksjonene i Helsinki, København og Oslo, dessuten har skandinaviske organisasjoner for pelsdyroppdrett startet et auksjonsfirma i Hong Kong. Andre store skinnauksjoner finner sted i St. Petersburg, Leipzig, London, New York, Seattle og Toronto. Skinnene frembys alt vesentlig i rå uberedt stand, men for enkelte skinnsorters vedkommende beredt og farget, dels som halvfabrikata. Tilbud og etterspørsel samt farge, kvalitet og størrelse er avgjørende faktorer for de priser som oppnås.

Alt i 1911 kom det i stand en avtale mellom Storbritannia, Japan, Russland og USA om beskyttelse av den nordlige pelssel, og dermed fulgte fangstregulering. I de fleste land er det innført fangstregulering eller totalforbud mot fangst for å beskytte de dyrestammer som er blitt for hardt belastet. I Canada er det store reservater hvor beveren er under kontinuerlig observasjon og lisensiert fangst. I Russland, hvor det drives en regulert produksjon av sobel, har en begrenset beskatning vist seg å være nødvendig for at næringsgrunnlaget ikke skal svekkes.

Det stadig stigende internasjonale behov og den sviktende tilgang på viltdyrskinn gjorde at man begynte å eksperimentere med oppdrett av pelsdyr. Sølvrevavlen ble det første og meget spennende kapittel i norsk pelsdyravls historie, og det viste seg snart at vi ikke hadde vanskeligheter med å hevde oss i konkurransen. Da så mutasjonen platinarev kom i slutten av 1930-årene, var grunnlaget lagt for en ny norsk næring. Den norske farmblårev regnes som den beste i verden. Det ble minkens hjemland USA som etter de epokegjørende resultater med mutasjonsrev i Norge først nyttiggjorde seg mutasjoner av mink i systematisk avl.

Uansett om det er skinn av ville dyr, husdyr eller farmproduserte dyr, vil et pelsskinns styrke først og sist være avhengig av hårets naturlige egenskaper. Dernest er det av den største viktighet at skinnet er flådd i den rette tidsperiode og tørket eller saltet korrekt. Den etterfølgende pelsberedning er avgjørende for lærets smidighet og for at hårlagets naturlige egenskaper skal komme til sin fulle rett, pelsberedning. Den videre bearbeidelse av pelsskinnet hører under buntmakerens arbeidsområde.

Pelsverkets anvendelse har skiftet gjennom tidene og følger i store trekk de klimatiske behov og motebildet. Organisasjonene for pelsprodusenter deltar nå ikke bare med markedsføring av selve råvaren, men avholder også konkurranser for designere og motekunstnere om den beste og mest attraktive utforming av det ferdige produkt. Dagens pelsverk kan av flere grunner betegnes som et kunsthåndverksprodukt, og det stilles høye krav til alle som deltar i produksjonen. I bl.a. Frankrike, Tyskland og USA finnes det spesielle skoler for videreutdannelse av håndverkere innenfor pelsfaget. Bekledningsplagg laget helt av pelsskinn og med pelshårene vendt ut, ble lansert i 1850-årene av parisskredderen Jacques Doucet. Nå er pelsverk allment brukt både til hverdag og til fest, også av de yngre generasjoner. Dette har ført til økt etterspørsel også etter rimeligere typer, og en rasjonalisering i fremstillingen. Skinnsorter eller små stykker av pelsskinn som tidligere hadde en begrenset anvendelse fordi de var f.eks. tunge, grove, stygge i fargen, for små restestykker eller kanskje bundet til tradisjonell bruksmåte, forarbeides nå til tidsmessig pelsverk.

Land med rikelig tilgang på håndverkere og billig arbeidskraft har fremstått som store leverandører av ferdig forarbeidede varer. En meget stor del av det ferdige pelsverk som nå omsettes i Norge, er fremstilt i utlandet. Vår egen buntmakerproduksjon har gått sterkt tilbake, men buntmakeren er fremdeles spesialisten som ikke bare selger ferdig forarbeidede gjenstander, men som fortsatt syr etter mål, reparerer, pleier og oppbevarer pelsen.

Vanligvis omtales de respektive skinnsorter med sine korrekte zoologiske navn, kanskje med undertittel for å angi fra hvilket land eller distrikt de kommer. For noen skinnsorters vedkommende benyttes imidlertid fremdeles betegnelser som kan spores langt tilbake i pelsfagets historie. Markedsføringsnavn er i noen tilfeller innført, særlig av pelsdyrfarmernes organisasjoner. Betegnelser som SAGA benyttes for mink og rev produsert i Skandinavia, EMBA-mink står for mutasjonstyper av mink oppdrettet hos medlemmer av Mutation Mink Breeders Association i USA, mens persianerskinn fra Sørvest-Afrika (Namibia) selges under betegnelsen Swakara (South West African Karakul). Markedsføringsnavnene borger til en viss grad også for kvalitet.

Den høyst nødvendige fredning, dels sterk begrensning av fangst på ville dyr, har ført til en betydelig økning i farmskinnproduksjonen. Bestemmelser om fellings- og omsetningsforbud i henhold til internasjonal avtale er vedtatt av de fleste land og overvåkes i Norge av Direktoratet for Naturforvaltning i Trondheim.

Av de mer kjente skinnsorter som anvendes til pelsverk produseres følgende også i farm og i et betydelig antall: chinchilla, ilder, mink, mårhund, nutria og rev, dessuten persianer og breitschwanz, som utgjør en egen del innen husdyrproduksjonen. Av skinn eller huder fra husdyr kan nevnes: hest og føll, geit og kidd, kanin, katt, ku og kalv foruten sau og lam.

Pelsskinn fra ville dyr benyttes i stadig mindre grad til pelsverk. Årsaken er ikke bare fredningsbestemmelser og fangstbegrensninger, men også en økende forståelse blant forbrukerne for bevaring av viltbestanden. Av pelsskinn fra ville dyr som fremdeles brukes til pelsverk kan nevnes: bisam, bever, ekorn (gråverk), hamster, hare, kanin, muldvarp, murmeldyr, mårhund (tanuki), nutria, opossum, røiskatt (hermelin), skunk, vaskebjørn, ulv, coyote. Fangst av sel var inntil for få år siden en betydelig næringsvei, og selskinn ble meget benyttet bl.a. til pelsverk. Nå gjelder også strenge fangstbegrensninger for sel. Absolutt fangst- og omsetningsforbud gjelder bl.a. for aper, isbjørn, gepard (cheetah), chinchilla, jaguar, leopard og snøleopard, oter, ozelot, enkelte ulve- og revearter.

Pelsskinnet er et naturprodukt, det krever håndverksmessig behandling, og det ferdige pelsverket vil som regel være relativt kostbart. Varigheten er i stor grad avhengig av hensynsfull bruk og pleie. Høye temperaturer, sterkt sollys, fuktig luft eller regn, tett sammenpakket eller mangelfull opphenging kan fort virke skadelig både for hårlag og lær foruten at pelsmøll og pelsklanner kan forårsake betydelige skader. Den beste og sikreste oppbevaringen av pelsverk over lengre perioder er ved romtemperatur +2,5– +6 °C og ved 60–80 % relativ fuktighet. Kjemiske møllmidler kan benyttes med forsiktighet, men bør helst ikke komme i direkte berøring med pelsverket.

[Ella_Grey]

Prinsippet....

Hmmm...

Vi dreper et vakkert (skade)dyr, og da har vi to alternativer:

1: kaste hele dyret på søpla og la det råtne, eller

2: bruke det som kan brukes av dyret

Hva viser mest respekt for dyret?

Jeg mener alternativ 2.

Å drepe et dyr, uten å bruke de ressursene det tilbyr, er ikke mindre enn respektløst i mine øyne.

Jeg er enig i at hvis man skal drepe et dyr, så bør man bruke så mye som mulig.

Problemet er bare at når dyr lever hele livet sitt i fangenskap, i bur - uten mulighet til å stå på noe annet enn metall-netting. Og uten å få noen mulighet til å følge sine naturlige instinkter. Så er prinsipp- og respekttoget kjørt. For å behandle dyr på den måten er ikke å vise respekt for et levende vesen.

Jeg har ikke noe i mot pels av ville dyr. Men de aller, aller fleste pelsene er fra pelsdyroppdrett, og derfor syns jeg at bruk av pels er feil. Man kan ikke gå rundt å spørre folk om det er oppdrettspels de har på seg heller, så derfor skuler jeg på de i pels. Og jeg hadde syns det var mye mer prestisje/akseptabelt å ha en pels dersom jeg visste at alle pelser kom fra ville dyr.

Og man kan godt si at det ikke er noe som varmer like mye som pelsverk. Amundsen brukte pels da han gikk til Sørpolen, det var sikkert en medvirkende årsak til at ekspedisjonen ble vellykket. Men de fleste skal ikke utsette seg selv for sånn kulde. Hvis pels var en nødvendighet under norske forhold ville det vært mange flere forfrysninger her til lands.

[Gjest Gjest]

Og jeg hadde syns det var mye mer prestisje/akseptabelt å ha en pels dersom jeg visste at alle pelser kom fra ville dyr.

Noen mener at pelser skaper sosiale skiller og at det er også en grunn til at så mange er imot denne bruken. For med pels viser man også til at man har penger til å kjøpe.

[Gjest Gjest]

Men de aller, aller fleste pelsene er fra pelsdyroppdrett, og derfor syns jeg at bruk av pels er feil.

Vel, det går an å se forskjell hvis man er interessert i å lære. :-p

Forøvrig er det slik at flere dyr (enn dem som dør for å lage pelskåper) dør for å opprettholde den økende etterspørselen for pelskrager ol.

[Beauté]

http://www.dyrsfrihet.no/video/dokumentar-...kinn-av-velferd

Har dere sett de stakkars dyrene. De står og vugger fram og tilbake. Avrevne ører, haler og ødelagte bein.

Syns det er direkte perverst å bruke pels.Minkene gasses og revene får strømstang inn i analen og munnen når de avlives.

http://www.dyrsfrihet.no/video/fate-furbea...egian-fur-farms

Endret 12. januar 2010 av Beauté

[Gjest Gjest]

http://www.dyrsfrihet.no/video/dokumentar-...kinn-av-velferd

Har dere sett de stakkars dyrene. De står og vugger fram og tilbake. Avrevne ører, haler og ødelagte bein.

Syns det er direkte perverst å bruke pels.

Og her har vi også noen:

http://www.stoptac.org/uploads/images/Resi...0at%20dairy.png

http://www.saawinternational.org/indoorcage.jpg

http://www.indymedia.ie/attachments/migrat...p_3/30415_1.JPG

http://www.prijatelji-zivotinja.hr/data/image_3_2046.jpg

http://www.animalwritings.com/images/fur-a...-welfare-sm.jpg

når vi først skal henvise til video og lignende...

Innlegget er endret iht KGs regler.

Furstina, mod

Endret 13. januar 2010 av Furstina

[Beauté]

Jeg så litt av en dokumentar på youtube som heter "death on a factory farm" eller noe sånt. Dere kan jo søke og se. Men det var så forferdelig forhold der at jeg måtte slå av.

Nei der er så mye groteskt.

[Gjest Gjest]

Jeg så litt av en dokumentar på youtube som heter "death on a factory farm" eller noe sånt. Dere kan jo søke og se. Men det var så forferdelig forhold der at jeg måtte slå av.

Nei der er så mye groteskt.

Jeg er enig, pelsindustrien er grusom!

Men du har fremdeles ikke svart meg på spørsmålet jeg stilte deg i går...

Jeg mente at det var bedre å bruke pelsen på et dyr (som har levd i frihet som f.eks villmink) enn det var å kaste hele dyret uten å benytte de ressursene dyret hadde å gi oss.

Du svarte at du hverken ville kastet hele dyret, eller brukt pelsen dets...

Hva ville du gjort da? :klø:

Jeg kan ikke se at det er så mange andre alternativer enn de to. (bruke det som kan brukes, eller ikke bruke noe av dyret)

[Max Magnus]

Og uten å få noen mulighet til å følge sine naturlige instinkter. Så er prinsipp- og respekttoget kjørt.

Har du hørt om husdyr? Jeg vet ikke om noen husdyr som lever i sitt rette element... Ingen roper om dyreplageri av den grunn.

[cilipili]

Har du hørt om husdyr? Jeg vet ikke om noen husdyr som lever i sitt rette element... Ingen roper om dyreplageri av den grunn.

Dersom en har hund i bur er det dyreplageri, har en hamster i en et bur på størrelse med en rubiks kube er det dyreplageri, fugler i bur er dyreplageri. En hund som går fritt inne og får nok av tur er ikke dyreplageri. Iallefall ikke i samme kategori som mink i for små bur eller evnt. en hamster i et bur på 5x5x5 cm. Du ser forskjellen?

[Gjest Gjest_gjest_*]

På tv her om dagen ble en mann intervjuet om pels. Han hadde kjøpt vaskebjørnpels til kona si for ca. 60.000 kroner. Jeg ble kvalm! Teit å plage og drepe en hel skokk med vaskebjørner for at det kvinnfolket ikke skal fryse. Det finnes da andre og bedre måter å holde varmen på!

Selv kunne jeg ikke vært sammen med en kvinne som bruker pels. Først og fremst fordi det sier litt om holdningene hennes. Ved å bruke pels utbasunerer hun at hun ikke er noen dyrevenn, og en slik kvinne vil jeg ikke ha i mitt liv. For det andre er det ikke pent med pels på mennesker. Og for det tredje er det fryktelig jålete (kan sammenliknes med oversminking), og det gir et inntrykk av at pelsbrukeren ønsket å vise at h*n er velstående, rik og en del av fiffen. Giid...

Kunne DU vært sammen med noen som kler seg med pels? Snakker her om ekte pels.

nei det kunne jeg ikke, tror heller ikke jeg kan være sammen med en som spiser dyr, jeg er veganer, kan ikke forlange at partneren også skal være veganer.

men i det minste vegetarianer

[Max Magnus]

Dersom en har hund i bur er det dyreplageri, har en hamster i en et bur på størrelse med en rubiks kube er det dyreplageri, fugler i bur er dyreplageri. En hund som går fritt inne og får nok av tur er ikke dyreplageri. Iallefall ikke i samme kategori som mink i for små bur eller evnt. en hamster i et bur på 5x5x5 cm. Du ser forskjellen?

Jeg ser utmerket godt forskjell, men du ser ikke hva jeg har svart på...

[Ella_Grey]

Noen mener at pelser skaper sosiale skiller og at det er også en grunn til at så mange er imot denne bruken. For med pels viser man også til at man har penger til å kjøpe.

Jo, det er kanskje et poeng. Samtidig er ofte de mest ihuga pelsmotstanderne unge jenter, og for dem tror jeg ikke sosiale skiller er øverst på lista over argumenter.

Vel, det går an å se forskjell hvis man er interessert i å lære. :-p

Forøvrig er det slik at flere dyr (enn dem som dør for å lage pelskåper) dør for å opprettholde den økende etterspørselen for pelskrager ol.

Det er et godt poeng, og sikkert noe som mange ikke tenker på.

Og jeg skulle gjerne vite hvordan man ser forskjell på pels; vill eller oppdrett. Jeg kaster et kritisk blikk på alt av pelskåper allerede - så da kan jeg likså godt være i stand til å skille.

Har du hørt om husdyr? Jeg vet ikke om noen husdyr som lever i sitt rette element... Ingen roper om dyreplageri av den grunn.

Som cilipili skriver, så er det forskjell på å ha en hund som husdyr og det å holde f.eks mink i bur. Hvis det hadde kommet frem i media at en hund hadde blitt satt i bur og behandlet sånn som blåreven gjør hadde det blitt ramaskrik.

Når man fjerner dyra fra sitt rette element, så bør det på et nivå medføre fordeler for dyret også. Husdyrene får en sikker tilgang på mat og ly, de får beskyttelse mot rovdyr etc.

For pelsdyrene syns jeg at de fordelene de får ikke veier opp for det stresset det er for dem å sitte i bur. Og fordelen for en mink er reelt hva? mat og et dårlig ly? Minken klarer seg fint på egenhånd, hvis den er født vill. Den spiser variert er en dyktig jeger og finner ly på de utroligste plasser. Og trenger ikke beskyttelse i den grad en ku f.eks gjør.

OG hadde man satt en ku i et bur av netting som knapt nok var stort nok til at kua kunne snu seg, så ville nok noen ha reagert.

Jeg syns at det å holde et dyr fanget, påføre dyret stress og smerte bare for å bruke pelsen, egentlig er sykt.

[Max Magnus]

Jeg syns at det å holde et dyr fanget, påføre dyret stress og smerte bare for å bruke pelsen, egentlig er sykt.

Men dersom man fanger et dyr i naturen og dreper det "humant" er det greit?

[Beauté]

Jeg er enig, pelsindustrien er grusom!

Men du har fremdeles ikke svart meg på spørsmålet jeg stilte deg i går...

Jeg mente at det var bedre å bruke pelsen på et dyr (som har levd i frihet som f.eks villmink) enn det var å kaste hele dyret uten å benytte de ressursene dyret hadde å gi oss.

Du svarte at du hverken ville kastet hele dyret, eller brukt pelsen dets...

Hva ville du gjort da? :klø:

Jeg kan ikke se at det er så mange andre alternativer enn de to. (bruke det som kan brukes, eller ikke bruke noe av dyret)

Ja jeg skulle jo svare deg, men det gikk dessverre litt hus forbi oppi disse youtube linkene etc. Men nå skal jeg svare deg. Så klart er det viktig at ALT brukes på dyret. Det som er så grusomt med pelsfarmer er jo tilstanden de lever oppi, og grunnen til de må dø. De må dø etter et grotesk liv, uten skikkelige forhold, for noen derretter skal rive av dem huden/pelsen for å se bra ut.

Endret 12. januar 2010 av Beauté

[Gjest Gjest]

Ja jeg skulle jo svare deg, men det gikk dessverre litt hus forbi oppi disse youtube linkene etc. Men nå skal jeg svare deg. Så klart er det viktig at ALT brukes på dyret. Det som er så grusomt med pelsfarmer er jo tilstanden mens de lever og grunnen til de må dø. De må dø etter et grotesk liv, fordi noen skal få rive av dem huden/pelsen for å se bra ut.

Ja, men vi snakker forbi hverandre.

Du snakker om pelsfarmer/oppdrett, mens jeg hele tiden har sagt jeg mener det er greit å bruke pelsen til ville dyr som blir drept på grunn av bestandregulering.

For å understreke: Jeg snakker om å bruke pelsen til dyr som er født i frihet, som har levd hele livet i frihet, og som dør som en konsekvens av bestandkontroll.

Dette er dyr som aldri har sett innsiden av et bur!

Det er dette du har protestert mot, og det jeg gjentatte ganger har spurt om, er hvorfor du mener det er feil å bruke pelsen til dyr som har levd et liv i frihet.