slik er det å leve med en mann fra en annen kultur :-)

[Gjest Anonymous]

Hei dere:-)

Dere har sikkert fortsått av inleggene mine at jeg er gift med enfra India og derfor nicket.Nå skal jeg fortelle litt om kulturen som preget vart ekteskap litt,men det er ikke neo probkem.Indisk kultur er litt lik pakistansk kultur men det er ikke så streng.)).Maten er den samme og psråket også nesten.Men de har det med medgift når en jente gifter seg og det kan koste flesk for enkelte familier.I min manns familie har jeneten fått velge selv,de har møtt guttene på skolene.De har ikke arangerte ekteskap hvor foreldre plukker ut gutten og viser bildet til jena.Men vi sender penger til forelderne ca 1000 i mnd så de kan leve de har ikke pensjon.Gubben liker ikke det men jeg sier at de må ha et verdig liv i India.det er derfor jeg hater Indaia sier han fordi de tror peneger vokser på trær. Jeg sa et det er dine foreldre og de trenger hjelp,så jeg gjør hva jeg kan for å hjelpe dem.

Han sa at det koster å leve i Norge også og vi er ikke så rike.Faren får bare 7000 rupie i mnd og moren får ingen ting fordi hun har ikke vært i jobb.Jeg veit at medusner erdyrt så jeg sender noen kroner til dem,det gjør jeg fordi jeg setter stor pris på dem som menesker.

hilsen

indianlady

[LilleMika]

Så flott at du ser sånn på det!! Skulle vært fler som deg, som tenker litt på andre også. Vi her hjemme har så altfor lett for å tenke altfor mye på oss selv, selv om vi egentlig har det veldig bra...

Mennesker er vi alle, hvis du setter pris på dem, er det flott at du viser det!

[Em@lie]

Så spennende! Har dine svigerforeldre besøkt Norge?

Det er jo forskjell på Norge og India, men går det greit da du er i India?

Hva ser du som den største forskjellen hos dere med den ulike bakgrunn dere har?

[Gjest Anonymous]

Hei Em@lie

største forskjellen er språket,men det er ikke noe bariere det heler.Mine hjerte mennesker av svigers har vært flere ganger i Norge,de har flere sønner som er gift her.India er kontrastenes land,stor forskjell på fattig og rik. Er det noe mer du lurer på så spør

hilsen

indianlady

[Gjest Minnie Emmerdale]

Jeg skjønner behovet du har for å skape ett mer nyansert bilde av flerkulturelle ekteskap Indianlady. Men det er allmennt kjent at flesteparten av slike ekteskap ofe ender med vold og mishandling.

Men for all del, hvis ting går bra for deg er jo ikke noe bedre enn det. Bare husk at det er svært få som er like heldige som deg. Og jeg har til dags dato ennå ikke sett en fagperson anbefale norske kvinner og gifte seg med menn fra Pakistan/India. Risikoen er rett og slett for stor.

Milla 12

[Gjest Anonymous]

Hei Milla

[Gjest Anonymous]

On 2002-04-26 20:18, Milla wrote:

Jeg skjønner behovet du har for å skape ett mer nyansert bilde av flerkulturelle ekteskap Indianlady. Men det er allmennt kjent at flesteparten av slike ekteskap ofe ender med vold og mishandling.

Tenk at det er noen som har det fint,og det finnes vell ikke vold og mishandling i norske ekteskap.Ta deg en tur på krisesenteret.

Men for all del, hvis ting går bra for deg er jo ikke noe bedre enn det. Bare husk at det er svært få som er like heldige som deg. Og jeg har til dags dato ennå ikke sett en fagperson anbefale norske kvinner og gifte seg med menn fra Pakistan/India. Risikoen er rett og slett for stor.Det er like stor risk å gifte seg med nordmenn,alle ekteskap må jobbes med enten det er slik eller slik.Du bruker du å høre på en fag person om du skulle gifte deg med en nordmann,dette var tøvete sagt Milla.

hilsen

indianlady

[Em@lie]

Er han fra storbyen eller landet? snakker han Norsk?

Hvordan opplever dine svigers å se Norge?

Hvordan feirer du/dere julen og andre høytider.

Går det mest i Indisk eller Norsk mat?

Hva syns han om Norske fiskeboller eks.?

Innmari nysgjerrig, sjø.

[Gjest Anonymous]

Hei Em@lie

On 2002-04-26 23:40, Em@lie wrote:

Er han fra storbyen eller landet? snakker han Norsk?

Han er fra Punjab i Nord India.Han er far en storby som heter Patiala ca 500000 mennesker som bor der.

Hvordan opplever dine svigers å se Norge?

Svigers elsker Norge,de veldig glade i pannekaker.Jeg kagde svineribbe og det var populært hos dem.

Hvordan feirer du/dere julen og andre høytider.Vi feirer julen med ekte norsk svineribbe og han er like glad i mine foreldre somsine egne.

Går det mest i Indisk eller Norsk mat?Det går i mye norsk mat han elsker fisk og fiskeboller i hvitsaus og reker.Indisk mat i helger fordi det tar tid ålage.

Hva syns han om Norske fiskeboller eks.?

Innmari nysgjerrig, sjø.

Ha en fin dag

hilsen

indianlady ))

[Jen]

Jeg er også lykkelig gift med en utenlandsk mann, om ikke så "eksotisk" som din mann indianlady. Mannen min er kosovoalbaner, og derfor er det ikke så store kulturforskjeller for oss. Den største forskjellen, slik jeg har merket det er vel hvor viktig familie er, "alle" er er søskenbarn eller onkler, og det tok meg litt tid å finne ut hvem som virkelig var i slekt.De har også en enorm gjestfrihet. Første gang jeg traff familien hans holdt jeg på å bli klistret, for alle tanter og onkler skulle kysse og klemme meg, og jeg følte meg virkelig godt mottatt i familien. Vi sender også penger til familien, for det er ganske tøft fremdeles der nede. Når det gjelder helligdager, feirer vi både kristne og muslimske helligdager. De uenighetene vi har hatt pga. kulturforskjell har ikke vært store, og vi har alltid klart å møtes på midten.

[Gjest Anonymous]

Hei Jen:-)

On 2002-04-27 11:00, Jen wrote:

Jeg er også lykkelig gift med en utenlandsk mann, om ikke så "eksotisk" som din mann indianlady. Mannen min er kosovoalbaner, og derfor er det ikke så store kulturforskjeller for oss. Den største forskjellen, slik jeg har merket det er vel hvor viktig familie er, "alle" er er søskenbarn eller onkler, og det tok meg litt tid å finne ut hvem som virkelig var i slekt.

Ja det tar tid å finne det ut.Men det fine er at alle er like mye elsket.Jeg er rik etter hva jeg har sett og den måten jeg blir behandlet på av hans familie.Ja det er mye klemming og kyssing på kinnet av familien.

De har også en enorm gjestfrihet. Første gang jeg traff familien hans holdt jeg på å bli klistret, for alle tanter og onkler skulle kysse og klemme meg, og jeg følte meg virkelig godt mottatt i familien. Vi sender også penger til familien, for det er ganske tøft fremdeles der nede. Når det gjelder helligdager, feirer vi både kristne og muslimske helligdager. De uenighetene vi har hatt pga. kulturforskjell har ikke vært store, og vi har alltid klart å møtes på midten.

Ja en må møtes på midten når det gjelder kultur,jeg har lært mye av han og han har lært mye av meg.Jeg vil ikke si han er så eksotisk da ,han er jo kristen så troen er ikke noe problem.Han har jo jobbet med Mor Theresa en tid.Som jeg har sagt før at alle ekteskap må jobbes med men enkelte norske henger seg opp i at de er utlendinger og da skal det dømmes nedenom og hjem.Mange norske gidder ikke å jobbe med ekteskapene sine og ta hensyn til hverandre,men det skal ikke snakkes om.

[Gjest sexysadie]

Indianlady,Jen og alle dere andre som er gifte med menn ifra en annen kultur: Jeg ønsker dere alle til lykke med deres forhold og håper dere får ett langt liv sammen.

[Gjest Anonymous]

Hei sexy sadie

Takk det samme ,lykketil i ditt forhold også vennen.Ønsker deg alt godt ))

[Gjest bade]

jeg kommer til å gifte meg om et år. Han er ikke norsk. Jeg elsker hm høyt men er i tvil hvordan det blir med å bli kjent med familien hans. Jeg har ikke kontakt med familien min og kommer til å mislike tanken om å sende penger til familien hans.

[rachel who]

Jeg kjenner en Indisk jente som er født og oppvokst i Norge. Foreldrene hennes giftet henne bort til en mann de "importerte" til Norge. Livet hennes er et sant helvete. Han er sykelig sjalu og kontrollere livet hennes ned til den minste detalj.

Slik er det for en jeg kjenner.

[Gjest Gjest_lille meg_*]

hei.

Er ikke gift med noen far utlandet men har fremdeles noe jeg må si.

Når det gjeløder de som blir giftet bort det er en egen sak, noen av dem lærer med tiden å bli glad i den de får. Men ekte kjærlighet er dte ikke..

Jeg har flere venner fra Pakistan, India og Sri Lanka osv.

De som er valgt selv lever lykkelig med den de er valgt, Mens de som hadde lite å si lever ganske mye anerledes.

Det at mannen er sjalu er helt normalyt, spesielt hvis han er importert og er ikke vant til sånn kultur som er i europa...

Ikke missforstå meg, men tror ikke at jeg noen gang kunne giftet meg med en som ikke er det samme som meg selv.

Akkurat fordi jeg er veldig stad osv, tror at det ville blitt veldig vanskelig å blande to kulturer spesilt dersom det er barneoppdragelsen det gjelder.

Eks omskjæring av gutter eller dåp...

[Gjest Vampen]

Jeg skjønner behovet du har for å skape ett mer nyansert bilde av flerkulturelle ekteskap Indianlady. Men det er allmennt kjent at flesteparten av slike ekteskap ofe ender med vold og mishandling.

Men for all del, hvis ting går bra for deg er jo ikke noe bedre enn det. Bare husk at det er svært få som er like heldige som deg. Og jeg har til dags dato ennå ikke sett en fagperson anbefale norske kvinner og gifte seg med menn fra Pakistan/India. Risikoen er rett og slett for stor.

Milla 12

Jeg regner med at du har dokumentasjon på det jeg har uthevet? Det er nemlig en såpass sterk påstand at den krever dokumentasjon, så vil jeg gjerne se kilder, tall osv.

Personlig har jeg aldri sett fagfolk uttale seg om hvem man skal gifte seg med i det hele tatt.

[Gjest Gjest]

Ikke alle kosovoalbanere er veldig gjestfrie og alt slikt! Og kulturforskjellen er faktisk stor.

Broren min var sammen med en jente i over 2år, faren hennes var fra Kosovo. Faren hennes nektet henne omtrent å være ute litt sent på kveldene, hun hadde bare en venninne hun fikk besøke. Broren hennes ble aldri kjent med familien hennes.

Brødrene hennes som var en del år yngre hadde mye større frihet enn henne. Faren hennes pratet omtrent ikk med broren min, og hun fikk sjeldent besøke oss. Han hadde INGEN grunn til å ikke ville bli kjent med broren min. Hun blir 20år om noen mnd, og når hun er på besøk med familien får hun ikke lov å bli med venninnene på bowling eller noe.

Jeg er også lykkelig gift med en utenlandsk mann, om ikke så "eksotisk" som din mann indianlady. Mannen min er kosovoalbaner, og derfor er det ikke så store kulturforskjeller for oss. Den største forskjellen, slik jeg har merket det er vel hvor viktig familie er, "alle" er er søskenbarn eller onkler, og det tok meg litt tid å finne ut hvem som virkelig var i slekt.De har også en enorm gjestfrihet. Første gang jeg traff familien hans holdt jeg på å bli klistret, for alle tanter og onkler skulle kysse og klemme meg, og jeg følte meg virkelig godt mottatt i familien. Vi sender også penger til familien, for det er ganske tøft fremdeles der nede. Når det gjelder helligdager, feirer vi både kristne og muslimske helligdager. De uenighetene vi har hatt pga. kulturforskjell har ikke vært store, og vi har alltid klart å møtes på midten.

[Gjest Gjest]

Tråden er fra 2002! Hva er det med folk som finner fram slike tråder, egentlig?

[livesen]

Tråden er fra 2002! Hva er det med folk som finner fram slike tråder, egentlig?

Kutt nå ut ! Det oppfordres til å søke i forumet , ikke sant ? Dersom noen trengte å lese om akkurat dette fordi de kanskje var i samme situasjon så spiller det vel ingen rolle hvor gammel tråden er . Den er ikke mindre aktuell for den som søkte , og den har jo fått respons igjen , ikke sant ?

Endret 23. januar 2010 av livesen