Jeg spiser for lite..

[Gjest Huffsa]

Jeg spiser for lite, og jeg er klar over det, og vil gjerne få et normalt forhold til mat.. Jeg er ikke tynn, litt tynnere enn normalen, men har definnitivt fett på kroppen ( 1.62 og 51kg ).

Er dag kan ca se slik ut:

Står opp 11.00.

11.05 - Kaffe

13.00 - kanskje ett knekkebrød eller en rett-i-koppen suppe/potetmos, men som oftest ingenting.

17.00 - en liten porsjon middag ( alt fra taco til kylling og ris )

22.30 - kanskje litt potetgull til tv, kanskje 2 knekkebrød, eller ingenting.

Jeg slet med spiseforstyrrelser for et par år siden, men aldri så alvolig at jeg ble innlagt. Det sitter fortsatt igjen. Det er ikke det at jeg ikke vil eller klarer å spise, jeg er veldig glad i mat.Men jeg syntes det er forferdelig kjedelig å lage mat, og jeg kjenner ikke sult følelsen så lett.. Det har jeg aldri gjort. MEN når jeg først spiser, og blir mett, så blir jeg gjerne sulten igjene etter 30 - 60 min. Men da lar jeg vær å spise for først da får jeg dårlig samvittighet.

Matvanene mine ligger nok litt i at jeg er LIVREDD for å bli feit/overvektig, og jeg er overbevist om at blir jeg det, så er livet mitt over. Uansett hvor dumt det høres ut, så blir jeg hysterisk om vekta viser 2kg mer en uke. Har tenkt til å slutte å veie meg, siden vekta alltid kommer til å variere..

Hjelp?

Endret 8. januar 2010 av Huffsa

[Kjetil S.]

Er ikke den verste vekta jeg har hørt om, men hvorfor er det viktigere å være syltynn enn å kunne kose seg i dette eneste lille korte livet man eventuelt måtte ha? Hvorfor er det så vanskelig å være fornøyd med seg selv, akkurat slik som man faktisk er, og heller å gi faen i eventuelle korttenkte overfladiske idioter som måtte mene noe annet..??

Selv spiser jeg mer en nok junk-food, og drikker hva jeg vil, og jeg er ikke på noen som helst måte tykk eller feit, men jeg koser meg da i alle fall uten å legge noen stor betydning i hverken det ene eller andre.

Dersom jeg skulle komme til å bli smellfeit og noen mislikte meg på grunn av det, ja, så vær så god, sier jeg bare!! :-)

[Gjest Huffsa]

Har ikke noe problem med HVA jeg spiser. Kan uten problemer spise på McDonnals. Men jeg orker ikke spise så ofte, jeg glemmer det og jeg blir stressa. Jeg vet ikke jeg egentlig.. Har alltid hatt problemer med mat og selvbilde, har mye med min far å gjøre i oppveksten.. Han var typen som gikk igjenom søpla når han kom hjem fra jobb for å sjekke om vi hadde spist noe, og hadde vi det var helvette løs. får fortsatt høre det dersom jeg tar to brødskiver, for jeg er feit og burde bare spise en. Spiste jeg et knekkebrød 4 timer etter middag så klikket det i huet hans og han enten slo meg eller kjeftet meg huden full fordi det er ikke lov å spise etter middag. Jeg hadde til og med en tråd i vinduet på rommet mitt, som jeg heiv ut av vinduet, dro på butikken og kjøpte mat, for å så binde posen med mat i denne tråden som jeg etterpå dro opp for å spise på rommet mitt med klump i magen tilfelle han kom inn.

Var heller ikke feit da heller, heller noen kg for lite, men faren min er besatt på kosthold og mat, han kan selv spise normalt og han trener i en alder på 57 seks dager i uken, men ikke snakk om at barna hans får legge seg mette.

Endret 8. januar 2010 av Huffsa

[tineline]

Faren din har et sykelig forhold til mat!

Jeg har selv slitt med spiseforstyrrelser av den arten du beskriver - ikke om å gjøre å gå ned i vekt, først og fremst, men om å gjøre å ikke gå opp!

Jeg spiste endel, da, men trente ekstremt mye i tillegg. Jeg klarte å vende vanene gradvis. Først og fremst må du innse at du ikke kan leve et friskt liv på de kostvanene du har, og du kan selvsagt fortsette, men det er stor sannsynlighet for at du får mangelsykdommer, osteoporose eller lignende.

Hva med å starte i det små, med å introdusere 5 om dagen? Det er jo mat man kan spise med god samvittighet. Lag f.eks. en fruktsalat om kvelden når du er sulten igjen etter middag, og spis en gulrot eller noe håndfrukt i løpet av dagen.

Så lite du spiser nå, går kroppen din mest sannsynlig på sparebluss. Det vil si at du ikke kommer til å legge på deg om du så å si fordobler matmengden, tror jeg. For å sette vekten din i perspektiv, så er jeg like høy som deg og veier sikkert 5-6 kg mer - og er slank og spedbygd. Det har vel kanskje litt med alder å gjøre - jeg er 30.

Etterhvert kan du jo introdusere litt mer energitett mat, dersom du ikke orker å spise mer. F.eks. bytte ut gulroten med banan.

Bor du hjemme sammen med faren din fortsatt? Hvis ikke, er det på tide å fri seg fra hans forvridde matsystem fullstendig. Uansett, bor du hjemme kan du ta kontakt med familiekontoret eller pp-tjenesten hvis du går på skolen. De bør kunne hjelpe deg med far og ditt forhold til mat.

[Gjest hane]

oppsøk lege for å få henvisning til et bahandlingsopplegg/samtale.

selv om du ikke er like dårlig nå som ved sf, så blir man ikke kvitt det over natten - og spesielt ikke på egenhånd. så jeg vil vel kanksje tro du har spiseproblemer nå, selv om det ikke er forstyrrelser.

dette er nok for komplisert til at vi her ikke kan gi tilfeldige råd, og det krever et langsiktig opplegg:)

[Chanel.No5]

oppsøk lege for å få henvisning til et bahandlingsopplegg/samtale.

selv om du ikke er like dårlig nå som ved sf, så blir man ikke kvitt det over natten - og spesielt ikke på egenhånd. så jeg vil vel kanksje tro du har spiseproblemer nå, selv om det ikke er forstyrrelser.

dette er nok for komplisert til at vi her ikke kan gi tilfeldige råd, og det krever et langsiktig opplegg:)

Enig, oppsøk en lege!!

[Gjest Huffsa]

har psykolog, har hatt det i 5 år. Men når jeg ikke klarer å snakke noe særlig om dette hjelper det lite. Derfor jeg tenkte at kanskje noen her kunne hjelpe meg i gang..

[Chanel.No5]

har psykolog, har hatt det i 5 år. Men når jeg ikke klarer å snakke noe særlig om dette hjelper det lite. Derfor jeg tenkte at kanskje noen her kunne hjelpe meg i gang..

Da er det bedre at du kontakter ett nettsted som hjelper mennesker med spiseforstyrrelser. Det blir feil om vanlige mennesker her inne(ikke utdannet til lege/psykologer osv)skal "prøve" å hjelpe deg, dette er ett seriøst tema, om du ikke kan snakke med psykologen om dette så er det kanskje på tide å bytte eller skaffe deg en enæringpsykolog i tillegg??

Tro meg, vi vil hjelpe, men det blir feil mtp. at du trenger profesjonelle råd i samsvar med en lege som kan om ernæring og spiseforstyrrelse.

Endret 8. januar 2010 av Lotte28

[Gjest Huffsa]

okei..

[Gjest Cupcakes]

hei.

jeg har det litt på samme måte som deg, i dag har jeg f.eks. jobbet i 12 timer i strekk og spiste ikke noe før nå rundt halv 10, og da spiste jeg ikke så mye, blir så fort mett igjen, men kan gjerne bli sulten igjen en times tid etterpå. har heller ikke noe problem om hva jeg putter i meg, kan spise masse sjokolade og annen "drit". er bare det at jeg synes også det er veldig kjedelig å spise rett og slett, og ikke merker jeg noe særlig til sultenheten, og gjør jeg det gor den seg nesten med engang. nå er jeg nede i 47 kg, og er 160 sm høy, er fult klar over at det er lite, har snakket sp vidt om det med legen min men da sa hun at siden jeg var klar over det og ikek virket som jeg hadde noen forstyrrelses når det gjaldt mat så skulle jeg heller følge med selv og være mer bevist, men uansett hvor bevist jeg er på det synes jeg det er like kjedelig å spise og ordne seg mat.. hmm..

virkelig ikke å kuppe tråden din altså, men følte jeg hadde det litt på samme måte som deg igrunn, men dog ikke helt da..

[Chanel.No5]

men uansett hvor bevist jeg er på det synes jeg det er like kjedelig å spise og ordne seg mat.. hmm..

Ikke for å være teit, men dere er meget forskjellige da. TS har en spiseforstyrrelse og det er ikke det samme som å synes det er kjedelig å spise og ordne seg mat..

Endret 8. januar 2010 av Lotte28

[Gjest Cupcakes]

Står opp 11.00.

11.05 - Kaffe

13.00 - kanskje ett knekkebrød eller en rett-i-koppen suppe/potetmos, men som oftest ingenting.

17.00 - en liten porsjon middag ( alt fra taco til kylling og ris )

22.30 - kanskje litt potetgull til tv, kanskje 2 knekkebrød, eller ingenting.

Det er ikke det at jeg ikke vil eller klarer å spise, jeg er veldig glad i mat.Men jeg syntes det er forferdelig kjedelig å lage mat, og jeg kjenner ikke sult følelsen så lett.. Det har jeg aldri gjort. MEN når jeg først spiser, og blir mett, så blir jeg gjerne sulten igjene etter 30 - 60 min.

Hjelp?

Ikke for å være teit, men dere er meget forskjellige da. TS har en spiseforstyrrelse og det er ikke det samme som å synes det er kjedelig å spise og ordne seg mat..

skjønner akkurat det, derfor jeg prøvde å utheve litt for jeg ser at det er en forskjell på akkurat den biten, men det som jeg har sitert ts i over her nå, er prikk likt sånn jeg har det og føler det. skjønner at du reagerte men var ikke meningen å fremstille mitt problem som prikk likt hennes, men følte meg godt igjen i akkurat den biten uten at jeg har noen forklaring på hvorfor det har blitt sånn da... ikke meningen å tråkke noen på tærne her.

[Chanel.No5]

skjønner akkurat det, derfor jeg prøvde å utheve litt for jeg ser at det er en forskjell på akkurat den biten, men det som jeg har sitert ts i over her nå, er prikk likt sånn jeg har det og føler det. skjønner at du reagerte men var ikke meningen å fremstille mitt problem som prikk likt hennes, men følte meg godt igjen i akkurat den biten uten at jeg har noen forklaring på hvorfor det har blitt sånn da... ikke meningen å tråkke noen på tærne her.

Skjønner at du bare vil hjelpe, men det er så stor forskjell fra det å ikke "gidde lage mat" til å ikke lage seg mat pga. at en har en spiseforstyrrelse.

Du skal så absolutt ikke beklage deg!

[Gjest Gjest]

Nå er jeg ikke noe psykolog og lege, men ville tro det enkleste var å gradvis prøve å spise litt mer. Du kunne kansje funnet deg noen faste, enkle matvarer du kunne introdusert i hverdagen til ett fast tidspunkt. Eks. en skyr yoghurt (protein) kl 11 og en håndfull nøtter kl. 15(sunne fettsyrer). Rå grønnsaker og frukt er også lettvint. Jeg har selv hatt problemer med mat, men dette er matvarer som jeg oppfatter som "trygge". Begynn med noe enkelt og lite og trapp det opp etterhvert. Det er også viktig å få i seg litt frokost for å få forbrenningen igang - hvis ikke blir ikke sultfølelsen aktivert.

Ellers ville jeg startet med å ta multivitaminer + omegatre siden det virker som du har ett veldig ensidig kosthold.

[Jenta21]

Tråden kommer jo til å bli stengt uansett, man diskuterer ikke kosthold i forhold til spiseforstyrrelser på KG.

[Chanel.No5]

Tråden kommer jo til å bli stengt uansett, man diskuterer ikke kosthold i forhold til spiseforstyrrelser på KG.

Håper det, for det er rett av de å gjøre dette for det krever fagpersonell å hjelpe.

[Pasha]

Jeg stenger denne tråden nå, da vi ikke kan vite om det ligger god kompetanse bak svarene som gies.

Jeg vil gjerne formidle telefonnummeret til IKS, 22 94 00 10. Her sitter det mennesker med både kompetanse og erfaring, og som kan gi deg gode og nyttige råd på veien.

Vennlig hilsen

Pasha mod