Økonomisk utro?!? HJELP! Er desperat nå...

[Gjest Gjest_anonym_*]

Jeg har valgt å være anonym nå, vil ikke bli gjenkjent....

Kort fortalt:

Minn mann er tidvis deprimert, han har sine tunge stunder. Han har ikke gått til lege. I begynnelsen av vårt forhold var det tungt for meg å takle, men slik seg ser det har vi greid å bli trygge på hverandre. Jeg tar visse hensyn når han har disse periodene, prøver å backe ham opp. Men jeg gir også beskjed om hvordan jeg vil ha det. Slik jeg ser det har vi greid åkommunisere oss gjennom disse periodene.

Vi inngikk avtale med et byggefirma, ang å bygge på boligen vår. Vi undertegnet to skriv: et hvor det sto noe sånn som at dersom det ikke ble bygging, måtte vi likevel betale 16000 for påbegynt utg. Vi signerte også byggekontrakt på samme møte. Denne sa noe om hele prisen på påbygget. Tingene skar seg og vi fikk IKKE bygge. Dette gikk meget hardt inn på min mann. Han gikk "rett i kjelleren". Han slet med søvn (noe han ofte gjør, men ikke som nå!), hadde kronisk hodeverk, han var nesten ikke til å leve sammen med. Dette gikk jo selvfølgelig ut over meg og ungene også... Til slutt gikk han til lege, han ble sykemeldt på flekken med alt for høyt blodtrykk. Han gikk sykemeldt en tid, og kom sakte men sikkert tilbake til sitt gamle jeg.

Vi begynte å se på andre bomuligheter og fremtiden så lys ut. Plutselig fikk vi regning fra byggefirmaet på 40000kr.... Dette var jo langt over det vi var forberedt på, og min mann var på vei rett i kjelleren igjen. Vi avtalte at jeg skulle ta meg av kommunikasjonen med byggefirmaet, da han var redd han ikke greide å holde seg saklig. Jeg har styrt på, skrevet berv og diskutert. Det byggefirmaet mener er at iom vi signerte selve byggekontrakten, har vi signert for en halv mill kr. Jeg mener at vi fremdeles er på 15000kr avtalen, da vi ikke har fått beskj om noe annet. Slik saken var sist jeg var i kontakt med kontaktpersonen vi hadde, slo han av 12000kr på regningen, men sto fremdeles på sitt. Han sa at vi måtte betale dette og at vi kom ingen vei med det.

Nå kommer sakens kjerne: Jeg ønsker å bli ferdig med denne saken, den har kostet ufattelig mye tårer og svette!! Jeg er nesten i ferd med å gi opp selv. Dermed betalte jeg regningen, bak min manns rygg. Samtidig sendte jeg kopi av mine dokumenter/ mailer til byggefirmaets konsernsjef. Jeg har fått til svar at han ønsker å granske denne saken internt. Når min mann har spurt meg hvordan det ligger an, har jeg svart det meste av sannheten, med unntak av at jeg har betalt regningen...

Nå er det jo litt sånn at dersom det ikke blir noe forandring, hva da? Skal jeg lyve å si et annet beløp? Dersom jeg sier sannheten går han rett i kjelleren igjen, og jeg frykter for hvor lenge han blir værende der da... Jeg er rett og slett livredd for det... Hva skal jeg gjøre?? Noen som har råd, dette er første gang jeg har gjort noe slikt som dette.....

[Gjest Gjest]

Det er neimen ikke greit å slite med depresjoner, men jeg syns du skal fortelle han sannheten. Han er ikke et barn, og bør kunne takle slike ting. Det er snakk om mange penger, men ikke et slikt beløp man kan gi opp for. Jeg tror du muliggjør sykdommen hans ved å skjerme han for livets realiteter. Ikke ta støyten alene når det blir slike ting, dere er to voksne.

[Gjest Gjest]

Tror ikke jeg ville fortalt han sannheten..

[Gjest Gjest]

Fortell sannheten og at du var vilig til å betale for å å dette ut av verden.

Etter det bør dere vurdere om din mann kan få seg et par timer hos privatpsykolog slik at han kan lære seg noen teknikker for å ikke havne i kjelleren neste gang det skjer noe. Det vil alltid skje slike ting gjennom livets løp, at ting ikke går som det skal. Da er det viktig for dge å vite at du har en partner som kan takle dette sammen med deg. Dere bør kunne snakke sammen om slikt og ha en reserveplan klar til neste gang motbakken kommer. Det kan være greit å ha et slikt møte når han ikke er så deprimert, fordi da blir fokuset på den depresjonen han har nå og ikke for å forhindre tilbakefall. Han ser jo ut til å komme seg gjennom dem for hver gang, så kanskje det går greit denne gangen også?

Det finnes helt sikkert et mønster i disse episodene, kjennetegn på hva som skjer rett før han knekker helt sammen og ting han vet har hjulpet i for å få ting bedre når han er på bedringens vei. Det å få dette ned på et "papir" og ha en klar plan for neste gang kan være veldig lurt. Dere kan kanskje også gå sammen slik at dere kan få frem en enighet om når du får lov til å gripe inn og hva han selv skal ha ansvaret for.

Det er ikke rettferdig for deg å måtte leve med frykt or at hver motgang leder tl at partneren din forsvinne ror deg og du må takle all motgangen alene.