Facebook

[Gjest Gjest_Bente_*]

Hei!

Lurer på en ting. Jeg har akkurat fått meg profil på facebook og lagt til de jeg ønsker som mine venner. Men så plutselig dukker det opp venneforespørsler fra folk jeg har gått på ungdomsskole og videregående med som jeg aldri har snakket med, bare visst hvem var.

Er det om å gjøre å ha flest mulig venner? For de personene har jo aldri vært mine venner på ordentlig og vil heller aldri være der. Kan ikke tro de vil være aktive på min facebookprofil siden vi aldri har snakket sammen tidligere.

Nesten så det skulle være stas å ha flest mulig venner???

[Supramundane]

Ja, det kan dessverre virke slik. Men det er jo helt opp til deg hvem du ønsker å ha på vennelisten din.

[Samantha]

Folk brukar Facebook på heilt ulike måtar. Eg har vennar som kun har 50 stk på lista si, og eg har vennar som har 1000 stk. Eg trur ikkje nødvendigvis det er om å gjere å ha flest vennar, men at folk ser ulikt på Facebook.

Eg har både lagt til og fått venneforespørslar frå folk eg har gått på skule med for maaaange år sidan, som eg har null kontakt med. Eg syns det er berre hyggelig. Kjekt å sjå kva folk driv med, og gjenoppta kontakta litt. Det vil ikkje seie at vi sit og chattar døgnet rundt, men at vi kanskje kan slå av ein prat om vi møtest fordi no er det ikkje lenger 10 år sidan sist.

Eg irriterar meg litt over folk som legg meg til som venn berre fordi vi er frå samme plass o.l, altså folk eg aldri har veksla eit ord med. Då godkjenner eg sjølvsagt ikkje.

Personleg syns eg Facebook mister litt av poenget om eg kun skulle hatt 30 vennar der, då dette gjerne ville vore folk eg har i nærmaste familie/ vennekrets og difor såg ofte. Men, smak og behag!

Din facebook, ditt valg!

[Mr. Jones]

Facebook er for noen en stor skryteplass. De mener det er om å gjøre å ha mest venner slik at andre kan se hvor stor omgangskrets de har. De kan finne på å legge til folk de har sett èn eneste gang i livet sitt bare sånn at folk skal tenke "Oi h*n har mange venner, må være populær!".

Har en kompis som er notorisk på det der, han legger til hvert et menneske han møter og oppdaterer Facebook opptil 10 ganger daglig. Det er ganske åpenlyst at han prøver å fremstå som populær :gjeiper: Skriver ting som hinter til hva han har gjort (som han ofte ikke har gjort) sånn at folk skal spørre og undre.

Gjør meg ikke noe i grunn, er gøy, særlig når man sier det til han^^

[Gjest Gjest]

Facebook er for noen en stor skryteplass. De mener det er om å gjøre å ha mest venner slik at andre kan se hvor stor omgangskrets de har. De kan finne på å legge til folk de har sett èn eneste gang i livet sitt bare sånn at folk skal tenke "Oi h*n har mange venner, må være populær!".

Har en kompis som er notorisk på det der, han legger til hvert et menneske han møter og oppdaterer Facebook opptil 10 ganger daglig. Det er ganske åpenlyst at han prøver å fremstå som populær :gjeiper: Skriver ting som hinter til hva han har gjort (som han ofte ikke har gjort) sånn at folk skal spørre og undre.

Gjør meg ikke noe i grunn, er gøy, særlig når man sier det til han^^

Har en slik venn på min facebookliste jeg også. Hun har vel rundt 300 stk. på sin venneliste. Jeg kjenner henne ganske godt, og vet derfor at hun ikke kjenner alle disse. Hun kjenner kanskje 10% av de hun har på vennelista.

Hun skriver kryptiske meldinger i statusfeltet, som f.eks. "Noen gjør meg bare så skuffa...", og så kaster folk seg på og spør. Men det vil hun selvsagt ikke si noe om. Eller slik: "Er så dårlig i dag..." , og folk kaster seg på atter en gang, og hun vil ikke svare. Ja, slik går nå dagene.

[inga:)]

Ikke for meg,

men for mange andre virker det som å være viktig...

For meg er kvalitet viktigere enn kvantitet,...

Jeg aksepterer kun de jeg ønsker å ha kontakt med,

og det er kun de nærmeste vennene som er i "innerste ringen".

Alle andre har jeg huket av "limited profile" på,

så da har de ikke full tilgang til profilen min.

[aline]

Personleg syns eg Facebook mister litt av poenget om eg kun skulle hatt 30 vennar der, då dette gjerne ville vore folk eg har i nærmaste familie/ vennekrets og difor såg ofte. Men, smak og behag!

slik har jeg det også, skulle jeg kun hatt venner jeg har i omgangskretsen min til vanlig, så hadde hele poenget vært borte.

Jeg bruker facebook aktivt, i hovedsak i forbindelse med min største hobby. Synes facebook er glimrende, jeg får oppdateringer på hva som skjer i miljøet både i norge og utlandet, vet "alltid" når forskjellige eventer er og hvem instruktører som er hvor, slik at jeg kan velge hva jeg har lyst til og hvem som skal hvor.

Har til og med folk på vennelista som jeg ikke kjenner, fordi jeg vet de er aktive og internationale i miljøet og dermed kommer med informasjon som er nyttig for meg og min interesse.

I tillegg til det, så må jeg jo få si at jeg aldri før har fått fulgt så mye med på endel familiemedlemmer.... kjempegøy!

så, folk bruker helt klart facebook forskjellig, og selv om man har mange på vennelista, er aktiv og legger til folk man ikke nødvendigvis kjenner, så trenger ikke det ha noe med konkurranse om å ha flest mulig å gjøre, for meg er det likegyldig hvor mange jeg har på vennelista, det som er viktig er at de jeg har er noen jeg har en grunn til å ha der, selv om kanskje ikke alle vet hva den grunnen er.

[Mr. Jones]

Har en slik venn på min facebookliste jeg også. Hun har vel rundt 300 stk. på sin venneliste. Jeg kjenner henne ganske godt, og vet derfor at hun ikke kjenner alle disse. Hun kjenner kanskje 10% av de hun har på vennelista.

Hun skriver kryptiske meldinger i statusfeltet, som f.eks. "Noen gjør meg bare så skuffa...", og så kaster folk seg på og spør. Men det vil hun selvsagt ikke si noe om. Eller slik: "Er så dårlig i dag..." , og folk kaster seg på atter en gang, og hun vil ikke svare. Ja, slik går nå dagene.

HAHAHAHAHA akkurat sånn ja.

Neida, går ann å ha mange venner uten å skal skryte, er som du sier nyttig av og til. Men man ser lett hva som er for skryt.

[Colargol]

Stort sett enig med de andre her! Jeg har folk på min liste som jeg knapt har møtt -men hos meg (og i det miljøet jeg jobber/studerer/lever i) så brukes facebook aktivt som en del av studentmiljøet (alt fra interne beskjeder til informasjon om jobbing, konserter og ting som skjer) og som et sted å holde kontakt med et venne -og jobbnettverk på.

I tillegg så er facebook avkobling for meg -like mye som at KG er avkobling!

[Skywalker]

Praktisk med Facebook! Lett å følge med på hva naboen steller med.

[Essi89]

Hei!

Lurer på en ting. Jeg har akkurat fått meg profil på facebook og lagt til de jeg ønsker som mine venner. Men så plutselig dukker det opp venneforespørsler fra folk jeg har gått på ungdomsskole og videregående med som jeg aldri har snakket med, bare visst hvem var.

Er det om å gjøre å ha flest mulig venner? For de personene har jo aldri vært mine venner på ordentlig og vil heller aldri være der. Kan ikke tro de vil være aktive på min facebookprofil siden vi aldri har snakket sammen tidligere.

Nesten så det skulle være stas å ha flest mulig venner???

Jeg tror mange stort sett er veldig lite kritiske til hvem man legger til som venn. Hvis man har et litt utagerende profilbilde på profilen sin kan man lett få venneforespørsler fra helt ukjente mennesker fra andre land. Det er en fra samme by som meg som seriøst legger til alle fra samme by som han: 3903 venner.

Jeg har selv også over 300, og i dag er vel ikke dette noe overdrevent mye. Jeg har også nettverk fra to forskjellige universiteter, videregående i Norge og i USA, så det er ingen på lista mi jeg ikke kjenner eller har kjent. Synes facebook er utmerket - føler at man vet hva folk foretar seg uten at man treffes hver dag lengre.

Jeg fant for eksempel akkurat ut at ei god venninne i klassen min har fått seg kjæreste i løpet av dagen. "Is now in a relationship with". Snedig;)

Endret 9. januar 2010 av Essi89

[vidvandre]

Praktisk med Facebook! Lett å følge med på hva naboen steller med.

Det er sant