Pensjonsreform fra 1.1.2011

[Gjest Gjest]

Jeg tar utgangspunkt i min mor, hun var i mange år hjemmeværende med en stor barneflokk, min far var forsørger og karrieremann. MIn mor fikk seg etterhvert en deltidsjobb, men har aldri jobbet mer enn deltid, fordi hun har hatt eneansvar for hus og hjem. Ettersom alle vi barna er født før 1992, får ikke min mor noen pensjonspoeng for omsorg. Fordi hun jobber deltid, får hun heller ikke "opptjent" seg pensjon, og hun kommer til å bli minstepensjonist. Jeg synes dette høres helt urimelig ut, hun har tross alt jobbet døgnet rundt, mens min far har kommet hjem til dekket bord og snorket seg gjennom alt av våkenetter.

Nå har heldigvis jeg god økonomi, og skal nok se til at min mor klarer seg fint som pensjonist når den tid kommer, men er det virkelig riktig at pensjonsreformen faktisk er til ulempe for alle de kvinner som har tatt eneansvar for hus og hjem og sett seg nødt til å gå i deltidsstillinger pga arbeidsfordelingen hjemme?

[tineline]

Det er vel i alle fall blitt sånn at alle 40 år du må jobbe for å få opptjent deg full pensjon, skal telle - tidligere var det de 20 beste årene. For meg, som ikke kom i arbeid før jeg var 30, vil det si at jeg neppe får opptjent meg full pensjon, selvom jeg har 10 års universitetsutdannelse.

Hva gjelder pensjon forøvrig, syns jeg det er korttenkt for vår økonomi å kreve at vi ikke skal ha det dårligere enn forrige generasjon. Sånn er det bare, nå som eldreboomen kommer, at vi faktisk ikke har råd til å gjøre ting bedre å bedre for de eldre - som også blir eldre og eldre og mest sannsynlig skal få pensjon i flere år enn sine forgjengere. For ikke å snakke om AFP-pensjonister som kan gå ut som 62-åringer. De vil jo motta pensjon i kanskje 20 år i snitt.

Forøvrig settes det tidsbegrensninger i alle disse bestemmelsene, slik at de som kom ut i jobb da og da dekkes av den og den lovgivningen, mens de som kom ut senere i jobb dekkes av en nyere lovgivning. Dette er fordi ingen lover kan ha tilbakevirkende kraft.

Men generelt er det vel blitt sånn, pga 40-års regelen, at du taper voldsomt på å ikke være i jobb.

Endret 8. januar 2010 av tineline

[Sissan]

De nye reglene gjør at kvinner må være mer oppmerksomme på å ha private pensjonssparinger dersom de skal gå hjemme lenge med barn eller av andre grunner. Selv om man tjener opp noe på omsorgsarbeid i hjemmet er det fremdeles ikke tilsvarende det man får i jobb. Og dersom mannen er forsørger mens kvinnen er hjemme, syns jeg han også skal betale dette.

Men er den nye reformen tilbakevirkende da? Slik at den slår for de som var hjemmeværende på 70-tallet?

[Gjest Lea]

Det jeg synes er litt negativt med denne nye reformen er at man ved å ta utdanning kommer dårligere ut enn før, fordi man som tineline sier neppe rekker å tjene opp full pensjon. Før kunne man jo regne de 20 beste årene i arbeidslivet. Studier gir ingen pensjonspoeng, så jo flere år man studerer, jo flere år tapt, såvidt jeg forstår. Men det er vel forhåpentligvis andre ting ved denne reformen som er bra, og den er vel sikkert nødvendig.

[Gjest Gjest]

Det jeg synes er litt negativt med denne nye reformen er at man ved å ta utdanning kommer dårligere ut enn før,

ja, det er dumt.

[Lilleba]

Den nye pensjonsreformen vil ikke ha særlig betydning for de som er født før 1953. De vil fremdeles følge "besteårsregelen", dvs. pensjonen utregnes etter de 20 beste årene i arbeidslivet. Mens de neste årskullene (husker ikke hvor mange) får overgangsregler, dvs, noen av årene regnes ut etter gammel regel og noen etter nye.

Til TS. Jeg vet jo ikke når din mor er født, men hun vil helt sikkert bli minstepensjonist uansett hvilken reform hun "tilhører", siden hun har vært så lite ute i arbeidslivet.

Jeg gjør oppmerksom på at alt jeg sier over gjelder pensjon fra Folketrygden.

Mange kvinner jobber i det offentlige (stat/kommune) og da får de i tillegg pensjon fra enten Statens Pensjonskasse eller en kommunal pensjonskasse. Da trenger de "bare" ha jobbet i 30 år fulltid for å få full pensjon, som er minst 66 % av den lønnen de har ved pensjonstidspunktet. Folketrygdelen av pensjonen går inn i de 66 prosentene.

Denne offentlige pensjonen vil stort sett fortsette uendret av den nye pensjonsreformen. Men det er et par regler som gjør at alle får mindre pensjon etter hvert som årene går, men det blir for langt å forklare her.

[Gjest Gjest]

Det jeg synes er litt negativt med denne nye reformen er at man ved å ta utdanning kommer dårligere ut enn før, fordi man som tineline sier neppe rekker å tjene opp full pensjon. Før kunne man jo regne de 20 beste årene i arbeidslivet. Studier gir ingen pensjonspoeng, så jo flere år man studerer, jo flere år tapt, såvidt jeg forstår. Men det er vel forhåpentligvis andre ting ved denne reformen som er bra, og den er vel sikkert nødvendig.

Hvis du begynner å studere når du er 19, studerer i 8 år (som er max du kan få utbetalt fra lånekassen) er du 27 år når du begynner å jobbe. Da er det akkurat 40 år til pensjonsalder. De færreste studerer jo mer enn 8 år, og hvis man gjør det har man vel gjerne en lønnet stilling ved universitetet (stipendiat osv). og mange studenter får jo pensjonspoeng i løpet av studietiden, det fikk iallefall jeg iom at jeg tjente over 1G (ca 70 000) i året.

Jeg tror imidlertid det er viktig å allerede tidlig begynne å tenke på privat pensjonssparing, man kan ikke stole på at man får alt fra det offentlige. Når man har blitt for gammel til å spare BSU vil jeg anbefale at man begynner å spare jevnlig til pensjon, det er gunstige skatteregler for privat pensjonssparing som man bør utnytte.

[tineline]

Hvis du begynner å studere når du er 19, studerer i 8 år (som er max du kan få utbetalt fra lånekassen) er du 27 år når du begynner å jobbe. Da er det akkurat 40 år til pensjonsalder. De færreste studerer jo mer enn 8 år, og hvis man gjør det har man vel gjerne en lønnet stilling ved universitetet (stipendiat osv). og mange studenter får jo pensjonspoeng i løpet av studietiden, det fikk iallefall jeg iom at jeg tjente over 1G (ca 70 000) i året.

Jeg tror imidlertid det er viktig å allerede tidlig begynne å tenke på privat pensjonssparing, man kan ikke stole på at man får alt fra det offentlige. Når man har blitt for gammel til å spare BSU vil jeg anbefale at man begynner å spare jevnlig til pensjon, det er gunstige skatteregler for privat pensjonssparing som man bør utnytte.

Det var fint du minnet meg på! Det skal jeg huske på, og kanskje begynne med én gang! Jeg har nemlig ikke blitt ferdigutdannet før jeg ble 30, og før denne tid har jeg vel bare spart opp et par pensjonspoeng.

[Gjest Gjest]

Det var fint du minnet meg på! Det skal jeg huske på, og kanskje begynne med én gang! Jeg har nemlig ikke blitt ferdigutdannet før jeg ble 30, og før denne tid har jeg vel bare spart opp et par pensjonspoeng.

Jeg sparer til pensjon, er 31 år, har spart i 3 år. Begynte å spare før jeg ble bolig-eier...

[Gjest gjestdeluxe]

Hva er den beste formen for privat pensjonssparing?

Blir ikke dette dobbelt beskatning: først skattes man av lønnsinntekter, leieinntekter, etc., så sparer man penger av det man allerede betaler skatt på (toppskatt til og med, dersom man tjener ørlite grann over gjennomsnittet), for så igjen å bli beskattet for det man sparer?!

[Gjest strykebrett]

Etter den nye reformen blir det uttelling for å være hjemme med omsorg for barn eller andre i familien, og også uttelling for vernepliktstiden.

[Gjest Blondie65]

IPS - individuell pensjonssparing med skattefradrag - du kan spare opptil kr 15.000 pr år og får 28 % skattefradrag (max kr 4.200) av sparebeløpet i skattefradrag. Innskudd og avkastning er fritatt for formueskatt. Pensjonskapitalen er bundet til pensjonsalder.

Snakk med din bankforbindelse om dette. Selv har jeg akkurat startet min sparing gjennom LO Favør.

[Sissan]

Hva er den beste formen for privat pensjonssparing?

Blir ikke dette dobbelt beskatning: først skattes man av lønnsinntekter, leieinntekter, etc., så sparer man penger av det man allerede betaler skatt på (toppskatt til og med, dersom man tjener ørlite grann over gjennomsnittet), for så igjen å bli beskattet for det man sparer?!

Ved IPS får du skattefradrag for sparebeløpet, slik at du ikke betaler skatt for den delen av lønnen du bruker på det nå. Men du må betale skatt når du tar ut pengene som pensjonist da. Men det skattes altså bare en gang

[Gjest Blondie65]

... glem det ... kortslutning.

Endret 11. januar 2010 av Blondie65