Jeg finner ikke tid en ny mann i livet mitt...

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hei

Etter mange år som gift med en psykisk syk mann (paranoid, sjalu, psykotisk) klarte jeg for ett år siden å gå ifra han og vi er nå separert.

Det har vært flere tøffe, vonde år. Nå har jeg endelig fått det litt greit, men samarbeidet med barnefaren fungerer ikke. Han er lei seg, bitter og har sluttet behandlingen sin, tar heller ikke de medisiner legene vil ha han til å ta. Jeg kan ikke stole på at han er i form til å ha samvær med barna sine (to stk), som er i småskolealder.

Nå har jeg endelig fått litt glede inn i livet; har truffet en snill og god mann som også har barn fra tidligere forhold. Han gir meg gode følelser og får meg til å bli glad, respektert og likt.

Problemet er at jeg ikke finner tid til han! Han bor 1,5 times kjøretur unna. Og siden jeg har barna rundt med 24 t hver dag, er det skikkelig vanskelig. De har vært med og besøkt han en gang mens han hadde sine barn. Vi overnattet (jeg på sofaen), barna lekte (de er ganske jevngamle) og det var veldig koselig.

Problemet er barnevakt. Jeg har jo foreldre og søsken som kan være barnevakter, men jeg redd for å "bruke dem opp". Er også litt redd for at den nye mannen vil backe ut når han forstår hvor vanskelig jeg har det, og hvor lite avlastning jeg har.

Jeg har så lite lyst til å gi slipp på han, han er så snill og god og gjør meg så glad.

Må jeg virkelig gi avall på denne gleden? Det er den andre mannen jeg har hatt i hele mitt liv (har vært sammen med barnefaren siden jeg var 16, klarte aldri å bryte med han selv om jeg ønsket det flere ganger), og nå føler jeg på en måte at jeg også fortjener litt kjærlighet....

[Pjukset]

Jeg kjenner flere aleneforeldre som benytter seg av avlastningshjem annenhver helg, noe de finner svært hjelpsomt slik at de får ha sitt eget voksenliv.

Ellers så er det kan du/dere skaffe barnevakt innimellom de gangene dere får hjelp av venner/familie?