Debatt, debattanter og -onkler

[Gjest kenneth]

Nå har jeg vært med en stund i dette gamet, og begynner å få noen erfaringer. Det finnes mange kloke hoder og fornuftige debattanter; Folk som er ydmyke overfor seg selv og den øvrige verden. Folk som forstår sammenhengen mellom ethos, pathos og logos, og som for øvrig er utstyrt med en adekvat dose empati. Dette er et supert grunnlag for en saklig debatt. Men så har vi noen som scorer svært lavt på de fleste av disse kriteriene, og som gjør forumet til en søppelplass for tåpelige ytringer. Samme hvilken måte man konfronterer dem på, fortsetter de i samme tralten. Skyldes det manglende evner, eller bare vilje?

Kunnskap om seg selv

Et greit utgangspunkt for debatt er at debattanten har et noenlunde realistisk bilde av sin egen kunnskap. De gode debattantene nevnt i forrige kapittel, har dette. Dette fordi klokskap handler om en totalpakke. Det er litt vanskelig å tolke verden og dens innbyggere på en god måte hvis man ikke forstår seg selv. Kunnskap er makt. Det vet alle. Derfor vil vi så gjerne tro at vi er noe. Og selv de som ikke gidder å engang forsøke å forstå, vil gjerne se på seg selv som oppegående. Problemet oppstår når man tar med seg sitt feilaktige selvbilde og slenger ut postulater man ikke har belegg for. Et skjevt selvbilde er et svært dårlig utgangspunkt for å diskutere sak.

Kunnskap om saker

Folk erverver kunnskap gjennom studier, jobb, medier og øvrig livserfaring. Hvor kunnskapsrik man blir, avhenger av hvor mye energi man føler for å legge i det. Noen holder seg til den lokale budstikka og VG Nett. Andre leser meningsbærende aviser og suger til seg informasjon gjennom mer "kloke" kanaler. Så har vi folk som tar den enda lengre og som fordyper seg i spesielle temaer, blir forskere, professorer etc. At det finnes noe å fordype seg i, skulle tilsi at saken har flere dimensjoner. Der ovennevnte gruppe blir konfrontert med sakens realiteter, starter problemene. Man har altså, på bakgrunn av et feilaktig selvbilde, begitt seg inn på en arena man ikke behersker. Man møter motstand. Hvis motstanden er sakelig, vil det uansett bli usakelig, all den tid ens selvbilde forleder en til å tro at man er noe langt mer enn hva som er tilfelle. Er man oppegående, vil argumentene følge deretter. Men er fundamentet skrøplig, går det ad undas. Etter hvert har man viklet seg inn i en smørje man ikke kommer seg ut fra. Ubehaget som da oppstår kan bare skyldes én ting - nemlig motparten.

Kunnskap om andre

Har man ikke kunnskap om seg selv, ei heller om saken, er det svært lite trolig at man har grunnlag for å uttale seg om andre. Der det skorter på kunnskap, overtar kreativiteten til å dikte opp mishagsytringer og merkelapper. "Jeg er smart, jeg har peiling på hva jeg snakker om. Altså må det være motparten det er noe galt med". Og sånn gjentar det hele seg. Dag ut og dag inn. Det går for øvrig fint an å diskutere uten å ha høy score på de ovennevnte tre "faser". Men det forutsetter et snev av ydmykhet og evne til å formulere seg forsiktig. Da er vi over på metode, eller form.

Form

Det er vel å anta at de fleste som diskuterer krig og fred og politikk og sånn følger med i nyhetsbildet. Da ser man politikere bli intervjuet på TV/radio, og folk som skriver kronikker og ledere i avisen. Tenker man da over hvordan disse personene fremlegger sitt budskap? Noe sier meg at de evneveike med glede følger med på valgsendinger og -dueller. Etter sendingen diskuterer de hvordan "kandidatene" fremsto. Da er vi definitivt inne på retorikken. Men, hva skjer så når man selv skal diskutere? Tja. Ikke tar man seg bryet med å skrive som folk, ikke har man hørt om ordet disposisjon, ei heller gir det noen mening å forsterke sitt argument fremfor å heve stemmen.

Resultatet

Til slutt har man tråkket så langt ned i salaten at man er godt på vei til å bli veganer. (Øvelsen gjentas jo til stadighet.) Man har plumpet ut med påstander om alvorlige temaer, for deretter å gå over til personangrep når man blir spurt om å begrunne sine påstander. Man har uttalt seg bombastisk om fremtiden, selv om man vet lite om den. Når man blir konfrontert med dette, unnlater man selvsagt å svare - og man tyr til merkelapper. På slutten av regla foretar man så en loop, og prosessen gjentar seg selv. Deja vu, liksom.

Det postes drøssevis med innvandringstråder. Om og om igjen. Den samme regla. Det samme grumset. Tråder som omhandler noe helt annet, blir "konvertert" til innvandringstråder. Å se innvandrere bli omtalt som mennesker, er mangelvare. De er fremmede objekter. Til tross for dette, eksisterer ikke fremmedfrykt. Alle som stiller spørsmålstegn ved dette paradokset, får sitt pass påskrevet som radikale og naive muslimelskere ... av folk som har strøket på alle de intellektuelle målestokkene nevnt over. Man kan fornærme og spotte hele kulturer, men skal ha seg frabedt å bli fornærmet selv. Slå den!

Det må da snart bli litt klamt for de mer moderate debattantene? Hva synes eksempelvis Xxxx om sine meningsfeller? Det må da være litt pinlig å "omgås" folk som legger lista så lavt. Eller er det en kamel som er grei å svelge?

Listen over paradokser som selv ville fått komiske Ali til å humre, begynner å bli rimelig lang. Hvorfor er det ingen ende på dette tullet? Jeg tror forklaringen er ganske enkel: De som har minst å fare med, skriker som regel høyest. De har ingen motivasjon for å forbedre seg, all den tid det er krevende. Bastante meninger om verden, bankers kunnskap om fremtiden og evne til å fjerndiagnostisere sine motdebattanter, basert på luft, spretter opp som paddehatter. Gækk-gækk.

(Responsen på dette innlegget vil høyst sannsynlig fortone seg som brikker til puslespillet jeg har skissert over.)

Innlegget er endret iht KGs regler.

Furstina, mod

Endret 8. januar 2010 av Furstina

[Tabris]

Noen bra observasjoner her, kenneth. Det er når debattanter som dette spretter opp at jeg trekker meg ut fra debatten. Som noen sa til meg en gang - det er ikke opp til meg å bestemme hva som er en konstruktiv debatt. Det er helt riktig. For noen er kanskje den type "debattering" konstruktiv. Men når de som har minst å fare med hyler høyest, så vil mange av de moderate debattentene trekke seg unna.

Dette tror jeg er et internett-fenomen som aldri vil forsvinne. Kanskje det er prisen vi må betale for å være anonym?

[Miss Puddel]

JEg må innrømme at jeg kan omtrent få kløe av enkelte debatanters syn på verden, men om man tar dem med en dose humor gir de også mang en god latter...

Og i blant får jeg SKREKKELIG lyst til å svare usaklig. Sånn når TS spør: Om jeg faller av hesten, hva gjør jeg da?

svar: eh, treffer bakken kanskje?

Jeg VET jeg ikke skal gjøre det, men jeg kjenner at det utrolig barnslige barnet som er gjemt et sted inne min etterhvert voksne fornuft hopper til og får lyst til å ta over tastaturet og svare for meg...

Endret 7. januar 2010 av Miss Puddel

[Gjest antikamassar]

Jeg er en av de moderate debattantene som har valgt å holde seg unna en del diskusjoner her inne, jeg leser i de forum som interesserer meg og så ser jeg hvordan svarene arter seg og ofte ligger det på et nivå som gjør at jeg velger å holde meg unna.

[Gjest Gjest]

Jeg er en av de moderate debattantene som har valgt å holde seg unna en del diskusjoner her inne, jeg leser i de forum som interesserer meg og så ser jeg hvordan svarene arter seg og ofte ligger det på et nivå som gjør at jeg velger å holde meg unna.

Samme her...jeg trodde at det kunne ha noe med alderen til de som skriver her å gjøre, men etter å ha vært her en stund tror jeg ikke det lenger. Så når diskusjonene ofte ender på et lavmål, gjerne etter 4 og 5 innlegg, så ser jeg ikke poenget med å hive meg på.

[Gjest Gjest]

Nå har jeg vært med en stund i dette gamet, og begynner å få noen erfaringer. Det finnes mange kloke hoder og fornuftige debattanter; Folk som er ydmyke overfor seg selv og den øvrige verden. Folk som forstår sammenhengen mellom ethos, pathos og logos, og som for øvrig er utstyrt med en adekvat dose empati. Dette er et supert grunnlag for en saklig debatt. Men så har vi noen som scorer svært lavt på de fleste av disse kriteriene, og som gjør forumet til en søppelplass for tåpelige ytringer. Samme hvilken måte man konfronterer dem på, fortsetter de i samme tralten. Skyldes det manglende evner, eller bare vilje?

Kunnskap om seg selv

Et greit utgangspunkt for debatt er at debattanten har et noenlunde realistisk bilde av sin egen kunnskap. De gode debattantene nevnt i forrige kapittel, har dette. Dette fordi klokskap handler om en totalpakke. Det er litt vanskelig å tolke verden og dens innbyggere på en god måte hvis man ikke forstår seg selv. Kunnskap er makt. Det vet alle. Derfor vil vi så gjerne tro at vi er noe. Og selv de som ikke gidder å engang forsøke å forstå, vil gjerne se på seg selv som oppegående. Problemet oppstår når man tar med seg sitt feilaktige selvbilde og slenger ut postulater man ikke har belegg for. Et skjevt selvbilde er et svært dårlig utgangspunkt for å diskutere sak.

Kunnskap om saker

Folk erverver kunnskap gjennom studier, jobb, medier og øvrig livserfaring. Hvor kunnskapsrik man blir, avhenger av hvor mye energi man føler for å legge i det. Noen holder seg til den lokale budstikka og VG Nett. Andre leser meningsbærende aviser og suger til seg informasjon gjennom mer "kloke" kanaler. Så har vi folk som tar den enda lengre og som fordyper seg i spesielle temaer, blir forskere, professorer etc. At det finnes noe å fordype seg i, skulle tilsi at saken har flere dimensjoner. Der ovennevnte gruppe blir konfrontert med sakens realiteter, starter problemene. Man har altså, på bakgrunn av et feilaktig selvbilde, begitt seg inn på en arena man ikke behersker. Man møter motstand. Hvis motstanden er sakelig, vil det uansett bli usakelig, all den tid ens selvbilde forleder en til å tro at man er noe langt mer enn hva som er tilfelle. Er man oppegående, vil argumentene følge deretter. Men er fundamentet skrøplig, går det ad undas. Etter hvert har man viklet seg inn i en smørje man ikke kommer seg ut fra. Ubehaget som da oppstår kan bare skyldes én ting - nemlig motparten.

Kunnskap om andre

Har man ikke kunnskap om seg selv, ei heller om saken, er det svært lite trolig at man har grunnlag for å uttale seg om andre. Der det skorter på kunnskap, overtar kreativiteten til å dikte opp mishagsytringer og merkelapper. "Jeg er smart, jeg har peiling på hva jeg snakker om. Altså må det være motparten det er noe galt med". Og sånn gjentar det hele seg. Dag ut og dag inn. Det går for øvrig fint an å diskutere uten å ha høy score på de ovennevnte tre "faser". Men det forutsetter et snev av ydmykhet og evne til å formulere seg forsiktig. Da er vi over på metode, eller form.

Form

Det er vel å anta at de fleste som diskuterer krig og fred og politikk og sånn følger med i nyhetsbildet. Da ser man politikere bli intervjuet på TV/radio, og folk som skriver kronikker og ledere i avisen. Tenker man da over hvordan disse personene fremlegger sitt budskap? Noe sier meg at de evneveike med glede følger med på valgsendinger og -dueller. Etter sendingen diskuterer de hvordan "kandidatene" fremsto. Da er vi definitivt inne på retorikken. Men, hva skjer så når man selv skal diskutere? Tja. Ikke tar man seg bryet med å skrive som folk, ikke har man hørt om ordet disposisjon, ei heller gir det noen mening å forsterke sitt argument fremfor å heve stemmen.

Resultatet

Til slutt har man tråkket så langt ned i salaten at man er godt på vei til å bli veganer. (Øvelsen gjentas jo til stadighet.) Man har plumpet ut med påstander om alvorlige temaer, for deretter å gå over til personangrep når man blir spurt om å begrunne sine påstander. Man har uttalt seg bombastisk om fremtiden, selv om man vet lite om den. Når man blir konfrontert med dette, unnlater man selvsagt å svare - og man tyr til merkelapper. På slutten av regla foretar man så en loop, og prosessen gjentar seg selv. Deja vu, liksom.

Det postes drøssevis med innvandringstråder. Om og om igjen. Den samme regla. Det samme grumset. Tråder som omhandler noe helt annet, blir "konvertert" til innvandringstråder. Å se innvandrere bli omtalt som mennesker, er mangelvare. De er fremmede objekter. Til tross for dette, eksisterer ikke fremmedfrykt. Alle som stiller spørsmålstegn ved dette paradokset, får sitt pass påskrevet som radikale og naive muslimelskere ... av folk som har strøket på alle de intellektuelle målestokkene nevnt over. Man kan fornærme og spotte hele kulturer, men skal ha seg frabedt å bli fornærmet selv. Slå den!

Det må da snart bli litt klamt for de mer moderate debattantene? Hva synes eksempelvis Xxxx om sine meningsfeller? Det må da være litt pinlig å "omgås" folk som legger lista så lavt. Eller er det en kamel som er grei å svelge?

Listen over paradokser som selv ville fått komiske Ali til å humre, begynner å bli rimelig lang. Hvorfor er det ingen ende på dette tullet? Jeg tror forklaringen er ganske enkel: De som har minst å fare med, skriker som regel høyest. De har ingen motivasjon for å forbedre seg, all den tid det er krevende. Bastante meninger om verden, bankers kunnskap om fremtiden og evne til å fjerndiagnostisere sine motdebattanter, basert på luft, spretter opp som paddehatter. Gækk-gækk.

(Responsen på dette innlegget vil høyst sannsynlig fortone seg som brikker til puslespillet jeg har skissert over.)

Innlegget er endret iht KGs regler.

Furstina, mod

Det eneste du arrogant beviser her er at du vil bevise at du tilhører eliten som skal få lov til å diskutere noe som helst. De som ikke har ordet i sin makt på samme måte som du, kan bøye seg i støvet, applaudere og kanskje få lov til å sitere deg når de en gang har en tanke i hodet.

[Gjest Gjest_hogwash_*]

Det eneste du arrogant beviser her er at du vil bevise at du tilhører eliten som skal få lov til å diskutere noe som helst. De som ikke har ordet i sin makt på samme måte som du, kan bøye seg i støvet, applaudere og kanskje få lov til å sitere deg når de en gang har en tanke i hodet.

Det er en mulig tolkning, men det er en av mange! Når du da bastant hevder at dette er det riktige gjør du akkurat den feilen som kenneth snakket om i åpningsinnlegget...

[Gjest Gjest]

Etter min mening blir det litt selvmotsigende når han skriver "Det finnes mange kloke hoder og fornuftige debattanter; Folk som er ydmyke overfor seg selv og den øvrige verden", som om det er flotte greier, mens han i egne innlegg forøvrig ikke viser de samme egenskapene.

[Gjest En annen gjest]

Etter min mening blir det litt selvmotsigende når han skriver "Det finnes mange kloke hoder og fornuftige debattanter; Folk som er ydmyke overfor seg selv og den øvrige verden", som om det er flotte greier, mens han i egne innlegg forøvrig ikke viser de samme egenskapene.

Enig i dette. TS har gjennom mange innlegg kalt andre debattanter for fjols, idioter osv. Så hvorfor han nå forsøker å gi inntrykk av at han er et mønstereksempel på en debattant, det går meg hus forbi.

Jeg må le når jeg ser hvor pompøse og selvhøytidelige enkelte er. De tror åpenbart at de har fasiten på det meste, og de har en nedlatende holdning overfor andre. Det må kunne gå an å delta i en diskusjon uten at man skal behøve å vedlegge dokumentasjon for alt en skriver, og linker i hytt og pine (så fremt det ikke er helt uhyrlige påstander, da). Så alvorlig tar iallfall ikke jeg det å delta i en diskusjon her.

Dette forumet skal romme de som ønsker å delta (selvsagt innen saklighetens grenser), ikke være et forum kun for noen få som opphøyer seg selv til en slags "åndselite". Det er en god ting at KGs registrerte brukere og gjester er vidt forskjellige. Det er da man oppnår diskusjoner, og får belyst emner fra mer enn en side.

[mysan]

Dette er kvinneguiden, norges mest feminine nettsted og jeg for min del bruker det som underholdning når jeg ikke gidder å bedrive andre ting enn å sitte her i sofaen og bli bredere og flatere over baken etter hvert som timene går. Ting jeg brenner og diskuterer i linje opp og linje ned her inne er gjerne ting jeg ikke ofrer en tanke i hverdagen. Man har et eget liv her inne.

Når det gjelder den godeste Kenneths utsagn om selvinnsikt og ydmykhet så reagerte jeg med samme tanke som en en gjest gjorde litt lenger opp her. Litt sånn; og det skriver du??

Du, kjære Kenneth, har såvidt jeg kan huske, ganske mange nedlatende innlegg på din merittliste, men det gjelds kanskje ikke, de kommer jo fra deg, og du er den som har oversikten, kunnskapen og empatien? Jeg bare spør...

Ellers må jeg få si at de to-tre selvforherligende innleggene dine de siste dagene er veldig lite kledelige, og for meg virker de stikk mot sin hensikt.

Og som sagt; personlig ser jeg på dette forumet som underholdning når jeg kjeder meg og ikke gidder å finne på noe annet og mer produktivt. Det går i perioder.

[Gjest nobilian]

Nå har jeg vært med en stund i dette gamet, og begynner å få noen erfaringer.

Osv, osv.

***

Uten å si noe om hvordan du er (det kan jo ikke jeg vite), jeg synes du er ubehagelig arrogant i formuleringene dine.

Det gjør at jeg ikke gidder å lese innleggene dine ferdig.

[Gjest Gjest]

Osv, osv.

***

Uten å si noe om hvordan du er (det kan jo ikke jeg vite), jeg synes du er ubehagelig arrogant i formuleringene dine.

Det gjør at jeg ikke gidder å lese innleggene dine ferdig.

Signerer.

Deltar Kenneth i debatten, gidder jeg som regel ikke mer. Da starter drittslengingen, og de nedlatende kommentarene overfor alt og alle. Noen ganger er jeg enig i noe av det han skriver, men måten han skriver det på, og den arrogansen han viser, gjør at jeg som regel avstår fra å kommentere.

Disse milelange innleggene hans er så pompøse at de grenser til det latterlige.

[Gjest kenneth]

Det eneste du arrogant beviser her er at du vil bevise at du tilhører eliten som skal få lov til å diskutere noe som helst. De som ikke har ordet i sin makt på samme måte som du, kan bøye seg i støvet, applaudere og kanskje få lov til å sitere deg når de en gang har en tanke i hodet.

Skivebom. Jeg etterspør ikke snertne vendinger, snarere et minstemål av hva man kan forvente av folk som debatterer alvorlige temaer. Men jeg forstår at visse har et motiv for å dreie fokus bort fra det jeg skriver og heller konsentrere seg om de nevnte merkelapper ... før de går tilbake til favorittemaet sitt og slenger ut merkelapper om andre.

Etter min mening blir det litt selvmotsigende når han skriver "Det finnes mange kloke hoder og fornuftige debattanter; Folk som er ydmyke overfor seg selv og den øvrige verden", som om det er flotte greier, mens han i egne innlegg forøvrig ikke viser de samme egenskapene.

Jeg kjøper resonnementet ditt. I rettferdighetens navn bør det kanskje sies at jeg ikke retter skytset mot hvem som helst. Jeg begrunner relativt godt hvorfor de fortjener merkelappene. Men jeg ser at du også, som personen over, velger å fokusere på de få nedsettende ordene, og overser den øvrige røde tråden. Litt lettvint, kanskje?

Enig i dette. TS har gjennom mange innlegg kalt andre debattanter for fjols, idioter osv. Så hvorfor han nå forsøker å gi inntrykk av at han er et mønstereksempel på en debattant, det går meg hus forbi.

Visse debattanter, that is. Jeg antar den relativt utdypende prosaen ble for lang å lese, og at du heller konsentrerer deg om merkelappene. Det er ikke alltid slik som Rema 1000 sier - at det enkleste er det beste.

Jeg må le når jeg ser hvor pompøse og selvhøytidelige enkelte er. De tror åpenbart at de har fasiten på det meste, og de har en nedlatende holdning overfor andre. Det må kunne gå an å delta i en diskusjon uten at man skal behøve å vedlegge dokumentasjon for alt en skriver, og linker i hytt og pine (så fremt det ikke er helt uhyrlige påstander, da). Så alvorlig tar iallfall ikke jeg det å delta i en diskusjon her.

Bortsett fra at jeg x antall ganger forsøker å få folk til å forstå at de ikke kjenner fasiten, så er det du skriver veldig klokt... Jeg noterer meg også at brungrums er langt mer populært enn påstått selvhøytidelighet, hos somme. Det sier kanskje litt om hvor man har fokus, hvis man ser bort fra min anmodning om en menneskelig fremtoning mot andre folk og folkegrupper, og går over på trynefaktorsvada. Ten points? Næ.

Dette forumet skal romme de som ønsker å delta (selvsagt innen saklighetens grenser), ikke være et forum kun for noen få som opphøyer seg selv til en slags "åndselite". Det er en god ting at KGs registrerte brukere og gjester er vidt forskjellige. Det er da man oppnår diskusjoner, og får belyst emner fra mer enn en side.

Du nevner saklighetens grenser, og da er du forsåvidt inne på det jeg er ute etter. Neste gang du skal rakke ned på meg, så får du passe på å ikke motsi deg selv. Når det gjelder "selvopphøyning" så faller det også på sin egen urimelighet, så lenge det er et av de ondene jeg vil til livs. Altså, å påberope seg fasiten på innvandringspolitikken og ikke minst uttale seg bastant om fremtiden. Men, for all del - stå på.

(...)Når det gjelder den godeste Kenneths utsagn om selvinnsikt og ydmykhet så reagerte jeg med samme tanke som en en gjest gjorde litt lenger opp her. Litt sånn; og det skriver du??

Du, kjære Kenneth, har såvidt jeg kan huske, ganske mange nedlatende innlegg på din merittliste, men det gjelds kanskje ikke, de kommer jo fra deg, og du er den som har oversikten, kunnskapen og empatien? Jeg bare spør...

Ellers må jeg få si at de to-tre selvforherligende innleggene dine de siste dagene er veldig lite kledelige, og for meg virker de stikk mot sin hensikt.

Og som sagt; personlig ser jeg på dette forumet som underholdning når jeg kjeder meg og ikke gidder å finne på noe annet og mer produktivt. Det går i perioder.

Til tross for at du påstår at folk som ikke har samme syn som deg i de nevnte trådene er "blokkerte", sitter du altså her og dummer deg ut ved å kalle meg selvopphøyd. Hvor lenge akter du å fortsette med å skyte deg selv i foten?

Jeg registrerer nok en gang at mine innlegg er selvforherligende. Jeg antar alt jeg skrev bare er tull. Allikevel klarer du ikke å ta tak i det. Pussig, synes nå jeg.

Det at du ser på forumet som underholdning gjør deg veldig unik.

Osv, osv.

***

Uten å si noe om hvordan du er (det kan jo ikke jeg vite), jeg synes du er ubehagelig arrogant i formuleringene dine.

Det gjør at jeg ikke gidder å lese innleggene dine ferdig.

Det må du få lov til å mene. Er det da slik å forstå at man ikke kan tillate seg selv å være litt arrogant mot folk som sitter og sprer anonymt grums 24-7? Å spre grums og synse om det meste synes å være grei skuring satt opp mot et snev av arroganse mot nevnte målgruppe. Fint at du tar deg bryet med å diskutere også den siden av saken...

Signerer.

Deltar Kenneth i debatten, gidder jeg som regel ikke mer. Da starter drittslengingen, og de nedlatende kommentarene overfor alt og alle. Noen ganger er jeg enig i noe av det han skriver, men måten han skriver det på, og den arrogansen han viser, gjør at jeg som regel avstår fra å kommentere.

Disse milelange innleggene hans er så pompøse at de grenser til det latterlige.

Dakar liten. Liker ikke Kenneth. Han er fæl. Hvis du holder deg på matta, har du fint lite å frykte av min arroganse. Den er utelukkende holdt av til de som er på Pokémon-nivå, men som vil løse verdensproblemer.

Nå er det vel ikke så mange av innleggene mine som er "milelange", men jeg registrerer nok en gang at folk henger seg opp i små filledetaljer og ser bort fra den mer krevende brødteksten. Du får si fra hvor smertegrensen går, så skal forsøke å avpasse lengden etter lesernes handikap.

...

(Nå har jeg ikke lest svarene i de andre trådene ennå, men) det var i denne tråden ganske liten interesse for å diskutere de temaene jeg tok opp. Og ved å utelukkende støtte seg til trynefaktor-svada, har det jeg skrev i disse utroooolig lange og grusomme innleggene vel blitt dokumentert. Til tross for dette antar jeg det er jeg som først skal belæres om selvinnsikt. Jæjæjæ.

[mysan]

Nå husker jeg ikke lenger i hvilken forbindelse jeg brukte ordet blokkert, men når jeg kaller deg selvopphøyd og selvforhærligende så mener jeg din nedlatende måte å belære folk i hvordan de bør argumentere og debattere på nett, og det har lite med dine meninger i ymse tema som sådan å gjøre.

[Gjest kenneth]

Nå husker jeg ikke lenger i hvilken forbindelse jeg brukte ordet blokkert, men når jeg kaller deg selvopphøyd og selvforhærligende så mener jeg din nedlatende måte å belære folk i hvordan de bør argumentere og debattere på nett, og det har lite med dine meninger i ymse tema som sådan å gjøre.

Hvis du også hadde fokusert på det jeg skriver og ikke bare disse merkelappene, hadde det gitt mer mening. I "Noen ble svar skyldige"-tråden, som er en metatråd, unnlater du helt å diskutere det tråden handler om. (Og Loewe nekter det samme, og viste til ytringsfriheten.) Du synes ikke å ville erkjenne at det finnes mange søppeldebattanter på forumet. Det er dem jeg kritiserer. Hadde du hatt en mer helhetlig tilnærming til hva jeg skriver, ville også sutringen om selvhøytidelighet, selvforherligelse, etc., hatt langt større effekt.

Eksempelvis har jeg aldri kalt noen fjols uten å si hvorfor de er det. Mens du, og flere med deg, fint klarer å sutre og klage og totalt overse 99% av innlegget mitt som faktisk omhandlet noe. Så veldig ærlig virker det ikke.

I og med at det er forhold ved min debatteknikk du mener er ufine, antar jeg det er en norm du tenker på. Og da kunne det vært interessant å vite hvorfor det er greit for deg å sitte og kritisere meg for å bryte med norm X (og drite i det jeg skriver for øvrig), mens det at jeg kritiserer andre (og begrunner kritikken), kvalifiserer til sutrete merkelapper. Ettersom det er du som konstruerer denne logikken, antar jeg du også kan forklare meg den.

[Gjest Gjest]

Jøje meg, for en kverulant du er.

Hvis KG er så ille, står du helt fritt til å finne deg et annet forum som oppfyller dine høye krav til standard, og der ikke alle andre enn deg er fjols.