Delt omsorg

[Gjest F-16]

Jeg har lagt merke til at det stadig går igjen i innlegg og debatter at delt omsorg er det beste for barnet når foreldrene går fra hverandre. Dette er jeg ikke enig i.

Tanker jeg har gjort meg er:

- Hvordan er det å skulle flytte hver uke?

- Når barna går i småskolen og ned leker de mest i nærmiljøet. Klarer de å etablere gode venneforhold når de er så mye borte fra de ulike hjemmene?

- Dersom barna synes det er slitsomt å flytte vil de da si i fra, eller vil de være så lojale mot foreldrene at de lar være?

- Klarer foreldrene å holde "tråen" i alt med ett barn som skal følges opp, så som skole (ukeplaner, turdager), helse, fritidsaktiviteter m.m.?

Jeg har egentlig gjort meg mange flere tanker (og erfaringer) rundt dette, og det jeg etter flere år med delt omsorg er

kommet fram til er at delt omsorg ikke fungerer for meg og min "skillsmissefamilie". Derfor blir det fra nå av faste hjem for barna, med så mye besøk de vil i "besøkshjemmet".

[Gjest Embla s]

Jeg syns delt omsorg (en uke hver) høres veldig ideelt ut, men tror forholdene må være optimale for at det ikke skal bli stress og belastende. Dvs at foreldrene må bo i samme lokalmiljø (slik at barnet har de samme vennene uavhengig av hvilke uke det er). Så er det vel viktig at foreldrene har god kommunikasjon og virkelig kan samarbeide.

Jeg tenker ofte at egentlig burde barna bo ett sted også burde foreldrene flytte ut og inn, men det er jo utopi, jeg skjønner jo det..

Tror alle må finne sin form...

[Gjest Anonymous]

Helt enig med gjest - delt omsorg er en løsning som er tilpasset foreldrene, ikke barna!

[Mathias]

Det var da veldig til svart/hvit-framstilling da siste gjest!!!

Enig med Embla jeg! Bor foreldrene i samme nærmiljø er det jo greit! Men krever at man samarbeider godt.

Men det ned at ungene flytter... De gjør jo det uansett hva? .... Hva med 40%, 30% eller noe? Hva med en dag i uka og ennenhver helg? Hvor lett er det å ha godt forhold til denne foreldren da? hvor lett er det å føge med, ha påvirkning etc? For meg er dette den dårligste løsningen for alle!... Barnet får ikke nok fra to, blir bare en, man får ingen hverdag med barnet og det har jo div følger, man lærer ikek barnet sitt å kjenne, og klarer ikke følge med på hva som skjer på skolen. Og hva med å flytte ut en dag hver uke, blir jo fort litt stress EN dag HVER uke det vel? Ikke mye konituitet!....

Videre: Små barn leker med alle da?! Og går de på skole og barnehage trenger de ikk eleke med de samme hver dag?

tror ikek delt er for alle, men tror det når foreldrene klarer samarbeide er det beste for barna jeg! Studier fra andre lanf viser også veldig mye positivt her... Vår delingsmodell er f eks den dårligste mht samerbeid! Skaper konflikter den!...

[LilleBille]

Dette har også vært diskutert i en annen tråd:

http://www.kvinneguiden.no/Forum/viewtopic...barn+flytte+uke

[Gjest Anonymous]

Jeg føler at delt omsorg først og fremst blir brukt som et virkemiddel fra min eks for at jeg skal holde meg samme nærmiljø som han. Jeg kjenner ingen andre enn han her, og prater jeg med han tror han vi snart skal bli sammen igjen...Han forstår visst ikke at jeg gjør dette for ungen sin skyld, ikke hans. Han har også sagt at han ikke vil ha omsorgen for barnet alene. Men jeg får heller ikke lov til å flytte med ungen. Det eneste som gjelder er at vi blir sammen igjen.

Jeg er så lei....

[Gjest Anonymous]

Hvordan ser dere på foreldre som "ofrer" seg helt for barna, som velger delt omsorg, selv om dette medfører arbeidsledighet, sosial mistrivsel..etc.? Hva ville dere ha tenkt om et slikt menneske?

Hvem ville ha valgt et slikt menneske som partner?

Jeg synes ofte det blir for lite fokusert på den voksnes liv mht denne omsorgsdelingen.

[Gjest Coolaid]

Skjønner deg ikke helt, du får ikke lov å flytte? Du er vel en voksen og selvstendig kvinne vel? Ellers kan jeg nevne at det å vudere delt omsorg ikke er en enkel ting. Man må ta hensyn til barnets alder, og ikke minst kjenne barnets behov. Det finnes ikke noe standar løsning, men her bør foreldrene komme i siste rekke.

[Gjest Anonymous]

Skjønner deg ikke helt, du får ikke lov å flytte? Du er vel en voksen og selvstendig kvinne vel? Ellers kan jeg nevne at det å vudere delt omsorg ikke er en enkel ting. Man må ta hensyn til barnets alder, og ikke minst kjenne barnets behov. Det finnes ikke noe standar løsning, men her bør foreldrene komme i siste rekke.

Hmmm..Betyr dette at man blir sett på som et uselvstendig individ om man IKKE flytter fra/med barna sine? Det ser altså ut som om man blir vurdert til å være litt tafatt og uselvstendig(stakkarslig) om man setter barna fremfor alt. Altså om man velger delt omsorg, selv om man personlig kanskje ikke har det så bra.

Du sier at foreldrene bør komme i sist rekke, hva innebærer det? Bør man da likevel gi avkall på ny familie, karriere osv?

Bør ikke både barn og foreldre være fornøyde?

[Gjest Embla s]

Du sier at foreldrene bør komme i sist rekke, hva innebærer det? Bør man da likevel gi avkall på ny familie, karriere osv?

Bør ikke både barn og foreldre være fornøyde?

Som voksen med ansvar for barn må barna komme først. Men man skal absolutt ikke undervurdere de voksnes lykke og liv heller!

Barn er tilpasningsdyktige, og jeg tror at en viktig faktor for barns lykke/trygghet er at de voksne er fornøyde og glade.

Man skal også huske på at barns behov endres og at hele barndommen er en løsrivelses prosess. Det er kanskje ikke noe særlig for barn å stå i "evig taknemmelighets gjeld" til foreldre som har ofret eget liv&lykke og som ender opp som ensomme, bitre personer som kun sitter og venter på besøk? (satt på spissen).

[Gjest Anonymous]

Foreldrene kan flytte ut og inn, da er delt omsorg bra!

Funker ikke dette, blir det for slitsomt for foreldrene, burde de ikke kreve det av ungene sine heller...

[Mathias]

Så man kan kreve av ungene å dra vekk en gang i uken og annehver helg, det er helt ok? Hvorfor?

Barn er langt mer tilpasningsdyktige enn voksne!...

[Gjest Anonymous]

Jeg har 3 års erfaring med delt omsorg, og for oss er dette en bra løsning. Men det skal sies at jeg og pappa'n bor i et lite tettsted. så barna har de samme lekekameratene uansett hvem de er hos.

En forutsetning for at dette fungerer er nok at vi som foreldre klarer å samarbeide utmerket. Vi er også enig i måten å oppdra barna på. De slipper å ha et "strengt" hjem, og et "snillt" hjem. Veldig viktig!!

Jeg synes at det bør være en menneskerett at foreldrene får ha like mye kontakt med sine barn. (Iallfall de som ønsker å ha kontakt, og er skikket til det.. Noe heldigvis de fleste er!).

Barna har heller ikke ytret sin misnøye med denne ordningen, må nok revurderes hvis de begynner å mislike delingen. Men nå slipper de iallfall å oppleve en sliten forelder med hovedansvar, og en opplagt, gøyal helgeforelder med all verden tid til lek og opplevelser!

Hovedpoenget er at ungene ikke skal miste kontakten med den ene av foreldrene, bare fordi vi ikke vil dele seng og regninger lenger..

Men hver og en får finne en løsning som passer sin famile.

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Jeg har VELDIG dårlig erfaring med delt omsorg. Klart det fungerer bra for noen, men det er ikke til å komme fra at det krever MYE fra foreldrene.

Hos meg hopa og gikk det. SÅ møtte jeg en mann som flyttet inn og både barnet og jeg hadde det helt topp. DA skjønner dere "snæppa" ett eller annet i skallen til xn. Og det enda den nye dama hans flyttet inn dagen etter at jeg flyttet ut. Nå er det KRIG og penger og alt mulig. Sisst søndag da barnet skulle komme til meg, kom han kl. 2030.Skulle vært levert kl. 18. ALT for sent for en 8 åring. Skal ikke gå nøyere inn på detaljer her. Men jeg vil råde ALLE til å tenke seg GRUNDIG om, og så tenke et par ganger til

Jeg VET at alt dette tullet har begynt å gå ut over barnet mitt, og gjør så godt jeg kan for å skjerme han. Det blir vanskeilgere og vanskeligere ettersom far gjør som det faller han inn hele tiden.

Nå er det mølje med advokat og full pakke. Jeg håper å etterhvert ende opp som mamma på full tid, men det kommer til å bli veldig vanskelig.

Denne situasjonen her har gjort meg syk. Får ikke i meg mat, kaster opp,

mister mens (er ikke gravid).. Heldigvis har jeg familie som stiller opp nå...

[Gjest Turi]

Delt omsorg (og andre ordninger også) fungerer selvsagt best når foreldrene samarbeider og klarer å bli enige om ting. Og når det gjelder dette, bør mange skjerpe seg. Der det er problemer med deling av omsorg - om det er 50/50, 30/70 eller whatever er det foreldrene som skaper problemene, og som bør rydde opp i dem.

Syns det er trist jeg - med alle barn som blir revet frem og tilbake fordi foreldrene gnurer på et ufint brudd. Ufine brudd bør alle foreldre (uansett hvor vanskelig det er og hvor utrolig teit motparten er) legge bak seg når det er ferdig, og jobbe sammen for barnas beste.

Jeg mener delt omsorg er det beste for barna, når forholdene ligger til rette for dette. Min sambo har en sønn fra tidligere forhold, som bor hos oss 40% av tiden, og dette går helt strålende . Jeg er selvsagt farget av det. Dessuten er jeg skilsmissebarn som bare så pappa i ferier av og til. Er også farget av det.

- Hvordan er det å skulle flytte hver uke?

Tror ikke stesønn føler at han flytter hver uke. Han har sine leker hos mamma og hos pappa - tar de med om han vil, eller noe er i vinden akkurat nå - klær begge steder etc. Det eneste han må flytte med seg er skolesakene sine. Han BOR to steder, han - han flytter ikke...

- Når barna går i småskolen og ned leker de mest i nærmiljøet. Klarer de å etablere gode venneforhold når de er så mye borte fra de ulike hjemmene?

Tror barn skaper venneforhold med de barna de treffer daglig på skolen/SFO - det er mer enn nok tid. Det er ikke alle barn som bor slik at de uten videre kan treffe skolekamerater på ettermiddag/kveld selv om de bor 100% ett sted heller... Ved å bo to steder kan de jo også få flere venner. Hos oss bor mor og far så nærme, at gutten har samme venner uansett hvor han sover om natten.

- Dersom barna synes det er slitsomt å flytte vil de da si i fra, eller vil de være så lojale mot foreldrene at de lar være?

Tror nok barn stort sett er lojale. Men det går jo an å spørre dem, da. Om foreldrene snakker godt sammen, kan de spørre sammen - mens de sitter sammen alle tre. Da er det kanskje litt mer "lov" å si sin mening. Mener forøvrig at små barn ikke skal velge selv hvordan slike ordninger de skal være - det kan være vondt for dem å måtte velge mellom mamma og pappa - nettopp pga. lojaliteten. Bedre at de oppfatter det som tatt opp og avgjort av foreldrene. Ialle fall inntil de er 10-12 år.

- Klarer foreldrene å holde "tråen" i alt med ett barn som skal følges opp, så som skole (ukeplaner, turdager), helse, fritidsaktiviteter m.m.?

På skolen får vi to kopier av alle papirer. Fritidsaktiviteter samarbeider mor og far om. Dette har bare med vilje å gjøre.

Tror uansett det vil være individuelt hvilken ordning man har. Det kommer an på så mye; familiesituasjon før brudd (arbeidsdeling mht. omsorg for barna), bosituasjon i forhold til hverandre, samarbeidsklima mellom foreldrene og så videre. Med de nye bidragsreglene håper jeg ikke økonomi vil spille så stor rolle i fremtiden for hvordan omsorg fordeles. Det har (etter min mening) vært altfor vesentlig til nå.