OCD-Tvangstanker

[Gjest mor til 2]

Og jeg trenger litt hjelp.Noen med erfaring fra dette?

Sønn går til BUP og fikk i går diagnosen Tvangstanker.Jeg som mamma ble selvfølgelig fryktelig lei meg og har nå tusen og førti millioner tanker.

Så mange at jeg ikke klarer å skrive noen ned akkurat nå.

Om det er noen der ute som kan forklare litt og muligens fortelle fra egne erfaringer litt om dette?

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke noe særlig om dette, men vil tipse deg om en dokumentar som gikk på tv2 for en stund siden. Der kom det frem at de aller fleste med denne lidelsen er feilbehandlet tiltross for at man i dag har god oversikt over hvilken behandling som er mest effektiv.

Dokumentarern følger så 2 voksne gjennom behandling, utrolig hvor mye bedre de ble etter veldig kort tid. Og dette var voksne som hadde hatt lidelsen i flere tiår.

Du kan se den på Tv2 Sumo. Tror det koster 39 kr for en ukes medlemskap.

Ønsker deg lykke til Jeg har selv en sønn med div diagnoser, og forstår godt at du har det vanskelig nå. Men, du har kommet langt, nå har du et utgangspunkt for å skaffe sønnen din rett hjelp. Bare det er gull verdt.

Det som hjalp meg en del var tanken på at uansett hvilken diagnose min sønn fikk, så ville det igrunn ikke forandre noe. Han er akkurat den samme, men nå visste jeg hva jeg kunne gjøre for å hjelpe. Husk det, ingenting er egentlig anderledes. han er akkurat den samme gode gutten din.

Brett opp armene og aldri gi deg!

[Gjest mor til 2]

hei og takk for svar Jeg har sett den dokumentaren og de som var med har tvangs handlinger og ikke tvangstanker som mitt barn.Men det ligner på hverandre om jeg har forstått rett (litt sliten i hode akkurat nå)

Ja han er og blir min sønn uansett hvilken diagnose han har og vi som foreldre elsker han uansett.Han er en utrolig herlig gutt,god og varm med massse følelser.

Har lest mye på nett og det står ca.det samme over alt.Behandling og medisinering,får ta en prat med behandler om dette da h*n ikke kunne gi nok info på forrige møte vi hadde.Jeg vil vite ALT! Og ikke minst kunne hjelpe mitt barn så mye som det er mulig.

Jeg gir meg aldri!

[Gjest Hilde K S]

Fortell om hvilke tvangstanker det er han har. Mulig jeg kan hjelpe deg.

Hvor gammel er sønnen din?

[Gjest mor til 2]

Hei Hilde.

Først vil jeg bare si,jeg beklager om innleggene mine er rotete,men jeg roter veldig for tiden og ting detter inn og ut her.

Det er ikke lett å svare på hvilke tanker han har,men tror jeg vet en del

Han er 12år og sliter med tanker som f.eks skyldfølelse,perfeksjonisme (han ser ikke hvor flink han er selv!)

Han sier han er unormal fordi han f.eks titter på jenter /damer i blader-noe både jeg og mannen min har fortalt at dette er helt normalt.

Lekser er et mareritt,han er skoleflink men synes han aldri gjør en god nok jobb og han stresser med lekse tanker både i helger,ferier og ellers.Han bruker mye energi på å bekymre seg for lekser han VIL få,dvs på ungdomsskolen og vidregående.

Han kommer ut av rommet og sier han stresser med et eller annet.Tidligere har jeg snakket med han om samme emne men han klarer ikke legge fra seg tankene og dette går utover søvnen.Da etter x antall timer,har jeg prøvd å roe han ned med å snakke om saken ,det virker som det har roet han litt ned. Nå har vi fått beskjed om at dette ikke skal gjøres etter legge tid.Han skal selv klare å roe seg ned og han skal håndtere sine egne tanker. Han skal fullføre tankegangen for at han skal lære å håndtere tankene (tvangen) selv.Synes det er kravstort av en gutt på 12..

Men BUP har forklart litt ,ikke mye må jeg legge til ang dette.

Det jeg fikk beskjed om er , når han da stresser på kvelden OG jeg går inn (når han gråter) vil jeg da bare "fyre" opp om tvangen da han ikke selv må takle tankene . Denne beskjeden knuste meg nesten,har jeg virkelig vært med på å øke tvangstankene ..uff ikke lett dette.

Min gutt er så enormt herlig og jeg vil være en del av løsningen,ikke en del av problemet.

Har så mye å lære om tvangstanker og er ikke helt sikker på i hvilken ende jeg skal starte.

Vi har som sagt et opplegg gåendes nå,usikker på om det er rett for han,men så er jeg ikke fagutdannet heller.

Takk for at du tar deg tid til å svare meg,det setter jeg utrolig stor pris på!

[Gjest Hilde K S]

Når det gjelder perfeksjonismen, kan det være en god hjelp i en god lærer. Dersom læreren vet om problemstillingen, kan det være greit å få læreren til å si noe om hva som er godt nok i forhold til lekser. Eller å bli enig med din sønn om hvor mye tid han skal bruke på dette.

Titting på jenter er vel helt normalt. Noen ganger hjelper det ikke at foreldre sier at dette er normalt, men det kan hjelpe å snakke med andre på sin egen alder om dette. Problemene oppstår dersom tankene han har rundt jentetittingen gir ham skyldfølelse. Enda verre er det om han får plagsomme tvangstanker rundt dette. Forklar ham at de jentene han titter på, aldri kommer til å få vite at han titter på dem og at hverken ham eller de tar skade av det.

Han har også bekymringer om framtidige oppgaver. Prøv å si at han kan bekymre seg for dette når han faktisk har fått leksene på ungdomsskolen. Spør om han synes det er noe poeng i å bekymre seg for dette både nå og når han får dem.

De tankene han sliter med etter leggetid, som holder ham våken, må han mestre selv. Det betyr likevel ikke at du ikke kan hjelpe ham. Gi ham et "bekymringskvarter", der han får anledning til å snakke om det som plager ham. Et kvarter som er bare hans.

Videre kan det være en hjelp for ham å få forklart hva tvangstanker ER. At det bare er tanker. At de ikke er farlige. At sannsynligheten for det han bekymrer seg for, KAN skje, men at sjansen er liten. Fortell at han bør prøve å tenke katastrofetanken HELT ferdig. Hele scenariet med blod, gørr osv. Han vil oppdage at det er uinteressant å tenke tanken ferdig og at angsten ligger i det å vite at han kommer til å tenke tankene. Gi ham følgende eksempel; "Dersom jeg sier at du IKKE skal tenke på en blå kenguru, hva er det første du tenker da?"

Jeg vil bli forbauset dersom ikke svaret er enten "en blå kenguru", eller "jeg må IKKE tenke på en blå kenguru". På denne måten får du vist ham hvilken mekanisme som inntrer når han blir opptatt av hva han ikke skal tenke på.

Ved å gi ham "bekymrigngskvarteret", samt å forklare hva som skjer i hodet hans når han tenker dumme tanker, VIL du være med å hjelpe ham og ikke være en del av problemet. Synes BUP kunne ha ordlagt seg på en annen måte her.

Vær også obs på at tvangslidelser kan komme tilbake i andre former, etter at den første runden er ferdigbehandlet. Mange tvangsnevrotikere utvikler seg til små eksperter på å skjule lidelsen sin. Dess tidligere det blir oppdaget, dess lettere er det å få det ferdigbehandlet.

Vil de virkelig gi en tolvåring medikamentell behandling? Hm.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Videre kan det være en hjelp for ham å få forklart hva tvangstanker ER. At det bare er tanker. At de ikke er farlige. At sannsynligheten for det han bekymrer seg for, KAN skje, men at sjansen er liten. Fortell at han bør prøve å tenke katastrofetanken HELT ferdig. Hele scenariet med blod, gørr osv. Han vil oppdage at det er uinteressant å tenke tanken ferdig og at angsten ligger i det å vite at han kommer til å tenke tankene. Gi ham følgende eksempel; "Dersom jeg sier at du IKKE skal tenke på en blå kenguru, hva er det første du tenker da?"

Jeg vil bli forbauset dersom ikke svaret er enten "en blå kenguru", eller "jeg må IKKE tenke på en blå kenguru". På denne måten får du vist ham hvilken mekanisme som inntrer når han blir opptatt av hva han ikke skal tenke på.

Hei, jeg som skrev innlegget om tv2 dokumentaren. Beklager jeg trodde det var det samme. Jeg har som sagt ikke mye kunnskap om denne diagnosen. Men gjør meg noen tanker likevel. Barn som har ekstra behov opptar meg veldig. Selv har jeg vært veldig heldig og fått utrolig god oppfølging av BuP og PPT. Men jeg vet jo at det er veldig forskjellig hvilken hjelp man får.

Dette har jeg veldig tro på. Min sønn har gjennom BUP deltatt på et kurs som heter FRIENDS. Hos oss var dette ikke ferdig utprøvd, men har vist gode resultater i mange andre land. De fleste som var der hadde en form for angstlidelse. Jeg vet ikke hvor likt dette er med tvangstanker, men opplegget var veldig likt det Hilde beskriver.

Veldig kort oppsumert, slik vi bruker det her hjemme i dag. handler det om bevisstgjøring. Hva skjer om du ikke klarer leksene? Hvorfor er det farlig/dumt? Tror du at du selv er istand til å påvirke? Hva er det verste som kan skje? Er det egentlig så gale? Hva gjør det deg med å tenke disse tankene? Er det noe annet du kan tenke istedenfor? Feks, tenk så mye nytt jeg får lære...osv

Et veldig viktig poeng var også å få barna til å skjønne at hva de tenker påvirker hva de føler. Men det tar tid såklart.

Det er utrolig vanskelig i begynnelsen, jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har prøvd selv, med typen : si til deg hver dag at du gjør en god jobb, at du er fin som er, se deg i speilet og si noe fint hver morgen bla bla bla. Vi har alle lest disse såkalte "ekspertrådene" i x-antall ukeblader. Men da er man som regel alene om det. Sønnen din har deg, eventuelt en far som kan hjelpe. Dessuten er barn mer mottagelig for denne typen terapi.

Må bare understreke at det ikke er meningen å undergrave problemene til sønnen din med en "enkel" løsning. Dere har helt sikkert en lang vei å gå. Men jeg tror kanskje det kan være en god strategi på hvordan du kan styre samtalene deres.

[Gjest Mor til 2]

tusen takk for flotte svar,både Hilde gjesten.

Vi har satt av en halv time (etter anb.fra bup) hvor barnet kan ta opp saker (tvangstanker) han har og som han vet forstyrrer nattesøvnen.Dette har fungert innimellom,mens andre dager har vi hatt en laang natt med stress,gråting ,angst /panikk osv.Jeg er veldig opptatt av at mine barn skal kunne snakke med meg om alt ,hvis de ønsker og har alltid satt av tid til dette før.Ifølge bup er jeg en del av problemet når jeg går inn til barnet og prater og prater etter han har lagt seg.Det fordi han ikke blir "rolig" men at jeg forer tvangstankene.Vansklig forklart.

Ja BUP snakket om å medisinere ,først med sovemedisin hvor jeg (og min mann) avviste dette.Føler det blir litt for fort fokus på å gi slike medisiner ,ettersom andre ting kan fungere bedre.

Når jeg fikk vite diagnosen fra legen,mente legen at barnet burde prøve medisinering mot tvangstankene. Jeg er skeptisk men er ikke fagutlært.

Har lest på nett ,ikke mitt første valg nei,men ettersom BUP ikke hadde informasjon,ble det min nødløsning-Fant hjemmesiden til Norsk OCD forening-Anakne, Norsk helseinformatikk og jeg har lest informasjonsheftet til Helsedirektoratet.Om hva tvangslidelse er osv.

Der nevnes både medikament behandling og eksponeringsbehandling.

Dessuten fant jeg et hefte med Informasjon til de pårørende/støttepersoner angående gruppebehandling av tvangslidelser skrevet av Susanne Bejerot, svensk psykiater.

Kompetansesenteret for angstlidelser, ved oversykepleier Erna Moen.

Jeg hadde en lang samtale med barnet i går og prøvde så godt jeg kan forklare hva tvangstanker er,at dette er en sykdom.Brukte hans egne tanker som eksempler og det virket som om han forstod meg godt.

Hilde det du skrev som eksempel,blå kenguru skal jeg prøve.Dessuten la han tenke tanken helt ut.Det er mest stress om lekser som skal gjøres (han er et skolelys så akkurat dette stresset forstår jeg ikke) og skyldfølelsene han har for ting han har gjort.Som f.eks i barnehagen kan han fortsatt ta opp og stresse med.

Takk igjen for mange flotte svar som gir meg litt å jobbe med.Dette er nytt for meg og min mann-vi har mye å lære

[Gjest Hilde K S]

Tror dere kommer til å klare dette helt fint, jeg.

Når det gjelder kveldstankene, kommer de til å gå over når han lærer seg mestringsteknikker. For noen kan det hjelpe å ha en bekymringseske. Dette er en liten boks hvor man mentalt kan legge bekymringene sine i. I en del afrikanske land, er dette hovedbehandlingen av bekymrede barn. Noen av eskene har små dukker i, som man kan fortelle om sine tanker til. (Nei. Jeg kødder ikke.)

For noen fungerer det å få starten på en historie, som de skal tenke ferdig. Feks "Ola var på tur i skogen. Plutselig møtte han en liten alv." Deretter skal barnet tenke så mange utganger på historien som han klarer. Rett og slett pense tankene over på noe helt annet.

Det er vanskelig å være tålmodig og pedagogisk mor, når barnet har tvangslidelse, fordi det går ut over hele familien. Trøsten får være at det er en nogenlunde enkel lidelse å behandle.

Som BUP sier, så er eksponeringsterapi god behandling, men det er lettere å behandle tvangshandlinger enn tvangstanker på denne måten.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Og jeg trenger litt hjelp.Noen med erfaring fra dette?

Sønn går til BUP og fikk i går diagnosen Tvangstanker.Jeg som mamma ble selvfølgelig fryktelig lei meg og har nå tusen og førti millioner tanker.

Så mange at jeg ikke klarer å skrive noen ned akkurat nå.

Om det er noen der ute som kan forklare litt og muligens fortelle fra egne erfaringer litt om dette?

Jeg ingen råd, dessverre, men hva om du spør på www.doktoronline.no, psykiatriforumet? Det har de en veldig flink psykiater som svarer klokt på mange spørsmål. Det er helt gratis, også. Lykke til!

[Gjest Gjest_Sandra_*]

Og jeg trenger litt hjelp.Noen med erfaring fra dette?

Sønn går til BUP og fikk i går diagnosen Tvangstanker.Jeg som mamma ble selvfølgelig fryktelig lei meg og har nå tusen og førti millioner tanker.

Så mange at jeg ikke klarer å skrive noen ned akkurat nå.

Om det er noen der ute som kan forklare litt og muligens fortelle fra egne erfaringer litt om dette?

Jeg har selv tvangstanker og har gått til BUP. Jeg fikk tvangstanker da jeg var rundt 10, og har det fremdeles som 24-åring. Jeg er medisinert nå, og har det bedre med tankene. Men det er ikke borte. Som forelder vil jeg anbefale å bare være seg selv. Være en trygg person han vet han kan snakke med. Ellers er det ikke mye du kan gjøre.. Snakk gjerne åpent om det, men ikke tving han til å si hva han tenker på.

Dette er sikkert ikke til stor hjelp, men etter behandling for OCD har jeg iallefall fått mer selvtillitt og styrke, og jeg ønsker sønnen din lykke til!

[Gjest mor til 2]

Hei sandra og takk for at du forteller litt om deg selv

Vi føler selv vi er både trygge og åpne om det meste med ungene våre.Tvang liker jeg ikke særlig selv,men BUP har nå foreslått en gruppe terapi som vi vurderer-gutten selv vil ikke,så vi er betenkte Mest fordi ingen av oss vet noe om tvangstanker/handlinger+informasjonen fra Bup er lik null-aka ingenting

Er så frustrert over at all informasjon jeg har ,kommer fra Google og IKKE Bup som burde ha stilt opp.Sinna som F.....

Gutten det er snakk om,kommer ofte og vil prate-Tvangs tanker sier bup til mye av det,men jeg ser mye av det som normale ting unger er bekymra for.Men jeg ser også tvangen som ligger i andre ting og han får i dag 15min til å prate om dette. Ting har gått bedre i den siste tiden så det er lyspunkter.

Selv har jeg luftet en ide hos bup-hva med opplysninger til foreldre,skole og ikke minst et tilbud til foreldre om samtaler uten barn tilstede,slik at foreldre kan lufte sine tanker og frustrasjoner uten at ungen(e) blir bekymra eller føler at de hindrer/er "rare" osv osv.

Medisinering har Bup snakket om.Vi er skeptiske til dette ettersom dette ettersom vi ikke har noen erfaring med Tvang,ei heller med behandling.Hørt at zoloft blir brukt-selv har jeg gått på den medisinen og ble et totalt vrak av en zombie,dessuten har jeg forstatt hukomelses problemer enda det er snart 7år siden jeg tok medisinen

Ikke lett å være foreldre og skal kunne ta valg i forhold til behandling,når noen sier gjør ditt mens andre sier gjør datt.

takk for svar og jo det hjalp meg en del

[Gjest anon]

Medisinering har Bup snakket om.Vi er skeptiske til dette ettersom dette ettersom vi ikke har noen erfaring med Tvang,ei heller med behandling.Hørt at zoloft blir brukt-selv har jeg gått på den medisinen og ble et totalt vrak av en zombie,dessuten har jeg forstatt hukomelses problemer enda det er snart 7år siden jeg tok medisinen

Jeg har hatt OCD så lenge jeg kan huske (jeg hater det intenst), og det har blitt verre med årene. Jeg ble ikke diagnostisert og medisinert før jeg var nesten 30.

Jeg vet ikke hva jeg ville ha gjort mht. medisinering om jeg hadde fått diagnosen tidligere. Selv har jeg prøvd Cipralex som bare gjorde meg idiot og Efexor (aka. Venlafaxin) som hjalp en del, men jeg ble rimelig følelsesløs og hadde et par andre bivirkninger.

Eksponeringstrening med responsprevensjon og kognitiv terapi kan hjelpe, avhengig av hva slags tvangstanker og tvangshandlinger det er snakk om. Jeg tror jeg ville ha prøvd det først og heller ventet med medisiner til han blir eldre, hvis det fortsatt er behov.

Ønsker dere lykke til og prøv å forstå at han kan ha veldig dårlige dager med irritasjon, stress, aggressjon, angst og den slags takket være disse forbanna tvangstankene. Det er ikke lett for andre å se hva en annen person tenker.

[Gjest mor til 2]

Hei anon og takk for at du forteller om deg selv

Siste møte hos BUP gikk greit,virket som behandler forstår vår uro for medisinering og vi venter nå med det.Gutten er så utrolig herlig,så åpen og ærlig om tanker og bekymringer.Jeg er såå stolt av han at jeg har lyst til å skrike ut til hele verden at vi har verdens flotteste gutt! Ikke lett å skal sitte i et rom med en relativt ukjent person (bup personalet) og mamma/pappa og fortelle sine dype tanker om alt mulig,men han klarer det og jeg synes han er helt utrolig tøff!

Ang behandling ,så har vi nå begrenset "snakketid" som går på tvangstankene. Det ser ut til å ha fungert ok,han sover bedre i alle fall.Men hva som virkelig går rundt i hodet hans er jo vanskelig å se.

Jeg har ikke hørt om responsprevensjon terapi før? Kognitiv behandlig får han jo nå.Han har ikke mange tvangshandlinger,det meste sitter i hodet ja.

Selvfølgelig tar vi hensyn til gutten,vi alle kan ha dårlige dager som er fylt av stress og dr*tt. Men vi er åpne her og prater om alt mulig.Når vi merker han sliter,tar vi en prat og prøver å få dagen til å "smile " litt mer.

[Gjest anon]

Han har ikke mange tvangshandlinger,det meste sitter i hodet ja.

Ja, samme her. Jeg har noen tvangshandlinger også men de er bare irriterende i forhold til det som foregår i hodet.

Noen dager blir det så intenst at det eneste som foregår i hodet er tvangstanker og "responstanker". Det kan bli såpass ubehagelig og frustrerende at jeg bare har lyst å ta fart og kjøre hodet i veggen eller rasere hele leiligheten.

Desverre drikker jeg meg ofte full når det er slike dager, for det gjør tvangstankene svakere i mye større grad enn hva medisiner har gjort for meg. Det er synd det er slik, for jeg har ikke lyst å bli alkoholiker i tillegg, men i desperasjon gjør man nesten hva som helst for å få det til å slutte.

Jeg syntes det er bra, og imponerende, at han er så åpen om dette. At han er såpass ung som han er tror jeg også kan hjelpe mht. behandling. Jeg var sent ute fordi jeg visste ikke hva det var for noe før jeg ble eldre og fikk diagnose.

Jeg ønsker dere alle lykke til og håper han får riktig, og effektiv, behandling.

[Gjest Smitt]

Har en på 12 som har gått til BUP et halvt år for tvangstanker, en gang i uken. Vi foreldre er der en gang i md ca. og snakker alene med en psykolog, og forteller om barnet og familiesituasjonen osv.

Ungen følger et program, gjør oppgaver hjemme, og skal begynne med eksponeringsterapi snart også. Skolen er involvert, og skal komme på møte sammen med oss, - en lærer skal hjelpe barnet med det som er problemet på skolen.

Har aldri vært snakk om medisinering. Barnet føler at det går bedre nå.

[Gjest mor til 2]

anon : Hei igjen, uff jeg føler virkelig med deg.Tvang er no dr*tt.Vondt å høre at du sliter som du gjør og at alkolholen er "det eneste" du har som "hjelper".

Gutten virker mye bedre,sover bedre og smiler mer.Så jeg tror det som har blitt gjort så langt har hjulpet en del.Men jeg kan jo ikke se hva han tenker på,kun bedømme fra oppførsel og hva han forteller. I alle fall,gutten virker som han har det mye bedre.

Kjære anon,takk igjen for at du ville dele dine erfaringer og jeg vil bare ønske deg masse lykke til vidre!

smitt :

Vi skal ha møte snart med skole,pp tjenesten,bup +foreldre.

Bup behandler og jeg vil kreve at skolen følger opp og tilrettelegger for gutten på skolen.Ikke at jeg tror det blir et problem,skolen har vært flinke og lyttet til oss foreldre helt siden gutten startet på skolen.

Det å være åpen og ærlig om en ting,har i dette tilfellet bare gjort ting lettere for vårt barn,da skolens ansatte (sosial lærer,klassekontakt og rektor) olg PPtjenesten har alle reagert på vårt rop om hjelp.