Håpløst forelska

[Gjest Gjest_Susanne_*]

Hjelp!

Jeg er gift og forelska i en gift mann. Jeg ønsker ikke å være utro, ønsker ikke å være forelska, men jeg klarer ikke å la være å tenke på han absolutt hele tida. Jeg blir ukonsentrert og ulykkelig, det ødelegger dagene mine. Og når jeg ser han blir jeg bare så glad og god!

Dette har vart i et par måneder nå. Noen ganger er det så trist at jeg nesten ikke kan bære det. Jeg skulle så ønske at jeg hadde en av-knapp!

Er det noen som har vært gjennom dette som har tips til meg? Hvordan skal jeg av-forelske meg?

[Gjest T]

Unngå han så langt det er mulig. Ute av synetm, ute av sinn. Det tar selvfølgelig tid, men det funker nok til slutt.

[Gjest Gjest_Susanne_*]

Men jeg ser han nesten hver dag... Og blir like glad hver gang. Det er vanskelig å unngå han, men jeg kan sikkert prøve. Men han liker meg også, vi søker mot hverandre hele tiden.

[Gjest Gjest]

Det er bare en måte å bli kvitt det på, du må stålsette deg. Du må VILLE slutte å tenke på han, ellers går det ikke. Det å forelske seg i en gift mann, når du er gift selv, er en grei som er helt ulik mye annet.

Vet han om det? Er han forelsket eller betatt av deg?

Du skal hvertfall tenke gjennom en ting før du evnt roter til dette videre; vil du ødelegge tilværelsen din slik den er nå?

Jeg høres kanskje litt dramatisk ut, men det kan bli scenarioet

dersom du fortsetter å gi disse vanvittig deilige følelsene næring.

Det er spennende og gøy i begynnelsen, men det ødelgger deg. Det går utover jobben din, humøret ditt, de du er glad i hjemme, venninder som evnt må høre om det osv. Til slutt har du tapt en hel masse, uten at du egentlig har fått en dritt.

Jeg lover deg, det er IKKE verdt det..

Tenk over dette før du fortsetter å bruke tid på han inni hodet ditt.

[Gjest Gjest 39]

Hva du enn gjør, ikke gå i den fella at dere begynner å prate om hva dere føler til hverandre.. ikke gi det næring.

Hold avstand, selv om det er vanskelig.. Vet det er grusomt vanskelig, men prøv å tenk på det du har hjemme i stedet. Se for deg deg at du ”putter ham ned i en skuff” og låser, eller på annen måte visualiserer at du ”kvitter” deg med ham. Aksepter at han finnes i hodet ditt, men ikke ”plukk” ham frem og spinn drømmer eller bevisste tanker rundt eller om ham. Det gjør bare at det tar lenger tid å få ham ut av systemet.

For hvis det er ekte, vil det en eller annen gang bli dere, men det vil ikke føles bra at det blir dere på bekostning av andre. Dere vil da få et dårlig fundament å bygge et forhold på.

Ønsker deg virkelig lykke til, dette er grusomt for deg å gå å føle på.

[Gjest Gjest_Susanne_*]

Det er bare en måte å bli kvitt det på, du må stålsette deg. Du må VILLE slutte å tenke på han, ellers går det ikke. Det å forelske seg i en gift mann, når du er gift selv, er en grei som er helt ulik mye annet.

Vet han om det? Er han forelsket eller betatt av deg?

Du skal hvertfall tenke gjennom en ting før du evnt roter til dette videre; vil du ødelegge tilværelsen din slik den er nå?

Jeg høres kanskje litt dramatisk ut, men det kan bli scenarioet

dersom du fortsetter å gi disse vanvittig deilige følelsene næring.

Det er spennende og gøy i begynnelsen, men det ødelgger deg. Det går utover jobben din, humøret ditt, de du er glad i hjemme, venninder som evnt må høre om det osv. Til slutt har du tapt en hel masse, uten at du egentlig har fått en dritt.

Jeg lover deg, det er IKKE verdt det..

Tenk over dette før du fortsetter å bruke tid på han inni hodet ditt.

Godt sagt, gjest. Du har selvfølgelig rett, jeg vil ikke ødelegge noe ekteskap. Selv om mitt kanskje skranter uansett, ønsker jeg overhodet ikke å bidra til å bryte ned hans forhold. Og ja - vi er forelska i hverandre, begge to.

Jo, jeg må stålsette meg. Men akkurat nå sliter jeg med å finne motivasjonen for det og kraften til det.

[Gjest Gjest_Susanne_*]

Hva du enn gjør, ikke gå i den fella at dere begynner å prate om hva dere føler til hverandre.. ikke gi det næring.

Vel... det har vi gjort. Men vi er enige om at vi absolutt ikke ønsker å være utro, noen av oss.

[Gjest Gjest 39]

Vel... det har vi gjort. Men vi er enige om at vi absolutt ikke ønsker å være utro, noen av oss.

Og der må dere stoppe..ikke prate mer om det, ikke ha noen kontakt.. den kontakten fører bare en vei, uansett om dere nå er "enige"..

[Gjest Gjest]

Jeg må vel bare si det som det er.. jeg har vært der\er der selv.

Vi også var veldig enige om at ingen av oss ønsket å være utro. Ingen av oss hadde heller vært det før, men så skjedde det allikevel.

Men bare den ene gangen. Vi er begge livredde for å ødelegge familiene våre, og det er vel den eneste motivasjonen vi begge har for å klare å holde oss på sånn passe avstand fra hverandre.. Vi har kontakt, men lite i forhold til før og på en mer vennsakpelig måte.

Hvis du\dere skal unngå utroskap, må dere kutte straks. Ellers komer dere til å bygge opp såpass mye spenning, at det uunngåelige skjer før eller siden.

Believe u me...

Igjen:

[Gjest Gjest_Susanne_*]

Og der må dere stoppe..ikke prate mer om det, ikke ha noen kontakt.. den kontakten fører bare en vei, uansett om dere nå er "enige"..

Det er ikke noen mulighet å ikke ha kontakt. Vi støter uansett på hverandre i en del sammenhenger. Og hver gang jeg ser snurten av han blir jeg så lykkelig! Vil bare være mer og mer sammen med han.

Takk for råd. Jeg vet dere har rett, og skal prøve å finne styrke til det jeg må. Og gruer meg til.

[Gjest Gjest]

Du skriver: "...Og hver gang jeg ser snurten av han blir jeg så lykkelig! Vil bare være mer og mer sammen med han."

Jeg kjenner igjen følelsen. Den er vidunderlig og spennende. Men jeg skal love deg at om en stund, når enten han eller du har kommet til fornuft, er det ikke slik lenger. Da er det bare smerte og hælvete (unnskyld uttrykket...)

.... eller når din eller hans ektefelle oppdager hva som skjer..

Det kan du se for deg, og det bør være en god motivasjon for å holde han på samme nivå som andre kolleger (hvis det er kollega).

Igjen og igjen

[Gjest åh]

Du har to valg:

1. Glemme denne mannen, altså ta tiden til hjelp, prøv å unngå han så godt du kan, unngå ting som minner om han osv.

2. Forlate din mann, fortelle denne mannen hva du føler, han forlater sin kone, så begynner dere på forholdet.

I verste fall, klarer du ikke 1, og er utro, og klarer ikke 2 og er utro.Mest sannsynlig, er du nok utro.

[Gjest Gjest]

M, der tenker jeg siste taler sa det som sant er. Du kommer til å drite på draget. Håper du husker hvor deilig det var når helvete bryter løs etter at deres respektive får greie på det.

[Gjest Gjest_Susanne_*]

Jeg er fremdeles håpløst forelska. Klarer ikke se for meg hvordan jeg skal glemme denne mannen, og ja - jeg har lyst til å være utro. Jeg tenker på han dag og natt!

[Mir]

TS ; hvis det er til noen trøst så går de fleste mennesker gjennom livet sammen med en partner, men likevel betatt av andre. Jeg vet ikke om du og samboer har snakket om dette... Uansett, det gjør det ikke bedre hvis dere er kollegaer, men dere må bare ikke ta det opp.

Ikke snakk om private ting på jobb, ikke bygg og spenningen; da vet du hva som skjer.

Avslutter du ditt eget forhold er du fri som fuglen, men det virker som utroskap står høyt på listen over noe du ikke skal gjøre. Du må ta det opp med ham, og si at dere må kun holde det profesjonelt.

[Gjest Gjest_skogstjerne_*]

Hei .....har vært i dine sko men bestemte meg bare for å omgås som det vi var.... kolegaer. Følte på de deilige følelsene men lot det bli med det. I dag 1 1/2 år senere er det ikke noe problem.....det gikk over helt av seg selv.

[Gjest Surfy]

Hjelp!

Jeg er gift og forelska i en gift mann. Jeg ønsker ikke å være utro, ønsker ikke å være forelska, men jeg klarer ikke å la være å tenke på han absolutt hele tida. Jeg blir ukonsentrert og ulykkelig, det ødelegger dagene mine. Og når jeg ser han blir jeg bare så glad og god!

Dette har vart i et par måneder nå. Noen ganger er det så trist at jeg nesten ikke kan bære det. Jeg skulle så ønske at jeg hadde en av-knapp!

Er det noen som har vært gjennom dette som har tips til meg? Hvordan skal jeg av-forelske meg?

[Gjest Gjest]

Hei jeg er i litt av samme sittuasjon, men ikke helt den samme. I mit tilfelle er jeg helt alene og har ingen barn. Men er håpløst forelska i en som har to barn og sammboer. Den gangen jeg falt for han for 4 år siden så var han singel en periode fordi det hadde skjært seg. Men så har de blitt sammen igjen og jeg klarer ikke å glemme han. Vi har felles venner så det er vanskelig å unngå han. og i tillegg så er han vokalist i favoritt bandet mit som jeg er med på turne og konserter stadig vekk Så hvis jeg skal glemme han må jeg unngpå konserter og legge bort musikken. Og det blir ikke enkelt når de er vennene mine og jeg elsker å gå på konserter. Blitt så glad i dme alle sammen. pluss at mine venner utenom liker også musikken dems. det blir satt på på alle fester og over alt. Så jeg hører jo da stemmen hans uansett. og i tillegg så flørter han med meg, men det har enda ikke skjedd noe fysisk. Virker som vi begge har en fornuft som sperrer i oss. Jeg vil ikke at han skulle vært utro med meg også gått fra fam sin. det ha rikke jeg hjerte til. Nå skal de visst kjøpe hus sammen og flytte har jeg hørt om. men alikevel så gir jeg lixom ikke opp. Alle sie rjeg skal glemme han og gi opp... jeg har vært sammen med tre stykker og hatt hemmelige følelser for han. Og når det har blitt slutt så har jeg nesten ikke brydd meg fordi det e rhan jeg har hatt bakerst i hjertet uten at de har vist det.Så jeg har på en måte "brukt" andre for å prøve å glemme han men det går ikke. jeg har ikke noe tro på at jeg kan finne en som kan ertsatte de følelsene jeg har for han. uansett om jeg blir sammenmed noen andre så vil jeg føle det samme når jeg ser han. og hvis han prøver å forføre meg så kommer jeg garrantert til å gå i fella å være utro uansett hvor dårlig samvittighet jeg får etterpå.. Jeg har aldri før opplevd at ikke en ny kjæreste har greid å få meg til å komme over den forrige jeg har vært forelsket i. OG at jeg bare tar de følelsene jeg holder skjult sterkere tilbake frem igjen når det har blitt slutt.Så jeg vet virkelig ikke hva man skal gjøre. Jeg har prøvd å holde meg unna han og omgivelsene, lagt bort musikken, bildene av han og alt, sletta han som venn på face, nr hans og alt. men ingen ting hjelper. Jeg blir bare enda mere lei meg. Det føles som om det e ren mening i det at jeg ikke skal glemme han...