Galskap eller sterk intuisjon?

[Gjest Gjest]

Da jeg var 17 var jeg på ferie og la fort merke til en gutt som ble min ferieflørt de to ukene. :rødme: Jeg hadde kontakt via telefon og sms i max et halvt år etterpå... Savnet var stort i starten, men dabbet av litt etter litt. Jeg har hatt to seriøse forhold etter dette, men nå er jeg singel. Bortsett fra når jeg har hatt kjæreste, har det sjelden gått mer enn en uke uten at jeg har tenkt på han. Jeg er 24 (!)...

Hadde han fridd til meg i morgen, hadde jeg sikkert svart ja. "Galskap!" tenker jeg når jeg reflekterer over hvor mye han på en måte betyr for meg uten at jeg kjenner han. Jeg rakk ikke å bli ordentlig kjent med han, allikevel er jeg nesten 100% sikker på at han er en bra fyr. All tiden jeg har brukt på å savne han, tenke på han...

Men er det èn riktig person for alle, så er han min ene. Det er jeg sikker på. Jeg ble evig forandret etter at jeg traff han.

Han er fire år eldre enn meg, og snart gifteklar hvis han ikke allerede er gift. Alle i det landet gifter seg litt før de er 30 virker det som... Så jeg må få ut fingern, hehe.

Jeg var på feriestedet igjen i jula. Da møtte jeg en venn av han som kom bort og spurte om jeg var meg. Han sa at ferieflørten hadde tenkt mye på meg og at jeg burde kontakte han. Han ville gi meg mail og tlf. nr, men jeg sa nei. Ville ikke virke desperat forelsket og halvgæren... Men jeg fant han på Facebook da. Han har vært på Facobooklista mi i litt over en uke nå, men har ikke hatt mye kontakt med han. Bare et par meldinger med "Koselig å høre fra deg igjen! Hvordan går det? Vært fint å holde kontakten..."

Jeg aner ikke hva jeg skal skrive. Har jo nesten vært som en hemmelig besettelse... Men tenk om han er mitt livs kjærlighet da?

Hadde han kunnet lese dette hadde han vel tatt på seg sine beste løpesko, fyki avgårde og sletta meg fra Face

Jeg burde gå til psykolog, burde jeg ikke?

[Gjest Nanette]

Du kjenner han ikke og vet knapt hvem han er. Det er stor fare for at du har tillagt han egenskaper han ikke besitter og at du kan bli skuffet. Det tar tid å bli kjent og for å bli kjent må man tilbringe tid sammen. Jeg tror jeg ville ha glemt han, men jeg forstår at du har følelser for han.

[Gjest Gjest]

Det kan være lett å tillegge følelser man ikke ville hatt om man ble bedre kjent for å dagdrømme se bort fra hverdagen, og siden det ikke er alvor kan det føles alvorlig ut og bli alvorlig nok følelsesmessig.