Seriøst irritabel samboer, på grensen til brudd. :-(

[Gjest Gjest]

Jeg søker hjelp i kvinneverden ettersom min samboer for tiden er vanskelig å leve med. Den ene dagen kan hun være totalt ufordragelig, det smeller samme hva jeg sier. Så ille at jeg noen ganger er klar for å bare komme meg ut av huset, og hadde vi ikke hatt felles barn hadde jeg nok også gjort det. Så kan hun være den fantastiske gamle gode jenta jeg falt for en dag eller to og vi har det kjempefint sammen før det smeller til igjen. Og dette er ikke bare den velkjente uka.

Det er også vanskelig å ta dette opp med henne, for når jeg gjør det på de gode dagene, så blir hun fort ganske irritert og hissig. Jeg vet at dette ikke er sånn hun er siden hun kun har vært slik i et års tid, pluss litt under graviditeten, og prøver å finne årsaken til det. Jeg er veldig glad i henne, men mange av dagene er hun så ufordragelig at det er seriøst vanskelig å være glad i henne - og man kan plutselig få følelser for andre. Derfor må jeg finne ut av dette før jeg ikke orker mer...

Det begynte under graviditeten - og det er jo forsåvidt kjent nok at hormonene kan løpe løpsk da, men det har bare fortsatt. Hun fikk satt inn spiral etter fødselen. Kan den påvirke hormoner og være årsaken til dette?

Hun er også ganske tynn, og sliter med å legge på seg selv om hun ikke har spiseforstyrrelser. Hun har hatt BMI på 18-18.5 i mange år, og la bare på seg noen få kg under graviditeten (knapt barnet), og etter graviditeten forsvant mer enn det hun la på seg - og hun fortsetter å ta av. Jeg syns hun ser kjempebra ut, og tror ikke hun lider veldig av vekten, men hun har BMI på kun 17, og spiser ikke spesielt sunt.

Mensen er litt ujevn og hun kan ha ganske kraftig utflod som hun irriterer seg veldig over. Ernæring? Spiral? Annet?

Er det noen her som har hatt det tilsvarende og klart å komme over på andre siden igjen? Hva kan årsaken være?

Til slutt så har vi jo et aspekt av saken som er at hun sikkert mener det er jeg som er vanskelig. Jeg er sikkert ikke bare enkel jeg heller, men jeg tror jeg oppfører meg ganske likt fra dag til dag, og tror ikke det er jeg som er årsaken til disse alvorlige svingningene i forholdet.

[Gjest Gjest]

Jeg tror det er noe annet enn humøret. En BMI på 17 er undervektig! KRAFTIG undervektig. Hva som er galt skal jeg ikke spekulere i, men jeg tror dere gjør lurt i å kontakte en lege.

[Wildy]

Mat! En BMI på 17 er undervekt på en voksen kvinne uansett hvordan man snur og vender på det. Legg til uregelmessig mens = hormoner på bærtur......

.

[stjernekyss]

Jeg tror det er noe annet enn humøret. En BMI på 17 er undervektig! KRAFTIG undervektig. Hva som er galt skal jeg ikke spekulere i, men jeg tror dere gjør lurt i å kontakte en lege.

Nå må du gi deg. Jeg hadde en bmi på 17 i alle år, frem til jeg begynte å trene styrke og la på meg muskler. Nå er jeg såvidt over i "normalvektig" gruppen. Jeg har aldri hatt spiseforstyrrelser eller noe i den gata, og har fulgt en jevn utvikling siden jeg var liten. Jeg har aldri fått noe annet enn komplimenter for kroppen min og legen min har aldri vært bekymret.

Forundrer meg ikke i det hele tatt om jenta til ts kunne hatt godt av et bedre og jevnere kosthold, det har de aller fleste, men det får være måte på med ramaskrik her. Noen av oss er født sånn helt naturlig. Skulle likt å sett reaksjonene her dersom det var et totall foran the sjutallet, om du fortsatt hylte om KRAFTIG overvekt.

ts: ta kontakt med et familievernkontor, der vil dere få gratis parterapi. Skjønner godt at du blir sliten. Du må sikkert være flinkere til å sette grenser selv også, ikke la deg styre av frykten for at hun skal bli sint. Prøv å danne en allianse hvor dere sammen skal bekjempe det som ødelegger for dere. Dere er på lag

[Gjest Gjest]

Nå må du gi deg. Jeg hadde en bmi på 17 i alle år, frem til jeg begynte å trene styrke og la på meg muskler. Nå er jeg såvidt over i "normalvektig" gruppen. Jeg har aldri hatt spiseforstyrrelser eller noe i den gata, og har fulgt en jevn utvikling siden jeg var liten. Jeg har aldri fått noe annet enn komplimenter for kroppen min og legen min har aldri vært bekymret.

Forundrer meg ikke i det hele tatt om jenta til ts kunne hatt godt av et bedre og jevnere kosthold, det har de aller fleste, men det får være måte på med ramaskrik her. Noen av oss er født sånn helt naturlig. Skulle likt å sett reaksjonene her dersom det var et totall foran the sjutallet, om du fortsatt hylte om KRAFTIG overvekt.

ts: ta kontakt med et familievernkontor, der vil dere få gratis parterapi. Skjønner godt at du blir sliten. Du må sikkert være flinkere til å sette grenser selv også, ikke la deg styre av frykten for at hun skal bli sint. Prøv å danne en allianse hvor dere sammen skal bekjempe det som ødelegger for dere. Dere er på lag

BMI på 17 er ikke normalt uansett hva du må innbilde deg. MBI grensa på modellene ved moteuka i Milano sist år ble satt til 18

[Gjest Gjest]

Takk for tips, men jeg syns dere tar litt på vei ang. vekt/BMI. For meg ser hun fortsatt sunn ut selv om hun er slank. De fleste modeller jeg har sett er tynnere. Og sånn jeg ser henne, og sammenligner med andre jenter, så er det i så fall veldig mange jenter som har BMI på 17. Vet ikke om noen av dere følger med noe på ski, men vi snakker på ingen måte så tynn som f.eks. Kristin Størmer Steira.

Men uansett, jeg prøver å ikke undervurdere ernæring/helse. Dessverre er hun veldig lite interessert i trening, og mat er ikke noe hun tenker stort på. Hun spiser når jeg lager, men hun kommer sjelden på at hun er sulten.

[Teriyaki]

Må si det at jeg misliker det store fokuset på BMI. Det kan være svært missvisende.

TS: Du har ikke sagt noe om du har direkte snakket med henne om dette problemet, sånn på en ordentlig måte? Hvis du har prøvd, så prøv heller å vinkle det til at du er bekymret for henne, og lurer på om hun har det bra, framfor å si at hun har vært sånn og sånn i det siste.

Endret 6. januar 2010 av Teriyaki

[Gjest Endre seg - hvorfor?]

Spør du meg så er plutselig endring av atferd til det negative enten tegn på utroskap eller at hun er lei av forholdet, eller begge deler.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg søker hjelp i kvinneverden ettersom min samboer for tiden er vanskelig å leve med. Den ene dagen kan hun være totalt ufordragelig, det smeller samme hva jeg sier. Så ille at jeg noen ganger er klar for å bare komme meg ut av huset, og hadde vi ikke hatt felles barn hadde jeg nok også gjort det. Så kan hun være den fantastiske gamle gode jenta jeg falt for en dag eller to og vi har det kjempefint sammen før det smeller til igjen. Og dette er ikke bare den velkjente uka.

Det er også vanskelig å ta dette opp med henne, for når jeg gjør det på de gode dagene, så blir hun fort ganske irritert og hissig. Jeg vet at dette ikke er sånn hun er siden hun kun har vært slik i et års tid, pluss litt under graviditeten, og prøver å finne årsaken til det. Jeg er veldig glad i henne, men mange av dagene er hun så ufordragelig at det er seriøst vanskelig å være glad i henne - og man kan plutselig få følelser for andre. Derfor må jeg finne ut av dette før jeg ikke orker mer...

Det begynte under graviditeten - og det er jo forsåvidt kjent nok at hormonene kan løpe løpsk da, men det har bare fortsatt. Hun fikk satt inn spiral etter fødselen. Kan den påvirke hormoner og være årsaken til dette?

Hun er også ganske tynn, og sliter med å legge på seg selv om hun ikke har spiseforstyrrelser. Hun har hatt BMI på 18-18.5 i mange år, og la bare på seg noen få kg under graviditeten (knapt barnet), og etter graviditeten forsvant mer enn det hun la på seg - og hun fortsetter å ta av. Jeg syns hun ser kjempebra ut, og tror ikke hun lider veldig av vekten, men hun har BMI på kun 17, og spiser ikke spesielt sunt.

Mensen er litt ujevn og hun kan ha ganske kraftig utflod som hun irriterer seg veldig over. Ernæring? Spiral? Annet?

Er det noen her som har hatt det tilsvarende og klart å komme over på andre siden igjen? Hva kan årsaken være?

Til slutt så har vi jo et aspekt av saken som er at hun sikkert mener det er jeg som er vanskelig. Jeg er sikkert ikke bare enkel jeg heller, men jeg tror jeg oppfører meg ganske likt fra dag til dag, og tror ikke det er jeg som er årsaken til disse alvorlige svingningene i forholdet.

Depresjon?

Ellers støter jeg forslaget om familievernkontoret, selv om det ikke hjalp oss (er separert, snart skilt).

når det gjelder spiralen: har hun vanlig kobberspiral? Det kan gi ganske kraftige mens-smerter. Har selv hormonspiral, og har ikke mensen i det hele tatt. En ide å undersøke om hun bør bytte til det?

Det er veldig slitsomt med mennesker som er humørsyke. Jeg forstår godt at du synes det er vanskelig...

Helse: er hun mye slapp/trøtt/sliten? Hvis ikke, så er det sikkert ikke nødvendig å gå til legen. Dersom hun er det, er det greit å ta en tur dit. Og dersom dere mistenker at hun er deprimert. Det finnes det hjelp for.

[Gjest Gjest]

Det er godt mulig at kostholdet har noe med det dårlige humøret hennes, og det kan også være at spiralen påvirker henne.

En løsning er å lage god og sunn mat. Om humøret fortsetter så kan det jo være spiralen som påvirker hennes humør, og kansje dere kan prøve alternative prevansjonsmidler ?

Ta det opp på en ordentlig måte. Fortell at du savner den blide gode jenta hun en gang var, og spør om det er noe dere felles kan jobbe med for å forbedre forholdet. Om hun flyr i flint over dette så er det noe VELDIG feil her.

Går kjeftingen hennes utover barna?

[NoAngel]

barsels depresjon?

helt normalt, mange får det.

men veldig vondt og trist

[Gjest Gjest]

hun kan ha en fødselsdepresjon og det da er det nødvendig med faglig hjelp.

hvis hun bruker hormonspiral, kan dette være årsaken. Noen tåler den ikke og kan bli aggresive.

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke hva slags spiral det er, men det kan man jo bare spørre om.

Har tatt opp problemet, og hun blir bare sinna av at jeg nevner hun kanskje er litt hissig visse dager - selv om jeg tar det opp på en god dag. Godt tips å vinkle det litt annerledes...

Ang. utroskap så tror jeg ikke det er noen fare fra hennes kant, men hun vet at jeg har vært litt betatt av en annen. Jeg er vel idioten, men det ble bare sånn i en dårlig periode hjemme. Innser at det kan skape irritasjon, for hun må jo bare ta meg på ordet når jeg sier at det ikke har skjedd noe.

Ellers er hun ikke spesielt fornøyd på jobben, og det spiller nok også inn...