Tyskertøser

[Miss Puddel]

JEg må bare føye til her, for jeg ser at det er noen som sier at de fortjente straffen de fikk, fordi de var landssvikere. OK, greit, det kan man si. Men hvor lenge skal de være nødt til å sone straffen sin da? enkelte kvinner har sonet hele sitt voksne liv, og aldri blitt akseptert i samfunnet etterpå. Mens mennene som sonet fengselsstraff for landsvik var ferdig med det etterpå.

Det er da vel søren ikke rettferdig.

[Gjest Gjest]

Da er det jo merkelig at alle mannfolkene som tjente gode penger på handel med tyskerne gikk fri, og ikke fikk skamfert så mye som et øyebryn etter krigen...

Om en norsk mann hadde pult en tysk kvinnelig soldat og i den forbindelse beveget seg i en tysk omgangskrets slik de fleste tyskertøser gjorde, ville han blitt skutt.

Men siden tyskertøsene var kvinner, slapp de billig unna - slik kvinner alltid gjør.

[Gjest Gjest_P_*]

Det er klart det er greit at unge kvinner skjuler fienden og gir ly, mat og hvile i en krig... Jeg har lyst til å kalle svikerne ulovlige stridene. Da blir de tatt som krigsfanger på lik linje som soldatene. Hva mer vil du? De satte norske soldaters liv på spill i tillegg til at de hjalp fienden.

De tyske soldatene hadde to valg; vær fiende eller gi opp kampen i Norge med de rettigheten som medfølger.

Forræderi var det ikke skriver du. Kanskje jeg skal kalle det krigsforræderi i stedet, for det er det faktisk. Å yte fienden bistand i krig.

Å straffe sanitetsarbeidere er pr dags dato ikke lov. De plikter å hjelpe sårede soldater, uavhengig hvilket flagg de bærer. Så vidt jeg vet eksisterte ikke krigens folkerett under 2. verdenskrig, men de hadde nok noen tilsvarende lover.

Å straffe røde kors-personell var nok ikke etter folkeretten den gang heller, genevekonvensjonen ble underskrevet etter første verdenskrig. Også av Norge.

Under krigen ble norske kvinner som meldte seg til røde kors, henvist til tysk røde kors, og det er altså dette de ble straffet for. Et stykke utenfor folkeretten det også, men Norge var hevnlystent på den tiden.

Tyskertøsene ble altså ikke dømt i det hele tatt. Det er ikke moralen i å blande seg med fienden jeg er ute etter, men det faktum at det verken før eller etter andre verdenskrig, var ulovlig. Likevel ble folk straffet, uten lovhjemmel, og uten rettssak. Hvordan kan dere forsvare at staten straffer uten lov og dom?

Det var altså ikke ulovlig å ha seksuell omgang med tyskere. Det var dypt umoralsk, men ikke ulovlig.

Dersom jeg sammenligner med i dag, og tar utroskap som et eksempel:

Det er ikke ulovlig, men dypt umoralsk, å være utro. Syns dere virkelig det er riktig at en lynsjmobb skal kunne hente dere hjemme, slepe dere ut i offentligheten, mishandle, voldta og internere dere, mens staten heier på mobben? Er det riktig at staten etterpå skal kunne frata dere borgerrettigheter, eiendom og tilgang til pensjon, uten noen som helst form for rettssak?

Sammenligningen er svært reell.

Max Magnus skrev:

Forræderi var det ikke skriver du. Kanskje jeg skal kalle det krigsforræderi i stedet, for det er det faktisk. Å yte fienden bistand i krig.

Nei, det er ikke krigsforræderi å ha seksuell omgang med fienden. Det er umoralsk, men ikke ulovlig. Altså ikke forræderi av noe slag.

Å yte bistand...

Er du klar over at over to hundre tusen norsk menn arbeidet for tyskerne under krigen? De eneste som ble straffet, var de som man mente tjente økonomisk på det, utover en vanlig lønnsinntekt.

Visste du at de norske mennene som lastet bomber i tyske fly på Værnes, mens det enda var kamper mellom norkse og tyske styrker noen mil unna, ikke ble straffet?

De som bygde flyplasser, bunkers, veier, de som faktisk arresterte jødene i norge, de ble ikke straffet.

Da snakker vi om å yte bistand til fienden.

"Tyskertøsene" var alt fra kvinner som hadde arbeidet i tyskernes kantiner, til prostituerte, til kvinnelige medlemmer av NS, til kvinner gift med tyskere, til jenter som var kjæreste med en. Det er ikke verre "forræderi" for en norsk prostituert å ta en tysk kunde, enn for en norsk snekker å bygge hangarer for tyske fly. Fordi ingen av delene er forræderi. Det ene er dypt umoralsk, mens det andre er dypt umoralsk. Den eneste forskjellen er kjønnet.

Noe som illustreres av at de rundt 200 norske menn som giftet seg med tyske kvinner i uniform under krigen, ikke ble mishandlet, internert, utvist eller fratatt rettigheter. Fordi de var menn.

[Gjest Gjest]

Er du klar over at over to hundre tusen norsk menn arbeidet for tyskerne under krigen?

Og størsteparten av lønnen gikk til disse mennenes koner...

[Miss Puddel]

Og størsteparten av lønnen gikk til disse mennenes koner...

og det har hva med saken å gjøre?

[Gjest Gjest]

Om en norsk mann hadde pult en tysk kvinnelig soldat og i den forbindelse beveget seg i en tysk omgangskrets slik de fleste tyskertøser gjorde, ville han blitt skutt.

Men siden tyskertøsene var kvinner, slapp de billig unna - slik kvinner alltid gjør.

Pisspreik. Jeg har en onkel som var nazist under krigen..ikke en kjeft som brydde seg om det etterpå.

Jeg har en mamma som ble forelsket i en tysk soldat..og ble gravid. hun ble regelrett ustøtt av familien!!!

Hvor er rettferdigheten i det da?

[Gjest Gjest_meg_*]

Noe jeg lurer på er:

Hva med de kvinnene som måtte ha sex med soldater på de gårdene hvor de avlet den ariske rasen da? Ble de behandlet slik også?

[Gjest Gjest]

Noe jeg lurer på er:

Hva med de kvinnene som måtte ha sex med soldater på de gårdene hvor de avlet den ariske rasen da? Ble de behandlet slik også?

Ja, det ble de.

[Gjest Gjest_Petter_*]

Krig er et helvete. Men når man skal mene noe om den behandlingen "tyskertøsene" fikk, så bør det sees i sammenheng med alle de norske menn som tyskerne faktisk tok livet av. Det er ikke rart at det blir sterke følelser av sånt.

I den byen jeg kommer fra, giftet et ungt par seg rett før krigen. Mannen reiste utenriks og ble en av de mange norske krigsseilerne da krigen startet. Men mannen var ute til sjøs, fikk de et barn sammen. Det gikk ikke bedre enn at båten til denne mannen ble torpedert av tyskerne, og han omkom. Bare to måneder etter at han omkom, innledet hans kone et forhold til en tysk soldat og hun ble gravid med han rimelig raskt.

Dette var et forferdelig slag for mannens familie og det ble betraktet som et ufattelig svik.

Det ble for øvrig påstått at å stifte familie med norske kvinner var en strategi tyskerne hadde for at de skulle få et sterkere fotfeste her i landet. Jeg ser ikke bort fra at det kunne være sant.

Jeg synes ikke det er vanskelig å forstå at det norske samfunnet reagerte på at unge kvinner drev og hadde seg med fiendens menn mens egne sønner ofret livet for å få kastet dem ut. Nå er det ikke dermed sagt at alt som skjedde i forhold til dette i etterkant var rettferdig. Ihvertfall ikke måten barna ble behandlet på. Men å frita tyskertøsene for ansvar er heller ikke riktig.

Det var ikke likestilling i det norske samfunnet på den tiden. Var du mann, ble det forventet at du skulle ofre livet. Var du kvinne, mente åpenbart noen at de kunne ha seg med de som drepte norske menn. At noen lot seg provosere, er ikke rart, synes jeg.

[Miss Puddel]

Krig er et helvete. Men når man skal mene noe om den behandlingen "tyskertøsene" fikk, så bør det sees i sammenheng med alle de norske menn som tyskerne faktisk tok livet av. Det er ikke rart at det blir sterke følelser av sånt.

I den byen jeg kommer fra, giftet et ungt par seg rett før krigen. Mannen reiste utenriks og ble en av de mange norske krigsseilerne da krigen startet. Men mannen var ute til sjøs, fikk de et barn sammen. Det gikk ikke bedre enn at båten til denne mannen ble torpedert av tyskerne, og han omkom. Bare to måneder etter at han omkom, innledet hans kone et forhold til en tysk soldat og hun ble gravid med han rimelig raskt.

Dette var et forferdelig slag for mannens familie og det ble betraktet som et ufattelig svik.

Det ble for øvrig påstått at å stifte familie med norske kvinner var en strategi tyskerne hadde for at de skulle få et sterkere fotfeste her i landet. Jeg ser ikke bort fra at det kunne være sant.

Jeg synes ikke det er vanskelig å forstå at det norske samfunnet reagerte på at unge kvinner drev og hadde seg med fiendens menn mens egne sønner ofret livet for å få kastet dem ut. Nå er det ikke dermed sagt at alt som skjedde i forhold til dette i etterkant var rettferdig. Ihvertfall ikke måten barna ble behandlet på. Men å frita tyskertøsene for ansvar er heller ikke riktig.

Det var ikke likestilling i det norske samfunnet på den tiden. Var du mann, ble det forventet at du skulle ofre livet. Var du kvinne, mente åpenbart noen at de kunne ha seg med de som drepte norske menn. At noen lot seg provosere, er ikke rart, synes jeg.

Det synes jeg ble veldig usaklig. Det er vel ingen her som mener at det er helt greit å innlede forhold til en fiende, være seg den ene eller andre krigen. Det en del av oss prøver å formidle er at vi mener at det likevel er FORSTÅELIG. Mennesker er tross alt bare mennesker, og det er så utrolig lett å sitte her et halvt hundre år etter og slå seg på brystet og si at JEG, jeg ville aldri har gjort noe slikt!

Ingen vet hva man ville gjøre i en gitt situasjon før man er oppe i den. Hva vet man om årsaken til valget til den jenta/kvinnet som innledet et forhold til en tysk soldat? forelskelse? ønske om penger? øsnke om å skape trygghet for seg og det barnet man allerede har? tvang? HVEM VET? De som straffet dem etter krigen hvorfor handlet de som de gjorde? sorg? sjalusi, hevn? et forsøk på å dekke over at de selv hadde vært med tyskerne? eller bare det at de lot seg rive med? HVEM VET?

Tyskertøsene og de som straffet dem etter krigen, de gjorde BEGGE feil. OG egentlig er det helt latterlig av oss å sitte her og dømme så lenge etter.

Det som jeg mener er VIRKELIG ille er det at tyskertøsene gikk inn i en livslang uformell straff fra samfunnet rundt.

Farfaren min var krigsseiler og var lokal helt etter krigen, morfaren min var landssviker og satt i fengsel etter krigen, og hva så. For meg betyr det lite, de var begge vidunderlige besteforeldre!

Akkurat som kvinnen som fikk barn med en tysker, og kvinnen som tvangsklippet henne i fredsdagene sikkert også begge var vidunderlige bestemødre for sine barnebarn...

edit, skrev DINE barnebarn i steden for SINE, det ble litt sært...

Endret 9. januar 2010 av Miss Puddel

[Gjest Gjest]

Pisspreik. Jeg har en onkel som var nazist under krigen..ikke en kjeft som brydde seg om det etterpå.

Lite trolig. NS-medlemmer ble dømt.

Jeg har en mamma som ble forelsket i en tysk soldat..og ble gravid. hun ble regelrett ustøtt av familien!!!

Hvor er rettferdigheten i det da?

Å gi kroppen sin til fienden er det største forræderiet man kan gjøre. Det er langt verre enn å f. eks. å handle litt med dem for å overleve.

Og ikke kom trekkende med dette følelsespjattet. De fleste norske kvinner ble forelsket i tyskere da Tyskland sto som sterkest. Når de allierte begynte å få overtaket, var det plutselig ikke så spennende med disse kjekke nazistene i uniform.

[Gjest Gjest]

og det har hva med saken å gjøre?

Tenk, Puddel, tenk.

[Gjest Gjest]

Lite trolig. NS-medlemmer ble dømt.

Å gi kroppen sin til fienden er det største forræderiet man kan gjøre. Det er langt verre enn å f. eks. å handle litt med dem for å overleve.

Og ikke kom trekkende med dette følelsespjattet. De fleste norske kvinner ble forelsket i tyskere da Tyskland sto som sterkest. Når de allierte begynte å få overtaket, var det plutselig ikke så spennende med disse kjekke nazistene i uniform.

Dette er i grunnen det dummeste jeg har lest.

Og følelsespjatt..... hadde det ikke vært for at dette var og fortsatt er et sinnsykt følelsesmessig tema, så var det vel ingen som hadde blunka over at det hadde skjedd lenger.

Nettopp det følelsesmessige i det gjør jo at folk som ikke har vært i nærheten av en krig annet enn i historiebøkene, hyler opp om landsforæderi og det som verre er.

Og nettopp det følelsesmessige i det, får folk som meg, som har sett det på nært hold, uten selv å ha vært i nærheten av en krig, til å forsvare dem med nebb og klør.

[Gjest Gjest]

Lite trolig. NS-medlemmer ble dømt.

Å gi kroppen sin til fienden er det største forræderiet man kan gjøre. Det er langt verre enn å f. eks. å handle litt med dem for å overleve.

Og ikke kom trekkende med dette følelsespjattet. De fleste norske kvinner ble forelsket i tyskere da Tyskland sto som sterkest. Når de allierte begynte å få overtaket, var det plutselig ikke så spennende med disse kjekke nazistene i uniform.

Det er som en annen her sier: det er IKKE ulovlig eller kriminelt, men kan i noens øyne være dypt umoralsk.

I mine øyne er det ikke noe vi har noen som helst rett til å uttale oss om, siden vi ikke vet hva krig fører med seg.

[Gjest Gjest_P_*]

Lite trolig. NS-medlemmer ble dømt.

Å gi kroppen sin til fienden er det største forræderiet man kan gjøre. Det er langt verre enn å f. eks. å handle litt med dem for å overleve.

Og ikke kom trekkende med dette følelsespjattet. De fleste norske kvinner ble forelsket i tyskere da Tyskland sto som sterkest. Når de allierte begynte å få overtaket, var det plutselig ikke så spennende med disse kjekke nazistene i uniform.

Jeg er uenig, og skulle gjerne vite hvordan du begrunner dette som jeg har uthevet.

Det er ingen tvil om at det juridisk sett ikke er forræderi å ha seg med fienden, så jeg går ut fra at du mener noe annet enn jussen i det.

Jeg mener at det Quisling og Rinnan gjorde under krigen er adskillig verre enn om en norsk prostituert tok tyske kunder, eller om en norsk kvinne fant seg kjæreste blandt tyskerne.

"Å handle litt" med tyskerne ble heller ikke straffet.

[AnonymBruker]

Selvsagt fortjente de straffen, man innleder faktisk ikke forhold til de som er her for å kontrollere og i verste fall drepe ditt folk. Det burde være selvsagt, selv i ´forelskelsens rus´.

Barna deres kunne derimot blitt spart, det er ikke deres feil at mødrene var forrædere.

Anonymous poster hash: 73a8e...e61

[AnonymBruker]

Selvsagt fortjente de straffen, man innleder faktisk ikke forhold til de som er her for å kontrollere og i verste fall drepe ditt folk. Det burde være selvsagt, selv i ´forelskelsens rus´.

Barna deres kunne derimot blitt spart, det er ikke deres feil at mødrene var forrædere.

Anonymous poster hash: 73a8e...e61

Noe livet har lært meg er at man skal være forsiktig med å fordømme mennesker, og at vi alle har vår historie, våre problemer og våre grunner til våre valg. Livet er hardt, og vi møter alle motgang, og noen ganger går ting galt.

Jeg er klar over at det er en gammel tråd, men jeg fant den etter et nettsøk på «tyskertøser».

Jeg mener forsoning og forståelse er viktigere enn hevn. Mange av disse kvinnene endte som nervevrak etter krigen, og det var ikke sikkert valget de gjorde der og da var så nøye gjennomtenkt.

Anonymous poster hash: 192ab...d37