Russ 2010, Brud 2010!

[Gjest TS]

Hvorfor er det så utrolig krasse besserwissere her? Én sak er å være uenig og bekymret for at noen gjør et uklokt valg, noe helt annet er å uttrykke motstand mot unge gifemål i delvis svært uvennlige uttalelser. Går det an å diskutere uten å bli uvennlig? Jeg synes personlig at de unge som skriver her virker veldig oppegående og har tenkt godt igjennom hva det vil si å gifte seg. Alle er vi forskjellige, det må vi akseptere og ikke komme og tro at vi vet hvordan andre har det.

Takk!

[Gjest kommende brud]

Den eneste krasse kommentaren jeg har sett i denne tråden er den som at "å finne seg selv er å pule rundt". Det andre som sies er faktisk fornuftig selv om det ikke er det de pur unge brudene ønsker å høre.

Jeg har til dags dato møtt ganske mange ungdommer i slutten av tenårene - og jeg vet at de selv anser seg som modne, men 99% av dem er det ikke. De er søte og hyggelige, har ideer og planer -men de er ikke så voksne at de burde gå til et så alvorlig skritt som å gifte seg. Må si meg helt enig med den som snakket om hvilke stenglser dette gir ifht. studiested etc.

Jeg har også sett hvor mye folk flest endrer seg fra vgs. til de er ferdig utdannede. Det er MANGE som begynner studietilværelsen som samboere, men - heldigvis! - ender opp med en annen. Ikke fordi de ikke var forelsket nok i den første, men rett og slett fordi man endrer seg - både på godt og vondt. Og da passer man ikke lenger sammen.

I dagens Norge er det ikke lenger sånn at man må forsørge seg selv etter konfirmasjonen, og da er voksen som 20-åring. Samfunnet har endret seg veldig på dette punktet og de siste 20-30-årene, voksenlivet og -alvoret/ansvaret trer inn mye senere nå enn før.

SElvsagt finnes det eksempler på de som giftet seg unge og at det har holdt. Dette blir imidlertid bare unntakene - de fleste av slike forhold holder nemlig ikke. Det ser man av enkel statistikk (og det er vel igrunn et godt tegn på umodenhet når man insisterer på at dette ikke gjelder en selv.)

[Miss Puddel]

jeg var ikke moden for å gifte meg da jeg var 18, selvom jeg vel trodde at det skulle vare for evig med ham jeg var sammen med da. (men drømmer vi ikke om at det skal vare evig uansett alder?)

I nåtid er jeg veldig takknemlig for at jeg ikke giftet meg med ham da, hehe.

Men ærlig talt, går det bra, så er man fortsatt gift om femten år, går det ikke bra så blir man skilt, det gjelder om man er 18 eller 24 når man gifter seg. Jeg var 24 år da jeg giftet meg, jeg vet ikke om jeg var så VELDIG mer voksen da enn da jeg var 18?

Jeg er fortsatt gift,15 år etter....

Og ærlig talt, når man er 18 år kan man i teorien bli valgt til statsminister, men ikke være i stand til å velge om man skal gifte seg eller ikke?

[Bintou]

Jeg ser det var mange som lurte her

Først: bryllupet betalte vi selv, det var bare oss to foran dommer og vitner.

I vårt tilfelle handlet det om at vi vil være sammen - fysisk sammen - i samme land. Jeg visste første gang blikkene våre møttes at fra nå av var det oss to, og derfra gikk det bare oppover. Jeg har ingen garantier for at det blir oss to for alltid, men jeg vil jobbe hardt for at det skal bli det :rødme:

Jeg vet ikke om dere vet hvor priviligerte dere er som kan være samboere i 15 år, ha hus, bikkje og fire unger før dere gifter dere. Norge vil ikke la meg og min kjære bo her sammen dersom vi ikke er gift, og da er valget klart for meg. Landet han bor i har arbeid til ca 5% av befolkningen og barn blir slått på skolen - ikke en ideell fremtid for hverken oss eller våre barn. Ett fint sted å dra på ferie, tilbringe noen vintre og kanskje pensjonsalderen, men eller synes jeg Norge er ett fint land å bo i. Derfor ble ting som det ble..

Før jeg giftet meg hadde jeg rukket mange forskjellige jobber, reiser til mange mange land i Europa og to land i Afrika - herfra vil jeg dele min fremtidige reise med min mann.

Og ja, vi er litt religiøse begge to på hver vår kant, men det har ikke noe å si i denne saken :D

[Gjest Gjest_Mona_*]

Hei.

Jeg er også russ i år, og skal gifte meg i juli.

Det er utrolig å venninnene mine er interessert, nesten mer enn meg selv. hihi... De vil se kjoler jeg prøver, vite hvordan håret skal være og innbydelsene. og masse masse mer. Å jeg syns det er koselig!

Føler meg ikke for ung til å gifte meg, meg og forloveden har vært sammen i tre år til mai og skal gifte oss i juli.

Russ 2010 og Bryllup 2010. Gotta love it <3

[mooia]

Hei og hopp

Jeg er russ og brud 2010. Fantastisk å jeg gleder meg til begge deler egentlig... bli ferdig med vgs og gifte meg med han jeg elsker mer en noe annet i verden. vi har vært sammen i tre år til mai og forlovet i et av dem. Har vært på brudeshow i dag og fått masse ideer og inspirasjon sammen med søsteren til min forlovede som skal gifte seg til neste år.

Gotta love it <3

[Gjest Gjest_Brura_*]

Hei! Ts her...

Hvordan vi fant ut at vi var klar?... Jeg vet ikke riktig. Når begge to snakket om det, tenkte på det, gledet seg, og planla fremtiden sammen helt naturlig, og ikke hverken kunne eller ville forestille oss livet uten hverandre, så føltes det riktig. For 2 år siden hadde vi noen ukers opphold men det var ganske lett for oss begge å kjenne tydelig at det var sammen vi ville være.

Han er et par år eldre, og egentlig er det vel kanskje han som er spesielt voksen for alderen. Allerede da vi møttes så han ut som en voksen mann (ikke at akkurat utseendet har så mye å si men)

nå er han ferdig utdannet, i fast jobb med god inntekt, og han har nettopp bygget seg sitt eget hus. Økonomisk vil jeg påstå at jeg også "kjenner livet", da jeg har jobbet fast siden jeg var 14, og har betalt for sertifikat og kjøpt meg egen bil, med forsikringer og veiavgift, og penger som må betales. Dette er ikke noe "hopp i det - håper det går fint"-greie. Vi er sikre på at vi vil ha hverandre, og har tro på at vi er voksne nok til å vite det nå.

Tingen er at jeg er veldig klar over at som 19 åring er det mye i livet jeg ikke vet, mye jeg må lære, osv, men jeg tror egentlig at ekte kjærlighet ikke kjenner noen alder, og at akkurat det vet jeg hva er..

Foreldrene våre vil gjerne betale deler av bryllupet, slik de har gjort med søsken og slik deres søsken har gjort med våre søskenbarn osv. De ser på meg som voksen, og har egentlig tatt forholdet mitt til min kjære veldig seriøst fra starten av. Jeg har et godt forhold til dem, og de har vel vært klar over lenge at det var svært seriøst mellom oss

Jeg har ikke all verdens livserfaring, selvsagt har jeg ikke det! Men på de 3 og et halvt årene vi har vært sammen har vi forandret oss masse begge to, vi har vært gjennom mye, kanskje litt uvanlig mye, men til tross for dette har kjærligheten og lysten til å være sammen alltid holdt seg vedlike.. Jeg er klar over at det er mye i livet jeg fortsatt må lære, men på akkurat dette punktet vet jeg hva jeg vil, og at andre fordømmer det blir helt feil. Det er helt forståelig at ikke alle føler det slik, og at ikke alle kan forstå, men det er slik vi har det, og å bli rakket ned på pga det blir bare latterlig.

Jeg skal gifte meg til sommer'n og er ei "gammal" brud på 30 år, hehe. Det er èn ting jeg misunner deg som gifter deg ung og som jeg tror man kan miste ettersom man er eldre, og det er den spenningen man føler når man er ung, før man er riktig etablert. Jeg tror det kan bidra til å øke følelsen av lykkerus og det å glede seg til å gifte seg hvis du skjønner hva jeg mener.

Når du er eldre og etablert med hus, barn, hverdag osv osv så VET man jo hva som kommer fordi man allerede lever livet man som ung lurer på hvordan skal bli.

Jeg gleder meg voldsomt til å gifte meg, det blir en utrolig spennende, rørende og fin dag!

Jeg ønsker dere lykke til med ekteskapet!

[Gjest Gjest_Therese_*]

Ung å ung. Gifter meg i juni, 21 år:)

[babord]

I dagens Norge er det ikke lenger sånn at man må forsørge seg selv etter konfirmasjonen, og da er voksen som 20-åring. Samfunnet har endret seg veldig på dette punktet og de siste 20-30-årene, voksenlivet og -alvoret/ansvaret trer inn mye senere nå enn før.

Jeg er 20 og har nok ikke tenkt å gifte meg på en stund. Men, denne holdningen representerer en tendens i samfunnet som jeg blir så forbanna på.

Greit at noen slappe umodne mennesker har muligheten til å vente med å oppføre seg som folk til de blir over 30 i dag, og Kilroy travels tror man er ungdom til man er 33..men det betyr ikke at alle trenger to tiår på overgangen fra barn til voksen!

Hvis man ikke er i stand til å ta fornuftige valg og ta ansvar før man er 30 så er det et sykdomstegn i samfunnet og i den enkeltes psyke.

Det virker som uansett hva slags teite ting man gjør mellom 13-35, så er det bare fordi man er ung

Jeg har sett tråder her inne der man unnskylder at noen gjør en dårlig jobb fordi de er unge, at de er uhøflige og udannet fordi de er unge, ikke tar vare på familien fordi de er unge, er slappe med studiene fordi de er unge, ikke vet hva hovedstaden i Spania og Frankrike er(!) fordi de er unge og så videre.

Ja, alle mennesker gjør feil, også unge, men det er ikke alderens feil, det er menneskets egen feil.

Man kan ikke skylde på puberteten helt til man er over 30, uansett hva MTV sier!

Hvis man har lyst til å backpacke rundt i Indonesia og ellers oppføre seg som en ungdom til man er over 30 så er det greit for meg, for all del, men ikke press det på alle andre. Hvis man har det sånn er det faktisk den personen som er umoden, ikke en person tidlig i 20-årene som er klar for å gifte seg.

[Gjest Gjest_Adelheid_*]

Hvorfor er det så utrolig krasse besserwissere her? Én sak er å være uenig og bekymret for at noen gjør et uklokt valg, noe helt annet er å uttrykke motstand mot unge gifemål i delvis svært uvennlige uttalelser. Går det an å diskutere uten å bli uvennlig? Jeg synes personlig at de unge som skriver her virker veldig oppegående og har tenkt godt igjennom hva det vil si å gifte seg. Alle er vi forskjellige, det må vi akseptere og ikke komme og tro at vi vet hvordan andre har det.

Hei Eg og er russ 2010 og brud 2010 Kjekt at vi e fleire Lykke til med alt !

[Gjest Gjest_Adelheid_*]

Hei Eg og er russ 2010 og brud 2010 Kjekt at vi e fleir Lykke til med alt!

[MonThe]

Måtte innom denne tråden, for overskrifta gjorde meg nysgjerrig!

Blir flau på folks vegne - at noen får seg til å uttale at de ikke ser poenget med at noen gifter seg i ung alder etc!!

"Det er klart om dere har mot til å skille dere dersom dere vokser fra hverandre så kan en alltids gifte seg pur ung. Men hva er da poenget. " Uff, for en innstilling!!!

..Selv er jeg av den oppfattelsen av at når folk gifter seg så gir de hverandre et løfte for livet, om å stå sammen i både gode og mindre gode dager -- og forhåpentligvis betyr dette løftet at det er nettopp dette de vil gjøre!! Å gifte seg er en bekreftelse ovenfor hverandre, og også ovenfor andre, at det er dere som som vil leve sammen, og en nydelig gest! Så, alle bruder, unge som gamle, lykke til med det forestående bryllupet og livet sammen!! Ikke la noen fortelle dere hva som er best å gjøre/hvordan dagen deres skal være/hvordan livet deres skal være!!! Nyt hverandre, og livet, uansett alder!!! <3 <3 <3