Jobbreise

[Gjest Gjest]

Og så tar jeg meg en jobbreise selv innimellom. Langt sjeldnere, siden det ikke er en del av jobben på samme måte som for min mann. Og bare for å ha sagt det: jeg har til dags dato ikke vært borti en jobbreise som er noe i nærheten av like slitsomt som å ha eneansvar for fire barn og bikkje som tisser og hus som skal vaskes og fotballtrening og korøvelse og styremøte i korpset mens bilen er punktert og gradestokken viser 15 blå. Og: resten av småbarnsforeldrene på jobb er helt enig! Vi er kjedelig-klubben på jobbtur, så får de single gå og feste. Vi andre nyter å sove helt alene og uforstyrret, en hel natt i strekk, i seng med nystrøket sengetøy, i trygg forvissning om at frokosten står klar neste dag. Det er ikke slitsomt, det er luksus, uansett antall møter!

For en del av oss, så går faktisk jobben ut på å ta med klienter ut på middag etter at møter og slikt er ferdig. Da kan man ikke bare si at sorry, jeg er gift, å dra på rommet å legge seg. Spesielt i møter med folk fra andre kulturer har det en tendens til å bli sene kvelder. Er man i møte med japanere man prøver å få i land en kontrakt med, de har invitert deg ut på middag med påfølgende drinker (eller må inviterre de i regi av firmaet) kommer du ikke særlig langt ved å ta kvelden kl 19 for å si det sånn. Og når flyet ditt går kl 06:15 dagen etter, (du har kanskje jetlag) og hotellfrokosten åpner kl 7 er det langt mer behagelig å være hjemme.

Ikke at jeg klager over jobben, den er veldig interessant og jeg trives godt. Men på mange her høres det jo ut som jobbreise=ferie, det er det faktisk ikke for ganske mange av oss. Dagene på kontoret hjemme er mye mer rolige og forutsigbare enn dagene på reise, ihvertfall for meg.

[Gjest Gjest]

Ei venninne av meg har det på samme måte som deg TS: mannen er mye på farten med jobb, og hun er derfor mye hjemme med deres to barn. i tillegg til at hun også jobber fullt!

Venninnen min blir nå sendt på en ukes Syden-ferie. Så nå skal jeg og venninnen min kose oss og lade batteriene! Tidligere har vi også vært på spa-helg. Det var også mannen hennes "initiativ" siden han syns hun fortjener å kose seg og slappe av siden hun står sånn på i hverdagen

[Nigo-san]

Du har helt rett, Gjest 14:27, og det var også satt veldig på spissen. Klart at jobbreise er jobbreise, og tvungen sosialisering på jobben forekommer, med middager eller turer ut. Likevel står mitt poeng fast, for når du har trukket deg tilbake klokka elleve eller tolv, kan du fremdeles forvente å få sove alene, uforstyrret, i opptil flere timer av gangen! Å få frokost servert klokka sju er tross alt bedre enn å lage frokost klokka halv sju og vaske opp og smøre matpakker etterpå...

Det finnes selvsagt utallige situasjoner alt etter hva slags jobbreiser og forpliktelser hjemme man har. Poenget mitt var i bunn og grunn bare at det ikke trenger å være så innmari synd på mannen som må reise, i hvert fall ikke i den grad at det automatisk trengs tid til å hente seg inn igjen. Men som sagt- omstendighetene varierer nok i mange varianter i de tusen hjem, for all del.

Og til gjesten med Sydenferien: det var jo veldig snilt gjort- og hun setter sikkert virkelig pris på det!

Endret 7. januar 2010 av Nigo-san

[Gjest Gjest]

ts - viste du ikke at han hadde en slik jobb før dere fikk barn? Hadde dere ikke snakket om hvordan livet deres kom til å bli?

Selv har jeg vært alene siden jeg var gravid, og må innrømme at jeg ikke ser problemet ditt... sorry, men synes du er heldig som får mye tid med barna i motsetning til mannen din som umulig kan ha det bra dersom han etter jobbreise må ha noen dager å komme seg på - det må jo bety at han jobber like så hardt som deg!

[Gjest Gjest]

Du har helt rett, Gjest 14:27, og det var også satt veldig på spissen. Klart at jobbreise er jobbreise, og tvungen sosialisering på jobben forekommer, med middager eller turer ut. Likevel står mitt poeng fast, for når du har trukket deg tilbake klokka elleve eller tolv, kan du fremdeles forvente å få sove alene, uforstyrret, i opptil flere timer av gangen! Å få frokost servert klokka sju er tross alt bedre enn å lage frokost klokka halv sju og vaske opp og smøre matpakker etterpå...

Det finnes selvsagt utallige situasjoner alt etter hva slags jobbreiser og forpliktelser hjemme man har. Poenget mitt var i bunn og grunn bare at det ikke trenger å være så innmari synd på mannen som må reise, i hvert fall ikke i den grad at det automatisk trengs tid til å hente seg inn igjen. Men som sagt- omstendighetene varierer nok i mange varianter i de tusen hjem, for all del.

Og til gjesten med Sydenferien: det var jo veldig snilt gjort- og hun setter sikkert virkelig pris på det!

Det er det jeg prøver å få frem også, at dette er ikke helt svart /hvitt. Når folk hyler opp om den udugelige mannen basert på det korte startinnlegget til TS, og at han burde sluttte i jobben osv, så prøvde jeg å forklare at kanskje det var litt andre ting som man burde prøve først, men det var visst ikke så lett å forstå... For alt vi vet kan han være kjempeflink hjemme, men TS er en sånn ekstrem-mor/kone hvor ingenting noen gang blir bra nok, eller han kan være en som aldri gidder å gjøre noe. Eller, som jeg tror, at rett og slett TS ikke har sagt rett ut hva problemet er, og han aner ikke at det er noe problem en gang. Det er umulig å vite utifra det TS har skrevet så langt. Og alle situasjoner er jo forskjellige, og trenger forskjellige løsninger!

Synes også mannen til hun med sydenferien var flott, hvor finner man disse hen tro...

[Gjest Gjest_heia_*]

Det var da svært så mye pepper TS fikk.

TS; Jeg forstår deg godt! Min mann reiser ikke mye, men de gangene han har gjort det, har jeg virkelig tenkt på dere som har det sånn ofte. Det er en grunn til at pendlerekteskap ofte tar slutt....

Ei venninne av meg har en mann som har reist i alle år. Vært borte alt fra noen dager til to uker om gangen. Han har faktisk kost seg veldig på reisene, mens hun har vært hjemme og tatt alt av nattevåk, henting, bringing, sykdom osv osv. Etter 12 år og to barn, orket hun ikke mer. Ikke nok med at hun følte hun dro hele lasset hjemme alene, men de to som par hadde ikke noe tid sammen. Han var sliten av flyreiser, jetlag etc når han kom hjem, hun var sliten av å ha stelt med alt hjemme den tida han var borte.

[Gjest Gjest]

Dere som synes så synd på TS - hvordan tror dere aleneforeldre klarer seg? Vet at det ikke blir det samme siden TS har en mann, men det virker jo nesten som om det skal være en umulighet å ta seg av ungene mens amnnen er borte. Alenemødre (eller fedre for den saks skyld) har jo ihvertfall ikke flere muligheter.

Kanskje TS burde ha kommet inn og rettet opp i litt fakta her...

[Shade]

ts - viste du ikke at han hadde en slik jobb før dere fikk barn? Hadde dere ikke snakket om hvordan livet deres kom til å bli?

Selv har jeg vært alene siden jeg var gravid, og må innrømme at jeg ikke ser problemet ditt... sorry, men synes du er heldig som får mye tid med barna i motsetning til mannen din som umulig kan ha det bra dersom han etter jobbreise må ha noen dager å komme seg på - det må jo bety at han jobber like så hardt som deg!

Det er forskjell på vil ha noen dager på å komme seg og må ha. Hva som er tilfelle hos ta vet vi ikke. Hvis han umulig kan ha det bra burde han vel skifte jobb (ikke det at jeg tror han umulig kan ha det bra, det var dine ord)

Ts har full jobb +barna +huset (ihvertfall når mannen er vekke) så når det kommer til hvem som jobber hardest er jeg tilbøyelig til å gjette på henne.

Det er fint å ha mye tid til barna sine men når man er i et forhold og føler at man "gir" mye mer enn den andre blir man frustrert og det er helt forståelig.

Men ts, hvor flink er han til å stille opp hjemme når han ikke er på reise? Og hvor mye er han egentlig vekke? Og hva slags reiser er det? Er det noe han kan kutte ned på uten at det går ut over jobben?

[Gjest Gjest]

Kjære TS, du og de som synes synd på deg får meg i så utrolig godt humør Føler meg som et overmenneske som har klart full jobb og to barn i 6 år nå helt alene. Synes selv jeg er kjempeheldig som har to fantastiske barn og en super jobb trimme gjør jeg i stua mens vi ser på barnetv( og ja jeg har en flott kropp;))

Jeg tror rett og slett ikke at du er lykkelig - kanskje på tide å bli singel? Den var fjåsete, det vet jeg

Barna er vel med venner hjem av og til? Da får du jo alenetid?

[Shade]

Dere som synes så synd på TS - hvordan tror dere aleneforeldre klarer seg? Vet at det ikke blir det samme siden TS har en mann, men det virker jo nesten som om det skal være en umulighet å ta seg av ungene mens amnnen er borte. Alenemødre (eller fedre for den saks skyld) har jo ihvertfall ikke flere muligheter.

Kanskje TS burde ha kommet inn og rettet opp i litt fakta her...

Det er ikke sammenlingnbart i det hele tatt.

Når man er alene vet man at man må ta seg av alt selv og man føler ingen frustrasjon over at andre ikke bidrar. Når man er i et forhold er man to stykker og man forventer at man skal dele arbeidsmengden.

Hvis jeg havnet i en situasjon der mannen i huset ikke bidro i det hele tatt (og jeg sier ikke at det er tilfelle her) ville jeg foretrukket å være alene.

[Gjest Gjest]

Hvorfor er du sammen med denne mannen, når det palger deg sånn?

[Gjest Gjest]

Synes det er utrolig frekt dette! Mannen er jo på jobbreise, og ikke FERIE! Jeg ville ikke byttet med han for å si det slik... speiselt med tanke på at disse reisene gjør han så sliten at han må komme seg i flere dager etterpå - høres jo helt grusomt ut.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner frustrasjonen din, ts. Jeg har selv en mann som reiser mye i perioder. Når han er borte fakller alt hjemme på meg. Nå ha ikke vi barn og det gjør verden enklere.

En ting ha raskt innså var at vi måtte ha vaskehjelp. Det ville vært utrolig kjipt om han måtte reise på kort varsel og det var hans tur til å ta husarbeidet, og dette skjedde stadig vekkk. Dere får leie inn hjelp i huset, både til vask og barnepas. Det er mitt råd. Du må jo også få lov til å ha et liv utenfor hjemmets fire vegger.

Er det jobbreiser i utlandet eller norge mannen din har?

Jeg har selv vært rimelig lei og sliten av å få hjem en sliten mann som ikke er tilsnakkende før det går 2-3 dager og kanskje må reise etter 3-4 dager hjemme. Heldig vis her han tjent bra på utenlandsjobinga og jeg har fått mulighet til å besøke han i utlandet.

det var da mye til sutring. Reise på kort varsel, og tenk det var hans tur til å vaske....... Du sliten av å få en sliten mann hjem....du snakker om to voksne mennesker uten barn.....er DU seriøs?

[Gjest Gjest_Mannen_*]

Synes det er utrolig frekt dette! Mannen er jo på jobbreise, og ikke FERIE! Jeg ville ikke byttet med han for å si det slik... speiselt med tanke på at disse reisene gjør han så sliten at han må komme seg i flere dager etterpå - høres jo helt grusomt ut.

Noen blir mer slitne enn andre, dette minner meg om min far som alltid måtte hvile seg hele ferien fordi han var den som kjørte bilen til og fra feriestedet. Han var sliten og måtte hvile, min mor som også jobbet var visst aldri sliten og måtte hvile og var derfor den som aktiviserte barna og ordnet opp med middag og gjorde rent i hytta. Etter hvert fikk hun hjelp av oss barna. Noen ganger er det veldig "praktisk" å være sliten.

Jeg har da reist en del i jobben selv og vært sliten når jeg kom hjem til familien, men det er nå sånn det er og jeg valgte det selv akkurat som mannen til TS har gjort. Men jeg følte det som min soleklare plikt og også glede å være med og dele "byrdene" som følger med et familieliv, for tross alt så jobbet min kone også.

Å være helt alene med barn, jobb og hus - dvs. å være aleneforelder pga. samlivsbrudd blir noe helt annet, som noen har sagt, da vet man at man er alene og har ingen forventninger om at det er en annen part i forholdet som skal kunne være med å bidra.

TS bør ta en prat med mannen, blir man for sliten og det gjelder begge parter så legger man for mye vekt på bagateller og glemmer det som er bra i forholdet.

[Gjest Gjest]

Det har vært mye jobbreiser for mannen min i det siste, og ettersom vi ikke har familie i området, så blir det jeg som må ofre mine ting (som f.eks. trening). Jeg elsker barnet mitt, og har ikke noe imot å være hjemme med h*n, men synes det er slitsomt og litt irriterende å stadig være "alenemor". Når mannen kommer hjem er han sliten etter reisen, så føler ikke at han gjør noe ekstra da heller (heller tvertimot ettersom barnet da blir litt mammadalt).

Vet ikke helt hva jeg konkret ønsker å oppnå med innlegget. Kanskje bare få noen innspill på hvordan mannen eller jobben "kompenserer" jobbreiser hos dere?

uff da....jobben burde kompensert med å skaffe deg barnevakt, kjørt deg til tening, sutrepenger for at du ofrer mye...herregud....er du seriøs og voksen?

jA, DET ER Å GI OG TA I ET FORHOLD...JEG SYNS FAKTISK VELDIG SYND PÅ DEG.

HER JEG BOR ER DET MYE SJØFOLK. DE ER BORTE 4-6 UKER, NOEN TRE MND.

KONENE BEISER HUS, KJØRER UNGER PÅ TRENING,DE ER YRKESAKTIVE SELV,MÅKER SNØ,KLIPPER PLEN. STILLER OPP PÅ AVSLUTNINGER,FIKSER ALT SELV...DERES TANKER OM DEG KAN IKKE VÆÅRE MYE

[Gjest Gjest]

Tja, man får reisetillegg i tillegg til vanlig lønn. Ofte kan dette være mindre enn om man satt på kontoret, for da har han fleksitid og kan føre alle timene, på reise er regelen at man får en vanlig arbeidsdag.

Joda, han tjener godt, men ettersom vi har delt økonomi merker ikke jeg mye til det i det daglige. Han hadde forslag om at vi kunne redusere stilling for å få bedre tid til vasking osv. Han mente at da var det jeg som burde redusere ettersom han tjener best. Da jeg foreslo at han skulle dekke halvparten av det jeg taper på å gå ned i lønn (og da tenker jeg ikke på tapt pensjon, kun den vanlige utbetalingen), var det visst ikke så interessant lenger. Jeg kan jo prøve å foreslå at han betaler for barnevakt de gangene jeg trenger det når han er borte, det blir nok godt mottatt. (Vi er heldige, vi har en del venner som stiller opp som barnevakt, men jeg vil jo heller ikke "bruke dem opp" på småting). Jeg bruker barnepass på treningssenteret i helgene, men får så dårlig samvittighet dersom jeg skal bruke det etter barnehagen også. Særlig ettersom h*n ikke vil dit. Jeg vil jo gjerne være sammen med barnet mitt, men jeg har bedre samvittighet dersom han er hjemme med pappa'n når jeg er ute.

Er som en annen gjest sier at han jobbe ekstra på forhånd for å gjøre unna ting på jobb, og etterpå for ta igjen det tapte. Det blir forhåpentligvis mindre reising fremover. Men akkurat nå er jeg fryktelig sliten og frustrert.

nei, det er ikke reisetillegg i tillegg til lønn. De fleste må reise for å kome seg på jobb uten tillegg

[Gjest Gjest]

Jeg syns også det var unødig mye pepper her, og unødig mye "tradisjonell" tenking - "han kommer hjem med lønn, vær glad til...". Hva med likestiling og likeverd? Det er greit at det ene parten ofrer mer, når begge er innstilt på det, men her virker det som mannen vil leve som før mens han mener ts skal gjøre endringene som skal til for å få til et tilfredsstillende familieliv. Jeg reiser i jobben min og det stemmer at det ikke er noe "hyggeturer" med mye fri, men det nytter ikke å stikke under en stol at man da har fordeler som den som er hjemme ikke har - for eksempel det å få sove hele natten!! I tillegg er det svært sjelden man har møter, prosjekter osv fra 07.00 - 23.00. Som regel avslutter man vel rundt sen middagstid (20.00) og det betyr at man kan trene, gå på kino, restaurant, treffe kolleger eller gå å legge seg kl. 21.00 om man ønsker. Ja, det er slitsomt å reise, men jeg syns det var utrolig til svartmaling her. Den som da sitter hjemme og kansje ikke har stort nettverk eller noen til å passe barna i blandt, vil selvfølgelig føle dette som tungt. Alt nattvåk, henting, bringing, eventuelle lekser osv faller på personen hjemme, i tillegg til at man ikke kan gå ut på samme måten uten barnevakt på kveldstid. Jeg er kansje ikke opplagt samme dag som jeg kommer hjem, eller neste dag, men det skulle da bare mangle at ikke han som er hjemme når jeg reiser skal få ta en tur ut med en kompis, se en film eller gjøre noe eget et par kvelder når jeg da er hjemme. Man er jo et team. Man ofrer og forsaker som foreldre - ja. Kan telle på èn hånd alle datene/alenekveldene vi har hatt siden vi fikk barn, men man ofrer og forsaker SAMMEN. Man utsletter seg ikke, og spesielt skal det ikke være slik at en utsletter seg helt på bekostning av den andre voksne!! Hadde min mann sagt at VI bør redusere arbeidet så ville jeg gjerne diskutert det med ham. Hadde han med det, og sånn helt uten videre, steilt ment at JEG skulle jobbe 60% og han 100%, hadde han fått til svar 80 + 80% eller ryk og reis (for å sette det på spissen). For barna er det kansje mer verdifullt at vi har en fridag hver enn at det bare skal være jeg (eller han) som ofrer arbeidstid.

Til TS - dette må du tenke over om du ønsker å leve med. Først og fremst må dere prate ut om saken. Kansje kan det være godt å få hjelp av en nøytral tredjepart.

Kansje kan dere ta noen grep som gjør det lettere for deg å takle reisingen til din mann. Det er viktig at ALLE i en familie trives, det betyr at din mann må ha en jobb han trives med. Vil han ikke trives uten reiser, er det liten vits å ha en sur mann hjemme. Men finner du/dere ut at reisingen hans sliter for mye på deg og forholdet, bør han sterkt vurdere å finne en ny jobb. Man er som sagt et team som drar lasset sammen. Det bør tas hensyn til begge parter og bare du kan vurdere hvor mye du er villig til å "ofre", ikke for barna nødvendigvis, men for mannen.

Hør hør, støtter siste taler! Mye fornuftig her! Ellers mange gammelmodig tradisjonelle "ofrere" her tydeligvis..

[Susan Sto Helit]

Er ganske enig med de som sier TS og mannen bør ta seg en liten alvorsprat rundt dette med barn, husarbeid, arbeid utenfor hjemmet og økonomi generelt.

Jeg ser ikke hvordan noen klarer å ha hver sin økonomi etter at man får barn.

Hvordan passer man da på at begge bidrar like mye til barna og fellesskapet? Tipper det lett blir at far betaler bil og hus, mens mor betaler alle daglige utgifter til mat og barn.

Jeg og min mann har det heldigvis sånn att vi begge er "fraværende" på grunn av jobb i perioder. Og da faller naturlig nok ansvaret på hus og hjem på den andre. Og det er ikke nødvendigvis jobbreiser, men perioder med arbeid døgnet rundt.

Det er både tøft og slitsomt når det står på. For begge parter. Og vi begrenser det så mye det lar seg gjøre.

Hos oss er det aksept for at den som er hjemme alene lar huset flyte, og prioriterer tid med barn. Og så hjelper vi hverandre med å få opp igjen standarden når vi er to igjen.

Det fungerer fordi våre perioder sjelden er mer enn en uke av gangen.

Tenker TS og mannen må ta seg en samtale om forventinger, arbeidsoppgaver og mulige løsninger, så ordner det seg nok.

[Gjest Gjest]

Gifter jeg meg med en fisker/sjømann/oljearbeider, gifter jeg meg med en mann jeg VET blir mye borte og er villig til å ta konsekvensen av det. Skiller jeg meg fra min mann, VET jeg at jeg blir alene om hele ansvaret når barna er hos meg.

Ender jeg opp i et ekteskap der jeg IKKE VISSTE at min mann ville utvikle seg til å kun prioritere seg selv og sine egne behov, og heller ikke ønsket å rette på dette, kan det overhode ikke sammenlignes med de to første ekspemplene!!!

[LukaFrost]

det var da mye til sutring. Reise på kort varsel, og tenk det var hans tur til å vaske....... Du sliten av å få en sliten mann hjem....du snakker om to voksne mennesker uten barn.....er DU seriøs?

Ja, jeg er seriøs. Og jeg sutrer akkurat så my jeg vil når jeg føler meg berettiget til det!

Det med å reise på kort varsel:

I den forige jobben hans ble det noe reising på kort varsel. Når han ikke tok hensyn til det og slengte rundt seg med både rene og skitne klær på stua, soverommet, kontoret og badet, samt datautstyr er det utrulig kjipt at han bare måtte stikke. Husarbeid er faktisk ikke bare min oppgave og jeg nekter å gå helt i husmorfella. Når han da ble borte en uke eller to ble det da til at jeg måtte rydde og ordne opp hjemme.

Det med å få en sliten mann hjem:

Det tok lang tid før jeg skjønte at han måtte ha noen dager etter en reise for å bli tilsnakkende. Det er fryktelig frustrerende å ikke kunne komunisere normalt når jeg hadde endel å snakke med han om. Hadde han sagt fra at han måtte ha tid for seg selv etterpå hadde det vært mye bedre. Å bare få sure svar når man spør om noe er ikke morsomt. Det var også utrolig kjipt at han heller ville sitte forran PC´n enn å være sammen med meg. Savnet han meg ikke?

Når han er hjemme synes jeg det er rett og rimelig at at han tar sin del av husarbeidet. Jeg har da en jobb jeg oså.

Heldig vis er det ikke noe pes økonomisk. Han synes det er rett og rimelig at det også drypper på meg når han tjener så godt som han gjør. Jeg har derfor bra PC-er, ipod, knall telefon, spaopphold har jeg fått og han betaler gladelig mer enn meg siden han ønsker en livsstil (ikke noe ekstremt altså)jeg ikke ha rfullt så god råd til. Det hadde vært utrolig teit om han skulle brukt penger bare på seg selv. Vi lever jo i et kjærlighetsforhold. Vi er ingen forretningsforbindelse.

Om det blir like mye reising i årene som kommer som i året som var er det ikke snakk om å få barn. Jeg orker ikke være den eneste som holder orden på bil, hus og alt som har med barn å gjøre.