Jobbreise

[Gjest Gjest]

I disse dager er det faktisk ikke bare bare å finne seg en ny jobb. Og det er langt fra alle jobber man kan redusere ned til 80 eller 60 prosent. Og hvis mannen i tillegg liker jobben sin utover det at han blir sliten av å reise, er det litt vel mye å forlange at han skal bytte jobb for å være mer hjemme, eller for å få gått ned i prosent. Tror dere en mann som mistrives på jobben vil være mer ålreit å være sammen med?

Jeg har ikke sagt at ts eller mannen skal finne nye jobber eller redusere på de jobbene de har. Leser du innlegget mitt, ser du at jeg bruker det som et eksempel på at jeg ikke hadde godtatt at det automatisk skulle være meg som mor og kvinne (eller ts) som skulle "ofre" sin stilling. (Noe det kan virke som mannen til ts mener utfra et par uttalelser lenger oppe i innleggene til ts).

Jeg har heller ikke sagt at mannen bør/skal skifte jobb. Som du ser sier jeg også at han heller bør reise enn å være hjemme og utilpass. Men at en annen jobb bør vurderes (forutsatt at mannen kan akseptere dette) dersom de ikke finner andre løsninger de kan leve med.

Jeg vil fremdelse hevde at det kan være like slitsomt å være igjen hjemme med barn som å være på reise. Det er pros og cons med begge deler, selv om reisevirksomhet i jobben er kjempeslitsomt. (Som du ser reiser jeg også i jobben).

Jeg er forøvrig enig i at det virker som det skorter på kommunikasjonen i forholdet og at ts og mannen bør begynner der, noe jeg også påpeker i innlegget mitt .

[Gjest Gjest]

Og hvis mannen i tillegg liker jobben sin utover det at han blir sliten av å reise, er det litt vel mye å forlange at han skal bytte jobb for å være mer hjemme, eller for å få gått ned i prosent. Tror dere en mann som mistrives på jobben vil være mer ålreit å være sammen med?

Tror du en kvinne som mistrives med å få pålagt alt ansvar på hjemmebane er allright å være sammen med?

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Tja, man får reisetillegg i tillegg til vanlig lønn. Ofte kan dette være mindre enn om man satt på kontoret, for da har han fleksitid og kan føre alle timene, på reise er regelen at man får en vanlig arbeidsdag.

Joda, han tjener godt, men ettersom vi har delt økonomi merker ikke jeg mye til det i det daglige. Han hadde forslag om at vi kunne redusere stilling for å få bedre tid til vasking osv. Han mente at da var det jeg som burde redusere ettersom han tjener best. Da jeg foreslo at han skulle dekke halvparten av det jeg taper på å gå ned i lønn (og da tenker jeg ikke på tapt pensjon, kun den vanlige utbetalingen), var det visst ikke så interessant lenger. Jeg kan jo prøve å foreslå at han betaler for barnevakt de gangene jeg trenger det når han er borte, det blir nok godt mottatt. (Vi er heldige, vi har en del venner som stiller opp som barnevakt, men jeg vil jo heller ikke "bruke dem opp" på småting). Jeg bruker barnepass på treningssenteret i helgene, men får så dårlig samvittighet dersom jeg skal bruke det etter barnehagen også. Særlig ettersom h*n ikke vil dit. Jeg vil jo gjerne være sammen med barnet mitt, men jeg har bedre samvittighet dersom han er hjemme med pappa'n når jeg er ute.

Er som en annen gjest sier at han jobbe ekstra på forhånd for å gjøre unna ting på jobb, og etterpå for ta igjen det tapte. Det blir forhåpentligvis mindre reising fremover. Men akkurat nå er jeg fryktelig sliten og frustrert.

Da jeg svarte tidligere hadde jeg ikke fått med meg at dere har delt økonomi.

Ett alternativ er å gå for delt økonomi. Det må være den enkleste modellen, tenker jeg, da dere begge har like mye ansvar for barnet og bosted som barnet vokser opp i.

En tanke er at hvis du alene sitter med alle utgifter til "daglig drift av barnet" og omsorg det meste av tiden........andre som gjør det er særbo og det blir beregnet barnebidrag. Du burde vel ikke be om det, akkurat Men kanskje er det en mal for hvordan dere kan rettferdiggjøre situasjonen??

Uansett - du med prate med mannen og forklare i hvilken situasjon du kommer i ved at han reiser mye. Sitt i hvertfall ikke der og la frustrasjonene/irritasjonen vokse - det er kun den rette veien til splittelse.

[Gjest Gjest]

Tror du en kvinne som mistrives med å få pålagt alt ansvar på hjemmebane er allright å være sammen med?

Nei men dette er tross alt litt enklere å finne en løsning på enn at mannen skal bytte jobb (som enkelte har foreslått over her). Jeg skrev også at det virket som de hadde et stort kommunikasjonsproblem som de måtte løse.

[Gjest Gjest]

Nei men dette er tross alt litt enklere å finne en løsning på enn at mannen skal bytte jobb (som enkelte har foreslått over her). Jeg skrev også at det virket som de hadde et stort kommunikasjonsproblem som de måtte løse.

Har man en mann som reiser mye, er sliten og ikke vil/kan/orker å delta når han er hjemme, og i tillegg kansje (sier ikke at det nødvendigvis er slik i dette tilfellet) ikke har stort nettverk og hjelp med barnevakt eller lignenede, behøver det ikke være så lett å endre på dette. Om du mener det er enkelt å løse, vil jeg gjerne høre hvordan.

[Gjest regine ii]

For mange som reiser mye i jobb og har familie med små barn hjemme - så oppleves faktisk reisingen som en friperiode.....

SELV OM det er slitsomt og stilles krav når man er på tur....

Jeg har i perioder reist mye i min jobb, og jeg syns det er fryktelig slitsomt. Samtidig ser jeg at det ikke bare er det - og jeg vet at en del av mine kollegaer faktisk syns det er mer avslappende å være på tur enn å være hjemme.

Syns derfor ikke det er spesielt "rettferdig" å kreve masse fritid når man kommer hjem - den som er hjemme hele tiden får jo da på en måte aldri "fri".

I ts sitt tilfelle høres det definitivt ut som kommunikasjonen er det store problemet. Mannen har det selvsagt helt fint med reisingen sin, samtidig som han har noen hjemme som sørger for at ting går rundt ifht både barn og husholdning.

Tror nok en seriøs prat om forventninger etc. er på sin plass og dette må inkludere penger. Han kan ikke mene at du skal jobbe mindre og likevel ta halvparten av alle utgifter. I mitt hode kan han heller ikke forlange at du skal gjøre masse endringer, mens han kan ture fram som før. Men - dere må faktisk snakke om det.

[Gjest Gjest]

Har man en mann som reiser mye, er sliten og ikke vil/kan/orker å delta når han er hjemme, og i tillegg kansje (sier ikke at det nødvendigvis er slik i dette tilfellet) ikke har stort nettverk og hjelp med barnevakt eller lignenede, behøver det ikke være så lett å endre på dette. Om du mener det er enkelt å løse, vil jeg gjerne høre hvordan.

Problemet her var vel at hun ønsket seg fri noen timer i uken til f.eks. trening. Det vil være ganske mye lettere å få til dette enn at mannen skal være nødt til å bytte jobb ja. For det første, kommunikasjon. Har hun i det hele tatt sagt i fra til mannen hvor ille hun synes dette er, og hvor mye hun trenger dette? Eller har det bare blitt nevnt i forbifarten? De må ta seg en skikkelig samtale om dette. Det kan være så enkelt som at de har falt inn i rutiner, og at han trenger en påminnelse om at hun trenger litt fritid av og til. Om han har en jobb han er glad i og alternativene er still opp litt mer hjemme, eller skift jobb, er vel det valget ganske lett.

Ellers som nevnt over så er det faktisk mulig å betale for barnevakt og hushjelp, slik at mor kan få seg noen timer fri på den måten. Man må ikke ha et stort nettverk. Jeg har nettverk, men ønsker ikke å bruke de opptil flere ganger i uken for å få trent e.l.

Men igjen tror jeg kommunikasjonen er problemet her. TS sier ingenting om at de har hatt ordentlig diskusjoner rundt dette, virker mer som at hun har nevnt det i forbifarten, og da var han ikke helt enig. Er ikke sikkert han vet hvordan hun føler det i det hele tatt.

[Gjest Gjest]

I disse dager er det faktisk ikke bare bare å finne seg en ny jobb. Og det er langt fra alle jobber man kan redusere ned til 80 eller 60 prosent. Og hvis mannen i tillegg liker jobben sin utover det at han blir sliten av å reise, er det litt vel mye å forlange at han skal bytte jobb for å være mer hjemme, eller for å få gått ned i prosent. Tror dere en mann som mistrives på jobben vil være mer ålreit å være sammen med?

I min jobb reiser jeg mye, når flyet går i 6-7 tiden på morgenen har jeg allerede vært oppe i noen timer. Flyreisen er ubehagelig, og så etter et par timer er man fremme, hiver fra seg sakene på rommet, og starter arbeidsdagen med møter o.l. Dette tar jo da som regel hele dagen, man holder på til utpå kvelden. Ofte må man drive med representering og slikt på kvelden, selv om det er morsomt å gå ut å spise og ta seg noen drinker til vanlig er det overhodet ikke det når man er dødsliten og helst vil hjem å legge seg. Man er i tillegg på jobb, og må være proffesjonell og oppegående til utpå kvelden. Dagen etter er det en del møter igjen, og slik fortsetter det. Jeg drar ofte hjem dagen etter, eller morgenen dag 3, drar jeg hjem på ettermiddagen er jeg sent hjemme. Drar jeg hjem på morgenen er det rett på kontoret. Det er dødsslitsomt, men elsker alt det andre med jobben min og hadde derfor ikke blitt veldig happy om min fremtidige mann hadde tvunget meg til å bytte hele yrket mitt fordi han hadde lyst ut å trene et par ganger i uka...

Selv om man er hjemme med barn, så er det rolige stunder, man ser litt på tv, osv, og barna legger seg jo tidlig. Selv om man ikke kan dra ut får man slappet av.

Men det virker som TS og mannen kommuniseer utrolig dårlig med hverandre, er vel der jeg hadde begynt å nøste opp i problemene.

Så mannen kan få bli utilpass og gretten og la det gå ut over henne og barna hvis hun ber ham om å gjøre sin del overfor de barna han har skaffet seg?

Mens hun skal være fornøyd og blid over å få tilbragt ettermiddagene sine med å slappe av og glo på TV?

Livet er til for å leves, det er ikke der for at man skal kunne slå ihjel timene med "underholdning" på TV etter at barna er i seng.

Begge foreldrene skal ha mest mulig valgfrihet i forhold til hva de synes beriker livet, og begge skal bidra til familien.

Når han ikke gjør sin del på hjemmebane, låses mor til hjemmet. Joda, man kan kjøpe seg barnevakt de fleste steder, men det blir enda flere timer i uken hvor barna er overlatt til betalte personer og ikke får være nær foreldrene sine. Da blir det trening med bismak for mor når barna er i institusjoner mesteparten av tiden på dagtid, far er mye borte, og så skal også mamma mye vekk i ukene og de må være med barnevakt på fritiden i tillegg.

[Gjest Gjest]

Så mannen kan få bli utilpass og gretten og la det gå ut over henne og barna hvis hun ber ham om å gjøre sin del overfor de barna han har skaffet seg?

Mens hun skal være fornøyd og blid over å få tilbragt ettermiddagene sine med å slappe av og glo på TV?

Prøv å les innlegget mitt en gang til du, kanskje du skjønner hva det er som står der.

[Neytiri]

Jeg dømmer da ikke par hvor begge velger denne løsningen, men par hvor den ene prioriterer sine egne jobbønsker, og den andre som konsekvens bare må prioritere bort sine egne ting for å dekke opp for at pendleren ikke gjør sin del av husarbeid og omsorg.

Da misforsto jeg....ja folk må jo finne ut av ka virker best for dem vel.

TS: Eg fikk ikke med meg meg at dere har delt økonomi.....er det sånn at du bruker kun "dine" penger når mannen er borte for å forsørge barnet? dette er jo noe eg hadde diskutert med mannen, spesielt siden han reiser mye....dette ville eg ikvertfall aldri akseptert......det er også grunnen eg aksepterer at min reiser så mye, nettopp fordi vi har felles økonomi og det gjør det enklere for meg å ha hjelp med småting om eg trengte det.

Endret 7. januar 2010 av icechick

[helenaa]

Hadde det hjulpet om dere hadde fått felles økonomi?

For min del (jeg fikk litt pepper over her), har jobbreisene til min mann bestått av mye hardt arbeid, men også en del sosiale greier på kveldene som er viktig pga nettverk, men som man kan kutte ned på. Derfor har han begynt å kutte ned på det, for å ha mer overskudd når han kommer hjem. Min mann får heller ikke ektra penger for reisingen, så der er det ingen goder å hente. Jeg forstår dette er annerledes hos TS, der det faktisk er økonomi inne i bildet.

[Gjest Gjest]

Prøv å les innlegget mitt en gang til du, kanskje du skjønner hva det er som står der.

Da har jeg lest det en gang til, uten å få noe annet ut av det enn at du mener at en som reiser mye fordi h*n elsker det, men også blir sliten av det, har rett til å gjøre det h*n elsker. Med den konsekvensen av at hva den som jobber nær hjemsted elsker, må komme i annen rekke.

Når man er en del av et par, vil det å prioritere egeninteresse kunne gå ut over partner og barn. Jobb er også egeninteresse, når man har alternative jobber som kan være mindre belastende. Og det har omtrent alle, men ikke alle alternative jobber er like interessante, eller ligger der man har aller mest lyst til å bo. Det er likevel snakk om valg og interesse i de aller fleste tilfeller, ikke at man er tvunget til å pendle.

Anledning til å slappe av, er kanskje noe du savner når du er på en hektisk jobbreise, men det er ikke nødvendigvis det saliggjørende for en som føler at livet er ensformig og bundet opp i jobb og barnepass uten mulighet for avlastning og frihet i ukedagene.

Den som vil pendle, har ikke mer rett til å legge premissene for familielivet og den andre voksnes tid, enn den som har arbeid på hjemstedet. At de har delt økonomi er en skjerpende omstendighet, siden trådstarter har redusert mulighet til å tjene ekstra penger fordi han er så mye fraværende og overlater barn og hjem til henne.

[Gjest Gjest_bille_*]

Så mannen kan få bli utilpass og gretten og la det gå ut over henne og barna hvis hun ber ham om å gjøre sin del overfor de barna han har skaffet seg?

Mens hun skal være fornøyd og blid over å få tilbragt ettermiddagene sine med å slappe av og glo på TV?

Livet er til for å leves, det er ikke der for at man skal kunne slå ihjel timene med "underholdning" på TV etter at barna er i seng.

Begge foreldrene skal ha mest mulig valgfrihet i forhold til hva de synes beriker livet, og begge skal bidra til familien.

Når han ikke gjør sin del på hjemmebane, låses mor til hjemmet. Joda, man kan kjøpe seg barnevakt de fleste steder, men det blir enda flere timer i uken hvor barna er overlatt til betalte personer og ikke får være nær foreldrene sine. Da blir det trening med bismak for mor når barna er i institusjoner mesteparten av tiden på dagtid, far er mye borte, og så skal også mamma mye vekk i ukene og de må være med barnevakt på fritiden i tillegg.

Amen til dette!

Jeg er i samme situasjon som TS og har vært inne på akkurat de samme tankene som henne. Kanskje er det den delte økonomien som er problemet? Jeg mener at iallefall reisetillegget bør gå i en felleskasse som kan gå til hyggelige ting. Da kan vi hjemmeværende føle at vi får litt igjen for ekstrainnsatsen.

[Eve Luna]

I disse dager er det faktisk ikke bare bare å finne seg en ny jobb. Og det er langt fra alle jobber man kan redusere ned til 80 eller 60 prosent. Og hvis mannen i tillegg liker jobben sin utover det at han blir sliten av å reise, er det litt vel mye å forlange at han skal bytte jobb for å være mer hjemme, eller for å få gått ned i prosent. Tror dere en mann som mistrives på jobben vil være mer ålreit å være sammen med?

Det var flere her som nevnte at det er forferlig at kvinner kaller det å "ofre seg" for barna når de ønskr litt egentid. Og de anså det som selvfølge at man slutter å eksistere soem egen person for barna.

Men det at mannen har ikke lyst å ofre seg for familien ved å finne seg en mer egnet jobb, er helt OK??

Hvorfor tror du at en kvinne som mistrives med å ha all ansvaret hjemme og ingen egen tid, er ok leve med?

[Gjest Gjest]

Da har jeg lest det en gang til, uten å få noe annet ut av det enn at du mener at en som reiser mye fordi h*n elsker det, men også blir sliten av det, har rett til å gjøre det h*n elsker. Med den konsekvensen av at hva den som jobber nær hjemsted elsker, må komme i annen rekke.

Når man er en del av et par, vil det å prioritere egeninteresse kunne gå ut over partner og barn. Jobb er også egeninteresse, når man har alternative jobber som kan være mindre belastende. Og det har omtrent alle, men ikke alle alternative jobber er like interessante, eller ligger der man har aller mest lyst til å bo. Det er likevel snakk om valg og interesse i de aller fleste tilfeller, ikke at man er tvunget til å pendle.

Anledning til å slappe av, er kanskje noe du savner når du er på en hektisk jobbreise, men det er ikke nødvendigvis det saliggjørende for en som føler at livet er ensformig og bundet opp i jobb og barnepass uten mulighet for avlastning og frihet i ukedagene.

Den som vil pendle, har ikke mer rett til å legge premissene for familielivet og den andre voksnes tid, enn den som har arbeid på hjemstedet. At de har delt økonomi er en skjerpende omstendighet, siden trådstarter har redusert mulighet til å tjene ekstra penger fordi han er så mye fraværende og overlater barn og hjem til henne.

Da er isåfall problemet at du ikke vil skjønne.

Mor ønsker seg noen timer fri i uka, for å trene og diverse.

Mor klager over at far er mye ute å reiser, han blir sliten, og tar seg derfor ikke av barna disse timene mor ønsker fri.

Folk svarer at far er egoistisk, far burde si opp jobben hvis han ikke klarer å kombinere den med familieliv.

Jeg svarer da at det er faktisk ikke bare bare å si opp jobben i dag, pluss at det ikke nødvendigvis gjør forholdet så mye bedre om han blir tvunget til å si opp jobben for at mor skal få disse timene i uka.

Min løsning blir derfor i første omgang KOMMUNIKASJON. Ingen steder står det nevnt at mor har tatt dette ordentlig opp med far, at han i det hele tatt er klar over at hun føler det slik. Kanskje hvis hun forklarte det på en ordentlig måte, ville han innse at han må trå til litt mer, og alt blir en happy ending. Så enkelt KAN det faktisk gjøres.

[Shade]

Da har jeg lest det en gang til, uten å få noe annet ut av det enn at du mener at en som reiser mye fordi h*n elsker det, men også blir sliten av det, har rett til å gjøre det h*n elsker. Med den konsekvensen av at hva den som jobber nær hjemsted elsker, må komme i annen rekke.

Når man er en del av et par, vil det å prioritere egeninteresse kunne gå ut over partner og barn. Jobb er også egeninteresse, når man har alternative jobber som kan være mindre belastende. Og det har omtrent alle, men ikke alle alternative jobber er like interessante, eller ligger der man har aller mest lyst til å bo. Det er likevel snakk om valg og interesse i de aller fleste tilfeller, ikke at man er tvunget til å pendle.

Anledning til å slappe av, er kanskje noe du savner når du er på en hektisk jobbreise, men det er ikke nødvendigvis det saliggjørende for en som føler at livet er ensformig og bundet opp i jobb og barnepass uten mulighet for avlastning og frihet i ukedagene.

Den som vil pendle, har ikke mer rett til å legge premissene for familielivet og den andre voksnes tid, enn den som har arbeid på hjemstedet. At de har delt økonomi er en skjerpende omstendighet, siden trådstarter har redusert mulighet til å tjene ekstra penger fordi han er så mye fraværende og overlater barn og hjem til henne.

Veldig bra skrevet!

[Shade]

Da er isåfall problemet at du ikke vil skjønne.

Mor ønsker seg noen timer fri i uka, for å trene og diverse.

Mor klager over at far er mye ute å reiser, han blir sliten, og tar seg derfor ikke av barna disse timene mor ønsker fri.

Hvis det er dette du tror ts mener så tror jeg du har misforstått fullstendig!

Problemet, slik jeg har forstått det, er at far overlater alt ansvaret for familien A/S til mor.

[Gjest Gjest]

Hvis det er dette du tror ts mener så tror jeg du har misforstått fullstendig!

Problemet, slik jeg har forstått det, er at far overlater alt ansvaret for familien A/S til mor.

Det har vært mye jobbreiser for mannen min i det siste, og ettersom vi ikke har familie i området, så blir det jeg som må ofre mine ting (som f.eks. trening). Jeg elsker barnet mitt, og har ikke noe imot å være hjemme med h*n, men synes det er slitsomt og litt irriterende å stadig være "alenemor". Når mannen kommer hjem er han sliten etter reisen, så føler ikke at han gjør noe ekstra da heller (heller tvertimot ettersom barnet da blir litt mammadalt).

Her er hovedinnlegget. Mor må ofre sine ting som trening. Når far kommer hjem gjør han ingenting EKSTRA, står ikke noe om at han ikke gjør noe i det hele tatt.

Jeg har ingen steder sagt at det er gret at far kjører fullstendig sitt eget løp uten å ta hensyn til familien, men mor må faktisk fortelle han hvordan hun har det oppi det hele. Og det innlegget mitt som folk begynte å protestere på var svar på et innlegg om at far burde si opp jobben sin. Slutt å svar på enkeltsitater i innleggene mine så det ikke blir noe sammenheng!

[Shade]

Her er hovedinnlegget. Mor må ofre sine ting som trening. Når far kommer hjem gjør han ingenting EKSTRA, står ikke noe om at han ikke gjør noe i det hele tatt.

Jeg har ingen steder sagt at det er gret at far kjører fullstendig sitt eget løp uten å ta hensyn til familien, men mor må faktisk fortelle han hvordan hun har det oppi det hele. Og det innlegget mitt som folk begynte å protestere på var svar på et innlegg om at far burde si opp jobben sin. Slutt å svar på enkeltsitater i innleggene mine så det ikke blir noe sammenheng!

Mor må ofre sine ting som f.eks trening

Og ja, eneste måten å løse dette på er å ta en samtale med far.

[Nigo-san]

Jeg tenker at dette har nesten like mye med småbarnsperioden generelt å gjøre, som med jobbreising. Selvsagt blir det enda litt mer slitsomt med mye reising for den ene og aleneansvar for den andre, men sånn generelt er det jo velkjent for de fleste småbarnsforeldre at alenetiden daler til omtrent -10... Kanskje det er jeg som er rar, men for meg er det ingen selvfølge at man skal ha tid til venner, trening og kino bestandig. Livet går i faser, og når man har småbarn blir det meste annet satt på hold for en stund. Det kommer jo ikke alltid til å være sånn!

Det har vært mye jobbreiser for mannen min i det siste, og ettersom vi ikke har familie i området, så blir det jeg som må ofre mine ting (som f.eks. trening). Jeg elsker barnet mitt, og har ikke noe imot å være hjemme med h*n, men synes det er slitsomt og litt irriterende å stadig være "alenemor". Når mannen kommer hjem er han sliten etter reisen, så føler ikke at han gjør noe ekstra da heller (heller tvertimot ettersom barnet da blir litt mammadalt).

Vet ikke helt hva jeg konkret ønsker å oppnå med innlegget. Kanskje bare få noen innspill på hvordan mannen eller jobben "kompenserer" jobbreiser hos dere?

Min mann er borte halve tiden, og resten jobber han omtrent 140%. Det er til tider bare lønnsslippen hans som minner meg på at jeg er gift, haha. Men han er flink til å ta barna når han er hjemme, hvis de da ikke allerede har lagt seg, og tar gjerne i et ekstra tak hvis jeg er sliten. Han er ikke fremmed for å vaske gulvet når han kommer hjem etter en vanlig titimersdag, og godt er det. For jeg må innrømme at det hadde vært irriterende om han slang beina på bordet og skulle "slappe av" i noen dager hver gang han var ute.

Men jeg vil ikke si vi har løst problemet, annet enn at jeg tenker at dette er en drit slitsom periode og det blir bedre om ti år.

Og så tar jeg meg en jobbreise selv innimellom. Langt sjeldnere, siden det ikke er en del av jobben på samme måte som for min mann. Og bare for å ha sagt det: jeg har til dags dato ikke vært borti en jobbreise som er noe i nærheten av like slitsomt som å ha eneansvar for fire barn på toppen av full arbeidsdager, med bikkje som tisser og hus som skal vaskes og fotballtrening og korøvelse og styremøte i korpset mens bilen er punktert og gradestokken viser 15 blå. Og: resten av småbarnsforeldrene på jobb er helt enig! Vi er kjedelig-klubben på jobbtur, så får de single gå og feste. Vi andre nyter å sove helt alene og uforstyrret, en hel natt i strekk, i seng med nystrøket sengetøy, i trygg forvissning om at frokosten står klar neste dag. Det er ikke slitsomt, det er luksus, uansett antall møter!

En liten digresjon, men jeg håper jeg er tilgitt.

Mitt råd til TS er ikke mer originalt enn å bite tenna sammen, MEN kanskje ta en liten jobbreise/husmorferie/aleneweekend selv innimellom? Kan være godt å være helt for seg selv av og til- og så får pappaen trå til.

Endret 7. januar 2010 av Nigo-san