Jobbreise

[Gjest Gjest]

Det har vært mye jobbreiser for mannen min i det siste, og ettersom vi ikke har familie i området, så blir det jeg som må ofre mine ting (som f.eks. trening). Jeg elsker barnet mitt, og har ikke noe imot å være hjemme med h*n, men synes det er slitsomt og litt irriterende å stadig være "alenemor". Når mannen kommer hjem er han sliten etter reisen, så føler ikke at han gjør noe ekstra da heller (heller tvertimot ettersom barnet da blir litt mammadalt).

Vet ikke helt hva jeg konkret ønsker å oppnå med innlegget. Kanskje bare få noen innspill på hvordan mannen eller jobben "kompenserer" jobbreiser hos dere?

[Gjest Gjest]

Det har vært mye jobbreiser for mannen min i det siste, og ettersom vi ikke har familie i området, så blir det jeg som må ofre mine ting (som f.eks. trening). Jeg elsker barnet mitt, og har ikke noe imot å være hjemme med h*n, men synes det er slitsomt og litt irriterende å stadig være "alenemor". Når mannen kommer hjem er han sliten etter reisen, så føler ikke at han gjør noe ekstra da heller (heller tvertimot ettersom barnet da blir litt mammadalt).

Vet ikke helt hva jeg konkret ønsker å oppnå med innlegget. Kanskje bare få noen innspill på hvordan mannen eller jobben "kompenserer" jobbreiser hos dere?

Joda, jobbreisene kompenseres med lønn. Dvs dere kan betale husleie, mat, strøm etc.

[ToveM]

Det har vært mye jobbreiser for mannen min i det siste, og ettersom vi ikke har familie i området, så blir det jeg som må ofre mine ting (som f.eks. trening). Jeg elsker barnet mitt, og har ikke noe imot å være hjemme med h*n, men synes det er slitsomt og litt irriterende å stadig være "alenemor". Når mannen kommer hjem er han sliten etter reisen, så føler ikke at han gjør noe ekstra da heller (heller tvertimot ettersom barnet da blir litt mammadalt).

Vet ikke helt hva jeg konkret ønsker å oppnå med innlegget. Kanskje bare få noen innspill på hvordan mannen eller jobben "kompenserer" jobbreiser hos dere?

er du helt seriøs her....Ofre dine ting....

[LukaFrost]

Jeg skjønner frustrasjonen din, ts. Jeg har selv en mann som reiser mye i perioder. Når han er borte fakller alt hjemme på meg. Nå ha ikke vi barn og det gjør verden enklere.

En ting ha raskt innså var at vi måtte ha vaskehjelp. Det ville vært utrolig kjipt om han måtte reise på kort varsel og det var hans tur til å ta husarbeidet, og dette skjedde stadig vekkk. Dere får leie inn hjelp i huset, både til vask og barnepas. Det er mitt råd. Du må jo også få lov til å ha et liv utenfor hjemmets fire vegger.

Er det jobbreiser i utlandet eller norge mannen din har?

Jeg har selv vært rimelig lei og sliten av å få hjem en sliten mann som ikke er tilsnakkende før det går 2-3 dager og kanskje må reise etter 3-4 dager hjemme. Heldig vis her han tjent bra på utenlandsjobinga og jeg har fått mulighet til å besøke han i utlandet.

[Neytiri]

Eg skjønner frustrasjonen din..men noen ganger er det livet sånt.

Selv har eg en mann som jobber på sjøen, så han er 5 uker borte om gangen.....eg ville si at kompensasjonen er nok den at når han først er hjemme er han hjemme i 5 uker(ikke noe jobb) og at han får høy lønn(som betaler for livstilen vi liker...reising....etc)

Vi venter barn i august og skjønner at det vil by på en ny utfordring med hans reising, men eg tenker på det positive at han er hjemme en del også.

Regelen vår er når han har vært ute, så har han en "hvileperiode" første uken han kommer hjem. Eg gjør en del for å ha rent hus, og god mat for å kose oss litt. Etter det tar han over husarbeid mens eg er på jobb ...og det er deilig

Når barnet kommer så kan ikke eg si om han får en HEL uke på seg å hvile, men et par dager bør han få(med tanke på lang reise og tidsforskjell)

Får mannen din gode lønn så kan dere kanskje skaffe dere hushjelp, så du får avlaste deg litt til tider? Er ikvertfall i våre tanker når barnet kommer(hvis det trengs).

[Gjest Gjest]

er du helt seriøs her....Ofre dine ting....

Hva mener du, ToveM?

Trådstarter er ikke alenemor, skal hun ikke kunne forvente å ha en å dele barneomsorgen med? Slik at også hun har muligheter til å disponere noe tid for seg selv?

Jeg kan godt forstå at i en del familier må en godta at den ene reiser mye og den andre derfor må trå til mest på hjemmebane, fordi en er avhengig av inntekten. Men i de fleste familier er det pendlerforelderens karriereønsker som gjør at hun/han er mindre hjemme og overlater mesteparten av omsorgen og husarbeidet til den andre forelderen, uten at den andre forelderen nødvendigvis ønsker den arbeidsfordelingen. De fleste pendlerforeldre har mulighet til å ha annet arbeid i småbarnsårene, om de må eller vil prioritere slik for å ta hensyn til barn og partners behov.

Det er ikke en menneskerett å ha barn, og det er ikke en rett å disponere partners tid til husarbeid, barn og å sitte hjemme mens barnet sover, fordi man selv liker å jobbe offshore.

[Neytiri]

Det er ikke en menneskerett å ha barn, og det er ikke en rett å disponere partners tid til husarbeid, barn og å sitte hjemme mens barnet sover, fordi man selv liker å jobbe offshore.

Dette er et valg som noen tar i livet! Hvis det funker mellom 2 personer å være litt borte fra hverandre, hvorfor dømme det så hardt?? Du lar det virke som at den partneren som jobber borte er egoistisk...og like å være borte for å slippe arbeid hjemme.....det er absolut ikke bare derfor noen jobber offshore!

Til TS, om dere ikke er en av de som synes det er greit å ha en partner ute på reiser, så er det kanskje grunn til å finne andre jobb muligheter......heldigvis har det virket bra for meg og mannen, men som sagt er det BEGGE parter som må gi og ta når man har en utfordring som dette.

[Gjest Gjest]

I vår familie er det jeg som er den som reiser mest og mannen som dermed må stille opp ekstra hjemme i perioder. Tenkte derfor jeg skulle ile til med å fortelle hvordan dette oppleves med den reisendes briller

I mitt tilfelle innebærer reisene utenlandsturer med lange arbeidsdager inkl tidlig avreise/sen hjemkomst, så det er absolutt ikke noe rekreasjon og egentid inne i bildet. Ikke tid til trening, avslapping på hotellet eller noe sånt.

Når jeg kommer hjem vil jeg jo helst bruke tid med familien, og aller helst kompensere litt for mannens innsats. MEN: sannheten er jo ofte at jeg har måttet jobbe ekstra på forhånd for å gjøre unna ting på jobb, og ditto for å ta igjen det tapte etterpå. Dermed er man i skvisen med en gang...

Mannen min løser reisingen min ved å være hjemmekjær, ikke ha store ambisjoner mhp hva som skjer i heimen (jeg må bite tenna sammen av og til for ikke å hyle ut over saker som fortsatt ligger slengt rundt etter at jeg har vært borte i flere dager) og prioritere kosekvelder med take-away og film med barna istedet.

Ikke akkurat en drømmetilværelse, men samtidig en ok løsning for oss der begge har lang utdannelse og ønske om å bruke den. Vi nedprioriterer begge hobbyer og tid til egenpleie og prioriterer å være sammen hele familien når vi ikke jobber.

[Kaffeavtalen]

Og så jeg som har trodd det er normalt å nedprioritere sine egne ting når man får barn?? Tenk at jeg har levd i denne villfarelsen i 15år med en mann som var borte 2 uker i slengen og hjemme en uke hvor 2/3 gikk med til å komme seg etter jobbingen..

Og kompensasjon?

JEg har mye jeg må ta igjen!!

[helenaa]

Jeg har stor forståelse for TS her, men har ikke andre råd enn at man må snakke om hvordan dette kan gjøres bedre for dere. F.eks. om man kan finne barnevakt, vaskehjelp e.l., og reisinga kan kuttes, om han kan benytte tiden på reise til å slappe av slik at han kan ta i et tak når han kommer tilbake. Det siste har vært det eneste vi har klart hjemme hos oss. Mannen reiser litt mer enn ønskelig, men tjener likevel ganske dårlig (men får avspasere for noe av reisetiden). Jeg krever av ham at han gjør det han kan for ikke å være utslitt når han kommer hjem. Enkelte jobbreiser innebærer jo frivillige ting på kvelden, og da er trikset å ikke være siste mann som går "hjem". Noe min mann er dårlig på - men har blitt bedre nå.

Det er sant at man må ofre en del av egne ting når man hr barn, men det blir helt feil hvis det bare er den ene forelderen som skal ofre.

[Gjest Gjest]

Jeg har stor forståelse for TS her, men har ikke andre råd enn at man må snakke om hvordan dette kan gjøres bedre for dere. F.eks. om man kan finne barnevakt, vaskehjelp e.l., og reisinga kan kuttes, om han kan benytte tiden på reise til å slappe av slik at han kan ta i et tak når han kommer tilbake. Det siste har vært det eneste vi har klart hjemme hos oss. Mannen reiser litt mer enn ønskelig, men tjener likevel ganske dårlig (men får avspasere for noe av reisetiden). Jeg krever av ham at han gjør det han kan for ikke å være utslitt når han kommer hjem. Enkelte jobbreiser innebærer jo frivillige ting på kvelden, og da er trikset å ikke være siste mann som går "hjem". Noe min mann er dårlig på - men har blitt bedre nå.

Det er sant at man må ofre en del av egne ting når man hr barn, men det blir helt feil hvis det bare er den ene forelderen som skal ofre.

De aller færreste har flust med fritid når de er på jobbreise, og de aller fleste vil tjene mye bedre i en jobb som innebærer mye reising. Hvis du tror at jobbreiser innebærer et møte eller to, og resten av dagene går med til trening, cafeturer og bybesøk tar du grundig feil. Og når skal da liksom mannen få tid til slike ting, om han hver dag er hjemme skal passe barn så kona får realisert seg selv, og når han er på reise så skal han jobbe??

Enig med andrfe over her, undersøk mulighetene for vaskehjelp og barnepass. De aller fleste treningssentre i dag har en form for barnepass og, slik at man kan få trent selv om man har barn. Ellers får man bare prøve å tenke litt alternativt.

Mannen behøver ikke "kompensere" for at han jobber, han kommer hjem med inntekt til husholdningen!!

[Gjest Gjest]

Dette er et valg som noen tar i livet! Hvis det funker mellom 2 personer å være litt borte fra hverandre, hvorfor dømme det så hardt?? Du lar det virke som at den partneren som jobber borte er egoistisk...og like å være borte for å slippe arbeid hjemme.....det er absolut ikke bare derfor noen jobber offshore!

Til TS, om dere ikke er en av de som synes det er greit å ha en partner ute på reiser, så er det kanskje grunn til å finne andre jobb muligheter......heldigvis har det virket bra for meg og mannen, men som sagt er det BEGGE parter som må gi og ta når man har en utfordring som dette.

Jeg dømmer da ikke par hvor begge velger denne løsningen, men par hvor den ene prioriterer sine egne jobbønsker, og den andre som konsekvens bare må prioritere bort sine egne ting for å dekke opp for at pendleren ikke gjør sin del av husarbeid og omsorg.

[Gjest TS]

jobbreisene kompenseres med lønn.

Tja, man får reisetillegg i tillegg til vanlig lønn. Ofte kan dette være mindre enn om man satt på kontoret, for da har han fleksitid og kan føre alle timene, på reise er regelen at man får en vanlig arbeidsdag.

Joda, han tjener godt, men ettersom vi har delt økonomi merker ikke jeg mye til det i det daglige. Han hadde forslag om at vi kunne redusere stilling for å få bedre tid til vasking osv. Han mente at da var det jeg som burde redusere ettersom han tjener best. Da jeg foreslo at han skulle dekke halvparten av det jeg taper på å gå ned i lønn (og da tenker jeg ikke på tapt pensjon, kun den vanlige utbetalingen), var det visst ikke så interessant lenger. Jeg kan jo prøve å foreslå at han betaler for barnevakt de gangene jeg trenger det når han er borte, det blir nok godt mottatt. (Vi er heldige, vi har en del venner som stiller opp som barnevakt, men jeg vil jo heller ikke "bruke dem opp" på småting). Jeg bruker barnepass på treningssenteret i helgene, men får så dårlig samvittighet dersom jeg skal bruke det etter barnehagen også. Særlig ettersom h*n ikke vil dit. Jeg vil jo gjerne være sammen med barnet mitt, men jeg har bedre samvittighet dersom han er hjemme med pappa'n når jeg er ute.

Er som en annen gjest sier at han jobbe ekstra på forhånd for å gjøre unna ting på jobb, og etterpå for ta igjen det tapte. Det blir forhåpentligvis mindre reising fremover. Men akkurat nå er jeg fryktelig sliten og frustrert.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Det har vært mye jobbreiser for mannen min i det siste, og ettersom vi ikke har familie i området, så blir det jeg som må ofre mine ting (som f.eks. trening). Jeg elsker barnet mitt, og har ikke noe imot å være hjemme med h*n, men synes det er slitsomt og litt irriterende å stadig være "alenemor". Når mannen kommer hjem er han sliten etter reisen, så føler ikke at han gjør noe ekstra da heller (heller tvertimot ettersom barnet da blir litt mammadalt).

Vet ikke helt hva jeg konkret ønsker å oppnå med innlegget. Kanskje bare få noen innspill på hvordan mannen eller jobben "kompenserer" jobbreiser hos dere?

Kompensere? Dere er ett to-spann. Når han jobber så er han ikke på ferie - dere drar ett lass sammen; økonomisk og ansvar. Så er det vel tøft for to parter når den ene reiser - men det kommer bedre økonomi ut av det.

Ditt problem er at du ikke har funnet ut hvordan du skal leve med omsorg når du har eneansvaret hjemme. Det må du gjøre ved enten å tilrettelegge ved å betale for hjelp - eller så må du tenke slik at "vi sparer penger" og for å gjøre det så må du prioritere de oppgavene du har. Det handler om hvilken innsats du også er villig til å yte for å få godene - det må du finne ut av.

[Shade]

Kompensere? Dere er ett to-spann. Når han jobber så er han ikke på ferie - dere drar ett lass sammen; økonomisk og ansvar. Så er det vel tøft for to parter når den ene reiser - men det kommer bedre økonomi ut av det.

Ditt problem er at du ikke har funnet ut hvordan du skal leve med omsorg når du har eneansvaret hjemme. Det må du gjøre ved enten å tilrettelegge ved å betale for hjelp - eller så må du tenke slik at "vi sparer penger" og for å gjøre det så må du prioritere de oppgavene du har. Det handler om hvilken innsats du også er villig til å yte for å få godene - det må du finne ut av.

Vet ikke om du fikk med deg at de har delt økonomi Når man har det drar man ikke et lass sammen på samme måte. Det er ikke noen "goder" å få for ts ved at mannen reiser mye, det er bare masse ekstra arbeid siden hun blir sittende alene med ansvaret i huset.

[Lilith]

Det høres litt ut som om mannen din stadig vekk er på heisatur mens du sitter igjen hjemme med husarbeidet.

Jeg HATET å reise med jobben. Det var slit fra morgen til kveld med reising, møter, rapporter, etc, og slett ingen tid til å slappe av og lade batteriene. I tillegg var det gjerne masse å ta igjen på kontoret når jeg kom hjem igjen. Hvis jeg, etter en slik tur, hadde kommet hjem til familien og måttet "kompensere" for den tiden jeg hadde vært borte, hadde jeg nok syntes det var blodig urettferdig.

Når det er sagt, skjønner jeg godt at TS synes det er slitsomt å være "alenemor" ofte. Jeg synes det var et godt tips å kjøpe hjelp til husarbeid, barnepass, etc, slik at ikke alle oppgaver i hjemmet faller på TS.

Hvis ikke det er et alternativ, bør kanskje mannen se på andre jobbmuligheter hvor han ikke må reise så mye.

[Gjest hare]

Tja, man får reisetillegg i tillegg til vanlig lønn. Ofte kan dette være mindre enn om man satt på kontoret, for da har han fleksitid og kan føre alle timene, på reise er regelen at man får en vanlig arbeidsdag.

Joda, han tjener godt, men ettersom vi har delt økonomi merker ikke jeg mye til det i det daglige. Han hadde forslag om at vi kunne redusere stilling for å få bedre tid til vasking osv. Han mente at da var det jeg som burde redusere ettersom han tjener best. Da jeg foreslo at han skulle dekke halvparten av det jeg taper på å gå ned i lønn (og da tenker jeg ikke på tapt pensjon, kun den vanlige utbetalingen), var det visst ikke så interessant lenger. Jeg kan jo prøve å foreslå at han betaler for barnevakt de gangene jeg trenger det når han er borte, det blir nok godt mottatt. (Vi er heldige, vi har en del venner som stiller opp som barnevakt, men jeg vil jo heller ikke "bruke dem opp" på småting). Jeg bruker barnepass på treningssenteret i helgene, men får så dårlig samvittighet dersom jeg skal bruke det etter barnehagen også. Særlig ettersom h*n ikke vil dit. Jeg vil jo gjerne være sammen med barnet mitt, men jeg har bedre samvittighet dersom han er hjemme med pappa'n når jeg er ute.

Er som en annen gjest sier at han jobbe ekstra på forhånd for å gjøre unna ting på jobb, og etterpå for ta igjen det tapte. Det blir forhåpentligvis mindre reising fremover. Men akkurat nå er jeg fryktelig sliten og frustrert.

jeg synes ts får unødig pepper her. de som har vært "negative" regnet kanskje med at du var hjemmeværende og at dere hadde felles økomoni - noe dere ikke har.

jeg synes det er urimelig å ha delt økonomi, og spesielt når den ene tjener mer.

når da i tillegg ansvar for felles barn og husarbeid faller på deg, så er det ingen tvil om at dette er urettferdig.

dette handler ikke om byrden i hans jobb - han står fritt til å bytte jobb(og dessuten er ikke reising ensbetydende med god lønn...).

for det første hadde jeg ikke akseptert delt økonomi.

hadde jeg i tillegg vært i jobb, så hadde jeg ikke synes det var riktig at jeg skulle ta hovedbyrden av husarbeid og oppgaver relatert til barneoppdragelse.

jeg hadde tatt det som en selvfølge at den som tjener mest og jobber mest "kjøper seg fri" fra hjemmeoppgaver i form av vaskehjelp/barnevakt etc - uansett om det var meg eller han.

jeg betaler allerede langt mer enn samboeren min i fellesutgifter - og det er fordi jeg tjener mer. enkelt og greit.

denne mannen her får nok i pose og sekk.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det høres trist ut at folk snakker om å "ofre" når de får barn. Om det er slik man ser på den jobben, så kan man skaffe seg hund.

[Gjest Gjest]

Jeg syns også det var unødig mye pepper her, og unødig mye "tradisjonell" tenking - "han kommer hjem med lønn, vær glad til...". Hva med likestiling og likeverd? Det er greit at det ene parten ofrer mer, når begge er innstilt på det, men her virker det som mannen vil leve som før mens han mener ts skal gjøre endringene som skal til for å få til et tilfredsstillende familieliv. Jeg reiser i jobben min og det stemmer at det ikke er noe "hyggeturer" med mye fri, men det nytter ikke å stikke under en stol at man da har fordeler som den som er hjemme ikke har - for eksempel det å få sove hele natten!! I tillegg er det svært sjelden man har møter, prosjekter osv fra 07.00 - 23.00. Som regel avslutter man vel rundt sen middagstid (20.00) og det betyr at man kan trene, gå på kino, restaurant, treffe kolleger eller gå å legge seg kl. 21.00 om man ønsker. Ja, det er slitsomt å reise, men jeg syns det var utrolig til svartmaling her. Den som da sitter hjemme og kansje ikke har stort nettverk eller noen til å passe barna i blandt, vil selvfølgelig føle dette som tungt. Alt nattvåk, henting, bringing, eventuelle lekser osv faller på personen hjemme, i tillegg til at man ikke kan gå ut på samme måten uten barnevakt på kveldstid. Jeg er kansje ikke opplagt samme dag som jeg kommer hjem, eller neste dag, men det skulle da bare mangle at ikke han som er hjemme når jeg reiser skal få ta en tur ut med en kompis, se en film eller gjøre noe eget et par kvelder når jeg da er hjemme. Man er jo et team. Man ofrer og forsaker som foreldre - ja. Kan telle på èn hånd alle datene/alenekveldene vi har hatt siden vi fikk barn, men man ofrer og forsaker SAMMEN. Man utsletter seg ikke, og spesielt skal det ikke være slik at en utsletter seg helt på bekostning av den andre voksne!! Hadde min mann sagt at VI bør redusere arbeidet så ville jeg gjerne diskutert det med ham. Hadde han med det, og sånn helt uten videre, steilt ment at JEG skulle jobbe 60% og han 100%, hadde han fått til svar 80 + 80% eller ryk og reis (for å sette det på spissen). For barna er det kansje mer verdifullt at vi har en fridag hver enn at det bare skal være jeg (eller han) som ofrer arbeidstid.

Til TS - dette må du tenke over om du ønsker å leve med. Først og fremst må dere prate ut om saken. Kansje kan det være godt å få hjelp av en nøytral tredjepart.

Kansje kan dere ta noen grep som gjør det lettere for deg å takle reisingen til din mann. Det er viktig at ALLE i en familie trives, det betyr at din mann må ha en jobb han trives med. Vil han ikke trives uten reiser, er det liten vits å ha en sur mann hjemme. Men finner du/dere ut at reisingen hans sliter for mye på deg og forholdet, bør han sterkt vurdere å finne en ny jobb. Man er som sagt et team som drar lasset sammen. Det bør tas hensyn til begge parter og bare du kan vurdere hvor mye du er villig til å "ofre", ikke for barna nødvendigvis, men for mannen.

[Gjest Gjest]

I disse dager er det faktisk ikke bare bare å finne seg en ny jobb. Og det er langt fra alle jobber man kan redusere ned til 80 eller 60 prosent. Og hvis mannen i tillegg liker jobben sin utover det at han blir sliten av å reise, er det litt vel mye å forlange at han skal bytte jobb for å være mer hjemme, eller for å få gått ned i prosent. Tror dere en mann som mistrives på jobben vil være mer ålreit å være sammen med?

I min jobb reiser jeg mye, når flyet går i 6-7 tiden på morgenen har jeg allerede vært oppe i noen timer. Flyreisen er ubehagelig, og så etter et par timer er man fremme, hiver fra seg sakene på rommet, og starter arbeidsdagen med møter o.l. Dette tar jo da som regel hele dagen, man holder på til utpå kvelden. Ofte må man drive med representering og slikt på kvelden, selv om det er morsomt å gå ut å spise og ta seg noen drinker til vanlig er det overhodet ikke det når man er dødsliten og helst vil hjem å legge seg. Man er i tillegg på jobb, og må være proffesjonell og oppegående til utpå kvelden. Dagen etter er det en del møter igjen, og slik fortsetter det. Jeg drar ofte hjem dagen etter, eller morgenen dag 3, drar jeg hjem på ettermiddagen er jeg sent hjemme. Drar jeg hjem på morgenen er det rett på kontoret. Det er dødsslitsomt, men elsker alt det andre med jobben min og hadde derfor ikke blitt veldig happy om min fremtidige mann hadde tvunget meg til å bytte hele yrket mitt fordi han hadde lyst ut å trene et par ganger i uka...

Selv om man er hjemme med barn, så er det rolige stunder, man ser litt på tv, osv, og barna legger seg jo tidlig. Selv om man ikke kan dra ut får man slappet av.

Men det virker som TS og mannen kommuniseer utrolig dårlig med hverandre, er vel der jeg hadde begynt å nøste opp i problemene.