Sakkyndigs vurdering?

[Gjest Gjest]

Vi har blitt vurdert av en såkalt sakkyndig psykolog som skulle vurdere hvem av foreldrene som egner seg best som omsorgsperson.

Vi trodde det kom til å gå bra, vi har jo ikke annet enn sannheten å by på, og det skulle bli godt å endelig få den på bordet, la verden få vite hvordan ting egentlig har vært i familien fram til skilsmissen..

Så får vi rapporten, og den er spekket av løgner fra ende til annen...psykologen har brukt alt vi sa imot oss, og tatt parti med den andre parten, løgneren...vi føler oss uthengt, lurt trill rundt og totalt maktesløse..og dette skal retten bruke i sin avgjørelse???

I tillegg va sakkyndig direkte ekkel et par ganger, gikk blant annet til personangrep på en av oss...

Og ikke nok med det, han har konkludert med at barna trenger en utredning, og har spesielle behov, som følge av manglende sosial integrering og at de er sjenerte..(de trives best hjemme på gården, er det noe galt i det???)

Vi har lært en ting, at det i en rettsak tydeligvis er den som lyver mest og spiller best, som vinner frem.

Vi har erfart, at å nekte å bruke makt mot et barn for å få det til å ha samvær med den ene forelderen, gjør oss til rigide, avvisende og uegnede til å ha omsorg.

Kan man kreve ny vurdering fra en annen sakkyndig??

[Gjest Utredning med tanke på hva?]

Slik du beskriver det høres det ut som om dere har blitt utrede i forhold til en barnevernsak som skal fremmes i forbindelse med en omsorgovertakelse.

Hvis man utredes i forbindese med dagligomsorg vil ikke retten ha mulighet til å diskvalifisere dere begge men må velge en av dere, uansett.

E utredning vil alltid oppleves vanskelig og noen gang kommer det sikkert konklusjoner som man i etterti ser er feil, dog er det en grunn til at utredningene ofte er avgjørende for utfllet av en sak.

[Gjest Gjest_Mann 36_*]

Å helsiken!

Jeg er selv midt inne i en slik sak og sakkyndig skal hjem til meg og guttungen om to uker for å vurdere om vi (jeg) er normal.

Nå er det jeg som håper på omsorgen her og guttungen selv har veldig lyst til å flytte til meg (han er 13), men ut fra det du skriver så holder det ikke med å si sannheten virker det som.

Dette var dårlig nytt.....

[Troyamin]

Ta opp alt som blir sagt. Dermed har dere "advokatmat" senere. Sjekk også ut barnevernsforum for flere tips.

[nessi]

Dessverre blir det mye synsing i en slik rapport, selv om det ikke skal bli det. Har selv vært vitne til saker hvor vi som kjenner partene godt ikke kan fatte at sakkyndige har kommet til den konklusjonen de har. Det hjelper ofte å ha et vinnede manipulerende vesen..........

Dessverre så har erfaringen min lært meg at rettsvesnet i Norge når det gjelder omsorgssaker ofte er rene lottospillet.

Klag ..klag..klag..og prøv å få inn en ny sakkyndig.

[Gjest Gjest]

Vel, for å si det sånn, du mann 36 skal være veldig forsiktig med å slippe en sakkyndig inn i heimen...du tror du har alt på ditt rene, og at sannheten blir hørt uansett, noe annet er jo umulig?? Men så kommer rapporten, og alt du har sagt er blitt snudd imot deg, og du blir framstilt som en komplett uegnet idiot...

I min sak her, er de to partene min far og min mor..min mor er løgneren, saksøkeren, den som vil ha omsorgen for de to minste, som da er 8 og 9 år gamle...og begge vil bo hos far...den yngste vil ikke en gang se moren sin, hun nekter...

Min pappa, han er den pappaen alle menn drømmer om å bli, men ganske få greier å være...han er vår bunnsolide støtte i alt her i livet, og setter barna før absolutt alt annet i verden...han har tatt seg av oss siden vi var bleiebarn, alle sammen, lært oss hva som er viktig i livet, og hva vi skal la være å bry oss med...han har hatt mange tøffe dager som pappa, å være heltidsbonde og småbarnsfar til på det meste 4 stykker under 8(ingen har gått i barnehage el sfo) år er ikke bare enkelt, men han har brukt alle døgnets timer og enda litt til...og vi har aldri manglet noe som helst!

Min mor er en egosentrisk kunstner, som kun ser seg selv...sykt opptatt av oppmerksomhet og ære, så å få 7 døtre å vise frem, og flyte på, det har jo ikke vært noen sak når det bare var å dra ut i verden igjen når fødselen var ferdig, satt på spissen...hun har aldri vært en morsfigur, aldri hatt interesse for hus og hjem, aldri verken sett eller hørt oss...stor apetitt på andre menn, reiser, vin og sang...gjorde det tidlig klart at hun angret på at vi ble født, vi har ødelagt karrieremulighetene hennes, og stod i veien for friheten hennes, mulighetene...og truet med å flytte hver gang det buttet ørlite imot..så den dagen hun endelig dro, var det en lettelse...enedlig har vi ett hus vi kan invitere folk inn i, uten at det ser ut som ett rottereir, at hun går rundt og hyler og skriker og kaster ting mellom veggene...vi koser oss hjemme nå...det er rett og slett herlig!

Men så kom sjokket...fra å gjøre det veldig klart før hun dro, at hun ikke ville ha noe med noen av oss å gjøre, kansje ett dagsbesøk med de minste en gang iblant, til å kreve omsorgen for de to minste..det er uten tvil ett økonomisk motiv bak den tanken, på samme måte som hun nå vil prøve å kjøre min fars slektsgård i grøfta, økonomisk....

Men som sagt, sakkyndig skulle vurdere oss han....og vi er de store stygge ulvene...hun er den stakkar som sitter i ett simpelt lite hus og sutrer, fordi vi har vært så vonde mot henne...

Ord kan ikke beskrive hvor kvalm jeg er....

[Gjest Gjest_mann_ 36]

Ettersom det er jeg som har bedt om denne vurderingen så kan jeg vel neppe hindre sakkyndig i å få komme inn hjemme hos meg.

I tillegg så koster det en formue og jeg kommer sannsynligvis til å være temmelig i kjelleren økonomisk etterpå. Det koster helt vanvittig å kjøre en slik sak.

Jeg vet rett og slett ikke hvordan sakkyndig vil definere denne saken eller hvilke meninger hun har gjort opp for seg. Jeg har egentlig ingen annen mulighet enn å gamble på at hun vet hva hun gjør og forteller henne sannheten 110% på godt og vondt.

Jeg synes at det er merkelig at jeg etter å ha brukt sparepengene mine, refinansiert huslånet og tømt kredittkort fortsatt ikke engang har foreldreansvar? Dette var jo liksom noe som man har rett på?

En annen ting som er litt merkelig er at det som blir brukt mot meg er det som jeg har kjempet for i 13 år! Ettersom jeg ikke har foreldreansvar eller har hatt så mye samvær så blir dette brukt mot meg som at jeg egentlig ikke har visst noen interesse for å ha min sønn. At jeg hele tiden har kjempet for mer samvær og foreldreansvar er visst ikke relevant.

Det taler også imot meg at jeg ikke har vært aktiv angående skole og andre fritidssyssler. At jeg aldri har fått lov til å være med på noen møter eller aktiviteter, og i det hele tatt bare har takket Gud de gangene jeg har fått lov til å ha ham er visst heller ikke relevant.

Sånn sett så var moren smart i å nekte oss samvær. Dessuten så må man ikke glemme at jo mindre samvær man har jo mer bidrag skal man betale. Om man ikke vil ha samvær eller blir nektet er urelevant.

Det er svært lite i lovverket i dag som oppmuntrer alenemødre til å fremme samvær mellom barn og fedre. Tvertimot så taper dem både rettigheter og penger på dette og jeg tror det er mye grunnen til de problemene som mange menn og barn sliter med i dag.

Håper at vi en dag får et lovverk som gagner både foreldre og barn. Slik som det er i dag så skaper det veldig mye bråk for barn, foreldre og ikke minst familie og venner rundt dem.

[Gjest Troyamin-utlogget]

Vil igjen oppfordre til å lese linken jeg har lagt ut lenger oppe.

Jeg ønsker ikke å svartmale bv, de har bra tiltak også, men det kan være lurtt å være forberedt på hva man kan møte.

[Gjest alenefar til 2]

Å helsiken!

Jeg er selv midt inne i en slik sak og sakkyndig skal hjem til meg og guttungen om to uker for å vurdere om vi (jeg) er normal.

Nå er det jeg som håper på omsorgen her og guttungen selv har veldig lyst til å flytte til meg (han er 13), men ut fra det du skriver så holder det ikke med å si sannheten virker det som.

Dette var dårlig nytt.....

Jeg er mann og har vært der iforb med barnefordelingssak. Et enkelt tips, vær deg selv, ikke la huset se kunstig ryddig ut, for det gjorde mor, noe som ble fremlagt i retten som tilrettelagt og kunstig.

Den sakkyndiges rapport er en viktig brikke i avgjørelsen til en evt rettsak.

En sakkyndig skal ikke være partisk og provoserende. Hvis isåfall, klag å få han/hun av saken og forlang en annen.

Hilsen

alenefar på 8. året til 2

[Gjest farge]

Jeg er alenemor og har det alltid rent og ryddig. Dersom faren til ungene krever foreldreretten, betyr det at jeg må begynne å ha det skittent og rotete for at hjemmet vårt ikke skal virke kunstig?

[Gjest Normale hjem]

Jeg er alenemor og har det alltid rent og ryddig. Dersom faren til ungene krever foreldreretten, betyr det at jeg må begynne å ha det skittent og rotete for at hjemmet vårt ikke skal virke kunstig?

Det er forskjell på å ha det normalt rent og ryddig i ett hjem, og det å style opp deler før ett hjemmebesøk. Hos eksen ble kun det styla vist frem, resten av dørene var lukket. Hadde de tittet inn der ville dyrevernet ha fjernet eventuelle dyr som hadde bodd der på flekken.

[Gjest Gjest_gjest_*]

TS HER:

Vi framstilte verken oss selv eller huset som kunstig på noen måte, vi var osss selv, og så fram til å få fram sannheten..vi har jo bestandig levd i den tro at ærlighet og sannhet er det eneste rette, uansett....

Det rare er at ingen, absolutt ingen, vil ta sakkyndig på noen måte...ikke en gang vår egen advokat ville høre på det vi stilte spørsmålstegn ved...vi føler oss lurt trill rundt, på grunn av vår tillitt til det offentlige og rettssystemet i Norge. Som forresten nå er totalt borte, for all ettertid.

For det første, forventer vi referanser når en slik person kommer inn i hjemmet vårt. Hva han har drevet med før, om han har fått ris eller ros, hvem han er, og hvor han holder hus.

Så spør vi oss veldig hvorfor han viser seg å ha postadresse til et lite sted på Sunnmøre, der ingen, ikke en gang andre psykologer som bor der, har hørt om han.., så kjører han svenskregistrert bil? Og hjemmesiden vi blir henvist til, er tydelig svensk, med nummer som ikke er i bruk, og ikke er oppdatert på 4 år...det lukter undercover-jævel lang vei, men hvorfor?? Har vi ikke krav på å vite hvem det er som sitter der og dømmer oss nord og ned??? Men advokater, dommere, alt i systemet slår ring rundt han, som om han er ei jævla hellig ku...

Hovedforhandligen i vår sak var satt opp denne uka...min far ble grillet så til de grader, og ble rakket nord og ned fra alle kanter...så stygt og direkte på han som person og omsorgsfigur, at det er rart han gikk ut med hevet nakke...

Sakkyndigs konklusjon mot slutten av dagen var at min far leder en slags sekt her på gården, et system som han kalte det så pent, med sine egne lover og regler, der ingen som ikke fulgte disse lovene, fikk slippe inn...i tillegg lever vi isolert på gården, og mangler innsikt i det som skjer i resten av verden..

Videre konkluderte han med at da han kom inn i ''sekten'', og pekte på sannheten, og ting som ikke var som de skulle, og gikk imot våre ''regler'', reagerte vi med agressivitet mot han, og skulle ta han...dette la han til grunn for hvorfor vi stiller så mange kritiske spm ved rapporten hans, måten han har jobbet på osv..

Så liret ble det hentydet til at det å drive med hester, og å være aktiv i det lokale hestemiljøet ikke er bra nok for barn..ikke sosialt nok, ikke organisert nok, ikke utviklende nok...sånt får jo oss ihuga hestemennesker til å se rødt...

Til slutt anbefalte han selvsagt fast bosted for begge to hos mor, og det er tydeligvis ingenting i veien med å kalle inn namsmann eller lignende, for å hente det ene av barna med makt, siden hun selv nekter...

Fra mors side kom det fram at barna måtte tas til mor, holdes der over en lengre periode, med minst mulig kontakt med far og de andre søsknene, slik at mor kunne få integrere dem i organiserte aktiviteter og sosialisering, for ikke å snakke om å bygge dem opp igjen og bøte på ''skadene'' herifra...

Altså, de vil ta barn med makt, knuse det, rive dem med rota bort fra hjemstedet sitt, holde dem unna over tid for å fjerne savnet, tilhørigheten, forholdet og båndene til far og resterende søsken, for så å ''bygge'' dem opp igjen etter etter mors mal, i en liten leilighet i byen....for oss lyder det hele så sykt, at det minner sterkt om noe av Hitler og hans holdninger og tankegang...

Det skal være sagt at vi andre 5 søsken har vokst opp på samme gård, hatt det helt fantastisk, hatt mange venner, driver aktivt med hester framdeles, har gått ut fra skole og utdanning med gode karakterer, fått bra og ansette jobber, samboere, bosted osv osv...men vi har alle til felles, at vi er veldig sterkt knyttet til hjemstedet vårt, og flere av oss er fast bestemt på å før eller siden bosette oss rundt her igjen, så våre egne barn skal få samme mulighetene til oppvekst som det vi hadde....gården har også vært et betydningsfullt holdepunkt for mange av våre venner, her har dørene bestandig vært åpne, og far har nok for mange vært som en solid, ærlig og pålitelig ekstra-pappa, i flere situasjoner...

Nå avventer vi dommen...

[Vera Vinge]

Sjekk også ut barnevernsforum for flere tips.

Herregud, hva er det for et tips å gi? Den humbugsiden der og dets like gjør vel knapt annet enn å hisse opp foreldre som har mistet omsorgen for barna sine, og det på en veldig lite hensiktsmessig måte.

Ellers vil jeg legge til at jeg forstår veldig godt at det må være forferdelig å risikere å miste (den daglige) omsorgen for barna sine. Men sakkyndiges jobb er altså å prøve å belyse saken ut fra sine faglige vurderinger, og ikke med bakgrunn i å skulle ta foreldrene. Det er jo ingen som i utgangspunktet ønsker å fjerne barn fra hjemmet der de har vokst opp, men noen ganger taler ting i den retning likevel. Foreldrene kan påpeke at de ikke slår, at barna får mat osv, men det trenger likevel ikke å være nok, og det kan være vanskelig som forelder å se det.

Kanskje er denne rapporten feilaktig, eller kanskje handler det om foreldre som ikke ser situasjonen helt objektivt. Dette kan ingen på KG svare på. Her blir vel advokaten den beste å drøfte saken med.

Som sagt, jeg skjønner at dette må være helt forferdelig, men det er ikke sikkert det har så mye for seg å undersøke hvor den sakkyndige bor og hvor han har registrert bilen. Sannsynligheten er størst for at de tingene har en naturlig forklaring, og at det har lite å si for saken deres.