Gjest Thea 24 Skrevet 6. januar 2010 #1 Skrevet 6. januar 2010 Jeg har ved hjelp av kona hans sin Facebookside, som etter endringene der inne har valgt å la mange profilopplysninger være synlig, funnet ut at han jeg fant tonen med og rotet litt med i sommer er gift. Note to self: Stol på magefølelsen din, jente! Jeg var helt vanlig før jeg. Så ble jeg ekstremt paranoid og fikk store problemer med å stole på folk da jeg var 17. Pga en gutt... Etter hvert som tiden gikk innså jeg at selv om han var jævlig, så finnes det gode mennesker. For å riste av meg paranoiaen ble jeg nok litt for naiv. Nå veksler jeg mellom altfor mistenksom og altfor godtroende. Ingen oppførsel sjokkerer meg. Jeg vet ikke når folk spøker og når folk er seriøse, når de snakker om diverse ting. Jeg føler som regel at jeg må gå ut ifra at det noen sier, er sant... Men det er jo ikke alltid det. Har også ikke hatt tillit til noen som faktisk var åpenhjertige. Magefølelsen min har vært utrolig sterk mange ganger, men jeg tørr ikke alltid å stole på den. Hvordan kan man gjennomskue folk? Hvordan vite at folk er oppriktige eller løgnere? Folk juger om de merkeligste ting! Og er ærlige om de merkeligste ting! Og jeg er forvirret...
Gjest TS Skrevet 6. januar 2010 #2 Skrevet 6. januar 2010 Og de venter barn sammen! Hun var tre, fire måneder på vei da jeg dreiv og rota med mannen hennes. Så fantastisk Fy faen! Han la ikke noe sjul på at han var interessert i meg, jeg hilste på noen av vennene hans, han gikk åpenlyst rundt med armen rundt meg. 300 mil fra kona riktignok, men... Mange folk rundt må ha visst det! For en verden...
Gjest Gjest Skrevet 6. januar 2010 #3 Skrevet 6. januar 2010 Kødder du? Hun fortjener å vite hvilken idiot hun er sammen me!
Gjest Gjest_333_* Skrevet 6. januar 2010 #4 Skrevet 6. januar 2010 Bli mer bevisst på magefølelsen og intuisjonen! Det er en sjangs å ta, man kan jo gå glipp av mange hyggelige stunder da. For en kan ta feil. Hadde jeg vært deg ville jeg ikke ofret mannen som snart blir pappa en tanke! Vær glad det ikke er du som venter barn med han:) Men hva gjorde at varsellampene blinket i starten?
Hillevi Skrevet 6. januar 2010 #5 Skrevet 6. januar 2010 Oi. Har/hadde du følelser for han? Hvordan går det med deg nå? Det er ikke så lett, når det gang på gang skjer ting som gjør det vanskelig å stole på noen. Men jeg har nylig innsett at uansett hva som har skjedd av negative ting i fortiden, så må jeg prøve så godt jeg kan å ikke la det gå utover de jeg møter i fremtiden. Ved f.eks å være mistenksom, sjalu uten grunn osv...
Gjest TS Skrevet 7. januar 2010 #6 Skrevet 7. januar 2010 Kødder du? Hun fortjener å vite hvilken idiot hun er sammen me! Ja, det gjør hun. Men jeg kommer ikke til å kontakte henne! Han løy meg rett opp i ansiktet flere ganger. Han tar nok ikke fem flate øre for å lyve til kona si også. Jeg vil ikke bli sett på som en psyko stalker så jeg holder meg langt vekk fra han heretter! Har ikke snakket med han siden tidlig i oktober, men han har ringt meg på natten to ganger i november og desember mens jeg sov. Han kan umulig være redd for at noen skal fortelle det til henne, så åpenlyst som alt var. Så han har nok tusen ting å si til henne for å få henne til å tro at han ikke har gjort noe galt. At jeg sikkert garantert ikke ville blitt trodd er ikke hele grunnen til at jeg holder kjeft. De skal ha unge sammen. Kanskje han holder seg på matta heretter, og gjør han ikke det så kommer vel sannheten for en dag uansett. Det er ikke min business å si noe. Felles venner av de vet hva som har foregått... Det første som fikk varsellampa til å lyse var at han tok av seg ringen. Jeg sa rett ut at jeg hadde en dårlig magefølelse, men han forklarte, virket troverdig og jeg ble betrygget. Allikevel var det hele tiden noe som skurret, jeg ga meg aldri hen til han. Det var flere ting som gjorde meg skeptisk... I ettertid ser jeg de jo skikkelig godt, men jeg førte jo ikke lister over det som skurret. Mye gikk fort i glemmeboka. Mannen var sjarmerende og veltalt! Jeg ble glad i han. Vi ble fort veldig gode venner... Han var veldig frempå om vår framtid sammen. Jeg visste jo ikke om han var oppriktig. Og hvis han var oppriktig føltes det uansett ikke riktig... Etter den korte tiden vi hadde kjent hverandre... Nå vil jeg ikke ha mer med han å gjøre! Er ikke interessert i han, og har egentlig aldri vært det. Var bare litt betatt en stund. Takk for råd!
Gjest Gjest Skrevet 7. januar 2010 #7 Skrevet 7. januar 2010 Ja, det gjør hun. Men jeg kommer ikke til å kontakte henne! Du er medskyldig! Kan ikke regne med at noen andre skal si det til henne. Gjør ikke han det, så gjør du det. Gi han ultimatumet!
Gjest Gjest Skrevet 7. januar 2010 #8 Skrevet 7. januar 2010 Du er medskyldig! Kan ikke regne med at noen andre skal si det til henne. Gjør ikke han det, så gjør du det. Gi han ultimatumet! Medskyldig? Hun visste jo ikke noe om det, og har ikke hatt kontakt med ham etter at hun fant ut dette. Jeg tenker at det fåre være dems problemer. De har nettopp fått et barn sammen og det er ikke vist å ødelegge den første tiden ved å fortelle dette nå. For barnet er det viktig å ha en glad og oppegående mor, og det å fortelle dette nå går ut over det uskyldige barnet.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå