Luksusproblem..

[Gjest TS Forvirret]

Sliter virkelig nå. Forlot mannen min i fjor pga. en tidligere kjæreste jeg aldri har glemt. Forholdet til ex-mannen hadde hanglet ganske lenge, og da min tidligere kjæreste kom på banen igjen, gikk jeg uten å se meg tilbake.

Pga. avstand, tok det en god stund før vi kunne være sammen jevnlig, jeg savnet ham, men tok noen ganske drastiske grep for å kunne være sammen med ham hele tiden.

Vel, i denne "ventetiden" ble jeg heftig oppvartet av en kollega jeg alltid har likt veldig godt. Han er utrolig snill, kjekk, og hadde jeg visst hvilke følelser han hadde/har for meg, hadde jeg nok valgt ham. Men når dette kom frem, hadde jeg allerede valgt min tidligere kjæreste. Min kollega var hele tiden inneforstått med dette, men ønsket bare å få være sammen med meg så lenge som mulig.

Og jeg ga etter... Vi hadde et forhold i 4 mnd., nå har jeg flyttet til min tidligere/nåværende kjæreste, vi har det fint, men jeg savner kollegaen som sender meldinger og forteller hvor glad han er i meg, at han savner meg. Og pokker og - jeg savner ham også! Men jeg vet det ikke kunne blitt noe varig. Og ikke nok med det - ex-mannen sender meldinger om at uansett hvor mye jeg har såret ham, så kommer han alltid til å elske meg...

For ei suppe! Jada - sett i gang, gi meg masse pepper om hvor kynisk jeg er, og at jeg misbruker andre mennesker. Men hvis det er noen der ute som kan komme med noe konstruktivt, er jeg veldig takknemlig...

[toth]

Lykke til i valget ditt sier jeg, håper du finner noe du er fornøyd med!

[Gjest Gjest]

Lykke til i valget ditt sier jeg, håper du finner noe du er fornøyd med!

Like that's gonna happen..

[Gjest TS Forvirret]

Lykke til i valget ditt sier jeg, håper du finner noe du er fornøyd med!

Jo takk, det håper virkelig jeg også! Antar svaret ditt var noe ironisk ment, men jeg synes virkelig dette er fryktelig vanskelig! Jeg elsker dem begge, men på forskjellig vis. Ex-mannen min er ikke noe tema på den måten, men synes selvfølgelig det gjør vondt å tenke på at han har det vondt fordi jeg forlot ham. (Long story, men han burde vel også gå litt i seg selv og finne ut hvorfor??)

[Gjest Gjest_Mia_*]

Sett eksmannen din utenfor bildet- selv om han savner deg osv er ikke han et alternativ lenger. Da står du igjen med tidligere/nåværende kjæreste og kollega. Hvorfor ble det slutt mellom deg og din tidl./nåvær i første omgang? Er han 'mannen i ditt liv' og du vil gladelig ikke teste ut noe annet for resten av tiden livet tar? Er det fordi følelsene dine for han er ekte og evigvarende du ikke klarte å glemme han eller var det fordi forholdet du var i skrantet?

Hva skiller han og din kollega fra hverandre i kvaliteter, hvem føler du deg best sammen med og har du vurdert muligheten for at det er ingen av dem- men en helt annen som du ikke har blitt kjent med ennå som kan være den du egentlig skal ende opp med? Valgets kval er som regel ikke så vanskelig hvis det er 'den rette'...

Uansett, jeg skjønner godt at dette er vanskelig. Du har vært igjennom mye på kort tid og følelsene har nok hatt sin del av berg og dalbane. Noen ganger trengs det en time-out uten andre enn deg selv tilstede før du egentlig vet hvor du står.

[nessi]

Høres ut som om du kanskje bør flytte for deg selv en stund og klare deg uten alle disse mannfolkene? Det hender man må være hard mot seg selv for å få orden på tanker og følelser.

Synes mannen du skal dele livet med fortjener at du er sikker på at det er han du vil ha.

[Gjest annemor30]

Høres ut som om du kanskje bør flytte for deg selv en stund og klare deg uten alle disse mannfolkene? Det hender man må være hard mot seg selv for å få orden på tanker og følelser.

Synes mannen du skal dele livet med fortjener at du er sikker på at det er han du vil ha.

Jeg tror at den dagen en finner den man virkelig elsker så er det bare en og ingen flere..

[Gjest KateW]

Prøve å være uten mann og se om du fungerer da?

[Gjest Emmanuelle]

Jeg tror at den dagen en finner den man virkelig elsker så er det bare en og ingen flere..

Fullstendig enig.

Da jeg var yngre hadde jeg også et slikt luksusproblem. 4 gutter som var forelska i meg, jeg hadde følelser for alle sammen men klarte ikke å bli sammen med noen av dem fordi det føltes ikke riktig.

Da jeg gikk inn i mitt første forhold var det fordi alle brikkene falt på plass, og i 3 år så var jeg ikke interessert i noen andre. Kjærlighet gjør ikke blind på bare en måte

Endret 6. januar 2010 av Emmanuelle

[Gjest Onsdagsgjest]

I et langt liv, tror jeg vi vil oppleve å forelske oss i flere enn den partneren vi "velger" å bli gammel med.

Noen gjør mer ut av slike forelskelser.. andre gjør mindre..

Jeg kan tenke meg du har det ganske så vanskelig nå.. Antakeligvis får ikke hodet ditt fri for tanker som "hvem skal jeg velge" et lite sekund av døgnet. Det tar på.. og vi gjøre det veldig sliten..

Det hadde nok vært lurt å først og fremst kutte ut x-mannen. Om det er slik du sier at du ikke har noen følelser, så ikke hold ham varm. Han fortsetter ikke med slike koselige "vil ha deg tilbake" meldinger hvis han ikke møter noen form for gjensidighet i lengden.

Er kollegaen singel og elsker deg? Vil leve med deg? Hvordan er han kontra din "ungdomsdrøm"?

Du må finne ut hva du vil ha "for livet".. og neida, det er ikke lett.. jeg vet

Vi har alle forskjellige verdier.. for noen betyr materielle ting og status mye.. for andre betyr kjærlighet og omsorg mer..

Hva betyr mest for DEG?

Er disse mennene stabile?

Flotte?

Har de god økonomisk sans begge to?

Er de snille?

Er det arbeidssomme.. ærlige.. flinke på sine områder..

Omsorgsfulle...

Glad i barn?

Morsomme.. (humor er viktig )

Hvilke av disse to mennene har du mest til felles med...?

Det er ikke sikkert noen av dem trekker det lengste strået..kanskje begge bare var til for en periode i ditt liv..

Uansett; du må ikke prøve å ri to, eller i verste fall tre, hester samtidig - det har aldri lønt seg for noen!

Lykke til!

[Gjest Angels]

Jeg forstår problemet ditt, og jeg forstår at det er vanskelig nå.

Men, om jeg har forstått dette riktig, så klarer du ikke å holde deg til 1 mann? Du har en mann, men vil ha exen. Du får exen, men vil ha kollega?

Jeg tror at dette problemet er langt større enn kun "3 menn elsker meg". Det er du som har startet/tillat slike forhold overalt, og du må lure på hvorfor det aldri er nok med den du har, eller hvorfor du aldri går etter den du virkelig vil ha. Du tar det du får, men ikke det du vil ha. Du innbiller deg at du vil ha denne mannen fordi han viser deg interesse. Men hva med å vente til du elsker en mann selv? Når du virkelig elsker noen, så driter du i alle andre.

Jeg foreslår at du kutter ut alle 3, bruker tid på deg selv. Bli kjent med deg selv uavhengig av mann. Og når du er ferdig med denne prosessen, så kan du treffe en ny eller eventuelt finne tilbake til en av disse 3 ved et senere tidspunkt når du vet hvem av dem du vil. Om du er heldig, så tar han deg tilbake også.

Dette innlegget er genuint, jeg prøver ikke å gi deg pepper eller noe, for som sagt så skjønner jeg hva problemet er.

[Gjest Gjest]

Kansje du trenger en pause fra alle mennene, og være litt for deg selv for å finne ut hvem du egentlig vil ha.

[Gjest Gjest]

Min første tanke: Du bør kanskje være litt alene? Det er ikke farlig, og du klarer deg helt fint. Det er god trening å være alene, man blir sterkere og mer selvstendig.

[Suzy]

Høres ut som om du kanskje bør flytte for deg selv en stund og klare deg uten alle disse mannfolkene? Det hender man må være hard mot seg selv for å få orden på tanker og følelser.

Akkurat dette var det jeg tenkte å skrive også. Hva med å forsøke å være helt alene en liten stund og finne deg selv - så kan du velge.

[Kosemose]

Mulig jeg er teit, men jeg skjønner ikke helt spørsmålet her. Ikke skjønner jeg at TS har noe luksusproblem heller. Det at tre menn beiler til deg er da ingen luksus så lenge du åpenbart ikke elsker noen av dem. Hadde du elsket mannen din hadde du aldri dumpet ham for en masete ex. Hadde du elsket den masete exen hadde du vel aldri startet opp det nye forholdet med å ha et forhold til en innpåsliten kollega, og hadde du elsket den innpåslitne kollegaen hadde du vel brutt med den masete exen.

Jeg skjønner at du blir smigret over å få masse oppmerksomhet fra kjærlighetssyke menn, men du trenger ikke kline med alle menn som er forelsket i deg. Mitt råd er at du nyter å være ung og venter med å binde deg til du møter en som får deg til å glemme alle ekser, kolleger og andre menn generelt. Du trenger ikke kaste deg bort på noe mindre. Selv om de maser og gnåler og smigrer deg

[Gjest Diane]

Først og fremst synes jeg du bør sette deg ned og tenke over hva DU vil. Du har rett, dette er bare ei suppe. Det kan virke som om du ikke helt har funnet deg selv etter bruddet med eksen.

Er også enig med de andre i at om du hadde funnet drømmemannen, så hadde du visst det. Hadde selv valget mellom tre på den tida da jeg ble sammen med min eks, og jeg var ikke et øyeblikk i tvil, for å si det sånn,.

Bli kjent med deg selv og hva du ønsker, før du involverer deg med andre. Det er vel det eneste rådet jeg kan gi her, tenker jeg. For å ta noen avgjørelse nå vil nok uansett bli feil uansett. Ikke minst overfor mannen som du ikke vet om du vil ha!

[Gjest Gjest]

Jeg har vært sammen med mannen min i ti år og vi er veldig lykkelige sammen. Hadde jeg skullet forlatt ham for en hver eks som dukka opp i tankene, interessant kollega eller liten forelskelse i noen andre hadde ikke forholdet vårt vart lenge.

Jeg elsker mannen min og velger å overse interesse fra andre, velger å overse de interessante mennene der ute og velger å overse den kriblingen jeg får i magen av en kollega. For meg er dette helt naturlige følelser og noe som henger sammen med meg som menneske å gjøre. Jeg mener ikke det er noe galt i at jeg har slike tanker og periodevise følelser til andre, men jeg velger å ikke leve etter et oversensitivt hormonsystem som forteller meg om potensielle andre menn som kunne passet for meg.

Når jeg velger å ikke lytte kan ingen av disse overstyre følelsene jeg har for mannen min. Jeg vet at mannen min er den jeg elsker høyest av alt, og jeg lar ikke idiotiske minner fra fortiden få lov til å ta plassen vekk fra hvor mye jeg elsker ham.

Poenget mitt er at dette for meg er et aktivt valg. Jeg velger å ha fokuset på mannen min. Mange andre er som meg, bobler lett i magen av andre, har små uskyldige tanker om ekser/andre menn, det er helt naturlig uansett hvor mye man enn elsker den man er sammen med. Men skal man leve livet ved å lytte til dette vil man ha mange kortvarige og ubetydelige forhold her i livet. Jeg velger å overse hormonene og fokusere på hvor flått mannen min er og hvor mye jeg elsker ham. Da blekner alt annet i forhold.

Dette er kanskje noe du bør gå inn i deg selv og tenke på før du knytter deg skikkelig til noen andre. Hvordan er du som person? Er du en som lett forelsker seg og som lett lar deg farge av positive tanker om andre? Er du en person som er rastløs og som tillater deg selv å fantasere for mye om gresset på den andre siden?

Om så, er det slik du ønsker å leve livet ditt? Ønsker du seriemonogami eller ønsker du et stabilt og langvarig forhold? Svaret er ikke selvsagt, og det finnes ikke et rett og galt svar. Svaret må du finne i hva du selv ønsker ut i fra livet ditt. Men om du ønsker et langvarig forhold, som helst skal vare livet ut så må du gå inn i deg selv om omprioritere tankene dine og fokuset ditt litt.

[Gjest Gjest]

Dette er det beste innlegget jeg har lest på lenge.....

Tusen takk...det gav meg mye å tenke på!