Ung jente søker litt hjelp

[Gjest Gjest_Katarina_*]

Hei dere!

Først og fremst, jeg er helt ny her. Så jeg er ikke helt sikker på om jeg gjør det riktig.

Men jeg har vært fall et ganske stort problem. Jeg er en 17 år gammel jente, som fyller 18 i september. Jeg har en kjæreste på 18, og vi har nå vært sammen i et år. Problemet er at han bor i Trondheim, og jeg i Oslo. Vi besøker hverandre ca. 1 - 2 ganger i måneden maks.

For et halvt år siden ringte han meg og forklarte at han ikke taklet å savne meg mer. Han klarte altså ikke avstanden. Jeg vil ikke miste han. Så jeg foreslo å flytte sammen til sommeren. Han vil ikke flytte fra Trondheim, for han kom nesten akkurat hjem fra et år i utenlandet. Så jeg bestemte meg for å flytte opp til han når sommeren kommer, og ta siste året på videregående der oppe.

Problemet er nå at jeg er så usikker. Det er først nå jeg har åpnet øynene for alt jeg setter pris på her nede. Venner, familie, dansinga, pluss andre diverse ting. Men jeg liker han virkelig godt. Han er som en bestevenn, samtidig som en kjæreste. Jeg er fullstendig klar over alt ansvaret jeg får. Jeg må jobbe opp masse penger selv, betale regninger, holde det ryddig i leiligheten, osvosvosv. Alt blir mye vanskeligere. Men samtidig lettere når han er tilstede. Men jeg kommer også til å savne det her hjemme. Hva i huleste skal jeg gjøre?

Dette er vel strengt tatt noe jeg burde finne ut selv. Men det skader vel ikke med tips fra dere, eller hva? Det hadde hjulpet. Jeg er ung og usikker, noe som sikkert er veldig normalt :-)

Jeg takker ekstremt for svar fra både unge, og de mer erfarne, og egentlig alle.

[Jesse]

Følg hjertet ditt

Når jeg og samboeren min ble sammen for 7 år siden bodde han i Kr.sand og jeg i Oslo, og det tok 2 1/2 år siden vi flyttet sammen (men vi så hverandre ca hver helg i de årene). Jeg var akkurat fylt 18 da jeg endelig flyttet ned til Kr.sand, og den siste mnd før jeg flyttet og de første ukene etter var helt jævlig, for da innså jeg hvor mye jeg kom til å savne alt og alle hjemme i Oslo. Men når vi var kommet i orden, og hverdagen begynte igjen (jeg flyttet midt i sommerferien), var jeg sjeleglad for at jeg gjorde som jeg gjorde. Føler du at han er den riktige for deg, og verdt å gi opp noen ting for, så kjør på! Bedre å angre på noe du har gjort, enn å angre på at du aldri gjorde det!

[Gjest Gjest_Katarina_*]

Det er akkurat det jeg er redd for skal skje, at jeg savner det for mye! Jeg er glad ting funket så bra for deg! Men tusen takk for tips. Det er nok det beste tipset jeg har fått. Følg hjertet mitt. Jeg er bare spent på hvor det fører meg :-)

[Fluffe]

jeg bodde ikke så langt unna typen min, men 2 timer er langt hvis man jobber full uke + det koster jo penger å reise. jeg flytta til han men jeg savner forsatt mitt hjemmsted og håper å få med meg han dit når han er ferdig med høyskolen.etter jeg flytta har jeg desverre mista kontakt med mange av venna mine og mange i familien

hvis du flytter håper jeg du slipper å oppleve mye av det jeg har opplevd

[juliane]

Jeg tenker at du er fryktelig ung, og at jeg vil anbefale deg å vente til du er ferdig på videregående. Hvis det er meningen at det skal bli dere to har dere hele livet foran dere til å være sammen, men siste året på videregående sammen med vennegjengen din får du aldri igjen. Etter at du er ferdig på vgs blir det uansett et naturlig oppbrudd, folk reiser på folkehøyskole, begynner å jobbe, drar i militæret eller flytter for å begynne på studier, og det er i mine øyne et mye bedre tidspunkt å flytte sammen med kjæresten på.

En annen ting du burde tenke på er hva du har lyst til å gjøre når du er ferdig på videregående. Hvis du f.eks. kunne tenke deg å gå på folkehøyskole vil jeg ikke anbefale deg å flytte sammen med kjæresten først, for så å skulle flytte fra hverandre igjen. Jeg lover deg at det blir mye, mye tøffere enn å ikke bo sammen i utgangspunktet. Når dere flytter sammen må det være med innstillingen om at dere skal bo sammen resten av livet, where he goes, you go.

En siste ting: Utfra det du skriver får jeg faktisk ikke inntrykk av at du har et veldg behov for å flytte sammen med han nå, men at du kun forsøker å dekke hans behov fordi du ikke vil miste ham. Jeg syns du skal vente til DU virkelig har lyst. Og særlig når det er du som må flytte.

Hilsen ei som er veldig glad hun ikke gav opp sitt eget liv for kjæresten sin da hun var 17.

[Mistymya]

Jeg synes du skal flytte hvis du selv vil.

Jeg gav opp drømmene om å studere på en kjent filmskole for å være i samme by som kjæresten min. Den gang var jeg 19.

Etter hvert ordnet ting seg - og jeg har nå tilogmed drømmejobben selv om jeg slettes ikke har studert i det hele tatt.

Når du er så ung, river du ikke opp livet ditt i hjembyen med rota. Trondheim er en kjempefin by, hvor mange reiser til for å bl.a. studere, og har gode miljøer for folk som studerer der oppe.. Om et år vil de fleste av vennene dine flytte vekk for skolegang, reiser og den slags, og da har du kanskje ikke sjangsen.

Hvis ting ikke fungerer når du flytter opp, kan du jo alltids bare flytte hjem igjen Det er du jo ikke for gammel til.

[Gjest Purple Haze]

Jeg signerer juliane på alle punkter. Det var veldig gode tanker hun kom med der.

Selv flyttet jeg til andre siden av landet for bare noen dager siden, og merker at det er ikke bare lett hele tiden. Og jeg er 42 år...

Tenk deg nøye om før du tar en dramatisk beslutning. På meg virker du ikke stormende forelsket og klar for samboerskap, men vil helst bare unngå å miste han.

Hadde du virkelig ønsket å flytte, hadde du ikke vært i tvil, tenker jeg.

[Fluffe]

en ting til. hvis dere er ment for hverandre klarer dere å vente til du er ferdig på skolen.

[Gjest j18]

Er du sikker på at du vil gå siste året på VGS i Trondheim? Jeg gjør det selv nå, og jeg vet ikke hvor gøy jeg syns det hadde vært å komme inn som ny elev sisteåret.

Det er dessuten MYE å gjøre 3.året, og du har egentlig ikke særlig med tid til andre ting (hvis du er interessert i å få gode karakterer såklart, hvis ikke kan vel skole settes i 2.rekke), så det med jobbing kan fort bli vanskelig.

Og hva med kjæresten din? Er du sikker på at han ikke skal i militæret?

[Gjest Gjest85]

Jeg ville ventet! Du er altfor ung til å gi slipp på alt det du har. Hvis det skal være dere, er han der også om 1 år

[Gjest Gjest]

Siste året på vgs er jo også ganske spesielt. Vil du ikke feire russetid med vennene dine, og dele det å bli ferdig på skolen med dem? Tror nok at det er lurere å vente til etter at du er ferdig med vgs, så kan du heller søke deg inn på skole der hvor han er etter det. Hvis du forklarer det på den måten så forstår han helt sikkert!

[Gjest Gjest_P_*]

Han vil slå opp fordi han ikke orker å savne deg, etter at HAN nettopp har kommet hjem etter et år i utlandet? Så derfor flytter du til han, selv om du egentlig ikke vil?

Altså: Han reiste fra deg for å være et år i utlandet. Så fant han ut at han savner deg så sterkt at han vil slå opp, nå?

Jeg skjønner ingen ting.

[Gjest Gjest]

Slenger meg på de andre, ikke flytt

[Gjest Gjest]

Slenger meg på de andre, ikke flytt

Helt enig.

Dere klarer vel å holde ut et år vel?

[Gjest cie]

Hvordan skal du komme inn på skole i Tr.heim? Du kan jo bare søke på skoler innen eget fylke, så elnge linja finnes i eget fylke?

[KinderMaxi]

Hvordan skal du komme inn på skole i Tr.heim? Du kan jo bare søke på skoler innen eget fylke, så elnge linja finnes i eget fylke?

Det er fullt mulig å søke i Tr.heim selv om hun bor i Oslo. Jeg søkte i Hedmark mens jeg ennå bodde i Akershus.

Årsaken var noe av det samme som TS, bare hos meg gjaldt det å komme nærmere bestevenninnen min.

Du må bare melde flytting og ringte skolen direkte. Jeg tok også kontakt med inntakskontoret, og forklarte alt.

Jeg kom inn i Hedmark selv om jeg ikke hadde flyttet dit ennå.

Hvis dette er det du virkelig vil, så hadde jeg bare kjørt på.

Går det galt, så er det jo ikke verre enn å flytte tilbake og fortsette skolen der. Du har mange år igjen foran deg.

Lykke til med valget ditt!

[Gjest Gjest_guest_*]

Han vil slå opp fordi han ikke orker å savne deg, etter at HAN nettopp har kommet hjem etter et år i utlandet? Så derfor flytter du til han, selv om du egentlig ikke vil?

Altså: Han reiste fra deg for å være et år i utlandet. Så fant han ut at han savner deg så sterkt at han vil slå opp, nå?

Jeg skjønner ingen ting.

Nåvel, det er vel 1 1/2 år siden han kom hjem fra utlandet da...

[Gina_]

Jeg flyttet inn med kjæresten når jeg var 17, og gikk siste året på videregående på en ny skole. Litt kjipt i russetida, men jeg angrer ikke!

Gjør akkurat hva du føler for

[gohege]

følg hjertet ditt!

jeg ville bli ferdig på vidregående først før jeg flytta

[Gjest Gjest]

Hva i huleste skal jeg gjøre?

Hadde en kompis med samme "problem", han lovte dama som bodde langt unna å flytte dit hun bodde et¨år før det var planlagt. Da det nærmet seg fikk han også kalde føtter, og var veldig i tvil. Det han spurte seg selv var om han var villig til å gi opp alt hjemme for henne, og om forholdet deres var sterkt nok til å holde lenge. dette vet man selvfølgelig ikke på forhånd, men ofte gjør man partneren flottere i tankene enn han/hun er i virkeligheten. Kompisen min endte med å ikke flytte..og forholdet tok etter hvert slutt.. han angrer ikke nå, men ingen forhold er like. Du må bare følge hjertet ditt og hvis du tar sjansen og flytter, kan du jo alltids flytte hjem igjen om det skulle skjære seg. Jeg mener det er bedre å angre på noe man gjorde, enn på noe man burde ha gjort, men ikke turte..