Er dette "normalt" av en på 26?

[Gjest TS]

Som person er jeg ganske positiv og optimistisk. Det er ikke samboeren min, og inni mellom har han dager hvor han er helt umulig å være sammen med. I dag er en sånn dag.

Han kom hjem fra jobb og virket helt grei som han vanligvis er, helt til jeg spurte han om noe og han eksploderte helt. Dette er jeg forsåvidt vant med (at han har et stort temperament), så reagerte ikke noe spesielt på det. Men han har virket rar i hele dag. Snakker ikke til meg, og "kommanderer" meg til å gjøre ting ved bare å peke. Fortsatt snakker han ikke, bare peker. Og når jeg spør han hva det er som er feil, så er det "ingenting". Han ser sur ut, sier ingenting, og når han først sier noe (kanskje et par ganger i løpet av dagen) så skal han kritisere eller "kjefte" og kalle meg "sutrekjerring".

Jeg spør han om helt dagligdagse ting som f.eks... "Skal vi se på film i dag?", og han svarer meg ikke skikkelig engang. Bare trekker på skuldrene. "Skal vi lage middagen sammen?" Trekker på skuldrene. Virker ganske likegyldig til alt jeg sier og jeg begynner å lure på hva jeg har gjort, for jeg skjønner virkelig ikke.

Jeg begynner å bli skikkelig irritert. Er jeg helt på jordet? Er det vanlig oppførsel fra en på 26 år? For det trodde virkelig ikke jeg... Trodde det var vanlig å si ifra når noe ikke var som det skulle, og i hvertfall ikke oppføre seg slik mot samboeren sin. Forventer ihvertfall et svar når jeg spør han om noe...

[kisskissbangbang]

Som person er jeg ganske positiv og optimistisk. Det er ikke samboeren min, og inni mellom har han dager hvor han er helt umulig å være sammen med. I dag er en sånn dag.

Han kom hjem fra jobb og virket helt grei som han vanligvis er, helt til jeg spurte han om noe og han eksploderte helt. Dette er jeg forsåvidt vant med (at han har et stort temperament), så reagerte ikke noe spesielt på det. Men han har virket rar i hele dag. Snakker ikke til meg, og "kommanderer" meg til å gjøre ting ved bare å peke. Fortsatt snakker han ikke, bare peker. Og når jeg spør han hva det er som er feil, så er det "ingenting". Han ser sur ut, sier ingenting, og når han først sier noe (kanskje et par ganger i løpet av dagen) så skal han kritisere eller "kjefte" og kalle meg "sutrekjerring".

Jeg spør han om helt dagligdagse ting som f.eks... "Skal vi se på film i dag?", og han svarer meg ikke skikkelig engang. Bare trekker på skuldrene. "Skal vi lage middagen sammen?" Trekker på skuldrene. Virker ganske likegyldig til alt jeg sier og jeg begynner å lure på hva jeg har gjort, for jeg skjønner virkelig ikke.

Jeg begynner å bli skikkelig irritert. Er jeg helt på jordet? Er det vanlig oppførsel fra en på 26 år? For det trodde virkelig ikke jeg... Trodde det var vanlig å si ifra når noe ikke var som det skulle, og i hvertfall ikke oppføre seg slik mot samboeren sin. Forventer ihvertfall et svar når jeg spør han om noe...

Dette er ikke normal oppførsel - uansett alder. Herrefred, så utrolig barnslig!

Og han pleier å være sånn? Min samboer hadde fått his ass dumped ved den første antydning til slik barnslig og stengt tatt halvgal oppførsel.

Stå opp for deg sjøl!

[Gjest megvel]

Han høres ut som en skikkelig sutreunge! Jeg hadde ikke tolerert å bli behandlet på den måten. Hadde forlangt at han skulle svare meg ordentlig!

[Riskrem]

Noe må ha skjedd som gjør at han oppfører seg på den måten. Når han er klar for å snakke om det, gjør han nok det.

Hvis du leser boken "Men are from Mars, women are from Venus" står det beskrevet om hva som skjer når mannen går inn i sin "hule". Det er nok det som har skjedd nå. Han vil sikkert finne ut av problemet sitt selv, og derfor oppfører han seg på den måten.

[Gjest NewMonkey]

Han høres ut som en fjortisjente :klø:

Be han om å skjerpe seg...Enten får han si hva som er galt eller så får han slutte å oppføre seg som om du har gjort noe galt.

[kisskissbangbang]

Noe må ha skjedd som gjør at han oppfører seg på den måten. Når han er klar for å snakke om det, gjør han nok det.

Hvis du leser boken "Men are from Mars, women are from Venus" står det beskrevet om hva som skjer når mannen går inn i sin "hule". Det er nok det som har skjedd nå. Han vil sikkert finne ut av problemet sitt selv, og derfor oppfører han seg på den måten.

Jøss, skal man virkelig unnskylde sånn bedritent dårlig oppførsel med "han er en mann."?

[Gjest loveli]

Jeg takler ikke sånn oppførsel. Så utrolig barnslig!

Jeg hadde krevd at han pratet til meg skikkelig som voksne og respekterende folk gjør!

Men stikkordet er vel kommunikasjon. Ikke snakke med han mens han er sur, men ta det når han ikke er sur.

Uff, stakkars deg!

[Gjest Gjest]

Nei, det er ikke normal oppførsel for en på 26, og det er vel noe en ikke ville akseptert fra en unge på 3 heller. Jeg synes ikke en skal prøve å forklare dette med at "menn er fra Mars", evt må det være for å få satt ham på riktig romferge hjem. Både samboern min og jeg kan være litt humørsyke og reagere for sterkt på ting om vi er slitne eller har en dårlig dag, men det du beskriver er ikke innenfor det jeg hadde syntes var ok. Det er også viktig at en er i stand til å se at en selv har overreagert, og både unnskylde seg og prøve å endre atferd til det bedre.

[Gjest Gjest]

Sånn oppførsel er ikke normalt uansett alder, men når begynte å bli sur og vanskelig ovenfor bagateller på kjæresten min var det fordi jeg var lei av forholdet og vurderte å dumpe han.

[Gjest TS]

Var det jeg tenkte meg også... Utrolig barnslig. Og i sted ble jeg irritert nok så jeg sprakk. Sa han burde skjerpe seg, at det ikke er normalt å ignorere samboeren sin slik. Spurte hva jeg hadde gjort han, og han sa "ingenting" og unnskyldte seg. Viste seg bare at det var skjedd noe før han kom hjem som han ble irritert på, men lot det gå ut over meg. Føler meg som en sinna forelder som står og kjefter på sønnen sin eller noe.

Skulle liksom vente til det roet seg, men når han går over 6 timer uten å si noe til meg (og vi er i samme rom) så sa det bare stopp. Såpass voksen bør han være at han svarer meg.

[Gjest Gjest]

Du vet at det ikke er normal oppførsel, ellers hadde du ikke undret deg over det. Det du må gjøre er å si klart i fra om at sånt er uaksptabelt før det blir en stygg uvane. Eller kmme deg unna om du opplever at slik oppførsel er "normalt" for han, for da er det noe som ikke stemmer!

[Gjest Gjest]

Var det jeg tenkte meg også... Utrolig barnslig. Og i sted ble jeg irritert nok så jeg sprakk. Sa han burde skjerpe seg, at det ikke er normalt å ignorere samboeren sin slik. Spurte hva jeg hadde gjort han, og han sa "ingenting" og unnskyldte seg. Viste seg bare at det var skjedd noe før han kom hjem som han ble irritert på, men lot det gå ut over meg. Føler meg som en sinna forelder som står og kjefter på sønnen sin eller noe.

Skulle liksom vente til det roet seg, men når han går over 6 timer uten å si noe til meg (og vi er i samme rom) så sa det bare stopp. Såpass voksen bør han være at han svarer meg.

Bra. I starten hadde kjæresten min og jeg også noen småkrangler når en av oss var sliten eller irritert. Han hadde også tendenser til å bare bli snurt og ikke se på meg eller snakke med meg (unntatt for å gi korte, praktiske beskjeder) når han ble sur på meg. Etter hvert har vi snakket om disse tingene og det har blitt mye bedre. Nå sier vi fra til hverandre hvis vi merker at vi er slitne eller er i dårlig humør, og gir hverandre space (dvs. er i hvert vårt rom og lar den som er sliten ta kontakt med den andre når den føler for det).

[The Kitten]

Slik oppførsel er ikke engang normalt av en 6-åring. Hvorfor godtar du det?

[Mir]

Hvis dette er vanlig oppførsel for ham så hadde jeg nok pakket sekken for lenge siden.

[Gjest starligt]

må bare si at det der er søren ikke noen god oppførsel av han.

jeg hater og ikke få skikkelig svar da jeg spør folk om ting.

ja han burde og skjerpe seg.

føler liksom noe er galt jeg da når de oppfører seg på den måten.