Når noen opplever sorg gang på gang

[Beauté]

Jeg tenkte å spørre dere som er kristne. Hvordan kan Gud la "gode" mennesker oppleve sorg etter sorg?

Tenker spesielt på folk jeg kjenner.

Endret 5. januar 2010 av Beauté

[RPM]

Jeg tenkte å spørre dere som er kristne. Hvordan kan Gud la "gode" mennesker oppleve sorg etter sorg?

Tenker spesielt på folk jeg kjenner.

Vi lever i en ødelagt verden, derfor. Denne verden skal forgå, jeg tror på en ny himmel og en ny jord, Jesus skal ta meg med dit fordi han renset meg i tro på Hans nåde. Det gjør Han med alle som velger lyset fremfor mørket. Så ta vare på din sjel og la ikke mørket lokke deg. Tro på tilgivelsen i Jesus, da blir livet du lever nå, enklere. Troen er først og fremst til å brukes nå idag, men den er også håpet i det som skal komme midt i alt mørket man ser i verden.

[RPM]

Et tips, få et forhold med Gud, be. Snakk med Han om sorgen. Usikker på hvilken Gud, be til Gud om rettledning, så du kan lære Ham mer å kjenne.

Å lære om den kristne Gud anbefaler jeg et søk på youtube om pastor Joseph Prince. Min anbefaling.

[Gjest VinglePetter]

Vi lever i en ødelagt verden, derfor. Denne verden skal forgå, jeg tror på en ny himmel og en ny jord, Jesus skal ta meg med dit fordi han renset meg i tro på Hans nåde. Det gjør Han med alle som velger lyset fremfor mørket. Så ta vare på din sjel og la ikke mørket lokke deg. Tro på tilgivelsen i Jesus, da blir livet du lever nå, enklere. Troen er først og fremst til å brukes nå idag, men den er også håpet i det som skal komme midt i alt mørket man ser i verden.

Typisk kristenfundamentalistisk tåkeprat.

Alt dere vil, er å sitte på ræva og vente på at fantasiguden deres rydder opp i alt dere ikke gidder å bry dere med selv.

Religion er som å sniffe lim og røyke opium for dere. Ganske sløvende.

[RPM]

Typisk kristenfundamentalistisk tåkeprat.

Alt dere vil, er å sitte på ræva og vente på at fantasiguden deres rydder opp i alt dere ikke gidder å bry dere med selv.

Religion er som å sniffe lim og røyke opium for dere. Ganske sløvende.

fantasiguden du viser til har fått meg fra dopproblem, arbeidsløshet, og depresjon til å ikke ville lenger ha lyst på dop, fra arbeidsløs til fast stilling++, og en vilje til å ville leve. Så jeg er ganske fornøyd med fantasiguden som jeg ser som Gud, en pappa som er til mer hjelp enn et vanli menneske.

Jeg har lyst til å være forberedt i sinnet på at katastrofale hendelser kan skje i nærmeste fremtid, spesielt i denne tiden, istedetfor å lukke øynene og si til meg selv det er 65 millioner år til neste store katastrofe. Sjokk er farlig for mennesket.

[Gjest VinglePetter]

fantasiguden du viser til har fått meg fra dopproblem, arbeidsløshet, og depresjon til å ikke ville lenger ha lyst på dop, fra arbeidsløs til fast stilling++, og en vilje til å ville leve. Så jeg er ganske fornøyd med fantasiguden som jeg ser som Gud, en pappa som er til mer hjelp enn et vanli menneske.

Tja. Fint for deg da. Slik "vi" ser det, er det kun deg selv, og evt. mennesker rundt deg som kan hjelpe deg ut av slike problemer. At du gir kreditt til Skybert, julenissen eller en fantasigud, får være ditt eget tap. Rett heller takken til deg selv og evt. mennesker rundt deg. Så slipper du å lure deg selv.

Jeg har lyst til å være forberedt i sinnet på at katastrofale hendelser kan skje i nærmeste fremtid, spesielt i denne tiden, istedetfor å lukke øynene og si til meg selv det er 65 millioner år til neste store katastrofe. Sjokk er farlig for mennesket.

Det finnes nok av andre bekymringer i verden, enn om man skal "forbrede" seg på en katastrofe, vagt beskrevet i en eventyrbok.

Endret 6. januar 2010 av VinglePetter

[Ambassadør.]

Jeg tenkte å spørre dere som er kristne. Hvordan kan Gud la "gode" mennesker oppleve sorg etter sorg?

Tenker spesielt på folk jeg kjenner.

Spør du etter hva som er hensikten med lidelse?

Eneste svar jeg kan gi er; Læring.

Og både kristne og ikke-kristne opplever sorg på sorg.

Ingen forskjell.

[leirbål]

Alle mennesker opplever sorger. Kristne og ikke kristne.

Gud har aldri lovet oss at vi ikke skal oppleve noe vondt her på jorden.

Men han har lovet oss å støtte og hjelpe oss gjennom sorg og smerte på en måte ingen mennesker kan gjøre.

Dette har jeg erfart mange ganger selv, så jeg vet det stemmer.

[Snop]

Dette er egentlig ikke noen begrunnelse for det du lurer på, siden leirbål allerede har sagt det jeg mener/tror. Men det du ts sier får meg likevel til å tenke på en ting... hadde det ikke også vært fryktelig urettferdig dersom kun de med nok selvdisiplin til å være "gode" mennesker slapp unna? Nå har det seg jo sånn at jo mer trøbbel man oppsøker, jo mer trøbbel får man, logisk nok.

Men med tanke på Guds beskyttelse er jeg fryktelig glad for at jeg ikke må være mest mulig perfekt for å få den, men at jeg kan prøve og feile i livet uten at Gud snur ryggen til meg.

Heldigvis for oss blir man frelst av tro og ikke gjerninger!

[Ambassadør.]

fantasiguden du viser til har fått meg fra dopproblem, arbeidsløshet, og depresjon til å ikke ville lenger ha lyst på dop, fra arbeidsløs til fast stilling++, og en vilje til å ville leve. Så jeg er ganske fornøyd med fantasiguden som jeg ser som Gud, en pappa som er til mer hjelp enn et vanli menneske.

Jeg har lyst til å være forberedt i sinnet på at katastrofale hendelser kan skje i nærmeste fremtid, spesielt i denne tiden, istedetfor å lukke øynene og si til meg selv det er 65 millioner år til neste store katastrofe. Sjokk er farlig for mennesket.

Flott vitnesbyrd RPM.

[Beauté]

font="Century Gothic"]Hei. Jeg Du får ua en god kveld, for jeg kjenner deg ikkejeg kjenner en jente som er morsom og omtenksom, kjærlig og gavmild, sint og litt gal.

en søt jente og en god venn og hun leser denne hilsnen akkurat nå! <3

font]

Dette er egentlig ikke noen begrunnelse for det du lurer på, siden leirbål allerede har sagt det jeg mener/tror. Men det du ts sier får meg likevel til å tenke på en ting... hadde det ikke også vært fryktelig urettferdig dersom kun de med nok selvdisiplin til å være "gode" mennesker slapp unna? Nå har det seg jo sånn at jo mer trøbbel man oppsøker, jo mer trøbbel får man, logisk nok.

Men med tanke på Guds beskyttelse er jeg fryktelig glad for at jeg ikke må være mest mulig perfekt for å få den, men at jeg kan prøve og feile i livet uten at Gud snur ryggen til meg.

Heldigvis for oss blir man frelst av tro og ikke gjerninger!

[Skvaldersjura]

Jeg tenkte å spørre dere som er kristne. Hvordan kan Gud la "gode" mennesker oppleve sorg etter sorg?

Tenker spesielt på folk jeg kjenner.

Det kan vel ikke være slik, - at vi skal vandre "sorgløs" gjennom livet?

Jeg kan ikke svare for andre enn meg selv, og mine tap kan jeg godt beskrive som både smertefulle, uforståelige, og store. Det har vært en prøvelse, hver eneste gang. Men jeg kom òg styrket ut av det.

Prøvelsens ild kommer ofte, til den som Gud ønsker å teste. Jeg har lært at det må til, for å greie og bære det oppdraget du har fått.

[twisten]

Blir feil å spørre "hvordan gud kan la "goe" mennesker kan oppleve sorg"

Alle mennesker opplever sorg, nedturer og elendighet, det er en del av livet.

Problemet er når vi mennesker tar utgangspunkt i at livet skal være en dans på roser, og at alt det fæle som skjer med oss skal ha en årsak, eller være en "straff" fra Gud.

Vi må godta at livet har både opp og nedturer, ingen har sagt at det ikke skal skje oss vonde ting, vi må bare håpe at livet gir oss flere positive enn negative opplevelser.

Selv er jeg personlig kristen og finner enorm støtte i å vite at jeg alltid har en å snu meg til, uansett hva som er skjedd.

Og jeg har også vært en av dem som har hatt en periode i livet der det ene etter det andre rammet meg eller andre nære rundt meg. Når du tror at nå kan det ikke komme mer, så faller neste bombe, da er det godt å ha en Gud å be til!

[Kjetil S.]

Man kan be til Gud, eller man kan be til lufteluka på veggen.

Resultatet blir akkurat det samme så lenge man tror like fullt og helt og fast på det.

Og det er en del mennesker som glir helt glatt og bekymringsløst igjennom tilværelsen som noen bortskjemte idioter som aldri lærer noenting, mens andre ser ut til å virke som en magnet på all den dritt som bare måtte kunne oppstå her i livet.

Og enkelte takler selv den største motgang, mens andre blir tvunget helt i kne av den aler minste bagatell.

Alt er individuelt.