pappa slo hunden

[Gjest jente17]

Vi har en 9 år gammel hund som aldri har gått overens med katter. Men, han er bare snill selv om han er nyskjerrig. Vi passer en kattunge, som skal bo i kjelleren hvor hunden ikke går perioden den er her. Pusungen liker hunder og vi tenkte å prøve at de hilste siden hunden alltid har bare møtt katter som løper når de ser han, og da kommer jo jakt-instinktene hans inn.

Hvertfall, satte pusen på bakken og passet på. Pus var først glad og nyskjerrig og det gikk veldig bra. Men pus fikk nok og skøyt rygg og da bykset hunden mot pus.

Ta tok pappan min tak i hunden, slang den i bakken, slo han med knyttneven i siden og skreik "NEI".

Jeg ropte at han faen ikke kunne slå hunden og spurte hva som er galt med han, og han svarte bare at det gikk bra så lenge man tok hunden til riktig tid..

Jeg er så sint på faren min at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. Hva kan jeg si til faren min som gjør at han ikke gjør det igjen? Jeg vet han og mamma har vært veldig strenge i oppdragelsen, og de har tatt han mye i nakkeskinnet, men aldri direkte slått han. Jeg er imot all negativ,fysisk, oppdragelse, og det gjør meg vondt at han faktisk slo hunden. Jeg hørte det godt at det smalt..

Han er ganske ødelagt fra før av, han er matagresiv og veldig masete, men snill som gull ellers og kjempesnill med andre hunder. Er så redd at de ødelegger han sånn at han kanskje biter en av "barna" og avliver han fordi DE ikke klarer å oppdra han..

[Poppzy]

Dette var utrolig trist å høre Jeg har ingen ord om slik. Jeg respekterer ikke mennesker som behandler sine dyr på den måten.

Jeg tror ikke hunder lærer noe av sinne og vold. Det er kanskje ikke så rart at han er matagresiv og masete. Han er kanskje nervøs og usikker?

Jeg er vokst opp med 2 hunder og de var snille som lam. Husker pappa var "hard" mot dem helt i begynnelsen (ikke noe vold kun nakkeskinn), men de lærte jo av det da.

[Gjest boblebrus]

Jeg synes det ikke er riktig at faren din slo hunden, nei. Vi har også en hund som ikke er så vant med katter og bjeffer skikkelig når hun ser en. Men fysisk straff fører bare til en mer usikker og redd hund som er redd for å gjøre noe galt fordi den kan få vondt. Jeg lærte på valpekurs at det beste er å si strengt "NEI!" også føre hunden bort. Eksempel hvis hunden vår bjeffer på f.eks. en katt, er det bare et "FY!" eller et "NEI!" og så tar vi med hunden et annet sted og viser at den ikke får lov til å være der hvis den ikke kan oppføre seg.

[Gjest negasjon]

Tydeligvis er det far som bestemmer, og kanskje mor også. Men dette er dyremishandling. Det er lett å si at du må ringe mattilsynet og be de hente hunden, men det er vel ikke lett å gå til det skrittet heller for deg...

Print ut denne tråden, og la foreldrene dine lese den. Jeg håper andre svarer deg.

Hvis jeg var deg, ville jeg konfrontert mine foreldre med det og sagt at dette finner jeg meg f... ikke i. Jeg gidder ikke være vitne til dette, og ringer mattilsynet. Dere burde ikke hatt dyr osv.

Heldigvis har jeg ikke opplevd det samme, men jeg merker at det koker i hodet.

Tør du å fortelle dine foreldre hva du mener?

Du kan ikke beskytte hunden så lenge dine foreldre bestemmer. Du ser at noe er galt, men ingen har lyst å ringe mattilsynet og sladre på sine foreldre. Likevel, hunden fortjener kanskje en sjanse?

Hvis du bor i nærheten av en omplasseringsklinikk, ville jeg tatt med hunden og plassert den der. Når du omplasserer via fod f.eks. får du info om nye eiere og hvordan det går med dyret, mens mattilsynet ikke har tid til sånt dessverre. Men de følger opp dyra de omplasserer i to år, til de finner ut at dyret har det bra.

Hvor gammel er du ts? Dette var ikke lett å svare på.

[Troyamin]

Er vanskelig å gjøre noe i slike situasjoner. Du har jo ingen form for bevis. Og din far kan jo baren nekte dersom andre konfronterer han... Spes vanskelig siden du bor hjemme enda og bare er sytten år.

[starligt]

jeg blir forbanna på slikefolk som gjør slikt mot dyra sine.

det er da man ikk eskulle hatt hund eller andre dyr da man legger hånd på dem.

men nå er man jo pliktig til og si i fra om sånt.heldighvis.

[Gjest negasjon]

Er vanskelig å gjøre noe i slike situasjoner. Du har jo ingen form for bevis. Og din far kan jo baren nekte dersom andre konfronterer han... Spes vanskelig siden du bor hjemme enda og bare er sytten år.

En som kan hunder, vil oppdage om en hund er blitt mishandlet ved å studere kroppspråket til hunden.

Det er bevis nok, og jeg tviler på at dine foreldre går i mot sin egen datter hvis hun setter hardt mot hardt? Sytten år, ikke syv år.

Men ikke enkelt, det forstår jeg også.

Min far har aldri slått dyr, og jeg tror jeg ville nektet å snakke med han om han hadde. Jeg ville tatt med meg dyret og dratt til noen i familien. Men da er det vel bedre å kontakte mattilsynet? De trenger ikke TA hunden, men kan følge opp om den har det bra. Det beste er jo at eierne forstår og forandrer seg.

[Question]

Det finnes ingen gode begrunnelser eller unnskyldninger for slikt. I mine øyne er det fullstendig uakseptabelt å slå et kjæledyr. Det finnes rett og slett ingen god grunn til å gjøre det. Du får bare en nervøs og/eller sint hund. Jeg vokste opp med 2 hunder, og jeg har opplevd en gang at faren min løftet opp den ene hunden etter nakkeskinnet etter en relativt alvorlig hendelse. Det blir en maktdemonstrasjon, og vi likte den dårlig, men det skader ikke hunden(de løftes opp sånn av moren når de er små). Ja, det hunden deres gjorde var kanskje ikke bra, og det bør straffes, men for en hund er det faktisk ikke nødvendig å straffe på en slik måte for at den skal forstå at det var galt. Våre hunder er kjempesnille rundt barn, hører for det meste etter og oppfører seg greit, og det har vi oppnådd uten en fysisk "oppdragelse".

Hvis jeg opplevde av faren min slo en av hundene på den måten tror jeg faktisk det ville ødelagt forholdet vårt, og at jeg bare ville blitt kvalm når jeg så han og ikke ønsket å ha noe med han å gjøre lenger. Finnes knapt noe som er mer feigt enn å mishandle et dyr du har tatt ansvar for, og som(i hunders tilfelle) har all tillit i verden til deg og tilgir deg gang på gang.

[Cayenne]

Tydeligvis er det far som bestemmer, og kanskje mor også. Men dette er dyremishandling. Det er lett å si at du må ringe mattilsynet og be de hente hunden, men det er vel ikke lett å gå til det skrittet heller for deg...

I følge norsk lov er ikke dette dyremishandling nei. Og det skal ekstremt mye til for at Mattilsynet tar dyr fra folk.

TS: Det er absolutt ikke riktig av faren din å behandle hunden på den måten, og de er flott at du reagerer. Dessverre har jeg ikke så mange råd til deg, og jeg tror ærlig talt ikke du kommer til å komme noen vei med å snakke med din far. Håper bare de ikke skaffer seg ny hund når dere ikke lengre har den dere har nå..

[Troyamin]

*

Endret 5. januar 2010 av Troyamin

[Gjest negasjon]

Ts kan vel forsøke å prate med faren sin og ikke bare vende han ryggen og bli unnvikende. Det går fint an å ringe mattilsynet og få råd. Hun kan være anonym. De har plikt til å følge opp bekymringsmeldinger, hvis ts ønsker det, og hører ikke faren på dattenen, hører han kanskje på mattilsynet.

[Gjest Gjest]

Fra 2010 ble det pliktig å melde fra om slikt. Så du bryter loven om du ikke sier det til noen.

[Troyamin]

Jeg er imot all negativ,fysisk, oppdragelse, og det gjør meg vondt at han faktisk slo hunden.

Jeg tar tak i mine hunder dersom det trengs. Det er sjeldent, men av og til skjer det situasjoner der jeg er fysisk. Men man slår aldri hunden sin!

Har desverre ikke klart å finne hverken lov eller forskrift som direkte forbyr slag, men jeg trodde da det fantes. Noen her som vet?

[Tarpan]

Å slå løser ikke noe!

Har tatt i bikkjene mine oxo,men da skal det jammen være ille! Pleier hjelpe å snakke til dem og til hu ene holder det å bare kremte

Har både katter og bikkjer,det var litt styr i begynnelsen men alle ble venner.

[Mons]

"storm i et vannglass" kaller jeg sånt. Dette er jo ikke en hund som blir mishandlet, men en episode der en person i kampens hete overreagerte. Sannsynligvis tar ikke hunden skade av dette. (men det er meget store variasjoner i hva en hund tåler) Det er du som får en følelsesmessig reaksjon. Ta heller en prat med faren din og prøv å forstå hans reaksjonsmønster- og han ditt.