Har du vært hos psykolog pga kjærlighetsorg?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Har du gått til psykolog pga kjærlighetsorg??

Vurdere å prate med en for å få hverdagen til å gå litt lettere.. noen dager er enklere enn andre, men klarer ikke å glemme han desverre... og når jeg tenker på han sammen med hans nye kjæreste braser jeg ut i gråt. skjønner ikke hvordan jeg skal orke å leve med dette selvom mange mener tiden leger alle sår, tenker jeg det kanskje kunne blitt leget litt kjappere om jeg hadde snakket med noen?!

Spm mitt er: Hjalp det noe i ettertid, eller bare der og da mens dere snakket??

Hva er din erfaring??

Tusen takk til dere som svarer ,-fornuftig

[Cata]

Ja, jeg har prøvd, men psykologen min var mest opptatt av å grave i barndommen min, mens jeg hadde håpet å få hjelp til å finne noen "verktøy" som kunne få meg til å mestre sorgen bedre. Det ble full skjæring mellom synspunkter så for meg hjalp det verken der og da, eller i etterkant.

I rettferdighetens navn så må jeg tilføye at jeg hadde nok beveget meg ut i en depresjon allerede på det tidspunkt, det var neppe "bare" kjærlighetssorg som tynget. (Ikke ta deg nær av at jeg bruker ordet "bare" i denne sammenhengen, for jeg vet at kjærlighetssorg ikke er bare "bare". )

[Gjest Gjest]

Jeg prøvde, men kjærligheten satt SÅ DYPT at ingen ingen forstod meg, de så på meg som en tenåring med mild sorg- nesten litt " dakar liten "- så jeg sluttet, gråt i ett år, fungerte ikke på ett år- greide å leve med det- eneste som hjelper er TID.

Bare tull at unge mennesker ikke kan føle ekte og dyp kjærlighet.

[Gjest Gjest]

Jeg gikk til psykolog og hadde stort utbytte av det. Det hjalp meg veldig raskt på beina igjen. Jeg tror dette er veldig avhengig av den kjemien du får med psykologen, og tror det er ekstremt viktig at du ikke blir behandlet som en pasient om du forstår.

Jeg anbefaler på det sterkeste å gi det et forsøk.