Er det over?

[Gjest Gjest_væren_*]

Jeg og (x)sambo var sammen i nesten 3 år, vi var forlovet og bodde sammen. (x)Sambo har store problemer med økonomien, og dette har slitt en del på forholdet, men jeg har alltid tenkt at vi skulle finne en løsning på det isammen.

Lille julaften fikk jeg en presang av ham, og utenpå sto det "til xxx, håper at alt ordner seg for oss. Elsker deg over alt på jord!". Julaften reiste han til foreldrene sine, og skulle komme hjem på søndagen. Søndagskveld kom han hjem og fortalte at han ikke ville mer. Han ville ikke såre meg mer med økonomien sin (det er jeg som har betalt for mat, bensin, røyk og diverse). Han fortalte at han hadde tenkt på dette hele dagen, og kommet frem til at han måtte "finne seg selv" og måtte få orden på økonomien alene.

Dette kom som et sjokk på meg, for jeg trodde vi var enige om og finne ut dette sammen. Han sa 5 dager før dette skjedde, at han elsket meg og håpet at det ordnet seg for oss. Jeg gren i strekk i 4 dager, får ikke sove, har ikke matlyst, og føler hele verden går i mot meg. Jeg har aldri hatt så sterke følelser for en mann før, og så velger han og gå ifra meg.

Nyttårsaften var et rent helvette. Jeg hadde sett for meg at vi skulle være sammen og få en fin start på et nytt år. Jeg var hos noen venner, men det var absolutt ikke det samme.. Vi pratet på telefonen rett etter 00.00, for og ønske hverandre godt nyttår, og ble enige om og møtes i byen etter en liten stund(er ikke helt sikker på hvorfor vi skulle det, men jeg gledet meg jo til og se ham igjen!). Fikk vite senere på kvelden, at han ikke kom til byen, at han heller hadde gått på en annen fest. Dette tok knekken på meg, og jeg begynte igjen og gråte. valgte og gå hjem og legge meg. Kjempekjekk nyttårsaften om jeg må si det selv..

Dagen etter får jeg en melding der det står "hei xxx. Beklager at jeg ikke kom i går. hva skal du i dag, kan jeg være med deg?"

Jeg forsto absolutt ingenting når jeg fikk den smsen, men valgte og ringe ham for og spørre hvorfor han sendte denne meldingen. svaret var at han hadde innsett hva han hadde gjort når han valgte og slå opp med meg. han hørtes helt deppa ut på telefonen. Jeg sa han heller kunne komme innom meg og snakke om det, for jeg liker ikke og ta slike ting på telefonen. Han komt til meg en time etterpå.

Han fortalte at han ikke hadde kommet til byen for og møte meg på nyttår, for han turte ikke. Grunnen til at han ikke turte, var fordi han var redd for at vi kom til og ende opp i sengen sammen, og at vi kom til og angre på det dagen etterpå, og det ville bare gjøre ting mye verre enn det allerede var. Dette var han veldig lei seg for, og beklaget og beklaget seg. Etter en liten stund med prating, spør jeg han om han kan komme og sette seg ved siden av meg, for jeg ville gi ham en klem. thats it! En vennskapelig klem før han skulle gå. da han satt seg ved siden av meg, kysset han meg! Jeg ble veldig forvirra, og spurte hvorfor han gjorde det. han svarte han hadde lyst, også kysset han meg enda en gang! (selvfølgelig ble jeg glad, men forstår ikke hvorfor han gjordet det..).

Han har sagt til meg at føleleser hadde ingenting med bruddet og gjøre, men jeg føler alikevell at han lurer meg trill rundt?

Han gjør det slutt pga økonomien, men alikevll vil han være med meg og kysse meg od diverse.?

Jeg forstår ingenting lenger.. føler ikke det er noenting som får meg opp om dagene. Alt går i surr. Eier ikke matlyst og får ikke sove..

Han sier også at om han får økonomien opp og går, så er det kanskje en liten sjangs for at vi finner tilbake til hverandre om en stund.. Men dette er ikke JEG så sikker på.. i denne "ventetiden" kan han gjøre akuratt slik han vil.. han er singel, og det er sikkert et hav av jenter der ute som vil ha ham.. Jeg sa til ham at jeg ikke ville ta ham tilbake igjen om f.eks et halvt år, også får jeg vite at han har vært ute på "vift" med andre jenter.

Uff, dette ble langt.. Men jeg måtte bare få det ut.. Noen som har noen synspunkter..? Jeg har snakket med foreldrene mine, og snakked med en venninne,og snakket med moren hans, og de sier alle det samme "gi ham tid, så kommer han tilbake"..

Men jeg vil ha ham NÅ! Jeg elsker ham, og klarer ikke se for meg et liv uten ham. Trodde virkelig vi kunne finne utav dette isammen...

[Failure]

Jeg og (x)sambo var sammen i nesten 3 år, vi var forlovet og bodde sammen. (x)Sambo har store problemer med økonomien, og dette har slitt en del på forholdet, men jeg har alltid tenkt at vi skulle finne en løsning på det isammen.

Lille julaften fikk jeg en presang av ham, og utenpå sto det "til xxx, håper at alt ordner seg for oss. Elsker deg over alt på jord!". Julaften reiste han til foreldrene sine, og skulle komme hjem på søndagen. Søndagskveld kom han hjem og fortalte at han ikke ville mer. Han ville ikke såre meg mer med økonomien sin (det er jeg som har betalt for mat, bensin, røyk og diverse). Han fortalte at han hadde tenkt på dette hele dagen, og kommet frem til at han måtte "finne seg selv" og måtte få orden på økonomien alene.

Dette kom som et sjokk på meg, for jeg trodde vi var enige om og finne ut dette sammen. Han sa 5 dager før dette skjedde, at han elsket meg og håpet at det ordnet seg for oss. Jeg gren i strekk i 4 dager, får ikke sove, har ikke matlyst, og føler hele verden går i mot meg. Jeg har aldri hatt så sterke følelser for en mann før, og så velger han og gå ifra meg.

Nyttårsaften var et rent helvette. Jeg hadde sett for meg at vi skulle være sammen og få en fin start på et nytt år. Jeg var hos noen venner, men det var absolutt ikke det samme.. Vi pratet på telefonen rett etter 00.00, for og ønske hverandre godt nyttår, og ble enige om og møtes i byen etter en liten stund(er ikke helt sikker på hvorfor vi skulle det, men jeg gledet meg jo til og se ham igjen!). Fikk vite senere på kvelden, at han ikke kom til byen, at han heller hadde gått på en annen fest. Dette tok knekken på meg, og jeg begynte igjen og gråte. valgte og gå hjem og legge meg. Kjempekjekk nyttårsaften om jeg må si det selv..

Dagen etter får jeg en melding der det står "hei xxx. Beklager at jeg ikke kom i går. hva skal du i dag, kan jeg være med deg?"

Jeg forsto absolutt ingenting når jeg fikk den smsen, men valgte og ringe ham for og spørre hvorfor han sendte denne meldingen. svaret var at han hadde innsett hva han hadde gjort når han valgte og slå opp med meg. han hørtes helt deppa ut på telefonen. Jeg sa han heller kunne komme innom meg og snakke om det, for jeg liker ikke og ta slike ting på telefonen. Han komt til meg en time etterpå.

Han fortalte at han ikke hadde kommet til byen for og møte meg på nyttår, for han turte ikke. Grunnen til at han ikke turte, var fordi han var redd for at vi kom til og ende opp i sengen sammen, og at vi kom til og angre på det dagen etterpå, og det ville bare gjøre ting mye verre enn det allerede var. Dette var han veldig lei seg for, og beklaget og beklaget seg. Etter en liten stund med prating, spør jeg han om han kan komme og sette seg ved siden av meg, for jeg ville gi ham en klem. thats it! En vennskapelig klem før han skulle gå. da han satt seg ved siden av meg, kysset han meg! Jeg ble veldig forvirra, og spurte hvorfor han gjorde det. han svarte han hadde lyst, også kysset han meg enda en gang! (selvfølgelig ble jeg glad, men forstår ikke hvorfor han gjordet det..).

Han har sagt til meg at føleleser hadde ingenting med bruddet og gjøre, men jeg føler alikevell at han lurer meg trill rundt?

Han gjør det slutt pga økonomien, men alikevll vil han være med meg og kysse meg od diverse.?

Jeg forstår ingenting lenger.. føler ikke det er noenting som får meg opp om dagene. Alt går i surr. Eier ikke matlyst og får ikke sove..

Han sier også at om han får økonomien opp og går, så er det kanskje en liten sjangs for at vi finner tilbake til hverandre om en stund.. Men dette er ikke JEG så sikker på.. i denne "ventetiden" kan han gjøre akuratt slik han vil.. han er singel, og det er sikkert et hav av jenter der ute som vil ha ham.. Jeg sa til ham at jeg ikke ville ta ham tilbake igjen om f.eks et halvt år, også får jeg vite at han har vært ute på "vift" med andre jenter.

Uff, dette ble langt.. Men jeg måtte bare få det ut.. Noen som har noen synspunkter..? Jeg har snakket med foreldrene mine, og snakked med en venninne,og snakket med moren hans, og de sier alle det samme "gi ham tid, så kommer han tilbake"..

Men jeg vil ha ham NÅ! Jeg elsker ham, og klarer ikke se for meg et liv uten ham. Trodde virkelig vi kunne finne utav dette isammen...

Det høres ut som han bruker sin dårlige økonomi som en unnskyldning. Ikke la deg blir lurt trill rundt og kjenn på magefølelsen din. Hadde du gjort det slutt med en du elsker over alt på denne jord, kun på grunn av noe som kan fikses over tiden? Er det en god nok grunn for å gi slipp på et liv man har dannet sammen? For min del, høres det ut som han fører deg bak lyset..

Endret 4. januar 2010 av Failure

[Gjest Gjest_væren_*]

Takk for svar..

Flere som har noen synspunkter ..? Som kunne hjelpet meg litt..

[Gjest negasjon]

Vet ikke om jeg kan hjelpe deg, men når du har betalt mat og andre utgifter, har det sikkert plaget han. Kanskje har han sett andre forhold gå i stykker pga det samme? Det må slite på hans selvfølelse å være avhengig av deg økonomisk.

Jeg har vært i et forhold til en mann som hadde gjeld og lav inntekt, og jeg stod for det aller meste av utgiftene. Han ble bitter og innesluttet og det ble verre etter som tiden gikk. Jeg tror det gikk utover hans selvfølelse og status som mann. Det ble i alle fall slutt og jeg vet ikke om ting kunne vært annerledes, men da han mistet jobben begynte ting å gå i feil retning. Jeg klaget ikke over økonomien, men jeg forstår at når man føler seg utilstrekkelig, er det lite man kan gi til andre. Det endte med at han viste tydelige tegn på depresjon, selv om han nektet for at han var deprimert.

Hvis jeg var deg, ville jeg foreslått at dere møtes og prater sammen. Hvordan skal han ordne opp i økonomien, har han en plan? Men kanskje det viktigste spørsmålet ville være om han kan tenke seg å være sammen med deg, selv om dere ikke bor sammen, og ikke har felles økonomi. Hvor realistisk det er, vet jeg ikke, men det må være bedre å møtes par ganger i uka eller i helgene hvis dere er glade i hverandre og føler dere har en felles fremtid, i stedet for å "vente til dere kanskje blir sammen igjen".

[Perledrøm]

Du skriver at du betaler bensin, røyk og mat. Er økonomiproblemene ille? Har han masse gjeld? Jobber han? Gutter har en tendens til å føle seg "umandige" hvis de ikke kan "ta vare på" kjæresten sin. Jeg tolker dette som at han vi være sammen med deg, men ønsker å skåne deg for sine problemer.

[Gjest Gjest]

Jeg tolker dette som at han vi være sammen med deg, men ønsker å skåne deg for sine problemer.

Slik tolker jeg det også. Han trekker seg for din skyld. Slik at du skal slippe å involveres i hans problemer. Slik at du skal få muligheten til å få et bedre liv med en som ikke har økonomiske problemer.

[Gjest Gjest_væren_*]

Ja, han har jobber hver dag 8 timer + overtid hvis det er sjangs for det. Gjelden er vel på tilsammen ca 180 000,-, og egentlig er det ikke mye, men han eier ingenting.. Han har billån, kredittkortgjeld fra han var ung, billån på en annen bil +++. Han har snakket med foreldrene sine, og de er villige til og hjelpe ham, så lenge de ser at han mener det han sier(at han vil komme seg "oppå" igjen ang,økonomien..).

Jeg forstår han veldig godt, at han ikke liker at det alltid er jeg som betaler for ting (han vil gjerne være mannen i forholdet), men jeg forstår alikevell ikke hvorfor han ikke snakket med meg om dette først, for jeg trodde vi hadde det så fint sammen..

Er enig i det, at han må finne ut om han vil være sammen med meg, for det var ingen dum ide og bo fra hverandre (mens han får orden på økonomien), og heller være sammen et par ganger i uka eller noe, til vi får en løsning på det...

Jeg er bare så innmari forvirra.. Men det kan hende det hjelper og ta en prat med ham.. Kan høre om han vil det..

[Gjest negasjon]

Jeg ville satset på å snakke med han og fortelle at du helst vil være sammen med han selv om dere ikke bor sammen på en stund. Hvis han ikke vil det, vet du i alle fall hvor du står og har forutsetninger til å gå videre alene. Håper det ordner seg og at dere kan være åpne med hverandre.