Avbryte utveksling?

[breathless*]

Jeg er for tiden på utveksling i utlandet, og har akkurat kommet tilbake fra juleferie hjemme og jeg vil bare hjem igjen! Jeg slet mye med hjemlengsel den siste tiden før jul, og jeg orker ikke et havt år til om det skal være sånn. Og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre! For alle sier at det blir nok bedre, og det er bare en tilvenningsperiode, men hva om det ikke blir bedre?

Det er jo ikke dårlig hele tiden, og det er i de periodene det går bedre jeg tviler på hva jeg skal gjøre, mens når det går dårlig vil jeg bare hjem, og gråter og gråter og er helt fortvila.

Jeg føler jeg bare kaster bort året mitt på å lengte hjem, og telle ned dagene til jeg faktisk kommer hjem. Selvfølgelig opplever jeg ting, men jeg opplever jo ting hjemme også..

Jeg vet ikke helt hva poenget mitt med dette innlegget er, jeg trenger vel noen råd, for jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.. Føler at uansett hva valget mitt ender på så kommer jeg dårlig ut. Og jeg vil bare ikke angre på at jeg ikke dro hjem, om dere skjønner hva jeg mener?

Noen råd eller trøstende ord..?

[Gjest Gjest_Meg_*]

Om det er det du vil. Så kom hjem i gjen. Jeg kom hjem etter tre månder i utlandet, men jeg bodde hos en slem dame sa og hadde ingen venner. Var skikkelig flau over at jeg ville hjem, men alle var kjempe sille med meg. Om du ikke orker mer så er det greit å komme hjem. Det orner seg nok skal du se.

[breathless*]

Takk! Ja, det er flaut.. Føler meg skikkelig mislykka om jeg drar hjem.

[Chiyo]

Jeg dro hjem også og jeg vet om en til som gjorde det. Ikke frykt... Den eneste som dømmer deg, er deg selv. Hjemlengsel er mennesklig og visst du ikke liker deg er det ingen vits i å bli. Det går bra. Det er kanskje flaut, men jeg er sikker på at de hjemme blir kjempe glad for å få deg tilbake.

[Ella_Grey]

Jeg føler jeg bare kaster bort året mitt på å lengte hjem, og telle ned dagene til jeg faktisk kommer hjem. Selvfølgelig opplever jeg ting, men jeg opplever jo ting hjemme også..

Hvis det føles bortkastet, så syns jeg at du skal reise hjem.

Vil du vantrives resten av året, i stedet for å ha det fint hjemme - pga av at det blir et nederlag å reise hjem?

[Gjest Gjest_Sophie_*]

Vent minst et par uker på å ta den endelige avgjørelsen. Jeg hadde det som deg, slet så utrolig med hjemlengsel at jeg trodde jeg måtte gi opp. Det var ille før jul, og enda verre etter jul. Men så gikk det ei stund, jula kom på avstand og jeg opplevde at tida gikk fortere, det nærmet seg vår og før jeg visste ordet av det var året omme og jeg ville plutselig ikke dra hjem likevel.

Akkurat nå, sånn rett etter juleferien, er ofte hjemlengselen ekstra sterk. Man har så mange minner om koselig stemning sammen med familie og venner. Men om du drar hjem nå så er jo jula over hos dem hjemme også. Da er det tilbake til hverdagen, med skole eller jobb. Er ikke sikkert det føles så bra da.

Jeg ville nok gitt det en måned før jeg bestemte meg. Lykke til uansett hva du velger!

[Christiane_W]

Enig med Sophie - gi det litt tid før du tar den endelige avgjørelsen! Har selv vært i samme situasjon, hadde vannvittig hjemlengsel det meste av høstsemesteret, og etter å ha vært hjemme på juleferie var det grusomt å dra tilbake igjen. Heldigvis viste det seg at fagene jeg tok i vårsemesteret var langt mer spennende enn de jeg hadde på høsten og jeg traff noen nye folk, så ting ble generelt mye bedre enn de hadde vært på høsten. Jeg hadde fortsatt hjemlengsel fra tid til annen (f.eks. i påsken da hele familien er på familiehytta på fjellet), men langt sjeldenere enn før.

Lykke til

[breathless*]

Takk! Jeg føler at om jeg drar hjem, så må jeg gjøre det snart for å klare å henge med på skolen hjemme i Norge.. I går dro en venninne hjem, og det gjorde ikke ting lettere for å si det sånn. Jeg føler at jeg får ikke noe mer ut av å være her enn jeg ville gjort hjemme og jeg vil leve, ikke bare være.. Og ting er jo bra når jeg gjør ting, men de dårlige periodene er altfor ofte..

Og savnet av kjæresten min er så uutholdelig allerede og det er nesten 130 dager igjen.. Jeg føler jeg bare sitter og venter på at noen skal virkelig si at det er greit at jeg drar hjem. Jeg bare føler meg så mislykket. Kommer jeg hjem står i det i pannen min at jeg ikke klarte det liksom.. Huff..

Hvor var det dere var forresten?

Endret 5. januar 2010 av breathless*

[Andale]

Takk! Jeg føler at om jeg drar hjem, så må jeg gjøre det snart for å klare å henge med på skolen hjemme i Norge.. I går dro en venninne hjem, og det gjorde ikke ting lettere for å si det sånn. Jeg føler at jeg får ikke noe mer ut av å være her enn jeg ville gjort hjemme og jeg vil leve, ikke bare være.. Og ting er jo bra når jeg gjør ting, men de dårlige periodene er altfor ofte..

Og savnet av kjæresten min er så uutholdelig allerede og det er nesten 130 dager igjen.. Jeg føler jeg bare sitter og venter på at noen skal virkelig si at det er greit at jeg drar hjem. Jeg bare føler meg så mislykket. Kommer jeg hjem står i det i pannen min at jeg ikke klarte det liksom.. Huff..

Hvor var det dere var forresten?

Jeg skjønner så utrolig godt hva du mener! Jeg hadde det utrolig vanskelig hele høstsemesteret jeg var i utlandet, gråt omtrent hver dag, begynte også ofte å gråte på skolen. Jeg kunne ikke språket, så ble sittende for meg selv og tenke i skoletimene, på kjæresten og livet mitt hjemme, og da kom tårene. I tillegg hadde jeg en vertsfamilie med en helt annen kultur og levesett enn jeg var vant til... Så nei, det var ikke lett..

Jeg fikk noen gode venner der, og de passet godt på meg, tok med på kino osv (kino gjorde meg veldig glad, da det var engelskspråkelig, og jeg kunne liksom "oppleve" noe jeg skjønte noe av).

Jeg holdt på å dra hjem rett før jul, da både språket og kulturen var vanskelig. Men så begynte jeg å skrive en liste over positive ting ved stedet, og jeg fant jammen meg en del! Så da fant jeg ut at når jeg har klart meg så lang tid, så ville jeg klare resten også. Da var det jo bare nedtelling, jeg hadde jo vært der over halve tiden!

På nyåret bestilte jeg og noen venninner en ferietur til et feriested i landet, så jeg kom meg litt bort fra familien og kulturen, og kunne være meg selv. Dette var en tur jeg gledet meg til i hele januar, og i slutten av februar dro vi. Det hjalp å ha noe å glede seg skikkelig til!

Etter jul kom også språket på plass, og jeg kunne endelig prate med venner, familien osv om hva som plaget meg, eller ikke plaget meg. Jeg ble vant til kulturen og væremåten, klærne og ja, alt. Og jeg følte meg som en av "innbyggerne" i byen. i tillegg fikk jeg mange mail fra venninner i Norge som kmlaget over kulde, skole og jobb

Da jeg dro hjem i mai ville jeg n esten ikke dra, selv om jeg gledet meg utrolig til å m øte kjæresten igjen. Jeg hadde jo ikke vært hjemme på juleferie heller, så jeg hadde vært borte lenge! Men jeg kom hjem en stor opplevelse rikere, jeg har god kontakt med vertsfamilien i dag, har vært på besøk et par ganger, og jeg vet at jeg alltid er velkommen når det måtte være (= "gratis" ferie!)

Men som sagt; jeg forstår deg veldig godt! Det er ikke lett, men det kan bare bli lettere nå som du har nådd bunnen. Prøv å vente litt med å dra hjem. Lat som du er på ferie eller noe, og sørg for å gjøre ting du kan glede deg til der! Man føler seg ofte alene, ja, men når du kommer hjem til sommeren kan du igjen nyte å være norsk, med norske vaner og venner. Denne opplevelsen får du bare en gang, og den vil bare gjøre deg sterkere.

(Forholdet vårt ble i tillegg veldig forsterket, når vi hadde fått kjenne lengselen på kroppen og innså hvor mye vi betydde for hverandre)

[breathless*]

Men det er det, vertsfamilien her er bare vertskap og jeg føler meg rett og slett ukomfortabel i huset, jeg har ingen venner i landet da jeg dro med og går i klasse med kun norske. I dag dro jeg hjem fra skolen og sov til nå, for jeg er helt utmattet og føler ikke at jeg har mer å gi. Og jeg har jo prøvd. Jeg har vært her i fire måneder..

Jeg tror jeg drar hjem jeg.. Håper det går fint bare, men det kan ikke bli verre hvertfall

Takk for råd og tips uansett

[Essi89]

Heisann=)

Ja, hvis du slet sånn med hjemlengsel før jul og ikke føler deg spesielt bra nå heller, så er det godt mulig at det beste er å dra hjem.

Jeg vil bare få sagt at det virker som at veldig mange som reiser hjem til jul i løpet av et ettårig opphold får skikkelig hjemlengsel og dermed ønsker seg hjem igjen. Selv reiste jeg ikke hjem i løpet av året, fikk heller ikke besøk, og jeg skal love deg at hjemlengselen min gikk over.

Tror også at mange glemmer at det krever litt å få venner. Det er viktig å være sosial, kanskje gjøre ting en vanligvis ikke ville gjort (gå rett opp til noen på skolen og begynne en samtale, f.eks). Har arbeidet en del frivillig med utveksling etter at jeg kom hjem for tre år siden, og det virker som at dem som har værst hjemlengsel definitivt er dem som har mest kontakt med hjemlandet sitt. Det er også disse som integreres dårligst.

Hvis du skal sitte i det landet hvor du befinner deg, bare for å "ønske deg tilbake" til Norge, sitte på MSN med nordmenn, ringe Norge o.l. hele dagen, så er det like greit å reise hjem. Da får du uansett ikke noe ut av oppholdet hvor du er.

Vår policy var å ha faste rutiner på når man kontaktet hjemlandet, ingen besøk (det var ingen regel, men en anbefalning) og skikkelig hardtrening på å manne seg opp til å bli kjent med nye mennesker. Synes det er synd, du går utvilsomt glipp av mye, men det er ikke alle utveksling passer så bra for og da får du nesten bare kjenne på magefølelsen. .

Lykke til:-)

[Gjest Miam]

Kan jeg spørre om hvor du er hen?

Jeg synes det er veldig trist at du vil hjem igjen. Kjenner så utrolig mange som har hatt et utvekslingsår, og som har hatt det helt utrolig. Men det høres veldig merkelig ut at du går i en klasse med kun nordmenn! Hvordan skal man da bli skikkelig integrert med de innfødte... Har du forsøkt å bli venner med andre på skolen?

Hvordan er vertsfamilien da? Den er jo veldig sentral. Og om du ikke trives der er det vel lov å søke om å skifte familie.

Ikke bestem deg helt ennå. Tenk deg nøye om før du tar en avgjørelse.

Lykke til

[breathless*]

Jeg er i england, og det er et sånt opplegg der man drar en hel klasse sammen, noe som jeg merker har ødelagt mye. Men jeg vil ikke ødelegge lysten min på å studere borte for alltid og føler det er best å dra hjem.

Å bytte familie nå orker jeg bare ikke, og jeg føler virkelig at jeg kaster bort tiden ved å være her for jeg har det ikke bra med meg selv! uansett hva jeg gjør, klarer jeg ikke å være helt tilstedet eller ha det helt bra, for det er alltid den lille delen som har det dårlig, om jeg gjør meg forstått?

[Gjest Miam]

Guriland... Det klasseopplegget hørtes helt fjernt ut! SÅ utrolig dumt

Skjønner at du vil hjem om du absolutt ikke liker deg. Det er IKKE flaut å dra hjem. Jeg vet om flere som har avbrutt utvekslingsår, og det var fordi de ikke trivdes, familien var "grusom" eller at de var på så utrolig små plasser at det var umulig å få seg venner. Du får tenke slik at om du bryter er du i allefall ikke den første, og du vil definitivt ikke bli den siste!

[Chiyo]

Jeg var i USA og det var helt forferdelig. EF sendte meg langt ut i bushen til en super kristen familie som bodde langt vekke fra skole, butikk og andre mennesker. Skolen hadde ikke noe aktiviteter bortsett fra basket, fotball og bibliotek klubb og jeg hadde vanskeligheter med å få venner. Jeg følte at med en gang de fant ut jeg var utenlandsk så behandlet de meg som en retard selv om jeg hadde mye bedre karakterer enn de. De fleste der jeg bodde var helt stupido og kunne absolut ingenting om verden utenfor USA. Dessuten var vertsmoren min stygg mot meg. I begynnelsen gikk det bra, men så likte hun meg ikke mer fordi jeg nektet å gå i kirken. Jeg prøvde å bytte, men EF nektet å hjelpe meg. Tilslutt tryglet faren min meg til å komme fordi EF ikke gadd å hjelpe. Pengene vi betalte var borte for alltid, men jeg angrer ikke at jeg dro hjem. Jeg skulle valgt å reise med en annen organisasjon. Jeg kommer aldri til å stole på EF ever again.

[Gjest Gjest]

Jeg var et år i Frankrike (universitet, ikke videregående) og angrer fortsatt på at jeg ikke avbrøt. Jeg hadde ekstrem hjemlengsel og gråt flere ganger i uken. Det ble ikke bedre med tiden heller, og jeg er sint på meg selv for at jeg kastet bort et verdifullt år av livet mitt med å sitte i Frankrike og grine når jeg kunne hatt det så fint hjemme i Norge. Hvis du virkelig vil hjem, så dra.

[Gjest gjest2010]

herregud, jeg skjønner ikke hvorfor dere drar om dere er så jævla hjemmedalter?? Dere vet da vel dette FØR dere drar vel??? At dere fort får hjemmelengsel?!

Skjerp dere, drar dere så får dere faen meg ta ansvar for valget deres, skjønner ikke hva dere gjør som utvekslingstudenter om dere ikke klarer å være borte hjemmefra uten å bli sutreunger.

[Christiane_W]

Heisann=)

Ja, hvis du slet sånn med hjemlengsel før jul og ikke føler deg spesielt bra nå heller, så er det godt mulig at det beste er å dra hjem.

Jeg vil bare få sagt at det virker som at veldig mange som reiser hjem til jul i løpet av et ettårig opphold får skikkelig hjemlengsel og dermed ønsker seg hjem igjen. Selv reiste jeg ikke hjem i løpet av året, fikk heller ikke besøk, og jeg skal love deg at hjemlengselen min gikk over.

Tror også at mange glemmer at det krever litt å få venner. Det er viktig å være sosial, kanskje gjøre ting en vanligvis ikke ville gjort (gå rett opp til noen på skolen og begynne en samtale, f.eks). Har arbeidet en del frivillig med utveksling etter at jeg kom hjem for tre år siden, og det virker som at dem som har værst hjemlengsel definitivt er dem som har mest kontakt med hjemlandet sitt. Det er også disse som integreres dårligst.

Hvis du skal sitte i det landet hvor du befinner deg, bare for å "ønske deg tilbake" til Norge, sitte på MSN med nordmenn, ringe Norge o.l. hele dagen, så er det like greit å reise hjem. Da får du uansett ikke noe ut av oppholdet hvor du er.

Vår policy var å ha faste rutiner på når man kontaktet hjemlandet, ingen besøk (det var ingen regel, men en anbefalning) og skikkelig hardtrening på å manne seg opp til å bli kjent med nye mennesker. Synes det er synd, du går utvilsomt glipp av mye, men det er ikke alle utveksling passer så bra for og da får du nesten bare kjenne på magefølelsen. .

Lykke til:-)

Jeg er veldig enig og selv ville jeg gjort mye annerledes om jeg kunne gjort det om igjen.

[Chiyo]

herregud, jeg skjønner ikke hvorfor dere drar om dere er så jævla hjemmedalter?? Dere vet da vel dette FØR dere drar vel??? At dere fort får hjemmelengsel?!

Skjerp dere, drar dere så får dere faen meg ta ansvar for valget deres, skjønner ikke hva dere gjør som utvekslingstudenter om dere ikke klarer å være borte hjemmefra uten å bli sutreunger.

Oki! Noen har familie problemer... Hvordan kan du være så hjerteløs, ble oppdratt av ulver? Please be a troll...

[Gjest Gjest_lille_my_*]

Jeg er for tiden på utveksling i utlandet, og har akkurat kommet tilbake fra juleferie hjemme og jeg vil bare hjem igjen! Jeg slet mye med hjemlengsel den siste tiden før jul, og jeg orker ikke et havt år til om det skal være sånn. Og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre! For alle sier at det blir nok bedre, og det er bare en tilvenningsperiode, men hva om det ikke blir bedre?

Det er jo ikke dårlig hele tiden, og det er i de periodene det går bedre jeg tviler på hva jeg skal gjøre, mens når det går dårlig vil jeg bare hjem, og gråter og gråter og er helt fortvila.

Jeg føler jeg bare kaster bort året mitt på å lengte hjem, og telle ned dagene til jeg faktisk kommer hjem. Selvfølgelig opplever jeg ting, men jeg opplever jo ting hjemme også..

Jeg vet ikke helt hva poenget mitt med dette innlegget er, jeg trenger vel noen råd, for jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.. Føler at uansett hva valget mitt ender på så kommer jeg dårlig ut. Og jeg vil bare ikke angre på at jeg ikke dro hjem, om dere skjønner hva jeg mener?

Noen råd eller trøstende ord..?

Dra hjem Men er det ikke en mulighet for at du kan ta de samme fagene hjemme?