Nå straffes vold mot barn med betinget fengsel.

[Far til 2]

Det har lenge vært prat om vold mot barn og at det er forbudt. Men det er ikke før nå jeg har sett straff av "mild vold" (jeg kaller det "mild vold" fordi det ikke er snakk om skader en dør av eller havner på sykehus for).

Jeg må tilstå at jeg synes synd på de foreldrene som er blandt de første som blir straffet for vold mot barn. Samtidig er jeg av den formening at før eller siden måtte myndighetene begynne å praktisere forbudet på en måte som skal virke avskrekkende. Da er straffereaksjoner eneste vei å gå ettersom "prat" har vist seg å ikke fungere.

Hva mener dere andre ?

Bør vold mot barn straffes med f.eks. betinget fengsel slik som i dette tilfellet?

[Gjest Gjest]

Jeg blir aldri enig med meg selv om dette synet, jeg. JEG mener at barn tar ikke skade av en dask i rumpen i et ellers harmonisk hjem, men jeg forstår at totalforbud må til for at loven ikke skal kunne tolkes at det er bare å denge løs. Og når det først er en lov så må jo bryting av den medfølge en straff for den som bryter loven. Men jeg klarer ikke helt å se at fengselsstraff (eller bot for den sakens skyld) endrer holdning hos noen...

[Gjest Gjest]

Ja, jeg mener det bør slås hardt ned på vold. Ikke bare fordi det er fysisk vondt å bli utsatt for klaps og klyp, men også fordi dette påvirker barna psykisk. De kan få problemer senere. Volden kan også gå i arv. Barn som utsettes for vold direkte, eller ved å være vitne til vold i hjemmet, er mer utsatt for å bruke vold selv. De er også mer utsatt for å bli utsatt for vold i nære relasjoner når de blir voksne, fordi de ofte aksepterer mer utagering fra en partner enn de som ikke er vant med vold.

[Beauté]

Retten kommer imidlertid til at den hardhendte klypingen har vært et fast handlingsmønster sin har skapt betydelig frykt.

DA er jeg enig. For det er jo direkte mishandling.

[Gjest Gjest]

Betinget fengsel er alt for mild straff når voksne utøver vold mot barn. Ubetinget fengsel burde være en selvfølge, med minstestraff på 2-3 års fengsel for de mildeste formene som for eksempel et klaps på rumpa eller ved å ta barnet litt hardt i armen. Straffeutmålingen må selvsagt øke med grad av voldsutøvelse. Vold mot barn (eller andre for den saks skyld) må aldri aksepteres.

[Gjest Gjest]

Og hvem skal da passe alle de "foreldreløse" barna mens mor og far soner (da det er helt vanlig å gi en liten klaps etc)

[Gjest Gjest]

Da kan jeg altså anlegge sak mot en av lærerene på skolen til barnet mitt som laget klypemerke i armen til henne?

[Gjest Gjest]

Og hvem skal da passe alle de "foreldreløse" barna mens mor og far soner (da det er helt vanlig å gi en liten klaps etc)

DET lurer jeg på også! Det er mer vanlig enn folk tror å gi barna ris på rumpa, eller dask, det er ikke bare fremmedkulturelle som gjør det. Loven hjelper ikke en dritt uansett straffegrad! Loven fører bare til at dette skjer i det skjulte og ikke snakkes om, slik at de barna som opplever en dask i baken føler enda mer skam. Hurra for Norge og totalforbud i hue og ræv!

[Supramundane]

Vold mot barn er ikke greit, heller ikke "mild vold". Syns det er helt greit, og viktig, at folk dømmes for dette.

Endret 5. januar 2010 av Supramundane

[Gjest Gjest]

Det har lenge vært prat om vold mot barn og at det er forbudt. Men det er ikke før nå jeg har sett straff av "mild vold" (jeg kaller det "mild vold" fordi det ikke er snakk om skader en dør av eller havner på sykehus for).

Jeg må tilstå at jeg synes synd på de foreldrene som er blandt de første som blir straffet for vold mot barn. Samtidig er jeg av den formening at før eller siden måtte myndighetene begynne å praktisere forbudet på en måte som skal virke avskrekkende. Da er straffereaksjoner eneste vei å gå ettersom "prat" har vist seg å ikke fungere.

Hva mener dere andre ?

Bør vold mot barn straffes med f.eks. betinget fengsel slik som i dette tilfellet?

Jeg tror ikke noen blir fengslet for en enkelt ørefik eller dask på rumpa. Det blir i så fall ganske merkelig... Men dersom det er gjentagende mener jeg at barn ikke kan ha det spesielt godt i dette hjemmet. Og det handler om at det er psykisk terror å vite at det trues med juling.

Forøvrig er det en kommentar fra et av de fire barna i denne saken lenger ned, og da er det vel ikke tvil om at det er en sammensatt sak som nok handler om mer enn et par ørefiker og et blåmerke.

Men jeg er altså for at dersom barn terroriseres i et hjem, og opplever et gjentagende handlingsmønster, så bør det kobles inn barnevrn og evt politi.