språkbruk på 3.5åring

[Gjest Gjest_mum_*]

Gutten på 3.5 har da begynt med stygge ord, som er heeelt vanlig, og normalt. Som jeg syns også det er sunt at de utforsker hvor grensene går verbalt også. Men synes det er samtidig viktig å si ifra at dette ikke er greit, å være tydelig på det. Vi har til nå, brukt at hvis han sier det igjen må ha sitte på stolen i 3 min, eller vi tar vekk 1 leke. Det funker der å da, men bryr seg ikke om ei stund igjen. Synes nå dette er bare blitt en ond sirkel, som vi kommer ingen vei med. Kansje jeg stresser det litt opp også? hvor går grensa for dere? hva gjør dere i slike situasjoner?

Tror det bare er blitt en uvane nå, å blir kvalm av det...

tips anyone? Eller innslag..

[Gjest negasjon]

Jooo, jeg har sett på tv norge om barneoppdragelse, men aldri om noen skulle fått leke stol leken og herjet med mine barn.

Barn i den alderen du beskriver er i en slags rumpe-morsomt-alder. Det er bare å overse det, så går det over av seg selv.

Mine barn klippet ut av kataloger og klistret opp undertøysmodeller over sengene sine da de var i den alderen. Jeg kunne ikke smile eller le, eller kjefte. Jeg lot som ingenting, og tok bildene ned når de var i barnehagen og hengte opp noen bilder av blomster.

Men det gjentok seg. Jeg holdt maska. De tagget også ned to vegger, en på barnerommet og hele stueveggen, men jeg sa ikke noe, en treåring vet jo ikke helt. Jeg sa bare at det var fine bilder, men det er bedre å tegne på papir, og her skal du få se.

Ingen av mine barn har et vulgært språkbruk, det er vel verre med meg. Men jeg skjerpet jo ordbruket mitt og gjør det fortsatt når der er barn i nærheten.

Jeg synes foreldre skal slappe av, og la barn være barn. Alle vet naturig hvor grensen går, verbalt angrep på person er ikke lov.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Når våre barn har lært nye såkaldt stygge ord, har vi rett og slett bare oversett det. Det spesielle ordet er veldig spennende i et par dager, men når det ikke kommer reaksjoner på det går spenninga raskt bort.

[addict]

Nå kommer det jo an på hva barna sier da, om de banner og bruker STYGGE ord, eller om de snakker og utforsker normalt barnehagespråk.

Jeg ville feks ikke tolerert om mine barn løpte rundt og bannet. Da ville jeg nok snakket til dem og vært veldig påpasselig og streng på å ikke si det selv også. Samt snakke med barnehagen og be dem følge opp den ungen som lærer barnet mitt slike ord, om det er relevant. Husker en unge da jeg gikk i barnehagen som gikk rundt og ropte faen og slike ting, så det skjer det og.

Men sitte på stol eller fjærne leker ville jeg nok ikke gjort. Men så har jeg ikke barn enda og vet jo ikke om det funker eller ikke. Om barnet bare ler en opp i trynet så må man jo gjøre NOE.

[Gjest Gjest]

Hva slag stygge ord er det snakk om?

[Gjest Gjest_bjørn_*]

En 3,5 åring vet ikke hva et stygt ord er,ingen ord er stygge.

De er vi voksne som gjør de stygge,ved å late som ingenting når visse ord blir sagt,mister de kjapt "effekten".

Blir jeg sint på mine barn`s masing(3 og 5 år),kan jeg rope "Hold kjeft!"

Det er ikke værre enn å si "Vær stille",det er vi voksne som har "lært" at "hold kjeft" er mer negativt enn "vær stille"

[Supramundane]

En 3,5 åring vet ikke hva et stygt ord er,ingen ord er stygge.

De er vi voksne som gjør de stygge,ved å late som ingenting når visse ord blir sagt,mister de kjapt "effekten".

Blir jeg sint på mine barn`s masing(3 og 5 år),kan jeg rope "Hold kjeft!"

Det er ikke værre enn å si "Vær stille",det er vi voksne som har "lært" at "hold kjeft" er mer negativt enn "vær stille"

Jeg syns "hold kjeft" er en uting å si, og særlig til unger. Syns det er en stor forskjell på det og å si "vær stille". Å være streng og tydelig fungerer utmerket, uten å si sånne ting.

[Gjest Gjest_mum_*]

Trådstarter her.

Her går det på direkte personer. "Du e en drittonge" "dumme..." "eg ska (slå,spytta,hiva) deg..."

Er i utgangspunktet ikke så stygge ord, og hadde nok ikke brydd meg. For det er heeelt vanlig å si å bruke disse ordene, å det går vanligvis over.. MEN nå har det godt over steken synes jeg. Tror det er viktig å være tydelig på at dette ikke er greit. Når det blir flere ganger i timen, å rett å slett driter i hva vi sier. Er ellers veldig bevist på oppdragelsen, men nå kjenner jeg litt uråd. Er vi som foreldre som skal sette ned foten.. og vise at dette aksepteres ikke. Men synes det er vanskelig i denne situasjonen å finne balansen mellom, "jaja.. det går nok over hvis vi bare overser det" , å NEI sgnalet. Tenker vel at hvis vi ikke gjør noe så vil dette bare bli verre, å at vi har latt han få lov til det...

[Lemming]

Hmm, la meg tenke litt tilbake..

Til en viss grad ignorerte jeg slike ting. Særlig om de ble sagt når han var sint for noe. Om han ikke fikk viljen sin og hadde et skriketokt pga det - og sa "dumme mamma!" - så ignorerte jeg det. Da fokuserte jeg heller på den opprinnelige konflikten. (Pick your battles...)

Men om han sa det når han ellers var rolig, så prøvde jeg faktisk å snakke med han om det. Prøvde å snu om på det, spørre om han hadde likt det hvis jeg sa at han var dum, eller en drittunge osv. Eller "Hvis noen slår deg - da får jo du vondt, sant? Jeg får også vondt når du slår meg"

Jeg tror barn går igjennom faser der de prøver ut slike uttrykk. Jeg har tro på å si ifra at det ikke er greit, men ikke henge seg så mye opp i det. Det går over.