Hvorfor savner jeg han?

[Gjest Gjest]

Noen ganger savner jeg han så fælt. Men jeg kunne aldri vært kjæresten hans. Han kunne aldri vært kjæresten min. Det er fem ting ved han som rett og slett gjør at jeg synes han er ekkel. Og vi har totalt motsatte holdninger og meninger på ganske viktige områder. Vi er veldig forskjellige. Noen av motsetningene kan bare gjøre oss begge godt, men et forhold ville aldri funke.

Så hvorfor tenker jeg så mye på han?

Hvorfor følte jeg meg nesten nyforelsket sist jeg så han, selv om jeg ikke er forelsket?

Hvorfor blir jeg av og til helt satt ut av beundring for han?

I noen situasjoner er han helt dust. Hvordan kan jeg engang være venn med en som er så annerledes enn meg, og som jeg til tider oppfatter som frekk, uhøflig og bastant?

I andre situasjoner er han helt vidunderlig. Jeg tar meg selv i å se for meg oss to lykkelige om mange år, med stasjonsvogn, hus, hund og barn.

Når vi omgås hverandre for mye, blir det nettopp det. For mye! Føler jeg meg som en liten drittunge som er iferd med å fyke i tottene på storebroren min. Vi har aldri kranglet skikkelig, men han har irritert meg utrolig mye og jeg sikkert han.

Han har sagt at han i flere måneder har likt meg bedre og bedre. Mens jeg i starten av de månedene likte han veldig godt, har det gått i bølgedaler, men mest nedover en stund, før det har vært en litt plutselig og fin opptur nylig. Nå er det nokså jevnt, tenker jeg...

Hvorfor savner jeg han? Verken fornuften eller hjertet sier jo JA.

[Gjest Alvina]

Du savner han fordi dere engang i ditt hjerte delte en fremtid sammen, og nå er det ikke sånn mer...

Det går over.

[Angerboda]

Menneskehjernen har en tendens til å forelske seg i forelskelsen mange ganger.. Uten at man selv vil det, vil man føle en dragning og et savn mot en person som man aldeles ikke liker..

Eller kanskje det er mere det "forbudte" ved han som gjør at du får en forelsket følelse..

Det er ikke lett å si, nå vet jeg ikke så mye om hans relasjon til deg, eller de tingene du ikke liker ved han.

Men en ting vet jeg, og det er at du skal lytte til hjertet og fornuften din, og prøve å ikke tenke på han.

Det er nok en grunn til at det ikke ble dere.

[Gjest TS]

Vi har vært venner i noen år, og har i flere måneder rotet litt... I starten var det bare gøy. Men så sa han at han liker meg bedre og bedre. Kanskje jeg så på han med nye øyne da? Begynte å vurdere om det kunne blitt noe... Men det kunne jo ikke det. Jeg er jo så sikker på det. Kanskje jeg er redd. Ting forandres mellom oss. Jeg vil ikke miste han, men jeg vil ikke ha han heller.

[Gjest Gjest]

Uten at man selv vil det, vil man føle en dragning og et savn mot en person som man aldeles ikke liker..

Hvordan kan man unngå det? Det er nokså skremmende...