Angerboda Skrevet 4. januar 2010 #1 Skrevet 4. januar 2010 I alle forhold og relasjoner i livet, så kan man aldri være helt 100% fornøyd med alt. Sånne er det kanskje spesielt i kjærlighetslivet, hvor man kommer veldig tett på en annen person. Jeg har samboer, og vi har vært samboere i ca 1 år, vi har det veldig fint sammen, og jeg er utrolig glad i han :rødme: Men noen ganger irriterer han meg så grenseløst at jeg får lyst til å hyle høyt og gråte.. Eksempelvis så kan jeg jo fortelle at det er faktisk han som vasker mest klær her i huset, og det setter jeg jo veldig pris på siden jeg både studerer og jobber.. Men han bare vasker og vasker og vasker, klærne blir sjeldent hengt opp, og om de blir det så henger de på snoren i flere dager, før de blir slengt inn på gjesterommet.. Altså jeg mener, setter man på en maskin klær, så henger man klærne opp og bretter de sammen for så å legge de i skapet hvor de skal være, med en gang.. Men det nytter bare rett og slett ikke å si fra, jeg har sagt fra utallige ganger og han ser meg inn i øynene, sier at han skjønner hva jeg mener og at han skal skjerpe seg.. Det blir bare ikke bedre.. Så jeg må vel leve med det :gjeiper: Typisk mannfolk sier venninnene mine, men hvor mye skal mannfolkene slippe unna med pga såkalte "mannfolksyndrom"? Er det unnskyldningen på alt de gjør feil? Irriterer DU deg over partneren din på noe vis? Eller er det bare jeg som er rar?
Gjest Syrin_Ulven Skrevet 4. januar 2010 #2 Skrevet 4. januar 2010 Tja, det irriterer meg at eg må påpeke hva husarbeid som må gjøres og be han om å gjøre ting (for det er visst veldig vanskelig å se hvilke ting som ikkje er slik som de skal), nesten så eg må finne fram pisken for å få han igang. Det irriterer meg at han legger de skitne sokkene sine ved senga i stede for at han hiver de i skittentøyskorga (som står 1m unna). At han ikkje rydder opp etter seg, lar fat, smuler, tomme flasker, ting mat har vært i, bare bli liggende på stua eller på kjøkkenbordet så eg må ta det. Irriterer meg og litt at han ikkje gidder røyke ute, eg røyker ikkje og vil strengt tatt ikkje stinke som ett askebeger bare fordi han skal røyke overalt. Kjekt når den drittlukta setter seg i nyvaska klær. Men det nytter bare rett og slett ikke å si fra, jeg har sagt fra utallige ganger og han ser meg inn i øynene, sier at han skjønner hva jeg mener og at han skal skjerpe seg.. Hehe, sånn er sambo også, når eg tar det opp og sier at han får ta ett tak han også, før eg begynner gi faen. Holder sjeldent lenge, eller i det heile tatt.. Blir til at eg blir sinna og vi har ein "krangel"
Que Skrevet 4. januar 2010 #3 Skrevet 4. januar 2010 Det må nok være xbox-spillinga hans.. Han er nok en smule avhengig, men det går i bølger. Nå i jula har han spilt hver eneste kveld, men før jula spilte han kanskje bare et par kvelder i uka (de kveldene jeg er på trening). Det som er mest irriterende er at han er totalt i sin egen verden når han spiller (han spiller over nett) og jeg får null kontakt eller bare et "vent litt"... Meeeen, med alle andre fine ting han gjør og sier, så er det greit at han kan få ha spillinga si. Jeg legger meg bare i senga og leser i en bok (noe jeg er avhengig av);d
Sissan Skrevet 4. januar 2010 #4 Skrevet 4. januar 2010 (endret) *poff* Endret 4. januar 2010 av Sissan
~Maja~ Skrevet 4. januar 2010 #5 Skrevet 4. januar 2010 Min mann smatter noe helt forferdelig når han spiser chips og godteri. Mat skal tygges med lukket munn og nei, suppe ble ikke oppfunnet ene og alene for å bli slurpet. *grøss* Ellers er han veldig flink til å rydde, og skyller tallerkenen sin etter mat. Men av en eller annen grunn klarer han ikke den siste halvmeteren for å sette det inn i oppvaskmaskinen.
Gjest Gjest Skrevet 4. januar 2010 #6 Skrevet 4. januar 2010 At han selv gjør ting, med den største selvfølgelighet, som han irriterer seg over at jeg gjør!!
Gjest megvel Skrevet 4. januar 2010 #8 Skrevet 4. januar 2010 Jaja, jeg er visst ikke den eneste som irriterer meg over samboers vansker med husarbeidet. Da vi først flyttet sammen gjorde han omtrent 5 % av alt som ble gjort. Etter 2 år gjør han 30 % ca. Jeg ber han fortsatt om det meste av det han gjør.
Gjest caramiacaramella Skrevet 4. januar 2010 #9 Skrevet 4. januar 2010 Vel, jeg og kjæresten bor ikke sammen enda(har vært sammen i 8 mnd), men så godt som :gjeiper: Antar våre irriterende sider vil bli mye mer tydelige når vi flytter sammen, men jeg merker jo noen allerede...kanskje aller mest det at han er litt treig til å få emd seg ting iblant. Jeg kan være veldig utålmodig, og plukker opp ting veldig raskt, mens han bruker laaaang tid på å skjønne hva som foregår. Så blir jeg irritert:P En annen ting er at han faktisk vil være sammen med meg 24 timer i døgnet, og det er litt mye for meg:P Det er viktig for meg å ha litt tid for meg selv, og bare slappe av alene. Han har det ikke på samme måten, og hver gang jeg forslår at vi kan tilbringe en kveld hver for oss eller sier "nå går jeg inn på soverommet og leser en bok , bare for en halvtimes tid", så blir han litt snurt :gjeiper: Det er vel egentlig ikke et irritasjonsmoment, mer et lite problem da. Men alt i alt er det ikke så mye jeg irriterer meg over, han er jo egentlig verdens beste :rødme:
Mir Skrevet 4. januar 2010 #10 Skrevet 4. januar 2010 Sammen i 3 år, og samboere i over 1 år og jeg kan med hånden på hjertet si at ingenting ved han irriterer meg ... Nå tenker jeg virkelig så det knaker, det må jo være noe! Det eneste er kanskje hvis han synger "dumme" sanger a la "Wiener tiiiime, the best time of the yeaaaar" , men det er jo bare fordi han er så glad for at han er hjemme fra jobb Kan ikke finne noe jeg alså..
Knøttet Skrevet 4. januar 2010 #12 Skrevet 4. januar 2010 Han er veldig huslig, noe som er fint, men det kan bli litt for mye når han rydder bort tingene mine og ikke husker hvor han la de. Det skal sies at han er mer ryddig enn meg, og derfor rydder bort tingene mine fordi han påstår det er rotete, noe det ikke er. Han er kjempeflink til å vaske klær, men å legge de på riktig plass er tydeligvis veldig vanskelig. Jeg må alltid lete i alle skuffene mine for å finne gensre, sokker, truser ++. Det at man legger trusene i samme skuff som de andre trusene og gensrene i samme skuff som de andre gensrene har han tydeligvis ikke forstått! Dessuten er han treig, til nesten alt han gjør. Det skal sies at jeg er ganske rask av meg, jeg gjør ting raskt men nøyaktig, han gjør ting sakte (for meg iallfall) og nøyaktig.
Gjest Gjest Skrevet 4. januar 2010 #13 Skrevet 4. januar 2010 At han blir sur og gnåler om at jeg rydder han ut av huset....når han ikke løfter en finger for å gjøre noe selv!!!
Gjest Gjestsukkerlise Skrevet 4. januar 2010 #14 Skrevet 4. januar 2010 At han absolutt ikke gjør NOE husarbeid, UTEN at jeg ber om det..Tallerkner står overalt, klær ligger slengt, men han tar det AKDRI uten at jeg spør...HAN Legger aldri ihop klær, aldri setter han på en maskin med klær, han rydder aldri, støvsuger aldri,setter aldri i oppvaskmaskinen, lager aldri mat...Jeg har prøvd å sette et glass nede i gangen..et fat i stua på bordet og latt det stå for å se hvor lang tid det tok før han tok det men NEI han tok det ALDRI. Jeg har en mann som ALDRI løfter fingeren for å gjøre noe..Han har aldri vasket gulvet heller..Alt må spørres om og det er tungvindt syns jeg :'(
Draum Skrevet 4. januar 2010 #15 Skrevet 4. januar 2010 Mannen min er heldigvis lite irriterende, og jeg er heldigvis veldig tålmodig, så det er sjelden jeg blir irritert over noe han gjør. Det eneste jeg kan komme på er at han foretrekker en helt annen døgnrytme enn min. I hverdagen går det bra, men at han lar det skli ut til at han legger seg i 4-5-tiden og står opp igjen i 13-14-tiden hver eneste ferie kan irritere vettet av meg, i og med at han forstyrrer min døgnrytme også, og jeg er helt avhengig av fast døgnrytme der jeg sover om natten for å kunne fungere.
Gjest Gjest Skrevet 4. januar 2010 #16 Skrevet 4. januar 2010 Jeg blir irritert når han er "mannesyk". Altså har litt vondt i halsen og tett i nesa, og av den grunn må ligge under dyna og være syk. Bare barnslig av meg å irritere meg over det, så ikke noe jeg sier til han. Men kjenner jeg blir litt irriter når han kan bli "veldig" puslete av småting.
Gjest lasse Skrevet 4. januar 2010 #17 Skrevet 4. januar 2010 I alle forhold og relasjoner i livet, så kan man aldri være helt 100% fornøyd med alt. Sånne er det kanskje spesielt i kjærlighetslivet, hvor man kommer veldig tett på en annen person. Jeg har samboer, og vi har vært samboere i ca 1 år, vi har det veldig fint sammen, og jeg er utrolig glad i han :rødme: Men noen ganger irriterer han meg så grenseløst at jeg får lyst til å hyle høyt og gråte.. Eksempelvis så kan jeg jo fortelle at det er faktisk han som vasker mest klær her i huset, og det setter jeg jo veldig pris på siden jeg både studerer og jobber.. Men han bare vasker og vasker og vasker, klærne blir sjeldent hengt opp, og om de blir det så henger de på snoren i flere dager, før de blir slengt inn på gjesterommet.. Altså jeg mener, setter man på en maskin klær, så henger man klærne opp og bretter de sammen for så å legge de i skapet hvor de skal være, med en gang.. Men det nytter bare rett og slett ikke å si fra, jeg har sagt fra utallige ganger og han ser meg inn i øynene, sier at han skjønner hva jeg mener og at han skal skjerpe seg.. Det blir bare ikke bedre.. Så jeg må vel leve med det :gjeiper: Typisk mannfolk sier venninnene mine, men hvor mye skal mannfolkene slippe unna med pga såkalte "mannfolksyndrom"? Er det unnskyldningen på alt de gjør feil? Irriterer DU deg over partneren din på noe vis? Eller er det bare jeg som er rar? Det irriterer meg at hun aldri gidder å ta snømåkinga på vinteren..eller klippe plenen på sommeren. Hun gidder heller ikke å klippe hekken eller beskjære busker og trær.Ei heller gidder hun å kjøre bort hageavfallet. Hun gidder heller ikke å vaske veggene utvendig på huset og garasjen..og heller ikke vedlikehold av eiendommen vår.(snekring,maling etc.) Hun gidder heller ikke å spyle gårdsplassen.Ikke gidder hun å skifte hjul to ganger i året på de to bilene våre..og heller ikke vasking og smårep.av bilene. Ikke engang gressklipperen gidder hun å reparere når den streiker.Vinterkonservering av båten vår gidder ho heller ikke. Ikke vårklargjøringa eller vanlig vedlikehold heller. Det irriterer meg også en smule at ho klager på at jeg ikke tar halvparten av husarbeidet.
Gjest Gjest Skrevet 4. januar 2010 #18 Skrevet 4. januar 2010 Det irriterer meg at hun aldri gidder å ta snømåkinga på vinteren..eller klippe plenen på sommeren. Hun gidder heller ikke å klippe hekken eller beskjære busker og trær.Ei heller gidder hun å kjøre bort hageavfallet. Hun gidder heller ikke å vaske veggene utvendig på huset og garasjen..og heller ikke vedlikehold av eiendommen vår.(snekring,maling etc.) Hun gidder heller ikke å spyle gårdsplassen.Ikke gidder hun å skifte hjul to ganger i året på de to bilene våre..og heller ikke vasking og smårep.av bilene. Ikke engang gressklipperen gidder hun å reparere når den streiker.Vinterkonservering av båten vår gidder ho heller ikke. Ikke vårklargjøringa eller vanlig vedlikehold heller. Det irriterer meg også en smule at ho klager på at jeg ikke tar halvparten av husarbeidet. Jeg gjør alt sånt (bortsett fra enkelte ting som ikke er aktuelle pga hvordan vi bor, eks spyle gårdsplass), og det er jeg som må minne ham på gressklipping også når det er hans tur, for han ser ofte ikke at gresset er langt (eller at det er finere med måkt trapp enn en liten sti mellom snøfonnene). I tillegg gjør jeg mest husarbeid og det ville antagelig blitt servert 90% grandiosa, pølser og halvfabrikata dersom jeg ikke lagde all maten. I juleferien var det jeg som kokte kaffe til oss hver dag, han står alltid opp sist og om an står opp først går han på rommet og setter seg foran pc-en og savner ikke hverken kaffe eller frokost. Han er forøvrig lett å be, men kjedelig at alt må gjentaes hver gang det trengs. Og jeg er langt fra noen rydde- og vaskenazi.
Gjest Gjest_gjest_* Skrevet 4. januar 2010 #19 Skrevet 4. januar 2010 Irriterer DU deg over partneren din på noe vis? Eller er det bare jeg som er rar? Masse! Han tar ikke vare på seg selv, spiser feil og har blitt ganske overvektig, lar hår og sjegg gro. Den personlige hygienen er god da, dusjer hver dag. Men jeg tenner ikke på kroppen hans.. Han tar ikke del i vedlikehold og renhold hverken av hus, bil eller hage. Må bes om alt, og ender med at jeg føler at jeg maser. Han lar meg ikke få alenetid når jeg trenger det. Jeg trenger ikke nødvendigvis å sitte helt alene, men å ha en sofa for meg selv, med pcen i fanget er avkobling for meg. Det blir ikke det når han alltid skal snakke, kommentere det som er på tven osv... Han ser alltid på tv. Kan være hjemme en hel dag med tven av, og med det samme han kommer inn slår han den på. Irriterer meg også over at vi ikke kunne leid noe sammen, og blitt bedre kjent med hverandre først, i stedenfor at vi på død og liv skulle ha hus og gjeld sammen nesten med en gang.. vanskelig å "ta et skritt tilbake" nå...
vidvandre Skrevet 4. januar 2010 #20 Skrevet 4. januar 2010 Ellers er han veldig flink til å rydde, og skyller tallerkenen sin etter mat. Men av en eller annen grunn klarer han ikke den siste halvmeteren for å sette det inn i oppvaskmaskinen. Ikke jeg heller
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå