Krangling

[Gjest J22]

Hei..

Syns dette er et vanskelig tema å poste på et forum, men det føles fortsatt lettere enn å faktisk måtte snakke med noen om det ansikt til ansikt. Jeg bare MÅ blåse ut nå..

Jeg er hjemme siste dagen i ferien hos mine foreldre, å merker at jeg er helt tom.. Alle opplever at foreldrene krangler, men jeg tar det så fryktelig til meg. Selv nå som voksen 22-åring.. Det har aldri vært litt krangling, men heller mye, og jeg har aldri hatt noe jeg skulle sagt. Og på hvert et rom jeg har hatt har det alltid vært så lytt at det ikke har vært til å unngå å høre hva krangelen dreier seg om.. Det er alltid påpeking av feil, og den ene rakker ned på den andre som bare tar imot. Jeg syns det er, og har vært, helt grusomt å måtte forholde seg til dette.

Jeg vil ikke si for mye på et forum, men det må sies at min ene forelder er meget "dominant". Den ene styrer mer eller mindre stemningen i huset, og jeg er LIVREDD for å bli sånn da jeg selv har samboer.. Mange kan si at jeg kan lære av de feil mine foreldre har gjort, men av og til føler jeg at det ligger et troll i bunnen å venter - at det er uunngåelig. Den "dominante" bruker mye hersketeknikker, mye uffing og rett og slett et direkte negativt kroppsspråk når ting ikke går den rette veien. Den andre er meget tålmodig og jevnt over positiv.

I min oppvekst har jeg alltid vært preget av å tilpasse handlingene mine etter humøret til den ene forelderen, og jeg vet ikke om jeg klarer mer.. Jeg blir faktisk direkte trist, og vet ikke om jeg har så lyst å dra hit på besøk så ofte lenger. Det er bare så synd at jeg er enebarn med en helt for jævlig stor samvittighet.. Det river bare litt i hjertet når jeg tenker over hvor mange netter jeg har grått i puta uten at noen har visst om det, eller i det hele tatt tenkt på å spørre hvordan jeg har det.

Vet ikke helt hva jeg skal fram til her, har vanskelig for å sette ord på tankene når jeg hører dem krangle nå igjen. Eller, den ene krangler - den andre hører. Det er bare vondt, og jeg føler meg som en 8-åring her jeg sitter.. Usikker og lei. Vil for all del oppfordre alle foreldre til å tenke over barnas reaksjoner på hvordan dere opptrer mens de hører på.. Jeg er som sagt 22, men er fryktelig usikker, vanvittig konfliktsky, og rett og slett redd for at jeg skal "arve" en dominerende personlighet når jeg blir eldre. Jeg anses som veldig medgjørlig, tålmodig og snill nå, men hva om jeg mister grepet?

Dette ble et utrolig rotete innlegg, men håper kanskje å få litt respons fra noen som kanskje kjenner seg igjen, eller som har noen tips.. Syns det er vanskelig å forholde seg til mamma og pappa på generell basis nå, bare på bakgrunn av dette.. og selvsagt skjønner jeg at alle kan ikke være enige i ALT hele tiden, men dette er snakk om et-eller-annet ALLTID.. Jeg er en veldig følsom person i tillegg, men jeg er nok en mester i å skjule dem for andre, så derfor har jeg ikke snakket med noen om dette før.

[vidvandre]

Jeg tror ikke du arver dette, det er andre ting som spiller inn enn gener. Don't worry

Tvert om vil du sannsynligvis ha sett og hørt så mye av krangling at du passer ekstra på. Pass deg for å bli for konfliktsky, det er heller ikke bra.

[Gjest Gjest_j19_*]

Kjente meg utrolig igjen i det du skriver. Situsjonen er ca. den samme i mitt hjem. Man føler seg utrolig liten og hjelpeløs rett og slett. til deg!

[Gjest TS]

LITEN er ordet ja.. Og det er jo ikke sånn at jeg er involvert i krangelen engang, med mindre jeg finner det for godt å ha en totalt annen mening enn den "sterke", men jeg er en ufrivillig tilskuer. Nå har de kranglet i over en time allerede.. Nytter ikke å prøve å sove akkurat..

[Gjest Gjest_silje_*]

Det er selvfølgelig trist å høre på to man er glad i krangle, og høre at den ene sårer den andre. dessverre er det også alt for mange som opplever dette, og det kan være like vanskelig å høre på selvom man er eldre.

Jeg tror ikke du plutselig en dag blir dominant og "slem", hvis du ikke har tilsynelatende tendenser enda. Skjønner at det bekymrer deg..Eplet faller ofte ikke langt fra stammen, men tenk på hvem du vil være, og lær å takle problemer på en sunn måte. Tenk på erfaringene du har og det du ikke liker ved forholdet til foreldrene dine, og prøv å gjør de tingene annerledes i ditt forhold:)