baksnakking på skolen av medelever - hva gjøre?

[Gjest ensom mamma]

Før juleferien fikk vi vite at noen andre i klassen baksnakket barnet mitt. Vi har ikke konfrontert den som "er lederen" eller foreldrene der.

Vi hadde i utgangspunktet tenkt å ta dette opp med skolen, siden dette skjer i skoletoden og mellom elevene.

Nå mener mannen her at vi skal la saken ligge. Men barnet sier at det er ikke moro å se at andre ser på h*n og hvisker. Og følelsene barnet har er ikke gode.

Å snakke med forldre er ikke alltid lett så tenkte å la skolen ordne dette var ok.

Hva hadde dere gjort?

Sett på dette som

"isj, det går over, ikke bry deg"

"tatt det opp med lærer"

"tatt det opp med foreldre til den elev som er leder for dette"

Vi fikk vite at dette har holdt på siden sommeren. Hvorfor vi ikke fikk vite det før, -jo barnethar sagt at de baksnakker, ser på barnet og hvisker, men først nå fikk vi vite av andre hva som ble sagt og at det virkelig ble sagt noe. For innimellom kan man vel innbille seg at noen baksnakker en..(??)

hva gjør vi nå?

Far her vil ikke gjøre noe. Mener dette er noe man bare må lære seg å leve med, og at det ikke vil komme noe ut av å ta dette med lærerne. De vil kun gi en tilbakemelding om at de vil "se på saken" og ferdig med det.

De som baksnakker vil nekte for at de gjør det.

Barnet lovet den som fortalte hva som ble sagt at den ikke skulle si hvem som hadde fortalt dette. ør i ovwerholde det? For barnets skyld - ja, men....-- vanskelig for meg og fler meg litt alene nå om å skulle velge å si ifra eller ikke.

Jeg vil jo si ifra men får vite at jeg er hysterisk og blåser opp alt mulig.

Barnet er 11 år og det som sies er ting som går på barnet som person, ting barnet gjør etc

[Gjest ensom mamma]

Barnet lovet den som fortalte hva som ble sagt at den ikke skulle si hvem som hadde fortalt dette. ør i ovwerholde det? For barnets skyld - ja, men....-- vanskelig for meg og fler meg litt alene nå om å skulle velge å si ifra eller ikke.

ser denne ble litt uleselig - retter her:

Barnet lovet den som fortalte hva som ble sagt at den ikke skulle si hvem som hadde fortalt dette. Bør vi overholde det? For barnets skyld - ja, men....-- vanskelig for meg og føler meg litt alene nå om å skulle velge å si ifra eller ikke.

[Gjest Gjest_L_*]

Be skolen ta hånd om dette! De må skjønne at baksnakkingen ikke er greit, og jeg vet om et foreldrepar som har gjort dette i din situasjon.. De sier det funker og at ungene sluttet med det etter et par fellesmøter med elevene.

[Gjest Vampen]

Jeg syntes du skal si ifra til skolen.

Jeg er lærerstudent, og opplevde noe slikt når jeg var ute i praksis. Da var det en mamma som kontaktet læreren og fortalte at barnet hennes ikke hadde det helt lett i forhold til omgang med noen av de andre i klassen. Det er ikke alltid like lett å få med seg alt som skjer i et klasserom, så både kontaktlæreren og vi syntes det var veldig greit å få beskjed.

Det vi gjorde var rett og slett å følge ekstra godt med på de elevene som var involvert, både i timen og friminutt. Da kunne vi lettere ta tak i det når vi så noe.

[Sessipn]

Huff, leit når sånn skjer Opplevde mye baksnakking og mobbing selv når jeg var på den aldren.

Jeg syns du kan ringe skolen og be om et møte med lærer/klasseforstander og fortelle om hva som foregår. de kan f.eks snakke om mobbing generelt i klassen. Hvis dette ikke hjelper eller skolen ikke gjør det som trengs for og stoppe dette her, syns jeg du skal ta det opp med foreldrene til de det gjelder.

Lykke til Håper virkelig dette ordner seg

[Gjest Gjest]

Dette var leit å høre. Forstår jenta at de som baksnakker gjør det fordi de har dårlig selvtillit? Det er så viktig at du som mor bygger opp det som skolevennene river ned. Si at jenta skal snakke med deg om hvordan hun har det, om hun er lei seg og bygg henne opp, skryt av henne og kommenter hennes positive sider. Si at hun er pen,flott,unik,spesiell,elskverdig,fantastisk,talentfull, osvosv.

Kansje hun kan finne noen venner sånn utenfor skolen, på feks karate el turn el hesteridning, noe sånt..

Håper skolen går inn for å løse problemet

[Far til 2]

Vi opplevde noe liknende, ikke baksnakking men annen form for mobbing, av et av barna i klassen. Jeg oppdaget dette ved en tilfeldighet da jeg overhørte en samtale mellom mine to barn, og begynte da å nøste opp i det.

Det var ganske ille for det barnet som var utsatt, og siden jeg ikke kjente foreldrene så godt da (barnet var ganske nytt i klassen) tok jeg det isteden opp med andre foreldre. Flere av foreldrene hadde hørt det samme men trodde andre tok tak i problemet.

Mobbingen ble tatt opp med lærer av flere av oss foreldre (avtalt oss imellom). Læreren grep umiddelbart tak i problemet og tok det opp med barna med jevne mellomrom i 3 månder, men også på foreldremøte, etc.

Jeg snakket tilfeldigvis med foreldrene ca 4 mnd senere. De fortalte at de hadde fått høre at jeg hadde tatt det opp, og jeg var både glad og stolt da de visete så mye takknemlighet for dette.

Problemet ble helt borte (100%) og kom ikke tilbake senere.

[Gjest ensom mamma]

Jeg har nå vært på skolen sammen med barnet og snakket med en på kontoret der, siden kontaktlærer ikke var tilgjengelig idag.

Kontordamen skulle ta det med lærer i morgen og lærer vil da antagelig ringe meg.

Barnet er redd for at det skal bli verre ved at vi har tatt tak i dette, og vi snakket lenge med kontordamen om dette og hvilke reaksjoner de forskjellige fremgangsmåtene kan gi.

Læreren vil avgjøre hvilken fremgangsmåte de skal ta dette problemet på, men hun syntes det som var blitt sagt var såpass graverende at de som sier det må få vite at slikt kan man ikke si om andre.

Barnet mitt synes selvfølgelig det virker veldig skummelt at de skal bli konfrontert dirkete, men vi må bare stole på at skolen vet hva de gjør her.

Godt å høre at dere er enige med meg i at dette bør tas tak i og be skolen ta seg av det.

Nå holder vi egentlig bare pusten og venter på reaksjon fra de som baksnakker.

[Far til 2]

Jeg har nå vært på skolen sammen med barnet og snakket med en på kontoret der, siden kontaktlærer ikke var tilgjengelig idag.

Kontordamen skulle ta det med lærer i morgen og lærer vil da antagelig ringe meg.

Barnet er redd for at det skal bli verre ved at vi har tatt tak i dette, og vi snakket lenge med kontordamen om dette og hvilke reaksjoner de forskjellige fremgangsmåtene kan gi.

Læreren vil avgjøre hvilken fremgangsmåte de skal ta dette problemet på, men hun syntes det som var blitt sagt var såpass graverende at de som sier det må få vite at slikt kan man ikke si om andre.

Barnet mitt synes selvfølgelig det virker veldig skummelt at de skal bli konfrontert dirkete, men vi må bare stole på at skolen vet hva de gjør her.

Godt å høre at dere er enige med meg i at dette bør tas tak i og be skolen ta seg av det.

Nå holder vi egentlig bare pusten og venter på reaksjon fra de som baksnakker.

Baksnakking/mobbing er noe alle skoler bør ta alvorlig.

Jeg forstår godt redselen til eleven for at dette "skal bli kjent", men har såpass tiltro til de fleste lærere at jeg tror de håndterer det på en fin måte.

Lykke til, og hold oss oppdatert.

[Gjest Gjest]

Jeg mistenker at situasjonen vil forverres om TS's barn blir profilert som offer, og baksnakkerene som 'angripere' el mobbere. Det er slik at de som baksnakker behøver støtte de også, de har det vanskelig og bruker baksnakkingen som buffer for egen selvfølelse.

Jeg tror at om lærerene passer på gjengen som baksnakker, og griper inn om de ser at noe foregår, i stedet for å profilere de to sidene så veldig slik at det blir mye fokus på hvem som er goodguys el hvem som er badguys. Sannheten er at barn er barn og at barn har en enorm trang til å tilhøre en gruppe.

Kansje denne trangen til å tilhøre en gruppe kan gjøres på en ny måte. Gruppe trening i gym feks, eller man kan sitte i grupper i de andre fagene og ha mye gruppearbeid..Kansje man kan splitte opp de som baksnakker også.

Tenker bare litt høyt her..

[Minttu]

Ta det opp med lærer, og foreldrene til alle som baksnakker - ikke kun hovedungen, dumt å gå etter en om det er fler.

[Gjest ensom mamma]

Godt med innspill. Jeg skal huske dem til samtalen med læreren.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde det sånn selv på barneskolen og det er grusomt! Jeg syntes at utestengingen og baksnakkingen var verre enn direkte erting. Jeg hadde ingen venner i klassen og mange av de andre jentene var bestevenninner og sto dermed veldig sterkt sammen. Mine venninner gikk på klassetrinnet over.

Mamma rådet meg til å overse de som var dumme og slemme, men hun tok affære da det var en gutt i klassen som gikk fysisk til angrep, hver dag etter skoletid. Hun truet med å vri halsen om på ham hvis han rørte meg igjen. Det kan hjelpe å la barnet få vite at det fins noen som er større og sterkere enn ham/henne også.

Når jeg selv har ryddet opp i erting/mobbing har jeg sagt til barn: Tenk om jeg skulle ha ertet deg og gjort narr av deg! Hadde du syntes at det var morsomt? Da blir de stille.

Uansett hva man gjør, gjør noe! I verste fall får man flytte, synes jeg, når barn blir mobbet. Det er det verste man kan oppleve og det vil prege ens personlighet i fremtiden.

[Gjest Gjest]

det dummeste man kan gjøre er ihvertfall å overse det! Uansett hvor mange ganger man forteller barnet at "ikke la det gå innpå deg", "du får tåle såpass", osv, gjør det saken MYE verre. Dette sa mine foreldre til meg da jeg opplevde mobbing i skolen. Veldig lett å la det gå innpå seg når det førte til at jeg ikke hadde en eneste venn, folk slang kommentarer, og jeg følte meg uønsket overalt. Veldig lett når de sier at jeg må tåle såpass, jeg fikk elendig selvtillitt av at jeg tydeligvis ikke tålte det andre liksom tålte. Og i tillegg kom ofte "hvorfor snakker du ikke med de andre barna. Kan du ikke gå ut å leke som andre barn". Jo jeg hadde virkelig ønsket at jeg kunne det. Det var alt jeg ville. Men så lenge de andre barna jagde meg bort når jeg prøvde, var det ikke akkurat så lett.

Foreløbig er det forhåpentligvis kun baksnakking, og ta det da mens problemet er såpass lite (ikke at det er lite for barnet - men det kan helt klart bli verre). Ofte tror man at alt blir verre av å fortelle, men vet om slike saker etter at jeg har blitt voksen, hvor det å si i fra faktisk hjelper mye. Mobberne og baksnakkerne (spesielt de yngste) er rett og slett ikke alltid klar over helt hva de gjør, og når de får beskjed om at dette faktisk er en ille ting å gjøre, og skjønner litt mer hva de har gjort, så er det en del som gir seg. Og om de er tjukke i hue og fortsatt ikke skjønner det er det ihvertfall økt bevissthet blant voksne på skolen som gjør at ting blir tatt tak i raskere, og barna vet at de ikke har like fritt spillerom lengre.

[Gjest ensom mamma]

Læreren har tatt det opp generelt i klassen ,og jenta som baksnakker mest er blit spurt i klasse-sammenheng om hun noengang har baksnakket.Noe hun klart nektet.

Hun baksnakker fortsatt, men også mere åpenlyst dritt-slenging.

Skolen virker som følger med, og jeg har kontakt med lærer, og hun sør innimellom om det går greit. Barnet sier ja, men jeg ser frustrasjonen hjemme innimelom.

Jeg lurer rett og slett på om jeg skal kontakte baksnakkerens foreldre og be dem på en pen måte snakke med sitt barn så det ikke slenger mer dritt mot barnet mitt.

Er det ok?

Hvordan ville dere reagert på en slik telefon?

(barnet som baksnakker blir sett på som alltid snill og høflig unge)

Burde jeg be skolen konatkte foreldrene? Det virker som de ikke vil det, eller avventer de til det blir verre før foreldrene blir informert?