hvor mye kontakt må jeg bare kunne akseptere

[Gjest Gjest_mia_*]

jeg er sammen med en som har to små barn fra før. han har barna 50%.

vi bor på samme sted som mor til barna, samme bygd.

jeg har selv et barn fra et tidligere forhold men faren har ikke kontakt med meg eller barnet.

jeg aksepterer at de snakkes vedr barna. Blir nesten daglig pr tlf eller melding. Greit nok for meg. Hun blir invitert, på mitt initiativ, i bursdager e.l om ungene er her.

MEN jeg sliter med daglig chat på facebook foreks. mens jeg sitter i sofaen ved siden av. drittlei av å føle meg utenfor. Føler jeg kanskje må akseptere og at jeg er sykelig sjalu, men sliter litt med det. hører med til historien at jeg har opplevd altfor mye utroskap før...

stoler fult og helt på kjæresten min, men føler han av og til gjør dette vanskelig for meg med all denne kontakten med fortiden....

[Gjest Gjest]

Samme bygd sier du, lite sted? I så fall vil du fort få et ubehagelig rykte om du lager baluba fordi to mennesker som har barn sammen er venner.

Så lenge kontakten mellom dem og tonen er som mellom folk flest, nøytral, hyggelig, dagligdags og ikke for privat. (Utlevering av morgenrutiner og småtjafs mellom deg og ham) Så bør du bare lære deg å akseptere det.

[Gjest mia TS]

Samme bygd sier du, lite sted? I så fall vil du fort få et ubehagelig rykte om du lager baluba fordi to mennesker som har barn sammen er venner.

Så lenge kontakten mellom dem og tonen er som mellom folk flest, nøytral, hyggelig, dagligdags og ikke for privat. (Utlevering av morgenrutiner og småtjafs mellom deg og ham) Så bør du bare lære deg å akseptere det.

ikke så lite sted, er bystatus..

kontkten går ikke bare vedr ungene på facebook chatten..

jeg aksepterer ganske mye i og med de har barn sammen og jeg selv vet hvordan det er å være forelder og hvor sårt det at barnefaren og jeg ikke har kontakt er, men de er litt vanskelig å skulle starte sammen når eksen hele tiden er omtalt.

vi snakker om samtaler utover kveldene av og til på den chatten.. vet det er litt snakk om deres fortid osv.

jeg inviterer som sagt henne hit om det er spesielle anledninger og aksepterer at han drar på besøk dit om det er noe, selvsagt.. men jeg sliter litt med dette nå.. føler meg som 5.hjul på vogna

[Gjest Gjest]

Har du snakket med ham om det? (Samme gjest, jeg skjønner forøvrig hvordan du har det!)

Du kan ikke gå sånn og gruble deg gal. Snakk med fyren men prøv å få ham til å forstå at dette er det du FØLER. Ikke at du anklager ham for noe.

[Gjest Gjest_mann44_*]

jeg er sammen med en som har to små barn fra før. han har barna 50%.

vi bor på samme sted som mor til barna, samme bygd.

jeg har selv et barn fra et tidligere forhold men faren har ikke kontakt med meg eller barnet.

jeg aksepterer at de snakkes vedr barna. Blir nesten daglig pr tlf eller melding. Greit nok for meg. Hun blir invitert, på mitt initiativ, i bursdager e.l om ungene er her.

MEN jeg sliter med daglig chat på facebook foreks. mens jeg sitter i sofaen ved siden av. drittlei av å føle meg utenfor. Føler jeg kanskje må akseptere og at jeg er sykelig sjalu, men sliter litt med det. hører med til historien at jeg har opplevd altfor mye utroskap før...

stoler fult og helt på kjæresten min, men føler han av og til gjør dette vanskelig for meg med all denne kontakten med fortiden....

Det er berettiget å føle det du gjør. I et forhold skal man ikke være på utsiden av noe som helst. Du har ikke mamma-status, men du er kjæresten og livspartneren til pappaen til disse barna. Da skal du involveres. Fortell ham om dine tanker og f ølelser rundt dette, og initier (slik du på en fantastisk måte gjør) på andre arenaer også. Bli venn med eksen i den grad det er mulig (nei ikke veninne, men vennlig) og si du ønsker å være en del av hans barns liv så mye som de trenger og ønsker.

[Gjest Gjest_mann44_*]

ikke så lite sted, er bystatus..

kontkten går ikke bare vedr ungene på facebook chatten..

jeg aksepterer ganske mye i og med de har barn sammen og jeg selv vet hvordan det er å være forelder og hvor sårt det at barnefaren og jeg ikke har kontakt er, men de er litt vanskelig å skulle starte sammen når eksen hele tiden er omtalt.

vi snakker om samtaler utover kveldene av og til på den chatten.. vet det er litt snakk om deres fortid osv.

jeg inviterer som sagt henne hit om det er spesielle anledninger og aksepterer at han drar på besøk dit om det er noe, selvsagt.. men jeg sliter litt med dette nå.. føler meg som 5.hjul på vogna

Vil gjerne legge til: det jeg har high-lightet her er etter min mening ikke noe han nødvendigvis skal kunne gjøre. Du må fortelle at det er forskjell på omgang med eks, og samarbeid om felles barn. Han skal heller bruke kvelden på deg, ikke på henne. Det er helt legitimt å være forbanna på slikt. Si i fra, men si samtidig at du ønsker mest mulig involvering når det gjelder barna. Vær tydelig på at der vil du aldri stå i veien, men bare støtte, mens du samtidig poengterer at dette er noe annet, og kanskje vil han forstå det om du setter han inn i situasjonen, hvor DU snakker med eksen hele kvelden mens han sitter i sofaen ved siden av.

[Gjest Gjest]

Jeg synes du bør akseptere all kontakt som angår ungene, og ellers ser dere ut til å ha en fin kontakt alle, derfor er det greit at du aksepterer denne "vennekontakten" mellom de. Jeg ser imidlertid ingen grunn til at noen skal sitte fast å chatte over nett om kveldene. Dere er kanskje veldig unge? Men i mine øyner er det ikke nødvendig å chatte hele kveldene. Venner kan man omgås i RL, eller ta en telefon til om man er veldig pratesyk. Man kan også selvsagt chatte en sjelden gang, men jeg ser ingen grunn til å gjøre det ofte, hverken med eksen eller andre.

Tror jeg hadde gitt beskjed om dette var noe som tok mye tid i forholdet ja...

[Gjest Gjest]

ikke så lite sted, er bystatus..

nå har nå til og med Hokksund bystatus, så det sier ikke mer enn at det bor flere enn 5000 i kommunen og at det er noen hus som er bygget ved siden av hverandre