Sannheten om oss selv..

[Gjest Gjest*_*]

Hei..

Vil egentlig bare slenge dette ut her..

Vi mennesker er så redde for sannhet at vi lyver til og med for oss selv hele tiden. Ganske fascinerende. Men å finne ut av det og forstå det er vanskelig. Virker ikke som det er så mange andre som vil se det.. hva tror dere?

[Gjest Gjest_Victoria_*]

Hei..

Vil egentlig bare slenge dette ut her..

Vi mennesker er så redde for sannhet at vi lyver til og med for oss selv hele tiden. Ganske fascinerende. Men å finne ut av det og forstå det er vanskelig. Virker ikke som det er så mange andre som vil se det.. hva tror dere?

Jeg tror mange mennesker bærer på store og små sannheter, deriblant noen som er så tunge, at de ikke tørr å slutte å lyve for seg selv. For hvem vet vel egentlig om vi greier å takle den brutale sannhet?

[Asteria]

lyver for oss selv hele tiden? kan du utdype litt mer eller nevne noen eksempler?

[Gjest Gjest*_*]

Jeg tror mange mennesker bærer på store og små sannheter, deriblant noen som er så tunge, at de ikke tørr å slutte å lyve for seg selv. For hvem vet vel egentlig om vi greier å takle den brutale sannhet?

Nei vi vet jo ikke det før vi har prøvd. Men det er egentlig ikke noe å være redd for.. Det er jo bare sannhet. Eller?

[Gjest Gjest*_*]

lyver for oss selv hele tiden? kan du utdype litt mer eller nevne noen eksempler?

Hm.. Vanskelig å forklare. Men at vi er redd for å vise folk hvem vi egentlig er.

[Gjest Gjest_Victoria_*]

Nei vi vet jo ikke det før vi har prøvd. Men det er egentlig ikke noe å være redd for.. Det er jo bare sannhet. Eller?

Vel, du sier "bare" sannhet og du lurer på om det er noe å være redd for? Jeg mener ja. Livet generelt er noe å være redd for, særlig når det er på sitt verste.

Selv fornekter jeg sannheten idet en krissituasjon oppstår, og prosseserer biter av sannheten når ting roer seg ned. Ikke optimalt, men sannsynligvis et resultat av overlevelseinnstink?

[Gjest Gjest*_*]

Vel, du sier "bare" sannhet og du lurer på om det er noe å være redd for? Jeg mener ja. Livet generelt er noe å være redd for, særlig når det er på sitt verste.

Selv fornekter jeg sannheten idet en krissituasjon oppstår, og prosseserer biter av sannheten når ting roer seg ned. Ikke optimalt, men sannsynligvis et resultat av overlevelseinnstink?

Jeg forstår hva du mener, men er ikke enig i at livet er noe å være redd for egentlig. Verden er bare som den er. Vi får ikke gjort noe med det og er vel ikke vits i å bruke livet på å frykte. Vi vet ikke hva som kommer til å skje likevel..

[Gjest Gjest]

Det er vel ikke så mange som tør å se på dette emnet.. ?

[Gjest Gjest]

Hm.. Vanskelig å forklare. Men at vi er redd for å vise folk hvem vi egentlig er.

Å lyve for seg selv er vel noe annet enn å være redd for å vise folk hvem man er til andre?

Jeg er ikke en åpen person, og det er mye jeg aldri deler med andre. Jeg liker feks å bearbeide vonde ting alene, og dermed blir det nok ikke så synlig for andre at jeg faktisk har det vondt. Men jeg lyver ikke for meg selv.

[Gjest Gjest]

Hei..

Vil egentlig bare slenge dette ut her..

Vi mennesker er så redde for sannhet at vi lyver til og med for oss selv hele tiden. Ganske fascinerende. Men å finne ut av det og forstå det er vanskelig. Virker ikke som det er så mange andre som vil se det.. hva tror dere?

De fleste løgnene finner du på nett. her inne også. Pynter på vårt liv?

jeg har sett en del profiler på fb. og jeg er sjokkert.

[Sequax]

Tror de aller fleste sitter her på forum og ljuger hverandre tute fulle. Hvorfor ? Det er en alternativ virkelighet der man kan ha sixpack selv om en har noen kilo for mye, man kan være sexgud selv om en ikke har særlig erfaring å skryte av, man kan være litterær og smart ved å sitere fra Wikipedia/Google. Så hvorfor sitter vi her ? Fordi det er forfriskende og befriende å slippe unna hverdagens små og store problemer, fordi en kan skrive ned tanker anomymt og få andres meninger uten at de har noen som helst anelse om hvem som sitter på den andre siden av Cyberspace.

I bunn og grunn er et forum et fristed og hvileplass der du kan være akkurat den du vil være og hvor hvite, svarte, grønne og røde løgner serveres på et sølvfat og slukes mer eller mindre rått.