Gjest Gjest Skrevet 2. januar 2010 #1 Skrevet 2. januar 2010 Det har alltid bare vært fjortis'en og mamma. Mamma har hatt noen venner opp gjennom årene, man det var før fjortis'en ble fjorti's, og før fjortis'en forsto at mamma må passes på. Mamma's venn må gjerne stikke innom, men bør kjenne sin besøkelsestid. Det gjelder å passe på at vennen ikke blir for husvarm, og at mamma oppfører seg anstendig. Mamma får heller ikke lov å være så lenge ute, og hvis mamma og vennen har lagt noen planer, så er det veldig enkelt å agere syk. Reise på ferie sammen? Nei takk! Blir alt for komplisert å passe på mamma da. Være ute med venner? Ja så lenge man har kontroll på hva mamma og vennen bedriver så
Frk Johansen Skrevet 2. januar 2010 #2 Skrevet 2. januar 2010 Hvem er du trådstarter? En fjortis som er redd mamma ikke har tid til deg selv om hun får en venn?? Vanligvis er det ikke sånn i det hele tatt men alle voksne mennesker trenger voksenkontakt, også nærhet og seksualitet. De følelsene vi har for våre barn kan aldri komme i nærheten av den voksenpersonen vi elsker, dersom man må velge velger man sine barn, men at du truer din mor til å velge deg det synes jeg er dårlig gjort. (Dersom jeg skjønner tråden din rett).
Gjest Blondie65 Skrevet 2. januar 2010 #3 Skrevet 2. januar 2010 Hva i alle dager handler dette innlegget om? Jeg mener ikke være frekk, jeg skjønner bare ikke en pøkk av hva du skriver? Hvem er fjortis'n og hva slags forhold har du til han/hun? Er du den nye kjæresten? Er du den nye kjærestens barn? Og er det et spørsmål skult i det innlegget et sted eller er det bare et hjertesukk?
Rosalie Skrevet 2. januar 2010 #5 Skrevet 2. januar 2010 Høres ut som om tenåringen ikke synes at morens nye kjæreste er noe til kar, gitt, og syns at denne uvelkomne gjesten kan finne seg noen andre å klisse på.
Gjest Gjest Skrevet 2. januar 2010 #6 Skrevet 2. januar 2010 Hva i alle dager handler dette innlegget om? Jeg mener ikke være frekk, jeg skjønner bare ikke en pøkk av hva du skriver? Hvem er fjortis'n og hva slags forhold har du til han/hun? Er du den nye kjæresten? Er du den nye kjærestens barn? Og er det et spørsmål skult i det innlegget et sted eller er det bare et hjertesukk? Beklager. Trodde det var lett å forstå jeg. Fjortis'er dattern hennes, og jeg er den som er sammen med (eller forøker å være sammen med) moren. Ble det klarere nå?
hjertesukka Skrevet 2. januar 2010 #7 Skrevet 2. januar 2010 Det kommer til å bli slik lenge skal jeg love deg.
Snipa Skrevet 2. januar 2010 #8 Skrevet 2. januar 2010 Hva sier mamma'n til dette da? Er det et problem for henne også, eller bare for deg?
Gjest Gjest Skrevet 2. januar 2010 #9 Skrevet 2. januar 2010 Hva sier mamma'n til dette da? Er det et problem for henne også, eller bare for deg? Så langt fleiper vi mye om dette og tar det begge med godt humør, men at dette er en skikkelig brems for oss når det gjelder å utvikle forholdet er det ingen tvil om. Vi har heller ikke kjent hverandre så lenge. Grunnen til at jeg startet denne tråden var for å høre om noen kjente seg igjen, og om noen hadde erfaringer å dele på dette området.
Gjest Gjest Skrevet 2. januar 2010 #10 Skrevet 2. januar 2010 Så langt fleiper vi mye om dette og tar det begge med godt humør, men at dette er en skikkelig brems for oss når det gjelder å utvikle forholdet er det ingen tvil om. Vi har heller ikke kjent hverandre så lenge. Grunnen til at jeg startet denne tråden var for å høre om noen kjente seg igjen, og om noen hadde erfaringer å dele på dette området. Om det er en 13,14åring det er snakk om her, så er jo dette et barn. Et barn som du åpenbart ikke har så mye respekt for. Alle mennesker fortjener respekt, selv om de er umodne og naive mennesker. Jeg vil annta at denne mangelen på respekt skinner igjennom ved din holdning ovenfor barnet, og dette kan bidra til å ødelegge ditt forhold med mor og barnet.
Gjest Gjest Skrevet 2. januar 2010 #11 Skrevet 2. januar 2010 At det går an Hvorfor i all verden tror du at jeg ikke har respekt for barnet? Det er nettopp det jeg har. Både respekt for og full forståelse for at hun ønsker å passe på moren sin og opplever det som vanskelig at det har dukket opp en ny person, når det i alle år bare har vært de to. Jeg har forøvrig et godt forhold til barnet, og hjelper henne med både lekser og andre ting.
Gjest Blondie65 Skrevet 2. januar 2010 #12 Skrevet 2. januar 2010 At det går an Hvorfor i all verden tror du at jeg ikke har respekt for barnet? Det er nettopp det jeg har. Både respekt for og full forståelse for at hun ønsker å passe på moren sin og opplever det som vanskelig at det har dukket opp en ny person, når det i alle år bare har vært de to. Jeg har forøvrig et godt forhold til barnet, og hjelper henne med både lekser og andre ting. Det var ikke mye i ditt første innlegg som vitnet om respekt for barnet - det må jeg bare si. Og nå når jeg skjønner hvem du er og hvem som er 14'tisen så ble ikke akkurat innlegget ditt mer respektfullt. Heller tvert i mot ...
Gjest Gjest Skrevet 2. januar 2010 #13 Skrevet 2. januar 2010 At det går an Hvorfor i all verden tror du at jeg ikke har respekt for barnet? ... Du legger jo selv opp til mitt svar ved å skrive om barnet på måten du gjorde. Det var forøvrig godt å høre at du har respekt for barnet, men jeg vet ikke om jeg er overbevist. På hvilken måte viser du henne respekt og på hvilken måte bygger du opp hennes selvtillit? Overbevis meg gjerne
Gjest Gjest Skrevet 3. januar 2010 #14 Skrevet 3. januar 2010 Kanksje moren bruker barnet som unnskyldning for at det ikke skal gå for fort med dere?
Gjest Gjest Skrevet 3. januar 2010 #15 Skrevet 3. januar 2010 Kanskje barnet har god grunn til å være skeptisk til deg?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå