Utroskap, den andre siden.

[Holar]

På samlivsforumer leser man til stadighet om utro mennesker.

Det være seg utro mann, utro kvinne, mistanke om utroskap eca.

En ting er sikkert, det er vondt å oppleve utroskap.

Det jeg kunne tenke meg å vite, er hvorfor man er utro.

Var det bare noe som skjedde, var forholdet dårlig, glemte man bort at man var opptatt, mente man at man ikke var utro, var det av liten eller ingen betydning?

Så det jeg er ute etter, er historien fra den siden som har vært utro.

Ja, jeg skulle gjerne hørt fra de som en person har vært utro med, visste du at h*n var opptatt?

Og i så fall, hvorfor valgte du å innlede et seksuelt forhold, ONS eller mere fast?

Var "den andre" uten betydning for deg?

[Gjest Gjest]

Vi møttes nesten daglig over lang tid på grunn av jobb, og forelskelsen kom sakte og snikende og satte seg godt fast før det ble noe forhold. Tror ikke han heller hadde planlagt at det skulle bli et forhold ut av det.

I perioder slet jeg med samvittigheten, i andre perioder var det mest en murrende uro over at jeg gjorde noe jeg ikke kunne respektere meg selv for. Jeg var også redd for å bli avslørt, med skammen. Sex var en liten del av forholdet, vi var helt vanlige kjærester, bare at vi ikke kunne være det offentlig og ikke kunne treffes med venner og familie sammen.

Den bedratte part er ikke alltid en uskyldig part. Hun var voldelig (jeg har selv bevitnet det), og utsatte barnet deres for traumatiske hendelser. Utroskap er ikke det eneste parforholdsødeleggende en kan gjøre.

Da jeg ville ut, ble han så lei seg og fikk meg til å bli, flere ganger. Jeg følte mye ansvar for hans lykke, og var svært glad i ham.

Det er mange år siden jeg brøt ut, og jeg vil aldri ha noe med utroskap å gjøre igjen. Jeg råder alle til å la det være, både for sin egen del og av hensyn til de andre involverte.

[Holar]

Hei gjest.

Fint at du deler med oss.

Du var ikke i et etablert forhold, og ble kjæreste med en opptatt mann, hvis jeg forsto rett?

[Gjest Gjest]

Jeg gjorde noe helt forferdelig, føler jeg selv, da jeg var rundt 22-23 år.

Jeg var i et forferdelig forhold, der samboer hadde vært utro før, men jeg hadde tilgitt. Etter dette mistet forholdet gnisten, men ingen av oss gjorde det slutt. Merkelig at man ikke klarer å gi slipp selv om man ikke trives sammen.

Jeg flyttet til en annen del av landet fordi jeg fikk en etterlengtet jobb etter studiene, han ble igjen der vi bodde før.

Fremdeles gjorde vi det ikke slutt, men var fast bestemt på å klare det.

I den nye jobben, var det en gift mann som var utrolig sjarmerende. Jeg ble raskt forelsket i ham. Han viste meg oppmerksomhet på en helt annen måte enn min daværende kjæreste. På et julebord, rotet vi, men jeg ville ikke mer enn det.

Jeg prøvde å kutte "forholdet" etter det, men han ga seg ikke. Fortalte om hvor fælt han hadde det hjemme. At han og kona ikke hadde sex lenger, at de ikke sov på samme rom. De var kun sammen på grunn av barnet de hadde sammen. Det var ikke noe romantisk i forholdet deres lenger. Dumme meg...trodde på ham...

Forholdet varte vel ca. 6 mnd, før jeg endelig klarte å bryte.

Da kjæresten min kom på besøk til meg en helg, fant jeg ut at han også hadde hatt et forhold på si i et par mnd tid. Vi gjorde det endelig slutt.

Etter noen mnd, sluttet jeg i jobben og fant meg en ny. Hva som skjedde med arbeidskollegaen og kona, vet jeg ikke.

Nå, fire år etter, skjønner jeg ikke at det går an å bli så naiv... Og er noe jeg aldri kommer til å gjøre igjen. Både det å være utro mot si kjæreste, og det å vite at hjemme hos den andre parten venter barn og kone, som aner ingenting. Jeg føler meg fremdeles som en dritt... Hva kjærlige lovord kan gjøre med et ungt hode.

[Gjest Blondie65]

Jeg hadde et forhold til en gift mann for en tid tilbake. Forholdet startet med bevist feilinformasjon fra hans side, han ga inntrykk av at de hadde et åpent forhold. Jeg fikk selvsagt rede på sannheten noe senere men da var man jo selvsagt allerede betatt.

Det var jeg som avsluttet forholdet da jeg ikke kunne se noen fremtid i det, samt at denne mannens egoisme ble tydeligere og tydeligere etterhvert. Det var aldri snakk om å avslutte ekteskapet fra hans side og det var aldri noe jeg trodde kom til å skje heller. Men han behandlet meg som en gjenstand og det var en skrekk å se hvordan han med all letthet løy for sin kone, sine kolleger sine venner og hvordan han brukte dem for å få det han ville ha.

Da jeg etter noen måneder brøt var det trygling og sms, telefoner osv. Men sjarmen hadde gått ut av det for alltid.

Det var min erfaring og dette gjør jeg ikke igjen. Og jeg har dårlig samvittighet overfor henne som han bedro - jeg kjenner ikke henne. Likevel føler jeg at jeg har bidratt til at dette ekteskapet kanskje ryker. Nå var ikke jeg den første elskerinnen hans, og jeg blir nok ikke den siste heller. Men jeg antar hun fortjener bedre.

[Gjest Gjest L]

Syntes det er stor mangel på moral hos folket som er utro, med unntak de som blir løyet til.

[Gjest Snork]

Jeg var utro da jeg var i et samboerskap. Det foregikk vel over ca ett år, men det var aldri noe sex. Bare kyssing og hemmelige møter.

Selv om jeg skjønner at det må ha vært helt forferdelig for samboeren min da han fikk vite det (jeg fortalte det til slutt), tenker jeg at forklaringen for utroskapet er latterlig enkel, og den gjelder sannsynligvis for mange forhold hvor en part er utro:

Får man ikke det man har behov for i forholdet sitt, går man andre steder.

I tillegg kunne samboeren min tilby trygghet, en stabil hverdag, og alt det man gjerne vil ha. Spenning, bølgelengde og humor, kunne han derimot ikke tilby, og da var det lett å bli betatt av noen som faktisk kunne tilby dette.

Vi er for øvrig ikke sammen lenger, og det er jeg glad for. Det var dårlig gjort av meg å late som om jeg trivdes i et forhold jeg syntes var drepende kjedelig. Men det er helt utrolig hva noen mennesker gjør for å slippe å være alene.

Ingen unnskyldning, men en forklaring.

[Nybegynner 2009]

Min nåværende mann var i ett forhold da vi traff hverandre. Vi ble gode venner, og jeg visste han var i et forhold. Jeg viste ikke noen interesse til at det skulle bli noe mer enn vennskap. Etterhvert utviklet følelsene mine seg, og det viste seg at han hadde vært forelsket i meg i over 1 år. Han burde så klart ha gjort det slutt før han starte noe med meg, men nå ble det ikke slik. Vi holdt på i 2 mnd før det ble slutt med han og samboeren. Hun var i tillegg psykopat og skulle drepe han, få han i fengsel osv. Så jeg var redd dama i lang tid etterpå, selv om vi aldri har truffets, og hun ville bare at jeg skulle gå fra han. Hun var ikke ute etter å ta meg.

Min mann var vel delvis "fanget" i dette forholdet, og hun hadde trykt han ned i 5 år før han traff meg og fant ut at han ikke trengte å være med henne. Hun studerte i utlandet og han innså at han ikke savnet henne. Så vi hang sammen mens hun var i utlandet, men når hun da kom hjem gjorde de det slutt. Vi giftet oss 2 år etterpå, og jeg er utrolig lykkelig.

Jeg angrer likevel på at jeg ikke klarte å "holde fingrene av fatet" så lenge han var opptatt. Selv om det ikke var mitt ansvar siden han var opptatt så var jeg jo ikke uskyldig da. Jeg visste jo han var opptatt. Som noen skrev over her, at den andre part kan ha skyld i utroskapen, og det tror jeg nok. Uansett, en bør ordne opp hjemme før en begynner å blande seg med en annen.

[Gjest Blondie65]

Syntes det er stor mangel på moral hos folket som er utro, med unntak de som blir løyet til.

Jeg forstår ikke hva du prøver å si med dette innlegget.

En person som er fri og frank kan ikke være utro. En har ikke lovet noe og har ikke forpliktelser om å være tro mot noen. I verste fall kan en slik person bidra til en annen opptatt persons utroskap.

I den grad man går inn i et forhold til en gift elsker/elskerinne med åpne øyne og vel vitende om at denne er gift kan jeg være enig i at man har dårlig moral. Men man blir aldri den som er utro.

[Gjest moralløs]

Jeg er tydeligvis den type menneske som har lav moral...

I ungdommen rotet jeg med en gutt flere ganger, selv om jeg visste at han hadde kjæreste. Hvorfor? jeg hadde han "under huden" og han representerte en spenning jeg søkte. Det hele ble deriomot avsluttet etter at vi gikk fra roting til sex (som på ingen måte svarte til fantasiene mine..).

I mer voksen alder innledet jeg et forhold til en mann med samboer og barn. Jeg var forelsket, og klarte ikke holde fingrene av fatet.

Moralen min er såpass dårlig at jeg faktisk aldri har angret på at jeg har hatt disse romansene med opptatte menn.

Selv har jeg aldri vært utro, men jeg kunne kanskje vært det dersom jeg ikke var tilfreds med forholdet mitt, og sjansen bød seg.

(Fortalt i grove trekk uten private detaljer - en sak har alltid flere sider).

[Nigo-san]

Før man stempler alle som har vært involvert i selv de mildeste grader for utroskap, som folk med dårlig moral, bør man vel kanskje ta innover seg det faktum at partnersnapping ER en veldig vanlig måte å innlede forhold på- like it or not. Frode Thuen opererer vel med omtrent 60% i sin bok (tatt veldig på husken her). Det er mange som lever i litt utrilfredsstillende forhold og trenger det dyttet det er for å komme seg videre. Alle forhold skal ikke vare heller.

Når så er sagt, er det vanskelig å bejuble utroskap, fordi det finnes penere måter å gjøre ting på, som tar hensyn til alle parter. I tillegg finnes jo de notoriske utro, som stort sett bare ødelegger hver eneste partner de er borti- kanskje enda mindre sjarmerende enn "vanlig" utroskap.

Det er vanskelig å skulle diskutere noe så vidtrekkende som "utroskap" generelt, for det kan romme så utrolig mye. Fra en notorisk Don Juan som ligger med alt innen mils omkrets mens dama er hjemme og stryker skjortene hans, til Nervøse Nelly med en voldelig mann, som ikke tør bryte før hun har truffet en annen.

Selv møtte jeg min mann da han var gift med en annen. Kan ikke si jeg angrer på det, han var jo faktisk mitt livs kjærlighet, og vi er fremdeles lykkelig forelsket med Volvo, Villa og Vovvov etter mange år. Og nei, jeg er ikke redd for at han vil gjøre det samme igjen, selv om mange sikkert ville ønske det

Men jeg gjør det aldri igjen, for det var en vanskelig tid for alle parter.

[Gjest Gjest]

Enig med nigo-san her.

Jeg møtte også mannen min mens han var i et annet forhold. Det visste ikke jeg, men satte hardt mot hardt da det kom for en dag: ta et valg.

Det gjorde han, og vi er fortsatt gift etter mange år og flere barn. Så vidt jeg vet har han ikke vært utro på alle disse årene (kanskje han lærte noe...), det har ikke jeg heller. Ser ikke poenget.

[Gjest Gjest]

Jeg har selv opplevd å bli bedratt i flere år, for deretter å bli forlatt. Nå i ettertid tror jeg nok han har vært notorisk utro, har ikke fått det 100 % bekreftet, men har stor grunn til å tro det. Iallefall var det forferdelig for meg da det kom for en dag, og han flyttet ut. Jeg slet med det og ville ha han tilbake i lang tid, men innså etterhvert at det ikke var bra verken for meg, barna eller han.

Nå når det har gått en tid, savner man nærhet og kjærlighet mm. Da blir man kanskje et lett offer for menn på jakt. Egentlig er det vel det alle er ute på byen for.

Det som viser seg da, er jo at alle er gift eller samboende. Noen sier det, andre lyver. Er man på byen, har man gjerne hatt litt alkohol, da er også den høye moralen man hadde med seg til byen, redusert en smule...

Jeg har hatt med en hjem (han løy), vært med en hjem, og avvist de andre. Alle har vært opptatt. Noen av de jeg avviste, har jeg angret at jeg ikke tok imot tilbudet... Kanskje ville en smule nærhet og litt sex vært bedre enn ingenting. Grunnen til at jeg ikke har prøvd flere, er at jeg selv blir så hektet og vil ikke meg selv så vondt, det er vondt å ikke få alt.

Og det er kjernen i hele saken, nærhet og behov for sex, overskygger hele moralen. Men jeg vet, at er du sammen med en opptatt mann, vil det være mange kvelder og netter man venter og lengter. Og da blir det ihvertfall å ta til takke med smuler...

Siden jeg selv har opplevd å bli bedratt, så vet jeg hvor vondt det er og har lovet meg selv at det skal aldri jeg gjøre mot andre damer. Men som sagt, jeg har gjort det likevel, men det ga ingenting. Godt der og da, bare tomhet etterpå. Ikke lett dette livet...

Men hvor er alle de ledige mennene?http://forum.kvinneguiden.no/style_images/1/folder_post_icons/icon10.gif