store forskjeller i gavemengden

[Gjest kjip mor?]

Så er julen over for denne gang, og nok en gang har jeg kommet opp i et lite dillemma.

Vi feirer en del juler sammen med min bror og hans familie. Problemet er bare at de har en helt annen "gavepolitikk" enn oss.

Jeg tror barna mine er omtrent på normalen når det gjelder gavemengden de får. I år fikk de Nintendo Wii og to ekstra spill fra oss foreldrene. De hadde kjøpt en leke hver til hverandre (for ca 200-250 kroner) Og de fikk leker fra 2 - 3 andre. De har bare mine foreldre igjen av besteforeldrene, og de setter penger på konto. I tillegg får de jo litt annet fra andre. Men tantene og onklene på min manns side er lite "materialistiske" av seg. Derfra kommer det vanligvis mer fornuftige gaver, som klær, ulltøy eller votter og slikt. Og det er gaver vi setter stor pris på alt sammen!! Kjempefine gaver!!!

Vanligvis får ungene våre kanskje 5 - 6 nye leker hver til jul. Vi pleier å kjøpe noe som er dyrt og fint fra oss voksne, og så blir det noen mindre leker fra andre.

Vanligvis er jo ikke dette noe problem, men de årene vi feirer sammen med min bror og hans familie blir det problematisk likevel. Svigerinnen min har skilte foreldre og mange søsken. Og alle kjøper svært store og dyre leker til ungene deres. Min bror og hans kone kjøper også minst fem eller seks store leker i gave til ungene sine. F.eks fikk barna deres også et eksemplar av begge gavene de gav til ungene mine.

I år vil jeg gjette på at barna deres fikk minst 20 -25 leker hver. De fleste av disse er store leker, som lekekjøkken etc. Og da hadde de ikke engang tatt med alle gavene.

Jeg sier jo ingenting, selv om jeg synes det blir veldig mye. Og jeg har heller ingen rett til eller planer om å si noe om hvordan de skal gjøre det med gaver i deres familie. Eller si at deres barn ikke skal få pakke ut alle sine julegaver på julekvelden.

Men jeg synes det er litt leit når ungene mine rett og slett er skuffet over gavemengden de får sammenlignet med søskenbarna. "Men mamma, hvor er de andre gavene mine da?" som datteren min på fire sa på julekvelden når kusinen pakket opp minst ti store gaver til.

1. juledag satte hun seg ned og gråt fordi hun ikke hadde noe "mer" mens den jevngamle kusinen hentet fram nye leker, en etter en.

Noen som har noen gode tips om hvordan vi skal håndtere dette. I år var jeg litt forberedt etter å ha opplevd dette tidligere også, så jeg sa til alle som spurte at ungene ønsket seg leker. (Tenkte at det var bedre at ungene fikk pakke opp leker, så fikk vi heller kjøpe inn ulltøy og luer selv) Men det ble (kjempefine men) fornuftige gaver likevel. Og folk må jo nesten få gi det de har lyst til også!!!

Noen tips til neste gang?

[Torine]

Skjønner det er en vanskelig problemstilling.

En venninne av meg, var i en søskenflokk på 4, og den ene tanten ga bare den eldste gutten gave hvert år, og ingen av de andre i søskenflokken. Hun husker det som sårt enda og nå er hun snat 40.

Men det er noe barn opplever stadig vekk, noen har mer, andre har mindre, vår familie har en annen verdi enn deres. Ikke så lett å forklare en 4 åring, men lettere når de blir litt eldre.

Jeg syns ikke du skal gjøre noen endringer i gaveutvalget, men hva med å bruke litt tid med henne på 4 og leke med julegavene isteden for at fokuset blir på oppakkingen. Bruk tiden din sammen med henne og snu fokuset fra antall til lek. Da blir kanskje de andre barna opptatt av akkurat hennes flotte nye leke.

[Gjest Januar]

Når flere familier skal feire jul sammen, så bør alle forsøke å tilpasse seg, sånn at alle kan trives. Men her virker det som om det er dine barn som må tilpasse seg mest. Jeg er enig i at barn må lære seg at det er forskjell mellom folk, og at ikke alle har eller får like mye. Men må de lære dette akkurat på julekvelden? Vil de ikke lære dette naturlig gjennom venner, barnehage og skole?

Jeg synes det er helt greit at du tar dette opp med broren og svigerinnen din, og spør pent om de kan åpne en del av gavene sine på et annet tidspunkt enn julekvelden. De må jo ha lagt merke til at dine barn blir lei seg når deres egne barn får fler gaver. Jeg synes det er rart hvis de ikke vil ta hensyn, men i verste fall er det jo andre dager enn julekvelden dere kan tilbringe sammen.

[Gjest fisk]

Kan dere ikke lage en avtale om at ungene får et ca antall gaver hver å åpne under juletreet, feks 7-8 hver. Så kan de andre gavene åpnes før dere møtes, feks om morgenen hver for dere?

Dette gjorde jeg og søsteren min med hver vår familie. For det første var antallet gaver for ungene veldig ulikt og for det andre hadde det blitt alt for mange gaver å åpne på kvelden da vi var samlet. Vi valgte gavene vi skulle gi til hverandre på kvelden, de fleste gavene som var fra andre slektninger og venner ble åpnet tidligere på dagen, hver for oss.

[Gjest Gjest_Marte_*]

Jeg synes ungene dine skal venne seg til å få færre gaver enn sine søskenbarn. Det er vel bare å forklare dem hvorfor det er sånn.

Har hatt det akkurat likt med mine barn, søskenbarna på min brors side har fått omtrent dobbelt så mange gaver, og søskenbarnet på farssiden har alltid fått noen vanvittig dyre gaver av mor og bestemor ... de har kjøpt gaver på bekostning av alt annet, dyre gaver betyr det meste i den gården.

Mine barn ser ikke på dette som noe feil - og jeg synes det blir helt idiotisk å inngå avtale at bare så og så mange gaver må deles ut til ungene for å få det likt.

Unger har ikke godt av å bli skånet for alt i livet. Det eneste viktige i mine øyne er at foreldre og besteforeldre ikke gjør forskjell på barn og barnebarn ... At det er forskjeller innen de forskjellige familiene er bare naturlig og ikke noe barna dine har vondt av å venne seg til.

Ellers blir sånn idiotisk som at man jukser det til slik at alle barna vinner marsipangrisen ... det er noen som gjør det og .. Og de ungene lærer aldri å tape.

[Sessipn]

Enig med gjesten over her Var sånn i familien min og, noen fikk mye fordi de har stor familie, andre fordi de har familie med mye penger. Vi unga brydde oss aldri om at noen fikk mer enn andre. Syns det var kjempegøy 1.dag da vi kunne leke med alle de nye lekene sammen med de andre

Skjønner det er vanskelig når de blir lei seg. Beste er og forklare dem at det er forskjell på folk og at det er ikke antall pakker som betyr noe.

Som Torine her sa, sett deg heller ned og lek med barna dine og snu fokuset bort fra antall gaver

Husker ett år da han yngste av søskenbarna mine (var vel ca 4 år da) hadde fått masse fine dyre leker til jul, men det aller fineste han hadde fått var en ball for den hadde han fått av Storbror

[Gjesten]

Jeg synes ungene dine skal venne seg til å få færre gaver enn sine søskenbarn. Det er vel bare å forklare dem hvorfor det er sånn.

Har hatt det akkurat likt med mine barn, søskenbarna på min brors side har fått omtrent dobbelt så mange gaver, og søskenbarnet på farssiden har alltid fått noen vanvittig dyre gaver av mor og bestemor ... de har kjøpt gaver på bekostning av alt annet, dyre gaver betyr det meste i den gården.

Mine barn ser ikke på dette som noe feil - og jeg synes det blir helt idiotisk å inngå avtale at bare så og så mange gaver må deles ut til ungene for å få det likt.

Unger har ikke godt av å bli skånet for alt i livet. Det eneste viktige i mine øyne er at foreldre og besteforeldre ikke gjør forskjell på barn og barnebarn ... At det er forskjeller innen de forskjellige familiene er bare naturlig og ikke noe barna dine har vondt av å venne seg til.

Ellers blir sånn idiotisk som at man jukser det til slik at alle barna vinner marsipangrisen ... det er noen som gjør det og .. Og de ungene lærer aldri å tape.

Signerer denne.

[Jade]

Det er bare å forklare det at noen har flere slektninger og dermed får flere gaver. Men vis dem også gavene de har fått. De er jo kjempeflotte! Nintendo Wii og to spill er jo kjempedyrt! Dere kan også forklare dem at noen får færre gaver enn dem igjen. Det er helt forskjellig. Å be de andre åpne resten av gavene på andre tidspunkter pga dette blir bare dumt. Pakkene skal pakkes opp på julaften etter middagen, punktum!

Ellers så kan du jo igjennom året kjøpe litt småleker på salg, som kan være fra julenissen og <stedsnavn>nissen, fjøsnissen og lignende. Det trenger jo ikke koste all verden, men ihvertfall øke antallet litt.

Det er jo en ulempe med for mange gaver også. De får jo ikke noe tid til å kose seg med det de får når de får en ny gave i nevene annet hvert minutt... Til minsten her (11 mnd nå), så fikk han være med å åpne 2 gaver. Resten pakket vi bare opp og la ned i baggen (vi var hos noen andre) til senere. Så fikk han kose seg med de to lekene.

Ullklær er voldsomt kjekke julegaver. Ikke si at de skal gi leker istedet. Barn må lære seg å være takknemlig for andre ting enn leker.

Endret 2. januar 2010 av Jade

[Rosalie]

25-30 leker HVER?!? Hvor stort hus har de egentlig? Og kommer ungene noensinne til å leke med alle lekene?

[Gjest Gjest]

Vanligvis får ungene våre kanskje 5 - 6 nye leker hver til jul. Vi pleier å kjøpe noe som er dyrt og fint fra oss voksne, og så blir det noen mindre leker fra andre.

For å sette ting litt i perspektiv...

Du synes dine barn får en normal mengde leker til jul, men dine barn får mange leker til jul i forhold til hva mine barn fikk/får.

Mine barn får 12-13 julegaver hver, og fordelingen er stort sett alltid halvparten klær, og resten leker (vanligvis 2-3), toalettsaker (min 12-åring fikk faktisk etterbarberingsvann(!) i år), sengesett og bøker.

Men de lekene de får er ordentlige, ikke sånt som går i stykker med en gang, eller som de har 10 av fra før!

Jeg snakker da om mikroskop, mekanosett, gitar, keyboard osv...

Og barna mine er kjempefornøyde med det de får!

I år var de litt skuffet, fordi tante ikke hadde strikket ullsokker til dem som vanlig, men i stedet ga dem gavekort på musikk. Ikke at de var skuffet over gavekortet, men de hadde forventet ullsokker...

[Gjest Mamma til 3 fornøyde barn :-)]

DETTE ER ET KLART EKSEMPEL PÅ UTVIKLINGEN IDAG! EI UTVIKLING SOM HAR GÅTT FOR LANGT. PRØV Å GI ET PAR HJEMMESTRIKKEDE VOTTER TIL BARNA DERES NESTE ÅR OG SE REAKSJONEN. DA FÅR DERE SVARET PÅ MYE VIL HA MER OPPLEGGET.

[Gjest Gjest]

Dersom dette "materialistiske" perspektivet ødelegger jula for barna dine ville jeg vurert å feire jula alene nesteår.

Det er selvsagt trist for din søster at dere kanskje vil feire alene for noe de ikke kan noe for, men jeg tenker likevel at det er viktigere at du kan lære dine barn at gaver ikke er det viktigste og at det viktigste er å kose seg med familien hele dagen. Når dine barn ikke koser seg på julaften fordi de sammenligner seg med søskenbarna så blir fokuset automatisk på den materalistiske delen.

Når barna så er litt eldre, og har lært dette med kos etc på julaften er det lettere for barna dine og kunne akseptere at ikke alle er like, noen har større familier etc og derfor får mer gaver. Jeg tenker bare at det er viktig, og ikke minst lettere, for dem å løre alle de andre kvalitetene med jula om de skjermes litt for det materialistiske i starten. På denne måten kan de lære å sette pris på det de faktisk får.

Dette er kanskje ikke den mest politisk korrekte løsningen, men jeg mener dette er den beste måten å lære barnet verdier på. Først lære å sette pris på det man har derretter lære at andre har mer og at det er helt ok. Det er ikke slik at man må lære disse tingene samtidig. Det er heller ikke ok at din søster må dele opp gavene til sine barn fordi dine får mindre.

[Gjest Gjest_mai_*]

Enkleste er kanskje at dere feirer julaften hver for dere? Det er faktisk veldig koselig. Så slipper dere diskusjoner om hvordan ting skal gjøres. Dere kan jo samles 1.juledag?

Forstår godt at det de minste føles urettferdig når enkelte får dobbelt så mange gaver som de andre. Selvsagt må barna lære seg at livet er urettferdig, men tror ikke jeg hadde orket moralprekenen på julaften.

Ikke er det moro å sitte i alt for mange timer å åpne gaver heller, hverken for voksne eller unger.

[Gjest Gjest]

Det er vel ikke noe du kan gjøre...

Jeg aner en viss sjalusi, jeg - det er jo faktisk helt opp til din brors familie om de ønsker å kjøpe få eller mange gaver til egne barn.

Du kan ikke kreve at de skal være måteholdne fordi dine barn ikke får på langt nær like mye som dem. Du får gjøre din jobb som mor, og forklare at dere: 1. ikke har like mye penger som din bror&co, eller 2. at dere ikke ønsker å bruke like mye penger på gaver som de andre gjør.

[Gjest Gjest]

Så er julen over for denne gang, og nok en gang har jeg kommet opp i et lite dillemma.

Vi feirer en del juler sammen med min bror og hans familie. Problemet er bare at de har en helt annen "gavepolitikk" enn oss.

Jeg tror barna mine er omtrent på normalen når det gjelder gavemengden de får. I år fikk de Nintendo Wii og to ekstra spill fra oss foreldrene. De hadde kjøpt en leke hver til hverandre (for ca 200-250 kroner) Og de fikk leker fra 2 - 3 andre. De har bare mine foreldre igjen av besteforeldrene, og de setter penger på konto. I tillegg får de jo litt annet fra andre. Men tantene og onklene på min manns side er lite "materialistiske" av seg. Derfra kommer det vanligvis mer fornuftige gaver, som klær, ulltøy eller votter og slikt. Og det er gaver vi setter stor pris på alt sammen!! Kjempefine gaver!!!

Vanligvis får ungene våre kanskje 5 - 6 nye leker hver til jul. Vi pleier å kjøpe noe som er dyrt og fint fra oss voksne, og så blir det noen mindre leker fra andre.

Vanligvis er jo ikke dette noe problem, men de årene vi feirer sammen med min bror og hans familie blir det problematisk likevel. Svigerinnen min har skilte foreldre og mange søsken. Og alle kjøper svært store og dyre leker til ungene deres. Min bror og hans kone kjøper også minst fem eller seks store leker i gave til ungene sine. F.eks fikk barna deres også et eksemplar av begge gavene de gav til ungene mine.

I år vil jeg gjette på at barna deres fikk minst 20 -25 leker hver. De fleste av disse er store leker, som lekekjøkken etc. Og da hadde de ikke engang tatt med alle gavene.

Jeg sier jo ingenting, selv om jeg synes det blir veldig mye. Og jeg har heller ingen rett til eller planer om å si noe om hvordan de skal gjøre det med gaver i deres familie. Eller si at deres barn ikke skal få pakke ut alle sine julegaver på julekvelden.

Men jeg synes det er litt leit når ungene mine rett og slett er skuffet over gavemengden de får sammenlignet med søskenbarna. "Men mamma, hvor er de andre gavene mine da?" som datteren min på fire sa på julekvelden når kusinen pakket opp minst ti store gaver til.

1. juledag satte hun seg ned og gråt fordi hun ikke hadde noe "mer" mens den jevngamle kusinen hentet fram nye leker, en etter en.

Noen som har noen gode tips om hvordan vi skal håndtere dette. I år var jeg litt forberedt etter å ha opplevd dette tidligere også, så jeg sa til alle som spurte at ungene ønsket seg leker. (Tenkte at det var bedre at ungene fikk pakke opp leker, så fikk vi heller kjøpe inn ulltøy og luer selv) Men det ble (kjempefine men) fornuftige gaver likevel. Og folk må jo nesten få gi det de har lyst til også!!!

Noen tips til neste gang?

Nå er jo dette veldig små barn som du skriver om her tydeligvis, og jada vi skal lære barna å ikke være materialistiske og at jula handler om annet enn gaver blablabla.

Selvfølgelig riktig alt dette, men herremin de er små og det er juleaften og da må vi voksne kunne samarbeide om at alle barna har det fint denne kvelden. På samme måte som en 4 åring gjerne tror at 10 kronestykker er mere penger enn en 10 krone, så ser jo barna at det deles ut dobbelt så mange flere gaver til de andre barna og blir lei seg uansett om vi voksne forklarer aldri så mye. Går jo på nettopp det med alder og evne til å forstå antall slektninger = antall gaver osv.

I vår familie har det bestandig vært våre barn som har fått veldig mange gaver pga stor slekt på farens side. Da barna var små og vi noengang feiret sammen med min bror hvor datteren deres hadde ingen familie på morssiden, var det min mor som trakk meg til side og fortalte at hun hadde delt opp gaven til min niese i flere små gaver, fikk fra begge hundene og pusen osv. Nettopp fordi at hun også skulle få litt flere gaver å pakke opp. Totalprisen på gavene var ikke noe mye høyere enn den ene gaven mine fikk hver.

Jeg hadde ikke tenkt på det før min mor nevnte det, men syntes det var en lur ide og delte selv opp gaven hennes i to pakker året etter. Tror det også hos din bror og familie må være litt ubetenksomhet som gjør at de ikke tenker lengre og synes du kan ta det opp med dem. Skal dere feire flere juler sammen så bør jo alle kunne gjøre sitt for at alle barna skal få det koselig. Dette gjelder jo når barna er helt små og ennå ikke helt evner å forstå denne forskjellen, etterhvert som de blir eldre blir ikke barna like opptatt av selve antallet pakker.

[Gjest Gjest]

Dere kan også forklare dem at noen får færre gaver enn dem igjen. Det er helt forskjellig.

Og ikke glem å fortelle om de som ikke får noe! Ikke julemat engang! Den fikk jeg servert hver gang jeg ble litt skuffet for at jeg ikke fikk det jeg ønsket meg mest, for jadda, jeg prøvde meg jeg og.

Ellers signerer jeg de som foreslår å fokusere på det DE har fått og hvor fint det er.

Jeg har liten tro på avtaler om å sørge for likt antall gaver under treet, de må lære at sånn er livet, og jeg syns julaften er en vel så bra dag og læære livets harde skole på. Fire år er faktisk ikke så smått at det ikke går an å lære dem hvordan det henger sammen at noen får flere pakker enn andre. Eller i så fall, at den slags syting er det ingen som biter på....

[Gjest annen 3-barnsmor]

Jeg er enig med de som sier at dette er noe barna bare må venne seg til. Jeg er gift med et enebarn, han har ingen søsken og derved har ikke barna noen tanter eller onkler på den siden. Den eneste de får gaver fra på hans side er fra hans mor som er enke. Og som enke etter en vanlig arbeider og som hjemmeværende kone i mange år så sier det seg selv at økonomien ikke er på topp.

Jeg har to søsken som mine barn får gaver fra og fra mine foreldre, ingen andre. Nå feirer vi ikke jul med andre enn svigemor og oss så det blir ikke så stor fokus på forskjeller i gavemengden. Men ungene snakker jo på skolen og det har aldri vært noe problem for mine barn i hvert fall at andre har fått mer enn dem. Mine barn for jo ting de ønsker seg de også og der er det jo ingen forskjell.

Sånn vil det være senere i livet også, det vil alltid være noen som har flere ting, bedre råd osv.

[Gjest Gjest]

Vi har også feiret sammen med andre familier som har fått mange flere og større gaver enn vi selv fikk. Da var vi 6-10 år. Vi barna reagerte ikke så mye på det men mamma hørte oss diskutere i etterkant at vi mente at det var lurere å ikke gi fullt så mange gaver, for da husker man ikke hva man har fått og så blir det så mye rot

Vi var ikke misunnelige, men mente oppriktig at gavene fikk for mye oppmerksomhet, i alle fall mente jeg det. Tror de gedigne gavehaugene har vært med på at vi også er mer oppmerksom på å begrense gavemengden i voksen alder. Mye koseligere å få ett par ting synest jeg. Siden jeg har stor familie så har jeg aldri kjent på følelsen å få lite pakker.

Da jeg var enda mindre, ca 2-3år, feiret vi en hel bøling sammen, vi var sikkert 10 barn, husker at det var spennende når nissen kom, han hadde med litt godteri til hver. Vi hadde satt ut grøt til ham kvelden før. Og at vi fikk litt skjenn for å åpne hverandres gaver Var mer opptatt av å leke med de andre enn hvem som fikk hva. Kan være at foreldrene våre var veldig flinke til å fokusere på de riktige tingene som sang, lek, osv. slik at vi fikk en fantastisk julekveld

Eller så var de blitt enige på forhånd om et bestemt antall pakker? At ingen hadde kjøpt noe særlig? At vi fikk ulike ting men at ingen brydde seg. Jeg aner ikke, det var ikke noe fokus på det tror jeg. Vet bare at de hadde lite penger og at julekvelden var kjempefin.

Tror du kan fortsette å feire jul med slektninger. Forklar barna hvordan det ligger an, slekt, venner, valg, at de fikk Nintendo. Som mamma sa, det er dem dette er oss. Enkelt og greit. Du kan ikke kreve at andre begrenser seg, men det høres ut som om de burde innsett dette selv for barna sin del.