Gjest asanti Skrevet 1. januar 2010 #1 Del Skrevet 1. januar 2010 Nå har jeg bestemt meg for å prøve å skrive om alt som surrer rundt i hode mitt om noe som var mitt lille problem, som nå er samboer og meg sitt store probmlem. Det hele startet da jeg var 16 år. Nyforelsket og naiv trudde jeg at jeg hadde funnet en kjempesøt kjæreste. Jammen tok jeg feil! Etter en stund sammen mistet jeg jomfrudommen. På den tiden var jeg veldig interessert i seksualitet og det som har med det å gjøre. Leste mye om det på nettet, men begynte ikke utforskingen fysisk før jeg ble sammen med eksen. Så han var altså min første. Så skjedde det. Etter en måneders tid våknet jeg en natt til at han var i full gang på meg. Der og da ble jeg bare veldig paff, skjønte vel ikke så mye. Dette skjedde flere ganger, ganske ofte egentlig. Vi var sammen et halvt års tid. Siste gangen han bestemte seg for å vær aktiv med meg bevistløs hadde han sjenket meg i et bryllup. Husker at jeg våknet til tårer og jeg hyllskreik. Det er noe av det værste jeg har vært borti. Jeg prøvde fortvilt å få han bort, men jeg er ikke store menneske så det var litt vanskelig. Tilslutt ble han lei å kastet meg bort å la seg til å sove. Det var siste gang jeg var sammens med han. Siden har jeg ikke møtt på fyren, eller pratet med han. Månende gikk og jeg tenkte ikke så mye over hva som hadde skjedd. Det var akkurat som om at jeg ikke var helt klar over det. Men det gjorde jeg tilslutt, big time. Når jeg skulle ha sex igjen med en annen så endte jeg opp med å fryse totalt til en pinne og tårene sprutet. Heldigvis var dette med en som fort skjønte hva som var galt. Det ble ikke noe mer mellom han og meg, endte som venner. Siden den gang har jeg følt at noe mangler. Tiden gikk og i nesten to år som singel hadde jeg ikke behov for sex med en mann, ble liksom aldri kåt nok til det. Men jeg onanerte selv i blant. For 2 år siden nå møtte jeg samboeren min. Vi var først bare venner, pratet om alt mellom himmel og jord. En fantastisk person. Det endte med at han fikk vite hva som hadde skjedd, så han viste fra begynnelsen av at jeg ikke var noe ivrig person seksuelt. Nå har vi vært sammen i ett og et halvt år, å antall ganger vi har hatt sex er ikke mange. I begynnelsen hadde vi litt problemer. For meg var det veldig tungt og det gjorde vondt overalt. Tårene kom hver gang vi prøvde. Men etter en stund gikk det bedre. Lærte meg å stole mer på han og skjønte at han kom ikke til å gjøre meg noe. Men hva hjelper det når man mangler sexlysten? De to første månende hadde vi sex en gang i uken, så ble det annen hver uke og på det meste har det gått 3-4 måneder. Min kjære har helt normal sexlyst så hadde det vært opp til han ville vi hatt sex hver dag. De gangene vi har vært aktiv har det vært pga jeg tilslutt får dårlig samvittighet og på en måte tvinger meg selv. Når vi har sex så er det bra, vi prøver gjerne noe nytt, ser en film osv. Jeg får orgamse hver gang ved stimulering av klitoris. Det som er det verste for meg er at selv om at jeg vet at vi har det fint og at det er bra, så vil jeg aldri. Skjønner ikke hvorfor jeg aldri blir kåt sånn som andre normale mennesker. Jeg har kommet meg over det som skjedde da jeg var yngre. Har godtatt det og livet går videre. Men sexlysten kommer ikke tilbake. I fjor på denne tiden bestemte jeg meg for å ta kontakt med fastlegen å fikk henvisning til psykolog. Etter første time fikk jeg beskjed om at jeg ikke var syk nok. Å det pga jeg klarte meg gjennom hverdagen uten problemer, at jeg hadde jobb og er i et bra forhold. Jeg er oppegående i hode å klarer stortsett å løse problemer selv uten andres hjelp. Men akkurat med dette problemer vet jeg virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Nå står jeg på venteliste hos privat psykolog som kommer til å koste meg en formuet, men må prøve. Vil ha et normalt liv sammen med min samboer, et normalt sexliv. Jeg har stått på ventelistet nå i 10 måneder! Jeg er tom for ideer på hva som kan hjelpe, men jeg nekter å gi opp. Om jeg gjør det er jeg redd for å miste min kjære. Alt annet i forholdet vårt er perfekt, jeg kunne ikke ha funnet meg en bedre mann. Nå tenker jeg å skrive litt om hva som skjer videre. I dag er første dagen i året 2010 og i år skal problemet bli løst. Håper snart det er jeg som er neste på ventelisten. Jeg skal iallefall gjøre alt jeg kan for å fikse dette problemet. Om noen leser dette å har ideer så rop ut, jeg er åpen for alt! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest brutal_mann Skrevet 1. januar 2010 #2 Del Skrevet 1. januar 2010 Kan jo være så enkelt at du rett og slett ikke tenner på fyren. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Supramundane Skrevet 1. januar 2010 #3 Del Skrevet 1. januar 2010 For meg er det i alle fall sånn at jo mer sex jeg har, jo mer lyst får jeg. Og da særlig når man får orgasme. Merker du noen forskjell når dere har vært aktive? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Aminata Skrevet 1. januar 2010 #4 Del Skrevet 1. januar 2010 Går du på p-piller? Stoler du skikkelig på samboeren din? Viser han frustrasjon over at du ikke vil ha sex? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest asanti Skrevet 1. januar 2010 #5 Del Skrevet 1. januar 2010 Jeg har ikke opplevd å blitt ordentlig tent av noen, aldri. Har prøvd det å ha mer sex, få lyst på mer. Men jeg merker ikke noe. For meg føles det ut som en bryter er slått av. Har prøvd rosenrot og andre kosttilskudd som skal gi økt sexlyst uten resultat. Venter på viagra for kvinner! Nå som desember er over og hverdagen går i pluss på timer er planen å komme i gang med rutiner igjen. 09 var et rotete år, mye fram og tilbake med jobber grunnet finanskrise. Når virker det som at ting begynner å stabaliserer seg. Så lurer på om det kan hjelpe på. Komme i gang med trening igjen, normalt kosthold, jobb og samliv. Det er iallefall neste teori jeg skal prøve ut. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest asanti Skrevet 1. januar 2010 #6 Del Skrevet 1. januar 2010 Går du på p-piller? Stoler du skikkelig på samboeren din? Viser han frustrasjon over at du ikke vil ha sex? Jeg går på nuvaring og har gjort det i over halvåret nå. Før det gikk jeg på yasmin å var ikke noe kåtere da. Jeg stoler på 110% på han. Han har aldri vist tegn til at jeg kan miste troen på han. Jeg kan være meg selv forran han, vi tuller og tøyser og prater om alt. Men når det kommer til ting som har med sex og seksualitet å gjøre så streiker jeg. Klarer ikke være seriøs. Har så lyst å være lidenskapelig og virkelig ha den beste sexen med han, men når det kommer til det så tuller jeg alt bort. Det er mitt skjold. Eksen var flink på å komme med spydige kommentarer og var alltid frekk. Så der sliter jeg litt med selvtilliten. Ellers har jeg aldri hatt problemer med dårlig selvbilde. Er kjempe fornøyd med det Gud ga meg. Bortsett fra mangel på sexlyst. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Torine Skrevet 1. januar 2010 #7 Del Skrevet 1. januar 2010 Hvis jeg har forstått deg rett har du vært utsatt for voldtekt. Selv om du føler at du er over dette, er det ikke sikkert det har sluppet taket. Det gir deg fortsatt en negativ følelse underbevisst. Hva med å ha en periode uten sex, men bruke tid på kosing. Da kan du igjen få tilbake den positive følelsen ved nærhet. Snakk om det og bli enig at det ikke skal ende med sex, men med kun kosing. Så kan det være opp til deg å ta det videre når du har lyst. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest asanti Skrevet 1. januar 2010 #8 Del Skrevet 1. januar 2010 Hvis jeg har forstått deg rett har du vært utsatt for voldtekt. Selv om du føler at du er over dette, er det ikke sikkert det har sluppet taket. Det gir deg fortsatt en negativ følelse underbevisst. Hva med å ha en periode uten sex, men bruke tid på kosing. Da kan du igjen få tilbake den positive følelsen ved nærhet. Snakk om det og bli enig at det ikke skal ende med sex, men med kun kosing. Så kan det være opp til deg å ta det videre når du har lyst. Dette har vi prøvd, da endte det med et par måneder uten sex. Vi koser egentlig ganske mye, men ofte merker jeg at jeg unngår alt som kan føre til at han blir opphisset. Vet at han bare ender opp skuffet og kåt da. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Torine Skrevet 1. januar 2010 #9 Del Skrevet 1. januar 2010 hmmm, ikke lett. Jeg tror i hvertfall at du ikke har bearbeidet ferdig det du har opplevd. Det at du er redd fpr at han vil bli skuffet er jo også en ond sirkel og det at du ikke forventer at du skal like det selv. Du må få hjelp! Gå til legen din på nytt og si at du må ha hjelp til det. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Aminata Skrevet 1. januar 2010 #10 Del Skrevet 1. januar 2010 Har du noen gang prøvd å droppe prevansjonen for en periode? Bare bruke kondom? Jeg mister sex-lysten helt når jeg bruker prevansjon, nuvaring så vel som ppiller. Det hjalp veldig bare å legge de bort. Nå bruker vi kondom, og typen er strålende fornøyd så lenge jeg har sexlyst. Du sier du har kommet over overgrepet, men det høres ikke ut som om du har lagt det helt fra deg. Du sier du stoler på han, men det virker ikke som om du er 100 % trygg på han seksuelt. Du er redd for å tenne han. Du skal ikke ha sex ut fra dårlig samvittighet. Jeg slet med dårlig sexlyst helt til jeg traff kjæresten min. Han er veldig tålmodig, og kan fint gå 3 uker uten sex, klager aldri. Han venter til jeg er klar og er jeg så trygg at sexlysten kommer av seg selv. Jeg tror du gjør klokt i å ta timer hos psykolog. Få snakket skikkelig om det, for her ligger det noe under overflaten som du ikke helt har kontakt med selv. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest asanti Skrevet 2. januar 2010 #11 Del Skrevet 2. januar 2010 I går tok jeg i ny ring. Har en ring til så er pakken tom. Når den er det skal jeg ta en pause. Så er spent på hva som bli å skje da. Har alltid gått på prevansjon, begynte når jeg var 14-15 pga magesmerter. Når Januar er omme og jeg ikke har hørt nå mer skal jeg begynne å masse litt mer. Er lei av å vente bare pga jeg ikke er syk nok. Må man virkelig bli så ille at man nesten blir innlagt før man får hjelp? Ikke at det bli å skje meg, verstefall her er at samboer forlater meg. Det er min største frykt. Det er ingen tvil om at det er noe i underbevisstheten min jeg ikke klarer å få tak i. Er så driiiiit lei hele problemet. Så nå vil jeg ha årnings! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Supramundane Skrevet 7. februar 2010 #12 Del Skrevet 7. februar 2010 Hvordan går det? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå