Det er alt for mange kresne enslige mennesker i dag. Er du også én?

[Kjetil S.]

hvor gammel er du da?

Alder, høyde, hår og øyenfarge spiller liten rolle... :-)))

[NoAngel]

ser den.. hmmm joda. jeg har et par .

[Kjetil S.]

ser den.. hmmm joda. jeg har et par .

Holder med en for meg, når den tid kommer, vet du! :-)

[NoAngel]

[vidvandre]

Så lenge han er høyere enn meg og ikke bælfeit, så går det meste greit. Tar alt utenom. Gjør ingenting om fyren har null hjerne, oppfører seg ekkelt og sånne ting.

Du er genuint morsom og tar menn på kornet.

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke enig i at for mange er kresne. Når man ser på skilsmissestatistikken vil jeg heller si at for mange ikke har vært kresne nok. Man SKAL være kresen. Det er jo valg av livspartner vi snakker om her. Hvis ens første tanke er "jaja, han får duge" så er man sannsynligvis på feil spor.

[Gjest Wolfmoon]

Kresen er jeg nok ja, men tviler på at hverken jeg eller en potensiell kjæreste hadde vært noe særlig lykkelige i et forhold hvis jeg ikke var det. Jeg blir aldri igjen sammen med noen jeg ikke har følelser for, been there done that, det førte ikke til noe godt for å si det sånn!

[Gjest Carleigh-Ann]

Jeg er ikke enig i at for mange er kresne. Når man ser på skilsmissestatistikken vil jeg heller si at for mange ikke har vært kresne nok. Man SKAL være kresen. Det er jo valg av livspartner vi snakker om her. Hvis ens første tanke er "jaja, han får duge" så er man sannsynligvis på feil spor.

Ja! Helt enig! Man må jo nesten bli sammen med noen fordi man har ffølelser for de og ikke bare fordi man er redd for å vær alene etc. Jeg har også datet gutter uten at de store følelsene var der, og det gjør jeg ikke igjen assa...

[Gjest Gjest]

Så dersom du treffer en potensiell partner, er det slik at alt må passe, eller kan du mer enn gjerne se i mellom fingrene med en del saker og ting?

Tenker du på i forhold til deg? Nei, der er det ikke så mye å se.

[Gjest Alhelí]

Jeg skjønner rett og slett ikke spørsmålet?

Er ikke dette en ganske naiv tankegang?

Hva er "saker og ting"?

Jeg kan se gjennom fingrene med at han mister håret eller har noen kilo for mye, men ikke at han synes fyll er en selvfølge hver helg og at dusjing skjer ved høytider. For eksempel.

Og hva betyr å være kresen?

Hvis jeg ikke treffer noen jeg føler for å være sammen med, så ser jeg ikke noen vits i å være sammen med dem. Det har da ingenting med kresenhet å gjøre, men med følelser. Og det er jo ikke akkurat slik at det kryr av aktuelle kandidater.

Jeg synes heller motsatt; At en del er for lite kresne!

Så veldig, veldig enig!! De klokeste ordene jeg har lest på KG i år. Eh... I fjor OG i år. Men jeg vet jo at Ellevill er klok, da.

[Gjest gud]

selvfølgelig skal man være kresen, men jeg tror mange misforstår betydningen av ordet kresen i denne sammenheng. Det handler jo ikke om å sette opp en rekker forhåndsdefinerte kriterer som må oppfylles. Det å dermed "se gjennom fingrene" på ulike faktorer blir jo derfor - for meg helt uforståelig og en uvesentlig problemstilling. For meg så er KRITERIET at det skal være kjemi og forelskelse/kjærlighet mellom oss, og er det på plass så spiller utseende og egenskaper og eventuelle uvaner liten rolle, og da tenker man jo ikke i de baner at man "ser gjennom fingerene med noe".

Å finne en kjæreste er jo ikke akkurat som å kjøpe en mobiltelefon og se gjennom fingrene på at det er et litt dårlig kamera, men at musikkspilleren er sååå bra at det veier opp. Er man forelska så tenker man ikke slik på det, da tar man de egenskapene og skavankene og de positive sidene akkurat sånn som de er.

At faktorer som utseende eller egenskaper skal være sånn og sånn (etter boken, og gjerne etter samfunnsmessige normer) er helt på trynet, da personlig kjemi er dét som teller.

Om jeg møter en person som f.eks har stor mage eller som har en eller annen uvane så er det ikke dét som gjør at jeg evt velger han vekk. Samme i motsatt fall, om jeg møter en som er guddommelig snill eller ekstremt billedskjønn eller hva det måtte være, så spiller det null rolle for meg hvis jeg ikke er betatt,tiltrukket, forelska, har kjemi osv.

Det å bli sammen med noen er jo ikke noe man MÅ, det er noe man blir hvis man har lyst til det, og da skjønner jeg ikke hvorfor det er snakk om å være for "kresen". Enten så faller man for noen, eller så gjør man det ikke, det kan man faktisk gjøre fint lite med, følelser lar seg ikke styre, og da skjønner jeg ikke hvorfor det skal være nødvendig med noen kriterier på kresenlista som må bli oppfylt.

[Gjest Gjest]

Greia er den, at når det blir snakk om "kresne single" så er det nesten uten unntak uttalt av noen (oftest menn, tror jeg) som er blitt forsmådd. Eller som har vært forelsket i noen, og blitt avvist. Kanskje flere ganger. Dermed sitter man igjen med en bitterhet og begynner å sutre om alle disse single (damene) som tror de er noe, tror de har så mye å fare med, tror de er så mye bedre enn de aller fleste. Rett og slett: Tror de skal finne noen som er bedre enn meg.

Enklere å trøste seg med at "damer er for kresne" enn at "hun var ikke forelsket (nok) i meg".

[Steinar40]

selvfølgelig skal man være kresen, men jeg tror mange misforstår betydningen av ordet kresen i denne sammenheng. Det handler jo ikke om å sette opp en rekker forhåndsdefinerte kriterer som må oppfylles. Det å dermed "se gjennom fingrene" på ulike faktorer blir jo derfor - for meg helt uforståelig og en uvesentlig problemstilling. For meg så er KRITERIET at det skal være kjemi og forelskelse/kjærlighet mellom oss, og er det på plass så spiller utseende og egenskaper og eventuelle uvaner liten rolle, og da tenker man jo ikke i de baner at man "ser gjennom fingerene med noe".

Å finne en kjæreste er jo ikke akkurat som å kjøpe en mobiltelefon og se gjennom fingrene på at det er et litt dårlig kamera, men at musikkspilleren er sååå bra at det veier opp. Er man forelska så tenker man ikke slik på det, da tar man de egenskapene og skavankene og de positive sidene akkurat sånn som de er.

Det å bare basere seg på forelskelsen fungerer ofte ikke så veldig bra. Det ser man på samlivsbrudd-statistikkene.

Det er viktig å tenke på at man skal fungere i sammen også, med alle de praktiske utfordringene, eller problemene, dette medfører.

[Gjest Wolfmoon]

Det å bare basere seg på forelskelsen fungerer ofte ikke så veldig bra. Det ser man på samlivsbrudd-statistikkene.

Det er viktig å tenke på at man skal fungere i sammen også, med alle de praktiske utfordringene, eller problemene, dette medfører.

Så da kan man like gjerne være i et forhold uten følelser, bare man har vennskap og takler praktiske utfordringer og problemer så er det nok?

Det er mulig det ikke var det du mente, men det ser slik ut når jeg leser innlegget ditt. Og da er jeg faktisk heller singel!

[Gjest Gjest_anonym_*]

Det å bare basere seg på forelskelsen fungerer ofte ikke så veldig bra. Det ser man på samlivsbrudd-statistikkene.

Det er viktig å tenke på at man skal fungere i sammen også, med alle de praktiske utfordringene, eller problemene, dette medfører.

Enig med wolfmoon under her. Hvis man ikke er forelska så kan man likegodt bare la vær. Som sagt; å være i et forhold er da ikke noe man MÅ. Du får det til å høres ut som at det er noe man må være og at man derfor må bare ta det "beste" som tross alt er tilgjengelig.

Har man ikke de rette følelsene vil man alltid (mer eller mindre bevisst) være på leting etter noe bedre, en man har de følelsene for. Jeg tror det er verre for samlivsbrudd-statistikkene.

Dessuten, hvis man har _litt_ kontakt med seg selv og egne følelser osv, så klarer man å se forskjell på ordentlig forelskelse / kjærlighet og overfladisk betatthet, og da kan man komme langt med det i et forhold.

Jeg tror det er myemyemye verre om følelsene mangler, enn om noe praktisk mangler. Det kan man jobbe med å få til, og er man forelsket så er man mer tilbøyelig til å prøve det også. Selvfølgelig skal det være en balanse, men som sagt, om man har litt kontakt med egne følelser så skjønner man når det bare er en betatthet og at forholdet ikke funker, og når det er ekte greier.

Jeg gidder iallefall ikke å bli sammen med noen bare for å bli det, for meg så er hele poenget med en kjæreste/samboer/ektefelle at man skal få noe ut av det på flere plan enn at man har samme syn på husvask. Da kan jeg likegodt være singel

[I Grosny]

Jeg er ikke enig i at for mange er kresne. Når man ser på skilsmissestatistikken vil jeg heller si at for mange ikke har vært kresne nok. Man SKAL være kresen. Det er jo valg av livspartner vi snakker om her. Hvis ens første tanke er "jaja, han får duge" så er man sannsynligvis på feil spor.

Jeg var ikke kresen nok, og valgte å skille meg. Nå er jeg kresen nok , og er sammen med ei "eventyrprinsesse".

Det absolutte ufravikelige kravet man må stille er TOTAL og gjensidig respekt. Alt under det er uholdbart. Hvis respekten er i orden, så er det egentlig bare å kjøre på.

[Steinar40]

Enig med wolfmoon under her. Hvis man ikke er forelska så kan man likegodt bare la vær. Som sagt; å være i et forhold er da ikke noe man MÅ. Du får det til å høres ut som at det er noe man må være og at man derfor må bare ta det "beste" som tross alt er tilgjengelig.

Har man ikke de rette følelsene vil man alltid (mer eller mindre bevisst) være på leting etter noe bedre, en man har de følelsene for. Jeg tror det er verre for samlivsbrudd-statistikkene.

Nei, selvfølgelig MÅ man ikke være i et forhold.

Men et forhold der partene samarbeider godt i praksis har faktisk store fordeler for begge parter. Og veldig mange par har forstått dette poenget.

Jeg mener ikke at det ikke skal finnes noen følelser, men det er ikke realistisk å gå rundt å være forelsket hele tiden og sveve på rosa skyer. Jeg tror ikke alle her forstår dette.

Og jeg tror du har helt rett i at mange forhold blir ødelagt av dette problemet - altså at mange urealistiske individer er på leting etter noe "bedre" - istedet for å gjøre det beste ut av det de har.

[Steinar40]

Det absolutte ufravikelige kravet man må stille er TOTAL og gjensidig respekt. Alt under det er uholdbart.

Høres fornuftig ut.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Så dersom du treffer en potensiell partner, er det slik at alt må passe, eller kan du mer enn gjerne se i mellom fingrene med en del saker og ting?

Kresen, Eller smart?

jeg er enslig og jeg har høy standard, hvorfor bare takke ja til den første som kommer min vei, bare fordi vi lever i ett samfunn der det er så viktig å ha en kjæreste...

jeg har ikke den mentaliteten, jeg nyter livet alene, og kommer ikke til gi opp mitt liv for hvem som helst, personen må være vært det.

selvfølgelig savner man noen å sove med om natten, men det kan jeg leve med, jeg har masse venner og mye annet som gjør opp for det, det er også enklere å dra ut på byen flørte og ha en ”one night” stand...

det må være en person man liker og elsker, og siden jeg har høy standard er det viktig at personen møter disse eller så kommer det aldri til å fungere

[Gjest gjestdeluxe]

Så dersom du treffer en potensiell partner, er det slik at alt må passe, eller kan du mer enn gjerne se i mellom fingrene med en del saker og ting?

Jeg tar alt som kan puste og bevege seg, er ikke så nøye på det. Han kan snuse, røyke, drekka, være arbeidssøkende og trygdet, overvektig og har masse tatoveringer og fett, halvlangt hår som elsker sport på TV. Litt som Onslow i Keeping up the appearances, om du forstår hva jeg mener.

En ekte kjernekar! :rødme:

http://i218.photobucket.com/albums/cc104/d...ow/Onslow-1.jpg

http://en.wikipedia.org/wiki/Onslow_(Keeping_Up_Appearances)