Er det naturlig å bli samboer med det samme, eller bør man vente litt?

[Henna]

Prøvd begge deler, og erfaringsmessig mener jeg at flytter man sammen tidlig kommer også alle kortene på bordet. Da tenker jeg ikke spøkelser i skapene, men hvordan man takler å gå oppå hverandre, hvordan dag til dag livet og fordelinger over det praktiske fungerer.

Ene forholdet flyttet vi sammen på dagen og det varte i mange år. På forsøk to hadde jeg et barn og ville vente lenge til jeg var sikker på at det var "meant to be". Etter to år flyttet vi sammen og det tok ikke lange tiden før jeg innså at jeg hadde gått på en smell. Økonomiske uenigheter, ulik forståelse av fordelinger og egenskaper som gikk opp i sky førte til rask retrett.

[Kjetil S.]

Etter to år flyttet vi sammen og det tok ikke lange tiden før jeg innså at jeg hadde gått på en smell. Økonomiske uenigheter, ulik forståelse av fordelinger og egenskaper som gikk opp i sky førte til rask retrett.

Det er lov å innrømme at man har gått på en smell, ja. Synd at du var så uheldig akkurat der! :-)

[zubimaru]

Bodde aldri sammen med min første kjæreste, som jeg var sammen med i 5 år.

Den neste flyttet jeg sammen med etter 4-5 måneder. Vi fikk barn sammen, og holdt det gående til hun var blitt 1 år.

I dette forholdet flyttet vi ikke sammen før etter 1 år. Ville ta det så mye med ro som mulig, med tanke på jenta mi.

HVIS jeg blir fri og frank igjen, og møter en ny kar, så skal jeg være veldig sikker på ting før jeg eventuelt levner så mye som en tannbørste i hans kåk.

[Lune]

Vi ventet to år, helt perfekt.

Kunne aldri flytta rett inn til en gutt -aldri.

[Henna]

Men det er også smellene man går på man lærer noe av. Og av forliste forhold lærer man hva som betyr noe i lengden og hva man ønsker i senere forhold.

En, eller flere, erfaringer rikere vil jeg si :-)

[Kjetil S.]

Men det er også smellene man går på man lærer noe av. Og av forliste forhold lærer man hva som betyr noe i lengden og hva man ønsker i senere forhold.

En, eller flere, erfaringer rikere vil jeg si :-)

Ja, det er jo ikke tvil om at man lærer av sine feil - Heldigvis! :-))

[Sommersol]

Etter to år flyttet vi sammen og det tok ikke lange tiden før jeg innså at jeg hadde gått på en smell. Økonomiske uenigheter, ulik forståelse av fordelinger og egenskaper som gikk opp i sky førte til rask retrett.

Uff så trist. Hvordan kan det ha seg at disse tingene ikke kom frem før dere flyttet sammen?

Jeg er overhode ikke klar for noe nytt forhold, og tenker at jeg nok ville ventet veldig lenge før jeg ble samboer. Nå har jeg også to barn og ta hensyn til. Men veldig vanskelig og svare kategorisk før en står i situasjoene.

[Gjesten]

Jeg har aldri vært samboer, men jeg er nok av typen som vil vente en stund med å flytte sammen. Det er fort gjort at man flytter sammen av praktiske årsaker, f.eks. at man ikke ser noen grunn til å betale to leier når man alltid er i samme leilighet, og den ser jeg, men jeg er vel bittelitt gammeldags av meg. Vil at ting skal skje på "riktig" måte liksom. Vente på at han skal ringe, pynte meg før vi møtes osv.

[Gjest Blondie65]

For meg er det viktig å være klar for å flytte sammen og det kan jeg ikke se at jeg blir med en gang. Men om dette "klar" er måneder eller år senere vet jeg ikke. Det eneste jeg vet er at før jeg eventuelt flytter sammen med en person skal jeg ha en lang ferie med vedkommende så jeg ser hva jeg skal leve med.

Dersom det er barn med i bildet vil disse barnas behov komme langt foran de voksnes.

[Kjetil S.]

For meg er det viktig å være klar for å flytte sammen og det kan jeg ikke se at jeg blir med en gang. Men om dette "klar" er måneder eller år senere vet jeg ikke. Det eneste jeg vet er at før jeg eventuelt flytter sammen med en person skal jeg ha en lang ferie med vedkommende så jeg ser hva jeg skal leve med.

Dersom det er barn med i bildet vil disse barnas behov komme langt foran de voksnes.

Veldig klokt sagt! Veldig!! :-))

[Steinar40]

For meg er det viktig å være klar for å flytte sammen og det kan jeg ikke se at jeg blir med en gang. Men om dette "klar" er måneder eller år senere vet jeg ikke. Det eneste jeg vet er at før jeg eventuelt flytter sammen med en person skal jeg ha en lang ferie med vedkommende så jeg ser hva jeg skal leve med.

Dersom det er barn med i bildet vil disse barnas behov komme langt foran de voksnes.

Akk ja! Det er så komplisert i praksis at man kan bli frustrert av mye mindre.

[Gjest Gjest]

Veldig klokt sagt! Veldig!! :-))

Ja ha.

[Gjest gjestdeluxe]

Dersom du finner deg en ny partner nå, ønsker du å bo i sammen med det samme, eller vil du helst drøye den for en periode?

Man bør nok vente et par timer. Kjekt å få med seg etternavnet på fyren først. Har en lønnsinformasjon på plass er det vel bare å flytte inn på dagen, er det ikke det da?

[Steinar40]

Man bør nok vente et par timer. Kjekt å få med seg etternavnet på fyren først. Har en lønnsinformasjon på plass er det vel bare å flytte inn på dagen, er det ikke det da?

Du har skjønt det!

[Millian]

Min erfaring er omvendt. Med første samboer flyttet vi sammen etter nesten tre år, og det gikk rett i dass. Med nåværende samboer, og kommende ektemann, flyttet vi sammen etter to måneder, og det har vært helt fantastisk.

Moralen er vel at det er forskjellig for alle par.

Det har du helt rett i Så bra det ordnet seg slik for deg!

[Rosalie]

For meg er det veldig viktig å kjenne partner godt før jeg kan flytte sammen. Ikke at det er noen sikkerhet på at forholdet kommer til å vare, mitt første samboerskap varte omtrent like lenge som vi var sammen før vi flyttet sammen, men det å flytte sammen med en annen person er for meg en veldig stor omveltning i livet mitt, og dersom jeg i tillegg ikke kjenner denne personen særlig godt, men får truffet alle skapspøkelsene i perioden jeg prøver å venne meg til å være samboer, kan jeg garantere at forholdet hadde gått rett på rævva.

[Henna]

Uff så trist. Hvordan kan det ha seg at disse tingene ikke kom frem før dere flyttet sammen?

Jeg er overhode ikke klar for noe nytt forhold, og tenker at jeg nok ville ventet veldig lenge før jeg ble samboer. Nå har jeg også to barn og ta hensyn til. Men veldig vanskelig og svare kategorisk før en står i situasjoene.

På flere områder viste det seg at ord ikke alltid samsvarer med handling. Diskusjoner om økonomi ned til kroner og øre. Han var også god til å ta ansvar for husarbeid når han var alene, men i et felleskap ble fordelingen ujevn. Og gikk inn i forholdet som alenemor og følte meg som en alenemor i forholdet. Blir du sammen med noen med barn synes jeg det er å rimelig å forvente at man deler noe på ansvaret og gjerne avlaster. Å gjøre noe på egenhånd uten å ordne barnevakt i forkant var altså utenkelig. Og det føltes ikke like greit å be om avlastning fra familie og venner som før da jeg fryktet de ville reagere på at han ikke kunne stille opp, og jeg ønsket ikke sette han i dårlig lys.

Er heller ikke klar for noe nytt, skulle det bli et tema med tiden kan jeg nok godt hele mot særbo.

Endret 4. januar 2010 av Henna

[Gjest Gjest]

Jeg har ingen hast med å flytte sammen. Synes det er fint å ha tid til bare å være kjærester, savne hverandre litt av og til, glede seg til vi skal ses igjen osv. Og så er det det praktiske også. Både han og jeg eier hver vår leilighet, så en evt. samflytting kommer til å kreve en del planlegging og store avgjørelser.

[Cordelia]

Vil gjerne være litt kjærester først.

Trenger litt tid til å venne seg til en annen person når en har vært singel såpass lenge.

[Kjetil S.]

Jeg har ingen hast med å flytte sammen. Synes det er fint å ha tid til bare å være kjærester, savne hverandre litt av og til, glede seg til vi skal ses igjen osv.

Ser den der, ja..!! :-))