sliter meg selv ut..

[Gjest Gjest_sliten_*]

heisann, og godt nytt år:)

er hjemme hos familien i julen, mens kjæresten er hjemme sammen med de vennene han ellers aldri ser, fordi de bor i andre byer.. igår kveld, av en eller annen grunn, begynte tankene mine og spinne rundt, om alt mulig, og jeg ville aller helst reist tilbake med en gang for og være med ham. noe jeg blir litt sint på meg selv for..fordi det nok er lenge til jeg reiser jem til familien min igjen. Men det er liksom ikke noe og gjøre på her, så derfor vil jeg jo helst være der hvor han har det gøy.. i tillegg har jeg mast på ham om når de reiser, slik at jeg ikke kommer hjem og forstyrrer før han er ''ferdig'' og være med dem:P jeg er nemlig en sånn person som ikke vil være en byrde, eller være i veien for andre:P selv om jeg prøver og være verdens snilleste person, føler jeg meg ofte super i veien..jeg er sånn som sier unnskyld for alt.. en sånn irriterende:P og det vet jeg.. prøver og roe det ned! anyways, jeg ville egentlig bruke dette innlegget som en slags selvterapi, og skrive ned alt jeg er glad for i livet mitt..slik at jeg får snudd sinnet mitt fra og være så urolig!

jeg er glad for:

- den beste kjæresten i verden!(mannen i mitt liv!!)

- verdens beste venner, selv om de bor på en annen kant av landet!

- at jeg har flyttet for meg selv

- at min far snart får operasjon, endelig!

- at det nermer seg sommer;P

- at snøen er så fin og se på, selv om den er upraktisk.

- den kjempegode familien min, som har verdens beste humor!

- at jeg straks skal begynne på prosjekt ned 36 kg (har gått ned 14)

- at jeg er fullstendig dedikert til og finne meg jobb, selv om jeg nå er arbeidsledig.

hmm... det hjalp ikke sånn kjempemasse..er det noen som kan hjelpe meg med små øvelser jeg kan gjøre for og sette pris på livet mitt? jeg er nemlig litt sånn som tror at livet er over hvis jeg ikke hører fra typen på x antall timer:p noe jeg selvfølgelig skjuler for omverdenen:P

[Sheherasade]

Om mulig vil jeg råde deg til å ta deg en tur til u-land og være der lenge nok til å se hvor godt du har det. Eller være frivillig i organisasjoner som hjelper narkomane/hjemløse/kvinner og barn på krisesentre/enslige/annet. Så får du litt perspektiv på livet. Alt dette vil også være bra for CV-en.

Lykke til.

[Gjest Gjest_sliten_*]

ja , perspektiv er akkuratt det jeg trenger tror jeg:)

[Sheherasade]

Kan jeg spørre hvor gammel du er? Høres ut som om du i tillegg til perspektiv på livet trenger å få opp selvtillitten din.

For å kunne sette pris på andre må man også sette pris på seg selv og sin egen verdi.

[Gjest Gjest_sliten_*]

jeg er 22, sliter med selvtilliten ja! du har rett i det. og jeg sliter med og sette pris på andre, fordi jeg ikke greier sette pris på meg selv..det du sier er helt sant!

[Sheherasade]

Da tror jeg det kunne være lurt, som jeg sa, å gjøre noe positivt for andre som er mindre heldige. Da vil du se hvor bra du selv har det, du vil oppleve gleden av å hjelpe andre, og du vil føle at du er verdt noe og trengs av andre. Og få litt perspektiv.

Det er noe med å ha hjernevasket seg selv til å føle seg lite verdt. Nå får du hjernevaske deg selv til å innse at du er verdt noe. Rett deg opp i ryggen, se deg selv i speilet, SMIL, og si til deg selv at du er unik og flott som du er. Og du må MENE det! Og gjør det når du våkner, og minst en gang hver dag.

Endret 2. januar 2010 av Sheherasade