Terese:) Skrevet 1. januar 2010 #1 Skrevet 1. januar 2010 jeg bor sammen med verdens beste gutt, men jeg sliter så med tanker om at det ikke vil vare og at han vil finne noen andre..jeg klarer rett og slett ikke slappe av, dette er noe som sliter på meg og helt sikkert på forholdet også.jeg føler selv at jeg er urimelig til tider og føler at oppførselen min kan ødelegge dette. selv om han sier at jeg ikke har noe å uroe meg over osv. hvorfor kan jeg ikke bare slappe av og nyte at denne gutten vil være sammen med meg og ingen andre? har noen tips om hvordan jeg kan få opp selvfølelsen på dette området? eller få bort disse tankene....
Kjetil S. Skrevet 1. januar 2010 #2 Skrevet 1. januar 2010 jeg bor sammen med verdens beste gutt, men jeg sliter så med tanker om at det ikke vil vare og at han vil finne noen andre..jeg klarer rett og slett ikke slappe av, dette er noe som sliter på meg og helt sikkert på forholdet også.jeg føler selv at jeg er urimelig til tider og føler at oppførselen min kan ødelegge dette. selv om han sier at jeg ikke har noe å uroe meg over osv. hvorfor kan jeg ikke bare slappe av og nyte at denne gutten vil være sammen med meg og ingen andre? har noen tips om hvordan jeg kan få opp selvfølelsen på dette området? eller få bort disse tankene.... Hvorfor tror du at det ikke vil kunne vare? På hvilken måte finner du deg selv urimelig?
Terese:) Skrevet 1. januar 2010 Forfatter #3 Skrevet 1. januar 2010 Hvorfor tror du at det ikke vil kunne vare? På hvilken måte finner du deg selv urimelig? jeg finner meg urimelig at jeg maser om hvor han skal, tok meg selv i å ville lese msn loggene hans (gjorde det ikke).. jeg er bare redd for at han skal gjøre noe bak min rygg, har flere venner som har hatt utro kjærester...han gjør ingenting som fremmer disse følelsene mine hos meg, men de dukker bare opp. jeg vil ikke være den kjæresten som hindrer kjæresten min å gjøre noe uten å at jeg skal sitte hjemme å uroe meg. eller være den kjæresten som skifter humør bare det er snakk om å gjøre noe uten hverandre... det er ikke det a jeg ikke tror det kommer til å vare, noen ganger føles det bare for godt til å være sant..
Kjetil S. Skrevet 1. januar 2010 #4 Skrevet 1. januar 2010 Du må lære deg å være glad for det du har og å spare de største bekymringene til at du virkelig har en god grunn for dem. tenker nå jeg... Lettere sagt enn gjort når man er usikker, ja, jeg vet... ....men likefullt like viktig for ham, deg selv, og dere begge, vet du! :-) Ta vare på det du har mens du ennå har det... :-)) -Og ha en flotters aften! ;-))
Terese:) Skrevet 1. januar 2010 Forfatter #5 Skrevet 1. januar 2010 Du må lære deg å være glad for det du har og å spare de største bekymringene til at du virkelig har en god grunn for dem. tenker nå jeg... Lettere sagt enn gjort når man er usikker, ja, jeg vet... ....men likefullt like viktig for ham, deg selv, og dere begge, vet du! :-) Ta vare på det du har mens du ennå har det... :-)) -Og ha en flotters aften! ;-)) takk, ja jeg vet jeg bare må slappe av og nyte det.. kjedelig å kaste bort de første årene på unødvendige ting. ha en finfin kveld du også
Kjetil S. Skrevet 1. januar 2010 #6 Skrevet 1. januar 2010 takk, ja jeg vet jeg bare må slappe av og nyte det.. kjedelig å kaste bort de første årene på unødvendige ting. ha en finfin kveld du også Tusen mange takk! :-)
I Grosny Skrevet 1. januar 2010 #7 Skrevet 1. januar 2010 Som mann , så tror jeg at jeg vet hva en mann egentlig vil ha. Angående din skjønnhet , så er du din manns drømmekvinne. Han tiltrekkes av deg. Så enkelt er det. Så var det det om langsiktig trivsel. Da må du representere hjemmet. Et hjem er stedet der man kan slappe av og lade opp batteriene. Hvis din mann kan slappe av hos deg, så er lykken hans sikret, og han vil aldri føle behov for å dra ett annet sted for rekreasjon. Legg deg inntil han, slapp av, og bare nyt kjærligheten.
Gjest Gjest Skrevet 4. januar 2010 #8 Skrevet 4. januar 2010 jeg finner meg urimelig at jeg maser om hvor han skal, tok meg selv i å ville lese msn loggene hans (gjorde det ikke).. jeg er bare redd for at han skal gjøre noe bak min rygg, har flere venner som har hatt utro kjærester...han gjør ingenting som fremmer disse følelsene mine hos meg, men de dukker bare opp. jeg vil ikke være den kjæresten som hindrer kjæresten min å gjøre noe uten å at jeg skal sitte hjemme å uroe meg. eller være den kjæresten som skifter humør bare det er snakk om å gjøre noe uten hverandre... det er ikke det a jeg ikke tror det kommer til å vare, noen ganger føles det bare for godt til å være sant.. kjenner med veldig igjen!! vet at det kommer av dårlig selvbilde, men jeg får ikke gjort noe med det. føler for å få bekreftelse hele tiden, vil at han skal si pene ting til meg, behndle meg som ei prinsesse og gjøre alt for meg, og glemme seg selv. sammenlikner forholdet vårt med hvordan jeg tror andre ar har det. maser og klager på han hele tiden. jeg ser selv at det er veldig feil, men klarer ikke slutte. når han skal til kompiser er det noe inni meg som gir meg følelsen av at han er sammen med andre jenter osv. blir irritert og starter å krangle nesten hver gang han vil finne på noe med vennene sine. leser sms'ene hans, mailen hans, er på facebook profilen hans osv. er så redd for å finne noe, men selvsagt gjør jeg aldri det. egentlig er jeg verdens heldigste som er forlovet med han. men klarer ikke slappe av og nyte forholdet vårt.
Gjest Gjest_Maria_* Skrevet 4. januar 2010 #9 Skrevet 4. januar 2010 kjenner med veldig igjen!! vet at det kommer av dårlig selvbilde, men jeg får ikke gjort noe med det. føler for å få bekreftelse hele tiden, vil at han skal si pene ting til meg, behndle meg som ei prinsesse og gjøre alt for meg, og glemme seg selv. sammenlikner forholdet vårt med hvordan jeg tror andre ar har det. maser og klager på han hele tiden. jeg ser selv at det er veldig feil, men klarer ikke slutte. når han skal til kompiser er det noe inni meg som gir meg følelsen av at han er sammen med andre jenter osv. blir irritert og starter å krangle nesten hver gang han vil finne på noe med vennene sine. leser sms'ene hans, mailen hans, er på facebook profilen hans osv. er så redd for å finne noe, men selvsagt gjør jeg aldri det. egentlig er jeg verdens heldigste som er forlovet med han. men klarer ikke slappe av og nyte forholdet vårt. Uff, det var akkurat som om jeg skulle ha skrevet det selv. Jeg har et elendig selvbilde uten å vite hvorfor. hadde jeg enda hatt en konkret årsak til hvorfor selvbildet mitt var så elendig så skulle jeg jobbet med det, og forsøkt å fikse det. Jeg elsker gutten min utrolig høyt, men takler ikke at han ikke vil være sammen med meg(selv om han bare vil besøke en kompis)- det føles ut som om jeg ikke er viktig lenger. Også tenker jeg på at han er misfornøyd med hvordan jeg ser ut, oppfører meg +++ selv om han sier at han vil være med meg for alltid. Ønsker alle som sliter med dette et bedre år i 2010:) For det er ordentlig vondt å ha det slik. Jeg klarer ikke å se at han elsker meg. Enda vi har to nydelige jenter sammen og er forlovet...
Gjest Gnuffisen Skrevet 5. januar 2010 #10 Skrevet 5. januar 2010 Sliter med akkurat det samme! Jo mer jeg prøver å forsikre meg selv om at han er min, så klarer jeg på en eller annen måte å dytte han lenger unna meg.. Vet at han også blir sliten av at jeg konstant må få den bekreftelsen at det er bare meg for ham.. Og når jeg ser han begynner å bli sliten, blir jeg bare enda mer redd for at han vil gå fra meg.. En evig vond sirkel. Prøver å ta tak i meg selv, for det blir å gjøre ekstra vondt den dagen han ikke klarer mer, og jeg har bare meg selv å takke..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå