*Enigma*s algoritmer 2

[Auri]

Vi skal inn til navnefesten til vesla til Nótt, det er vel 31 mai tror jeg Da blir vi hele helga.

Godt du har fått fortalt littegrann da hvertfall Jeg hadde endel issues når jeg traff Sondre, en fyr hadde ødelagt meg på mange områder også... Tok meg lang tid før jeg kunne fortelle ham om det, og hvordan det påvirket oppførselen min...

[*Enigma*]

Vi skal inn til navnefesten til vesla til Nótt, det er vel 31 mai tror jeg Da blir vi hele helga.

Godt du har fått fortalt littegrann da hvertfall Jeg hadde endel issues når jeg traff Sondre, en fyr hadde ødelagt meg på mange områder også... Tok meg lang tid før jeg kunne fortelle ham om det, og hvordan det påvirket oppførselen min...

P og jeg har liksom ikke noe grunnlag for å fortelle enda, vi er ikke sammen, vi vet ikke hvor ting går hen, men det å forklare hvorfor jeg reagerte som jeg gjorde (i veldig korte, overfladiske trekk) var det første jeg gjorde. Det er jo ikke sånn at jeg vil være kjip og urettferdig osv. Jeg kan ikke forklare P ordentlig hva jeg har vært gjennom eller hvilke problemer jeg sliter med, det er alt for tidlig, men han vet at jeg hadde et temmelig usunt "forhold" i fjor som brøt meg ned, og som gjør at jeg har mange issues og er veldig usikker.

Den siste helga i mai tror jeg ikke jeg har noen planer, så det burde gå bra. Har stort sett planer de fleste andre helgene, men akkurat da er jeg ledig. Skal sette av helga jeg, vil veldig gjerne se deg/dere igjen.

[Auri]

Gleder meg allerede!

[Nótt]

Vi skal inn til navnefesten til vesla til Nótt, det er vel 31 mai tror jeg Da blir vi hele helga.

30 mai er navnefestn til vesla vår.

[Auri]

Det var det har ikke invitasjonen med opp hit til svigers vet du.

[*Enigma*]

Tok en alvorsprat med P nettopp. Jeg trengte noen svar, jeg trengte å føle at det ikke bare er jeg som vil det her. I det siste har jeg fått så lite respons at jeg har holdt på å bli sprø, og usikkerheten har gnaget på meg og gjort meg til et lite monster. Nå følte jeg at jeg hadde fått nok og trengte et svar, uansett hva det svaret ville bli, så er det å vite at det eventuelt ikke blir noe av bedre enn å gå og lure på om det i det hele tatt er noe vits å investere tid og følelser i det her.

Det begynte med at jeg følte at jeg ikke fikk noen skikkelig respons på ting. Han virket distansert, lite interessert, jeg fikk bare følelsen av at jeg maste, jeg følte meg ignorert og lite viktig, og nå har jeg vel egentlig fått mer enn nok av hele greia. Ja, han har det travelt, men om han i det hele tatt vil noe som helst med det her, så får han gi litt han også, det er ikke bare jeg som skal forsøke å få det til å funke.

Jeg stilte vel kanskje et fryktelig vanskelig spørsmål, om han hadde tid og plass i livet sitt til meg akkurat nå. Han har så mye å gjøre med jobben, han har barn som naturlig nok er og må være være viktigere, så er det hockey-en og fotballen og som Bill Shankly sa: "Some people believe football is a matter of life and death, I am very disappointed with that attitude. I can assure you it is much, much more important than that.". :gjeiper:

Han inrømmet at han hadde spurt seg selv det samme spørsmålet. Ikke helt det svaret jeg ønsket, særlig ikke når det ble etterfulgt av en tenkepause. Samtidig så har han jo i det minste tenkt over saken, og kommet fram til et svar, sånn sett er det positivt. Så ba han om unnskyldning for at han hadde så lite tid til meg og at han kanskje ikke var så oppmerksom som han burde, for han ville virkelig få det til, selv om det virket ganske håpløst og vanskelig akkurat nå. Viljen til å få det til er i det minste der, for han var helt enig i at helgen vi hadde sammen i Stockholm var så bra at vi måtte prøve å få det her til å funke. Endelig litt av den responsen jeg har behov for å få. En bekreftelse på at det er noe der, som forhåpentligvis er verdt å jobbe for, og det er ikke bare jeg som ønsker å jobbe for det.

Jeg vet lite om hva som skjer framover, om vi i det hele tatt klarer å få til å få sett hverandre, men jeg vet i det minste at han vil det her han og, så får vi bare se hva som skjer. Det føles i alle fall litt bedre akkurat nå.

Endret 4. april 2010 av *Enigma*

[LekeHusmor]

åh så fint å hvertfall ha fått litt svar og få luftet tankene litt da..

og godt å høre at han ser ut til å tenke det samme.

håper bare han følger det opp! For du fortjener en som behandler deg skikkelig nå.

[Nique]

Godt dere får snakket om det ihvertfall, og får ut litt tanker rundt det, istedet for å gruble deg ihel over hva som egentlig skjer.

Usikkerhet er en dreper for mulige forhold

[*Enigma*]

Godt dere får snakket om det ihvertfall, og får ut litt tanker rundt det, istedet for å gruble deg ihel over hva som egentlig skjer.

Usikkerhet er en dreper for mulige forhold

Vel, for å si det sånn så forandret det ikke en dritt. Tomme ord ..., that's all. Jeg har fått nok, og nå må det drastiske tiltak til fra hans side for at jeg skal gidde mer.

[Nique]

Vel, for å si det sånn så forandret det ikke en dritt. Tomme ord ..., that's all. Jeg har fått nok, og nå må det drastiske tiltak til fra hans side for at jeg skal gidde mer.

Du fortjener virkelig mer enn tomme ord

[LekeHusmor]

JA det gjør du.

Hva er det med mannfolk altså... herrefred.

[Gjest lucy d-.-b]

Var fint å se deg i går! Håper uka di blir bra.

[Auri]

[*Enigma*]

Han kom på msn i går kveld mens jeg satt på jobb. Perfect timing! Han var vel litt for opptatt av å legge seg paddeflat og be om unnskyldning til å legge merke til @work ... Han sa selv at det var egentlig ingen unnskyldning for måten han hadde oppført seg på. Det bare hjelper så lite, for hva skjer nå?

Han kan ikke planlegge noen ferie, det er grunnen til at han kan har unngått hele issuet, han har ingen mulighet til å legge planer og har ikke visst hvordan han skulle "break the news". Så hva forventer han egentlig? At jeg skal sette livet mitt på "hold" og vente i 3-4 måneder til han kanskje får tid igjen, på en person jeg ikke stoler på, vente på noe jeg ikke vet hva er eller kan bli? Fikk ikke pratet så mye som jeg gjerne skulle, siden jeg satt på jobb og måtte hjem mens samtalen endelig begynte å gå i en annen retning enn at jeg fikk utløp for min frustrasjon mens han om igjen og om igjen ba om unnskyldning. Det bare holder ikke ...

[Gjest Wolfmoon]

Kjipe greier Alltid vanskelig med lange distanser, og hvis man ikke har vilje/tid til å planlegge å møtes da blir det jo bare enda verre.

Tenker på deg

[*Enigma*]

Herregud, finnes det noe mer irriterende enn surrete familiemedlemmer? Søsteren min feirer bursdagen sin i morgen, og jeg skal oppover. Har ikke hørt noe som helst om tidspunkt eller noen ting, så får jeg melding fra søsteren min i dag: Når har du tenkt å komme oppover i morgen? Eh ... Er det ikke bedre at du kommer med et tidspunkt for når du skal feire, sender jeg tilbake. Ja, men kommer du med bil eller tog da? Brodern kommer når M har sovet. Bil? :klø: Vet ikke helt hvor jeg skal grave fram en bil fra, brodern kommer når M har sovet ja, jeg kan ikke fly, så jeg tror ikke jeg klarer å komme meg fra Oslo til Gjøvik på den halvtimen det tar å få i stand M og kjøre fra brodern til søsteren min ... Ga i klare ordelag beskjed om at jeg så klart kommer med tog, jeg har da ikke noen andre alternativer, jeg må ha et tidspunkt å forholde meg til, er litt avhengig av togtider etc.

Nå har jeg da ikke hørt noe mer og søstera mi tar genialt nok heller ikke telefonen. Skal man feire så må man da ha planlagt hvem/hva/hvor/når? :klø: Jeg vet jo ikke engang om det er hos henne eller hos mamma, er det planlagt middag eller bare å komme til kaffe og kaker? Makan! Nå har jeg ærlig talt mest lyst til å gi faen i hele greia, det må da gå an å legge planer som andre enn folk som bor 10 min unna kan forholde seg til. Ikke at jeg hadde ønsker å forholde meg til en sånn plan om jeg bodde 10 min unna heller, man må jo vite hvilke planer man skal legge for mat osv. uansett? :klø:

[LekeHusmor]

herregud så klønete opplegg da :klø:

skjønner du blir frustrert!

[*Enigma*]

herregud så klønete opplegg da :klø:

skjønner du blir frustrert!

Jepp, eksepsjonelt klønete opplegg. Det viste seg at hun visste jo mer nøyaktig tidspunkt for når brodern skulle komme også, nemlig i 2-3tida, det er ganske mer nøyaktig enn: Når M har sovet. Hun skjønte ikke helt hvorfor jeg var irritert, eller hvorfor det var så vanskelig for meg å bare si når jeg kom. Jeg kan jo ikke bare troppe opp på døra hennes. Hvilken familie var det jeg egentlig skulle ha havnet hos? Jeg har garantert havnet feil.

Jeg var i ganske godt humør da jeg dro fra trening. Sola skinner, jeg hadde en laaaaang knalløkt, og jeg fikk ut frustrasjoner over P. Blir bare så oppgitt over familien min, søsteren min er et surrehue uten like, og klarer aldri å planlegge noe som uten unntak går ut over meg. Både når jeg skal komme oppover og at hun gjerne sender melding dagen før og forventer at det så klart er helt ok at hun kommer til Oslo. Helst skal jeg sitte barnevakt også, for jeg har jo ikke noe liv. :gjeiper:

[MarianneE]

Jeg er en planlegger.

Jeg klarer ikke sånn "i får se da vet du"-greier.

Jeg må ha noe håndfast og forholde meg til.

Folk som kanskje kommer innom en tur i løpet av dagen...

Skjønner godt du blir frustrert...

[Androide]

Grr, det hørtes ut som et ganske så frustrerende opplegg. Jeg må også ha klare planer. Ok, jeg har ingen problemer med å være spontan jeg, bare jeg går grundig tid til å tenke meg om og planlegge på forhånd...

Håper det ordnet seg iallefall!