*Enigma*s algoritmer 2

[Gjest Wolfmoon]

Jeg har ikke så mye god svar til deg gitt, er ikke lett med sånne ting. Samtidig gjør kanskje avstanden at det er litt lettere og ta det litt roligere og ikke stupe inn i ting uten å ha tenkt på det? Så kanskje det er en sunn ting akkurat nå? :klø: Bare spekulerer her jeg altså, correct me if I'm wrong

Håper du får en avslappende påske iallefall, og at du får tatt deg inn igjen litt

[*Enigma*]

Jeg har ikke så mye god svar til deg gitt, er ikke lett med sånne ting. Samtidig gjør kanskje avstanden at det er litt lettere og ta det litt roligere og ikke stupe inn i ting uten å ha tenkt på det? Så kanskje det er en sunn ting akkurat nå? :klø: Bare spekulerer her jeg altså, correct me if I'm wrong

Håper du får en avslappende påske iallefall, og at du får tatt deg inn igjen litt

Hele problemet er jo den jævla avstanden. Vi har ingen mulighet til å tilbringe tid sammen, snakke sammen, bli kjent med hverandre på ordentlig. Vi småpjatter på messenger og sender sms, og knapt nok det. Det funker bare ikke på den måten ting er nå, vi står på stedet hvil og kommer ikke noe sted. Jeg klarer ikke helt å se fordelen med det altså. Etter samtalen vi hadde i går er jeg bare lei meg og frustrert og føler at hele dritten er bortkastet tid. Jeg skulle bare avfeid kick-off med at det var en gedigen fylletabbe, og ikke gått noe videre.

Endret 31. mars 2010 av *Enigma*

[Gjest]

Huff, vanskelig vanskelig... Har ikke noe fornuftig å komme med jeg heller. Kan selvfølgelig si at du må prøve å ikke tenke så mye, men herregud, jeg er slettes ikke den rette til å si det. Jeg er jo frøken tenke-tolke-og-spekulere!

På den ene siden har man lyst til å fortelle om alt man føler og tenker og er usikker på, mens på den andre siden kan det jo plutselig bli litt for mye litt for tidlig. Usikkerhet er så jævlig. Man vil gjerne på litt klarhet i ting, men kan/tør ikke mase for mye av frykt for å skremme dem bort.

Hva tenker du i forhold til K for tida da?

[*Enigma*]

Hva jeg tenker og føler i forhold til K ja ... Det er mye det. Intenst hat, sinne, selv om det er like mye rettet mot meg selv som var så inni helvete dum og lot ham slippe nærmere innpå meg enn noen annen person har fått slippe. Sint fordi han fortsatt kan sitte og si til meg at alt han sa var sant, at jeg tok ham med storm, han er fortsatt betatt, jeg er fortsatt det han vil ha, men han vil IKKE være sammen med meg, så dermed kan han vel ikke være stormforelsket, eller ...?

Samtidig er jeg fortsatt glad i ham, jeg savner ham så det gjort fysisk vondt i hele meg. Mest sannsynlig ville jeg seriøst vurdere å gi ham en sjanse til om han ba om det, fordi jeg savner og fortsatt er glad i den fine personen han viste meg i enkelte øyeblikk. All fornuft sier så klart at han aldri må få slippe innpå meg igjen, men om jeg ville klare å overholde det hvis han ønsket å prøve på nytt vet jeg ikke.

Så har vi P, som får meg til å smile bare han sender meg en melding eller snakker til meg på messenger. Som gir meg sommerfugler i magen når jeg snakker med ham på telefonen. Om jeg lukker øynene kan jeg høre stemmen hans, dyp og det høres alltid ut som han smiler når han snakker med meg, og med en sjarmerende liten knekk som får ham til å høres ut som en guttunge.

Samtidig så er han så fraværende og distansert når han får det travelt, han sier ting og følger ikke opp. Jeg følte det som om jeg maste i går når jeg tok opp forslaget han kom med, om å ta ferie så vi kunne sees. Han fikk meg til å føle at det var et helvetes ork å skulle sette seg ned og finne ut når og om vi i det hele tatt kunne møtes. Han har spurt om vi ikke kunne snakke om det i helgen i stedet, jeg frykter at når helgen kommer så orker han ikke da heller, eller har ikke tid. Jeg stoler ikke på ham, ikke fordi han har gitt meg grunn til å ikke stole på ham, men fordi han ikke har gitt meg noen grunn til å gjøre det.

Han får meg nok ikke til å føle det sånn med vilje, jeg tror heller ikke at han mener at det er et hassle å finne tid til meg. Jeg tror rett og slett han er så opptatt av jobben når han har det travelt at han ikke klarer å konsentrere seg om noe annet før han er ferdig. Samtidig så vil jeg ikke unnskylde ham på den måten, for det var det jeg gjorde med K også. Fant gode grunner for at han oppførte seg som han gjorde, som unnskyldte ham.

Jeg vet jeg bare burde slappe av og la det som skjer, skje. Jeg kan ikke gjøre så mye for å endre på ting uansett, men jeg er livredd for å bli såret igjen, og vet ikke om det er verdt det å gå igjennom den perioden her med uvisshet.

[LekeHusmor]

huff det må være slitsomt.. jeg skjønner deg så utrolig godt altså. ikke lett å skulle stole på folk..

håper han tar det opp igjen til helgen så dere kan finne ut av det.. make or break, på en måte..

unner deg å ha det bra snart!

[Gjest]

Det skal ikke være lett... (Så teit ting å si. Noen har det jo kjempelett når det kommer til slike ting, bare ikke vi!)

Hadde kanskje håpet på at dette med P skulle bli så bra at det fikk deg til å komme over K en gang for alle. Sånn har det ofte fungert for meg ihvertfall. Jeg har liksom blitt så vant til å være forelska i en fyr, og er det leeeenge, men plutselig dukker det opp en ny, og gamleflammen er glemt. Så da skjønner jeg jo at jeg var ikke så veldig forelska lenger likevel, det var rett og slett bare en gammel vane. Men nå er det jo litt annerledes med deg og K da. Det har vært litt mer enn de teite avstandsforelskelsene jeg ofte har klart å henge meg opp i...

Hva skal man gjøre? Enten kan du jo kutte ut hele greia, og dermed gå glipp av noe som virker som det kan være veldig bra. Eller du kan ta tiden til hjelp, og bare prøve å se hva som skjer... Jeg stemmer for det siste!

[FrizzleSizzle]

Nei, det høres ikke helt lett ut dette her. Og det er vel ingen som sitter på fasiten; "gjør sånn og sånn og sånn, så ordner alt seg". Har ingen gode råd jeg heller, men masse sympati, og det Purple sier høres ikke så dumt ut (Ok, et råd: hør på fornuften når det gjelder K! Tror jeg). Håper du får en avslappende og fin påske, tross alt.

[*Enigma*]

Takk jenter. Setter stor pris på alle innspill. Tror nok ikke akkurat faren for at K vil prøve på nytt er overhengende stor, så akkurat det problemet trenger jeg vel ikke bekymre meg så mye for uansett. Håper bare at P kan slappe av litt de neste dagene. Flott at han trives når han har mye å gjøre, og jeg skjønner det godt, synes det er fint å ha mye å gjøre selv. Men han blir så fraværende og distansert når han har mye å gjøre, og det synes jeg ikke er så hyggelig. Han virker nærmest avvisende da, greit å være opptatt og sånn, men jeg er så usikker at når han er travel og lite imøtekommende tar jeg det fryktelig personlig.

Sikkert teit av meg, føler på en måte at tidligere erfaringer ikke burde ødelegge sånn med en ny person. Deilig med fri, har ikke fått gjort så mye i dag da. Har fått trent, satt på klesvask og lagt sammen rent tøy. I morgen skal det trenes, bakes og ryddes mer her. Må vel få unna noen klesvasker da også.

[*Enigma*]

Etter å ha hatt store problemer med å sovne, og sovet urolig en hel natt våkner jeg selvsagt kl 8. Vel, vel, ble liggende til kl 9. Hørte ingenting fra P i hele går, men våknet til en melding i morges.

Har faktisk allerede vært litt flink. Har satt brøddeig, tester en veldig lettvint speltdeig, så får vi se om den blir bra. Skal bake 3 brød til i dag, en deig jeg testet forrige helg, nydelig brød, denne gangen skal det bli litt grovere og jeg lager 3 i slengen.

Har også så vidt begynt å rydde litt. Det ser ikke ut her, skal trene sent i dag siden jeg skal på time, så da får jeg gjort litt før jeg trener noe som nok er lurt. Med de lange treningsøktene jeg kjører på fridager blir jeg gjerne såpass sliten at jeg ikke orker å gjøre stort etterpå. Må få tatt oppvasken før jeg drar også, men har en liten følelse av at det er smart å vente med den til jeg er ferdig med å bake. :gjeiper:

[*Enigma*]

Faen! Første brød ble litt mislykka! Det vil si, jeg har 3/4 brød som kan skjæres til brødskiver, resten må vel spises som eh ..., ja. Brødet satt litt fast i forma, så det datt fra hverandre. :gjeiper: Vel, godt ble det (jeg måtte jo smake på noe av vraket), så om jeg skal bake et kjapt brød i helga så funker det greit. Nå må jeg bare passe på å smøre de andre formene skikkelig, så jeg får brødene ut av formen.

[LekeHusmor]

måtte bare gi opp hele msn jeg.

men takk for gode råd og vink, som alltid

håper du får en fin helg og at du får gjort alt du skulle!

vi er noen flotte damer og vi fortjener å bli elsket for de vi er! ..

[*Enigma*]

måtte bare gi opp hele msn jeg.

men takk for gode råd og vink, som alltid

håper du får en fin helg og at du får gjort alt du skulle!

vi er noen flotte damer og vi fortjener å bli elsket for de vi er! ..

Det er så mye enklere å snakke fornuftig til deg enn å si dem til meg selv og følge dem.

Alltid fint å snakke med deg, vi har veldig lik tankegang om veldig mange ting, og ofte ser jeg min egen oppførsel og egne problemer litt mer i perspektiv når jeg snakker med deg. Det hjelper utrolig nok det også.

Og du har helt rett, vi ER flotte, og vi fortjener definitivt å bli elsket just the way we are.

[*Enigma*]

Hvorfor tok jeg sjansen på det her? Jeg kommer bare til å ende opp såret, enda en gang. Jeg blir mer og mer redd for at jeg har gjort en kjempetabbe.

[LekeHusmor]

å nei.. hva er det som har skjedd?

husk å ikke tenke for mye nå...

[*Enigma*]

å nei.. hva er det som har skjedd?

husk å ikke tenke for mye nå...

Lå og grublet til klokka var nærmere 5 i morges, før jeg endelig sovnet. Han ringte ikke ..., så jeg endte opp med å småbitche, ringe ... og bli enda mer lei meg fordi han ikke var pratsom.

Mellom kl 3 og 4 i natt sendte jeg melding om at jeg ikke takla ting, og etter det har jeg bitchet på sms mens han har svart så godt han kan. Vet ikke hvorfor jeg er sånn akkurat nå, føler meg dritkjip, samtidig som jeg er såra og lei meg fordi jeg føler han ikke følger opp det han sier. Har ikke hørt noe på en stund nå, noe som sikkert er like greit. Det kommer ikke noe konstruktivt ut av det likevel.

Endret 3. april 2010 av *Enigma*

[LekeHusmor]

å nei.. huff. sånt er så grusomt. vet akkurat hvordan du har det.. gud så fælt å tenke på hvor forferdelig andre kan gjøre livet ens! rar setning, but u get it.

kan tenke meg hvordan du har det nå, ikke noe gøy.. skriv i vei til meg på PM eller mail eller whatever om du trenger å få det ut på noe vis..

har vært ute hele dagen så ikke vært på msn

hold ut kjære og prøv å tenk på hva du selv sier til meg..

[*Enigma*]

å nei.. huff. sånt er så grusomt. vet akkurat hvordan du har det.. gud så fælt å tenke på hvor forferdelig andre kan gjøre livet ens! rar setning, but u get it.

kan tenke meg hvordan du har det nå, ikke noe gøy.. skriv i vei til meg på PM eller mail eller whatever om du trenger å få det ut på noe vis..

har vært ute hele dagen så ikke vært på msn

hold ut kjære og prøv å tenk på hva du selv sier til meg..

Telefonsamtalen var i og for seg helt grei, jeg var ikke sur da, men følte meg avvist siden jeg var trøtt og lei meg allerede da jeg ringt, og han var trøtt og lite pratsom.

Ble superlei meg da vi hadde lagt på, for det var jo han som ville prate på telefonen, jeg hater det fordi jeg ikke har noe å si, jeg blir veldig opphengt i min egen stemme og hvordan den høres ut, og jeg føler meg dum når det blir stille.

Nå har jeg sendt melding og sagt unnskyld, så får vi se hva han sier. Det verste er at jeg på en måte tror han forstår reaksjonen min, at han skjønner hvor den kommer fra. Vel, vel. Jeg får ikke gjort så mye fra eller til nå, jeg har fått fram hvordan jeg føler ting selv om jeg godt kunne gjort på det en bedre måte, og jeg har sagt unnskyld. Mer får jeg ikke gjort.

[Gjest Wolfmoon]

[Auri]

Jeg har ikke så mye råd å komme med... Men jeg tenker at du kanskje bare kunne sendt en melding eller sagt på messenger noe a la "jeg hadde en veldig dårlig erfaring i fjor som had ødelagt meg endel og gjør at jeg har vanskelig for å stole på noen, det gjør at jeg kan bli veldig usikker til tider og derfor kan jeg reagere sånn og sånn, ville bare du skulle vite at det er derfor" eller noe sånt... Da trenger du ikke åpne deg for mye, samtidig som han forstår litt hvorfor ting skjer som de gjør av og til...

Nå vet jeg jo ikke hvor mye du har fortalt ham om K da, så kan jo hende jeg er helt på bærtur her.

Glad i deg vennen Savner deg og håper, håper jeg kan få til å se deg når vi skal innover i slutten av mai!

[*Enigma*]

Nå vet jeg jo ikke hvor mye du har fortalt ham om K da, så kan jo hende jeg er helt på bærtur her.

Glad i deg vennen Savner deg og håper, håper jeg kan få til å se deg når vi skal innover i slutten av mai!

Jeg har fortalt ham minimalt, er jo ikke akkurat sånt man snakker om, men han vet hvor utbruddet mitt kommer fra. Det var det første jeg forklarte ham, alle sms-ene fram og tilbake i går var helt greie sånn sett, de gikk ut på hvorfor jeg reagerte som jeg gjorde og hva jeg mente han hadde gjort galt. Så sånn sett så var det jo slett ikke noe dårlig råd.

Jeg håper også vi kan sees, men det er en fryktelig travel periode fra nå og fram til jeg reiser, så vi får se om jeg får det til. Det føles litt som om hele livet mitt er planlagt fram til jeg reiser. :gjeiper: Vet du når dere kommer innover enda?