Bomullstrusa Skrevet 31. desember 2009 #1 Skrevet 31. desember 2009 Hvordan sier man ifra om sånt? Kjæresten min har ei venninne han har kjent i mange år, som han omtrent forguder. Han har vært singel i alle disse årene, og hun har vært i forhold. Nå har hun slått seg til ro med en kar, og jeg og kjæresten min har holdt sammen i et halvt år. Kjæresten min kan spørre om jeg vil være med på noe, fordi HUN skal. Han kan sende meg mlder når han er på byen og jeg er hjemme, hvor det bare sytes over at ikke HUN er der. Han kan være sur fordi han går glipp av et vorspiel hvor HUN er. Han omtrent kaster alt han har i hendene hvis hun kommer inn i rommet. Han og flere kompiser er sånn mot henne. Hun har de fleste gutter rundt lillefingeren, noe kjæresten min sa da jeg prøvde å ta det opp med ham. Greit, hun har dem rundt lillefingeren, men man kan da vel velge hvorvidt man vil være rundt den!? Jeg føler meg som en nr.2, og det er ikke ok. Han overreagerte ganske mye da vi snakket om det; mente at han nå måtte kutte mye kontakt med henne og at han ikke lenger kunne snakke om henne. Det var ikke det jeg mente, men det ble også vanskelig å si hva han kunne gjøre for å bedre situasjonen. Hjelp? Jeg er ikke redd for at det skal skje noe mellom dem i det hele tatt, så det er ikke sjalusi i den forstand, men noe er det, og det føles ikke greit. Jeg kjenner også venninna hans, men har ikke noe lyst til å si noe om dette til henne.
Karry Skrevet 31. desember 2009 #2 Skrevet 31. desember 2009 Hørtes litt merkelig ut? VIrker som hun nyter makten hun har over andre også da? Virker også nesten som om kjæresten din er interessert i henne? Det at han blir sint kan tyde på at du treffer spikeren på hodet/et ømtålelig punkt. Sinne er en forsvarsmekanisme, betyr ikke at du tar feil i din vurdering. Du får spørre han rett ut da? Kan jo bli litt slitsomt med et femte hjul på vogna hele tiden.....
Bomullstrusa Skrevet 31. desember 2009 Forfatter #3 Skrevet 31. desember 2009 Hørtes litt merkelig ut? VIrker som hun nyter makten hun har over andre også da? Virker også nesten som om kjæresten din er interessert i henne? Det at han blir sint kan tyde på at du treffer spikeren på hodet/et ømtålelig punkt. Sinne er en forsvarsmekanisme, betyr ikke at du tar feil i din vurdering. Du får spørre han rett ut da? Kan jo bli litt slitsomt med et femte hjul på vogna hele tiden..... Vet ikke om hun nyter det. Hun er naturlig sjarmerende bare. Han sier alle har vært forelsket i henne en eller annen gang, han også, men at de to ikke har det "på den måten". Vet ikke hvordan jeg skal angripe det mer. Hele nyttårsaften holder på å ryke pga at jeg tok det opp. Han sier jeg ikke har NOE å frykte, at jeg alltid vil være nr 1, men det føles ikke helt sånn-
Gjest Gjest-klem Skrevet 31. desember 2009 #4 Skrevet 31. desember 2009 Ville bare si at du ikke er alene om å ha den erfaringen. Min eks var også slik overfor en venninne som han hadde kjent i mange år før vi ble sammen. Han tok hensyn til hennes ønsker mer enn til mine. Vi snakket om det flere ganger, jeg sa at han godt kunne være venn med henne, men at jeg som kjæreste trengte å føle at jeg var prioritert og hadde større lojalitet på de områdene som var viktig for meg og vårt forhold. Han ville ikke komme meg i møte på dette, han mente at hun fortjente mer lojalitet siden han hadde kjent henne mye lenger enn meg. Ut fra dette mente jeg at han ikke var klar for et seriøst forhold i det hele tatt, og det er en av grunnene til at han er min eks. Jeg var heller ikke redd for fysisk utroskap, men mener at man bør vise størst lojalitet og ansvarsfølelse overfor kjæreste/samboer/ektefelle enn overfor en venn. Der ligger forskjellen på vennskap og kjæresteforhold for meg. Jeg kan ikke gi deg noe godt råd til hvordan du skal takle denne situasjonen. Jeg ville bare la deg vite at du ikke er alene om å ha opplevd dette. For meg var det altså ikke greit at han oppførte seg slik. Jeg håper du finner ut av det.
Gjest brutal_mann Skrevet 31. desember 2009 #5 Skrevet 31. desember 2009 Du ER nummer to. Aksepter det eller gjør noe med det.
Gjest Gjest Skrevet 31. desember 2009 #6 Skrevet 31. desember 2009 Kjæresten din burde virkelig slutte å behandle henne som en kjæreste og mere som en venn. Han burde syte på sms til henne over at du ikke er på byen, han burde bli irritert over å gå glipp av en fest du er med på og ikke omvendt. Forklar ham det og understrek at du overhodet ikke reagerer fordi du ikke stoler på ham, men at du faktisk ikke føler deg noe særlig spesiell i forhold til henne.
Bomullstrusa Skrevet 31. desember 2009 Forfatter #7 Skrevet 31. desember 2009 Kjæresten din burde virkelig slutte å behandle henne som en kjæreste og mere som en venn. Han burde syte på sms til henne over at du ikke er på byen, han burde bli irritert over å gå glipp av en fest du er med på og ikke omvendt. Forklar ham det og understrek at du overhodet ikke reagerer fordi du ikke stoler på ham, men at du faktisk ikke føler deg noe særlig spesiell i forhold til henne. Likte veldig godt det du skrev der Skal prøve å vinkle det mer den veien (når han er mottakelig for det)..
Gjest Gjest Skrevet 31. desember 2009 #8 Skrevet 31. desember 2009 Jeg har en jeg på mange måter er forelsket i, og jeg vet at om det noen gang blir noe mellom oss, så har han en slik venninde. Han elsker henne, hun elsker han, men et forhold er ikke mulig av ulike årsaker. Det er noe jeg er inneforstått med, og jeg vet at om det noen gang blir noe mellom oss (lite sannsynlig pga andre årsaker igjen) så må jeg og hun finne en tone sammen. Hun vet han kommer før eller senere til å bli sammen med noen (hun er allerede det, og denne personen godtar han fullt ut) og aksepterer at det kan bli meg. Dette ble lite sammenhengende... Det jeg vil frem til, er at du er neppe nummer 2. Men, det blir neppe hun heller. Det er mulig å ha flere personer svært tett, på svært ulike måter, uten at det er en trussel for noen av forholdene. Men det krever mye av alle, og her vil det spesielt være han som har den vanskeligeste jobben. For meg høres det ut som han ikke helt vet hvordan han skal balansere dette. Den enkleste utveien er trolig å mer eller mindre kreve at du skal settes i første rekke og hun i andre, men det er noe du bør være ganske bevisst på om du ønsker.
Bomullstrusa Skrevet 1. januar 2010 Forfatter #9 Skrevet 1. januar 2010 Jeg har en jeg på mange måter er forelsket i, og jeg vet at om det noen gang blir noe mellom oss, så har han en slik venninde. Han elsker henne, hun elsker han, men et forhold er ikke mulig av ulike årsaker. Det er noe jeg er inneforstått med, og jeg vet at om det noen gang blir noe mellom oss (lite sannsynlig pga andre årsaker igjen) så må jeg og hun finne en tone sammen. Hun vet han kommer før eller senere til å bli sammen med noen (hun er allerede det, og denne personen godtar han fullt ut) og aksepterer at det kan bli meg. Dette ble lite sammenhengende... Det jeg vil frem til, er at du er neppe nummer 2. Men, det blir neppe hun heller. Det er mulig å ha flere personer svært tett, på svært ulike måter, uten at det er en trussel for noen av forholdene. Men det krever mye av alle, og her vil det spesielt være han som har den vanskeligeste jobben. For meg høres det ut som han ikke helt vet hvordan han skal balansere dette. Den enkleste utveien er trolig å mer eller mindre kreve at du skal settes i første rekke og hun i andre, men det er noe du bør være ganske bevisst på om du ønsker. Ok, kan skjønne hva du sier. Vanskelig dette her...
Gjest Diane Skrevet 1. januar 2010 #10 Skrevet 1. januar 2010 Jeg hadde nok påpekt at det var jeg som burde være førsteprioritet, og ikke venninna. Såpass bør han skjønne, hvis ikke tyder det på at han ikke er helt moden for noe forhold?
Gjest Gjest Skrevet 1. januar 2010 #11 Skrevet 1. januar 2010 TS, opp gjennon livet treffer vi alle mennesker som kommer nær oss. Desse menneskene er unike og flotte, fordi man får så god kontakt. Din kjæreste elsker DEG, og er glad i sin veninne, og jeg synest ikke du bør gå inn for å fjerne deres vennskap, og på den måten ødelegge for deg selv ved å oprette en mur mellom deg og din kjære,, Din kjæreste er din kjæreste for en grunn, men får han følelser for noen andre så kan man ikke bare knuse desse følelsene. Da må man ta et valg, som feks å ta en pause og la ham finne ut av dette..Evt gi deg selv sjangsen til å finne en mann som forguder deg alene.
Stefan Skrevet 1. januar 2010 #13 Skrevet 1. januar 2010 Det er veldig vanskelig å gi råd om slike ting, da du har ditt syn på dette, og han har sitt syn. Du fremstiller her dine følelser, mens han kan se det på en helt annen måte. Jeg har en veldig god venninne. Vi har hengt sammen i mange år. Det er ikke seksuelt i det hele tatt, har aldri vært, og heller ikke snakk om noen forelskelse. Men det er ikke vanskelig å se at hun er ei fantastisk jente og at jeg vil være veldig heldig om jeg finner en som henne. Men dette er vennskap, og jeg ville aldri risikert dette for noe. Jeg ville heller aldri risikert vennskapet ved å la en annen kvinne ødelegge for oss. Dette har skjedd et par ganger før. Da har usikre kvinner lagt press på meg for å sørge jeg har dårlig samvittighet for å tilbringe tid sammen med henne. Det fungerer ikke for min del, og da er det disse kvinnene som må gå, ikke bestevenninna mi. Så trø varsomt. Dere har kun vært sammen i et halvt år. Han har i motsetning til meg vært forelsket i henne, men du får jo bare stole på ham når han sier at det ikke er noe der nå. Så får du heller bare være litt oppmerksom på signaler. På den annen side må det gå an å si at han skal tone det ned litt. Virker som mye det han sier er for å skape reaksjon fra deg. Han gjør det ikke lettere for deg med det han forteller. Såpass oppegående bør det gå an å forvente at han skal være.
Gjest Gjest Skrevet 1. januar 2010 #14 Skrevet 1. januar 2010 Hadde ikke funnet meg i dette! hadde satt et ultimatum: henne eller meg.
Stefan Skrevet 1. januar 2010 #15 Skrevet 1. januar 2010 Hadde ikke funnet meg i dette! hadde satt et ultimatum: henne eller meg. En venn man har hatt i mange år satt opp mot det å ha vært sammen i et halvt år? Lykke til!
Bomullstrusa Skrevet 2. januar 2010 Forfatter #16 Skrevet 2. januar 2010 En venn man har hatt i mange år satt opp mot det å ha vært sammen i et halvt år? Lykke til! Enig i den... Det er ikke det jeg er ute etter heller. Vil ikke ødelegge vennskapet deres, men han kunne kanskje ha tont ned enkelte ting.
Bomullstrusa Skrevet 2. januar 2010 Forfatter #17 Skrevet 2. januar 2010 Han sier også at jobbtidene hans gjør at han kun kan treffe venninna si helgene. Jobbtidene hans gjør at han treffer meg lite i ukedagene også, så det provoserer bare at han sier sånt. Han synes vi er sammen ganske ofte. Jeg har pleid å hente ham på jobb om kveldene kl 23. Synes ikke de to siste timene av døgnet teller så veldig.. Men det er meg. Han har kanskje litt vanskelig for å sjonglere jobb, kjæreste og venner. Jobb og kjæreste fikk han ganske samtidig.
I Grosny Skrevet 2. januar 2010 #18 Skrevet 2. januar 2010 Vet ikke om hun nyter det. Hun er naturlig sjarmerende bare. Han sier alle har vært forelsket i henne en eller annen gang, han også, men at de to ikke har det "på den måten". Vet ikke hvordan jeg skal angripe det mer. Hele nyttårsaften holder på å ryke pga at jeg tok det opp. Han sier jeg ikke har NOE å frykte, at jeg alltid vil være nr 1, men det føles ikke helt sånn- Vel kanskje du er nr 2 da, men du tar innpå og kommer nok snart til å passere henne. Vær deg selv og slapp av. Lev ett godt liv med gutten din, og pass på å ta vare på deg selv og dine venner og interesser. Han trives med deg. La han fortsette med det. Med god kjærlighet, så blir dere bare mer glad i hverandre for hver dag som går. Du er snart en klar nr 1.
Bomullstrusa Skrevet 2. januar 2010 Forfatter #19 Skrevet 2. januar 2010 Vel kanskje du er nr 2 da, men du tar innpå og kommer nok snart til å passere henne. Vær deg selv og slapp av. Lev ett godt liv med gutten din, og pass på å ta vare på deg selv og dine venner og interesser. Han trives med deg. La han fortsette med det. Med god kjærlighet, så blir dere bare mer glad i hverandre for hver dag som går. Du er snart en klar nr 1. Håper det Og håper jeg kan slippe å tenke sånn på det. Bruker for mye energi på å lure på om vi kommer til å holde sammen osv. Vil så gjerne at det skal være oss, og det har jeg inntrykk av at han også vil.
Gjest Gjest-klem Skrevet 3. januar 2010 #20 Skrevet 3. januar 2010 Vel kanskje du er nr 2 da, men du tar innpå og kommer nok snart til å passere henne. Vær deg selv og slapp av. Lev ett godt liv med gutten din, og pass på å ta vare på deg selv og dine venner og interesser. Han trives med deg. La han fortsette med det. Med god kjærlighet, så blir dere bare mer glad i hverandre for hver dag som går. Du er snart en klar nr 1. Jeg synes du er heldig som tenker slik. Jeg klarer ikke det. Jeg har venner som jeg har kjent i mange år og som jeg setter utrolig høyt, men når jeg har kjæreste er det faktisk han som har førsteprioritet på de fleste områder, og jeg forventer det samme tilbake. Tidsmessig kan man jo aldri "ta igjen" de vennene som kjæresten har kjent siden barndommen. Så når blir man en klar nr. 1, og hva skal til for at man skal bli det, etter ditt syn?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå