Kommunikasjon med 3-4 åring

[Gjest snusmumrikken]

Hei!

Jeg har sittet og dundert over min datter som netop er blitt 4 år. Hun snakker mye om fantasier og dukker og ting hun har lyst å gjøre, men hun forteller lite sammenhengende om hva hunfor ekempel har gjort i arnehagen. Jeg har lyst til å oppmuntre henne til å fortelle mer. Hvordan gjør jeg det. Synes det ved mine forsøk ender med at hun dikter og lager en ny historie. Når personalet i barnehagen skal få henne å fortelle hva hun har gjort gidder hun ikke dette, men leker videre med sin lek eller sine venner. Når jeg spør er det sjelden jeg får noe annet svar enn at jeg har lekt med biler/ og så ramser ho opp alle navna på ungan i barnehagen.

Merker at deter når jeg minst har tid at hun plutselig og uten oppfordring kan fortelle om en episode. Hva skal jeg si for å utvikle hennes forteller kunst.

F.eks sa hun en kveld at jeg ikke måtte glemme henne i barnehagen. Jeg sa at det ville jeg aldri gjøre for jeg er jo så gla i henne. Så gjentok hun det og da jeg spurte om det var neon som hadde sagt det sa hun at en av tanten i barnehagen hadde sagt det. Når jeg da skulle få mer ut av henne så ville hun ikke fortelle. Videre så måtte jeg bare gi henne en klem. Temaet var over for hennes vedkommende. For meg gav det veldig mange spørsmål. Det er derfor jeg skulle ønske at hun kunne begynne og fortelle mer.

Hvis jeg får noen startertips kan jeg kansje få snudd denne trenden.

[ellapille]

Det er meget vanlig at unger ikke vil fortelle.

De vil bare være i fred og vil selv bestemme når de vil fortelle om ting.

Ikke mas,det kan bli plagsomt for barnet. Enkelte ting vil barnet rett og slett ha for seg selv.

Småbarn har også behov for litt privatliv. Vil de ikke prate,så la det være.

Jeg var veldig opptatt av det samme som deg for endel år siden,og da ble jeg fortalt av barnehagen det jeg nå forteller deg.

Og slutter du å spørre så mye,så blir ungen mer avslappet.

En annen ting er jo også det,at det må ikke bli noe press på at ungen må oppleve ting,lage ting,gjøre ting for så å komme hjem.

Småbarn kan også få prestasjonsproblemer.

De også kan føle at de ikke er flinke nok om de ikke har noe å fortelle hver dag.

Dette er altså ikke noe jeg har funnet på,det er noe jeg har blitt fortalt og selv sett at det kan være sånn.

Så bare slapp av,ingenting galt med jenta de.

Ha en god dag videre.

[birgitte242]

Utspørring av små barn kan som ellapille sier virke mot sin hensikt.

Jeg har også opplevd at datteren min ikke er interressert i å svare, og noen ganger også dikter opp ting tilsynelatende for å få meg til å slutte å spørre.

Allikevel synes jeg, som du, at det er fint og viktig å samtale med barnet om f.eks. hva hun har gjort i barnehagen idag. Derfor pleier jeg å spørre personalet om hva de har gjort, hva de snakket om i samlingsstunden, bøker de leser etc.

På denne måten vet jeg hva som faktisk har skjedd, og har et utgangspunkt for samtale. Du kan stille mer konkrete spm knyttet til det barnet har gjort og sjansen er langt større for at du får et svar.

[Mitsi]

Hva skal jeg si for å utvikle hennes forteller kunst.

Fortellerkunsten er det vel ingenting i veien med? Du skriver jo at hun forteller og dikter, om dukker og andre ting. Det er jo det som er fortellerkunst. For meg høres datteren din ut som en veldig sunn og fantasifull jente. Jeg har tenkt i samme baner. Har to gutter som snakker utrolig mye, men sjelden det som skjer i løpet av dagen. Det går i Pokèmonfigurer osv. Men jeg har funnet ut at de snakker om det som er viktig for dem, og så lenge de vet at de kan komme til meg med alt, så vet jeg at hvis det virkelig er noe som plager dem, vil de fortelle meg det.

Er ellers enig med de andre, om at for mye mas gagner iallefall ingenting.

[Gjest mattahara]

Har hatt det samme med min sønn.. Nå er han 7 år å når jeg spørr han hva han har gjort på skolen svarer han det valige vel.....

så senere på dagen kan det trille freem det ene å andre men det er en skjelden gang he he

[Gjest snusmumrikken]

Hei!

Det her var en utrulig flott respons! Jeg synes det høres kjempefornuftig ut. Jeg var bare så bekymret spesiellt når hun kom med sånne rare historier. Det hjelper godt å få litt veiledning. Føler meg veldig alene med mine bekymringer. Godt å vite at hun er normal. Tenkte bare at nå når hun har bikket over og blitt 4 år at hun ville begynne å fortelle mer.

Tipset her om å få konkrete historier fra di voksne i barnehagen er jo bra. Jeg kan kanskje bli litt mer orientert om det uten å virke masende på mi lille guri. Synes at de også svarer på samme måten og gir ingen konkrete informasjoner/ sjelden ihvertfall om min lille. Hvordan kan jeg få dem til å fortelle mer?

De sier bare at hun har lekt med biler og for eksempel en unge. Av og til forteller de litt mer og da svever jeg nærmest ut av barnehagen av glede, og hver gang poengterer jeg hvor bra det er at de forteller slikt utfyllende. Synes ikke det hjelper.

Når jeg tenker etter gjør de jo det en del, men ikke nok etter min smak. Har ikke lyst å klage- hva skal jeg si for å få vite litt mer hva som egentlig skjer i barnehagen?

Av og til sitter de voksne i klynger og er veldig bråkjekke og jeg synes det er pinlig å bryte inn i deres klikk. Skulle ønske de kunne bryte opp sine samtaler når vi kommer og henter ungene og ta inititiativ til å komme i møte slik at man kan prate litt på tomannshand. En stund hentet jeg bare ungen uten å prate med dem for jeg syntes de var ufordragelig når de satt slik. Jeg bare spurte om det var noe spesielt. Sluttet med det og har tenkt at jeg faktisk må påvirke dem til å være mer imøtekommende og bli flinkere.

Vel, det var mange tanker. Takk for hjelpa!!

[Gjest Anonymous]

Jeg tror at et barn på 3-4 år ikke helt oppfatter at foreldre ikke vet det samme som dem. De er jo verdens midtpunkt (deres egen verden i hvert fall ), så hvorfor skulle ikke da mamma vite alt som skjer rundt dem? Og da er det jo ingen vits i å fortelle noe...

Min datter har også alltid vært veldig tilbakeholden med å fortelle, helt til jeg forsto at hun regner med at jeg opplever akkurat det samme som henne, selv om jeg ikke er der!

Jeg sier ikke på noen måte at barn er dumme, bare at hjernen deres er jo ikke ferdig utviklet i denne alderen, og det er noe man må regne med! Dessuten er det viktig å ta hensyn til hva barnet synes er viktig. Det er ikke sikkert det er så viktig for barnet å fortelle deg hva som har skjedd. Uansett kommer det seg sikkert med alderen.

[zebb]

Synes det er en merkelig barnehage du beskriver snusmumrikken. Merkelig at de ansatte oppfører seg på denne måten spesielt nå når barnehageåret nettopp er begynt.

De voksne er jo der for ungene, så når de sitter sammen på denne måten og ikke orker å ta imot deg som mor på en bedre måte, synes jeg du skal klage! Du har rett på en bedre oppfølging enn det du beskriver! Du betaler tross alt for at ungen din skal få et godt pedagogisk tilbud!

Men det du beskriver er ikke uvanlig, har hørt om flere plasser det er slik, men det bør vi som foreldre gjøre noe med. Jeg synes du skal kreve en bedre mottakelse når du kommer å henter veslejenta di!

Klem fra Zebb (styrer i barnehage)

[Gjest Brunhilde]

Da jeg, for mange år siden, hadde mitt barn i barnehagen hadde alle barna en kontaktperson. Jeg fikk alltid informasjon om hva som hadde hendt i løpet av dagen av denne. Videre hadde vi "Min bok" - en helt vanlig skrivebok hvor kontaktpersonen skrev litt i løpet av uken. Så tok vi boka med hjem på fredag og skrev litt om hvordan helgen hadde vært hjemme. Dette var en kjempefin måte å kommunisere med barnehagen på - og selv om mitt barn er tenåring nå, så står bøkene i bokhylla og blir enda tittet i!