Har du hatt fødselsdepresjon?

[Knøttet]

Jeg lurer på om det er noen andre som har hatt depresjon etter fødselen. Jeg, og flere helsepersonell jeg har vært i kontakt med, mistenker at jeg har hatt det i over ett år. Merkelig, for jeg har aldri følt meg deprimert, bare en haug med andre følelser ...

Noen andre?

[Gjest Gjest]

Man trenger ikke føle seg direkte deprimert om man har fødselsdep. Noen får angst, andre blir sinte, mens andre igjen bare mistrivest sterkt i situasjonen de har havnet i og føler alt er et ork.

Jeg har hatt fødseldep. uten at den ble oppdaget før mange år senere. Jeg slet med disse problemene:

* Allerede før fødsel følte jeg meg ikke som noen verdig mor og hadde store vansker med å få handlet inn til babyen ettersom jeg ikke følte meg mor nok. Jeg tenkte skrekkslagent på amming og var i grunnen usikker på om det virkelig var en baby i magen min.

* På sykehuset følte jeg meg latterliggjort uten at noen egentlig hadde ledd av meg. Jeg følte meg ikke verdig nok til å spørre om hjelp og reiste fra sykehuset med tidenes nederlag, melken kom ikke og brystene var så såre at amming ble umulig.

* I tiden som kom følte jeg at jeg aldri taklet det å være mor og utviklet et enormt sinne og aggresjon. Dette sinne kom noen måneder etter fødselen og ut av det blå kunne jeg eksplodere og ødelegge og kaste ting rundt meg. Jeg kjente ikke lenger igjen meg selv og skjemtes hver gang disse følelsene kom. Jeg måtte være verdens verste mor og denne følelsen over tapt kontroll gjorde meg enda sintere.

* Hverdagen ble et ork og jeg ville være minst mulig sammen med babyen. Jeg mistrivdes sterkt med å gå hjemme. Jeg følte overhode ingen kjærlighet til babyen, kanskje mest fordi jeg følte at den aldri kunne elske meg for hvilken mor jeg var. Jeg trakk meg selv unna i et hvert mulig øyeblikk og følte babyen/barnet hadde det bedre sammen med andre enn meg.

Nå er jeg gravid igjen og jeg fikk heldigvis lagt kortene på bordet FØR det skjedde. Dvs, jeg turde ikke bli gravid før sinne var ryddet opp i og lagt på hyllen. Jeg ønsket heller ikke å bli gravid på nytt og det tok meg mange måneder å finne ut hvorfor.

Nå føler jeg en helt annen kjærlighet til mitt barn og det beste er at jeg får noe tilbake. Jeg har fått et barn som for første gang liker å ligge inntil meg å kose. Som slår armene rundt meg bare for å gi meg en klem og fortelle hvor glad det er i meg. Som aller helst ønsker seg alenetid med meg. Disse tingene opplevde jeg ikke tidligere, det er først det siste året at dette har kommet på plass. Barnet er nå i skolealder.....

Jeg merker jo at hormonene under denne graviditeten tester meg grenseløst, men jeg har vært mer deprimert enn sint, selv om ingen av delene er spesielt greit verken for meg selv eller for familien. Men heldigvis forstår jeg i dag hva disse følelsene er og får hjelp på nyåret.

Håper svaret var til hjelp og at du klarer å finne ut av hva problemene dine er.